Dosering: 

Sandostatin: Tumorer i det gastroenteropankreatiske endokrine system: Initialt 50 μg 1-2 ganger daglig som subkutan injeksjon. Avhengig av den kliniske respons, tolerabilitet og effekt på hormonnivåer, kan dosen økes gradvis til 100-200 μg 3 ganger daglig. I spesielle tilfeller kan høyere doser benyttes. Ved karsinoid syndrom reguleres dosen ut fra 5-hydroksyindolsyrenivåer. Dosering ved vedlikeholdsbehandling varierer. Ved karsinoider bør behandlingen avbrytes dersom pasienten ikke responderer med symptomlindring innen 1 uke, ved den høyeste tolererte dosen. Komplikasjoner etter pankreaskirurgi: 100 μg 3 ganger daglig som subkutan injeksjon i 7 påfølgende dager. Behandlingen igangsettes den dagen inngrepet skal foretas minst 1 time før laparotomi. For å redusere frekvensen av gastrointestinale bivirkninger bør preparatet gis utenom måltid eller ved sengetid. Akromegali: Initialt gis 50-100 μg som subkutan injeksjon hver 8. time. Dosejusteringer bør baseres på månedlige målinger av veksthormonnivået (GH og IGF-1 (mål: GH <2,5 ng/ml, IGF-1 innenfor normalområde)), kliniske symptomer og på tolerabilitet. Optimal dose vil hos de fleste pasientene være 200-300 μg/dag. Det forventes ikke ytterligere effekt ved doser over 600 μg daglig. En maksimumsdose på 1500 μg/dag bør ikke overskrides. Hos pasienter på stabil dose oktreotid bør GH vurderes hver 6. måned. Behandlingen bør avbrytes etter 3 måneder hvis veksthormonnivået ikke er redusert, og hvis ikke de kliniske symptomene er bedret. Blødende øsofagusvaricer: Pga. forlenget halveringstid av oktreotid hos pasienter med cirrhose, må dosen reduseres. 25 μg/time gis som kontinuerlig i.v. infusjon over 5 dager. Doser inntil 50 μg/time som kontinuerlig i.v. infusjon over 5 dager tolereres godt. Halveringstiden av oktreotid kan være økt hos pasienter med levercirrhose. Det kan derfor være nødvendig med justering av vedlikeholdsdosen. Det er ikke nødvendig med dosejustering hos pasienter med svekket nyrefunksjon. Injeksjonen er mindre smertefull dersom det injiseres mindre volum (større konsentrasjon) og injeksjonsvæsken har romtemperatur ved injisering. Gjentatte injeksjoner på samme sted bør unngås. Det er begrenset erfaring med bruk av Sandostatin hos barn. Sandostatin LAR: Sandostatin LAR skal bare gis ved dyp intragluteal injeksjon, vekselvis i høyre og venstre glutealmuskel. Akromegali: Pasienter som er tilfredsstillende kontrollert ved s.c. behandling med klassisk Sandostatin, anbefales å starte behandlingen med Sandostatin LAR 20 mg hver 4. uke i 3 måneder. Behandlingen med Sandostatin LAR kan begynne dagen etter siste s.c. dose med klassisk Sandostatin. For pasienter med akromegali der kirurgisk behandling eller stråling ikke har gitt tilfredsstillende effekt eller er uegnet, eller i interimperioden inntil strålebehandling gir full effekt, anbefales en kort testperiode med s.c. Sandostatin for å vurdere respons og systemisk toleranse før behandling med depotformuleringen Sandostatin LAR igangsettes. Dosejusteringer bør baseres på serumkonsentrasjon av veksthormon (GH), IGF-1 og kliniske symptomer. Hvis de kliniske og biokjemiske parametre ikke er fullt kontrollert etter 3 måneder (GH >2,5 μg/liter), kan dosen økes til 30 mg hver 4. uke. Hos pasienter med GH <1 μg/liter, normalisert IGF-1, og der reversible akromegalisymptomer har forsvunnet, kan dosen forsøksvis reduseres til 10 mg hver 4. uke. Det anbefales at pasienter på lavdose monitoreres nøye mht. om de er tilfredsstillende regulert. Hos pasienter på stabil dose oktreotid, bør GH og IGF-1 vurderes hver 6. måned. Tumorer i det gastroenteropankreatiske endokrine system: Pasienter som er tilfredsstillende kontrollert med s.c. behandling med klassisk Sandostatin anbefales å starte behandlingen med Sandostatin LAR 20 mg hver 4. uke. Behandling med den etablerte effektive s.c. dosen av klassisk Sandostatin bør fortsette i 2 uker etter den første injeksjonen med Sandostatin LAR. Pasienter som ikke tidligere er behandlet med klassisk Sandostatin bør starte behandlingen med klassisk Sandostatin 0,1 mg administrert s.c. 3 ganger daglig i en kort periode (2 uker) for å vurdere toleranse og respons av behandling med oktreotid. Deretter kan behandling med Sandostatin LAR igangsettes som beskrevet ovenfor. Dersom symptomene og de biologiske markørene er tilfredsstillende kontrollert etter 3 måneders behandling, kan dosen reduseres til 10 mg hver 4. uke. Dersom symptomene bare delvis er kontrollert etter 3 måneders behandling, kan dosen økes til 30 mg hver 4. uke. Enkelte dager kan symptomene assosiert med GEP-tumorer øke hos pasienter som behandles med Sandostatin LAR. Dette forekommer hovedsakelig i løpet av de første 2 månedene av behandlingen før terapeutisk konsentrasjon av oktreotid er nådd. Dersom dette skulle inntreffe, anbefales s.c. tilleggsbehandling med klassisk Sandostatin med den dosen pasienten var tilfredsstillende behandlet med før overgangen til Sandostatin LAR. Det foreligger ingen erfaring med bruk av Sandostatin LAR til barn.