Sandimmun

Sandimmun Neoral

Novartis

Immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A D01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Pakninger, priser og refusjon

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 50 mg/ml: Sandimmun: 1 ml inneh.: Ciklosporin 50 mg, polyetoksylert ricinusolje 650 mg, etanol 278 mg.


KAPSLER 25 mg, 50 mg og 100 mg: Sandimmun Neoral: Hver kapsel inneh.: Ciklosporin 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, DL-alfa-tokoferol 0,25 mg, resp. 0,50 mg og 1 mg, etanol 25 mg, resp. 50 mg og 100 mg, propylenglykol, maisolje (mono-, di-, triglyserider), polyoksyl 40 hydrogenert ricinusolje. Fargestoff: 25 mg og 100 mg: Sort jernoksid (E 172), karmin (E 120), titandioksid (E 171). 50 mg: Karmin (E 120), titandioksid (E 171).


MIKSTUR 100 mg/ml: Sandimmun Neoral: 1 ml inneh.: Ciklosporin 100 mg, DL-alfa-tokoferol 1,05 mg, etanol 94,7 mg, propylenglykol, maisolje (mono-, di-, triglyserider), polyoksyl 40 hydrogenert ricinusolje.


Indikasjoner: 

Sandimmun/Sandimmun Neoral: Organtransplantasjon. Primært nefrotisk syndrom. Endogen uveitt: Ikke infeksiøs, aktiv, refraktær og alvorlig uveitt og Behçet uveitt. Sandimmun Neoral: Alvorlig revmatoid artritt der annen behandling ikke gir tilfredsstillende effekt, har uakseptable bivirkninger eller er kontraindisert. Alvorlig psoriasis der annen behandling ikke har ført frem eller er kontraindisert. Alvorlig atopisk dermatitt der annen behandling ikke har ført frem eller er kontraindisert.

Dosering: 

Bør bare forskrives av leger med erfaring innen immunsuppressiv behandling, og som kan gi adekvat oppfølging; regelmessige fysiske undersøkelser, måling av blodtrykk og kontroll av laboratoriesikkerhetsparametere. Ciklosporinkonsentrasjonen i blod, plasma eller serum er bare en av mange faktorer som bidrar til pasientens kliniske status. Måleresultatene bør derfor bare brukes veiledende sammen med andre kliniske funn og laboratorieparametere. Transplanterte pasienter som behandles med ciklosporin bør gå til kontroll der det finnes adekvat medisinsk oppfølging og laboratoriefasiliteter. Legen som er ansvarlig for vedlikeholdsbehandlingen må få nødvendig informasjon for oppfølging av pasienten. For doseberegning hos den enkelte pasient er det nødvendig med regelmessig bestemmelse av blodkonsentrasjonen av ciklosporin. Sandimmun Neoral bør alltid fordeles på 2 doser. Bytte fra én oral ciklosporinformulering til en annen bør gjøres med forsiktighet og under tilsyn av lege. Blodkonsentrasjonen må monitoreres. Anbefalt dose av Sandimmun infusjonskonsentrat er ca. ⅓ av oral dose. Pga. risiko for anafylaksi, bør infusjonskonsentrat kun gis til pasienter som ikke kan ta legemidlet oralt. Barn: Begrenset erfaring. Barn fra 1-årsalderen har fått ciklosporin i standard dose uten spesielle problemer. I flere studier har pediatriske pasienter trengt og tolerert høyere ciklosporindose pr. kg kroppsvekt enn voksne. Eldre: Lavest tilgjengelig dose bør gis som startdose. Organtransplantasjon: Oral behandling bør initieres innen 12 timer før operasjon, i.v. behandling innen 4-12 timer før operasjon. Vanlig dose er 10-15 mg/kg/døgn oralt (3-5 mg/kg/døgn i.v.). Dosen opprettholdes 1-2 uker postoperativt og reduseres deretter gradvis i nøye samsvar med blodnivåer til en vedlikeholdsdose på 2-6 mg/kg/døgn oralt (ca. 0,7-2 mg/kg/døgn i.v.). Det anbefales å bytte til oral formulering så raskt som mulig. Ved kombinasjonsbehandling med andre immunsuppressiver (f.eks. steroider eller ved trippelterapi) kan initialdosen reduseres til 1-2 mg/kg/døgn i.v., eller til 3-6 mg/kg/døgn oralt. Endogen uveitt: For å oppnå remisjon: Anbefalt initialdose er 5 mg/kg/døgn oralt (1,6 mg/kg/døgn i.v.) til remisjon av aktiv uveal inflammasjon og bedret synsskarphet er oppnådd. Ved refraktære tilfeller kan dosen økes til 7 mg/kg/døgn oralt (ca. 2,3 mg/kg/døgn i.v.) i en begrenset periode. Kombinasjon med lave doser steroider (0,2-0,6 mg/kg/døgn prednison) forsøkes dersom ciklosporin alene ikke gir tilfredsstillende effekt. Ved vedlikeholdsterapi bør dosen gradvis reduseres til laveste effektive dose som ikke bør overskride 5 mg/kg/døgn oralt (ca. 1,6 mg/kg/døgn i.v.) i remisjonsfasen. Behandlingen avbrytes dersom en ikke oppnår effekt etter 3 måneder med ciklosporin. Nefrotisk syndrom: For å oppnå remisjon: Anbefalt dose er 5 mg/kg/døgn oralt (1,6 mg/kg/døgn i.v.) for voksne og 6 mg/kg/døgn oralt (ca. 2 mg/kg/døgn i.v.) for barn dersom nyrefunksjonen er normal (unntatt proteinuri). Initialdosen bør ikke overskride 2,5 mg/kg/døgn oralt (ca. 0,8 mg/kg/døgn i.v.) ved nedsatt nyrefunksjon. Kombinasjonsbehandling med lave doser orale kortikosteroider anbefales dersom ciklosporin alene ikke gir tilfredsstillende effekt. Behandlingen avbrytes dersom tilfredsstillende effekt ikke er oppnådd etter 3 måneder. Ved vedlikeholdsbehandling bør dosen gradvis reduseres til laveste effektive dose. Revmatoid artritt: Anbefalt dose er 2,5 mg/kg/døgn de første 6 ukene av behandlingen. Dersom tilfredsstillende effekt ikke er oppnådd innen denne tid, kan dosen økes gradvis, avhengig av tolerabilitet. Dosen bør ikke overskride 5 mg/kg/døgn. Behandlingen avbrytes dersom en ikke oppnår effekt etter 3 måneder med ciklosporin. Vedlikeholdsdosen titreres individuelt avhengig av tolerabilitet. Ciklosporin kan gis i kombinasjon med lavdose kortikosteroider og/eller NSAIDs. Ciklosporin (initialt 2,5 mg/kg/døgn) kan også kombineres med en lav ukentlig dose metotreksat hos pasienter som ikke har tilfredsstillende effekt av metotreksat-monoterapi. Ciklosporindosen kan økes avhengig av tolerabilitet. Psoriasis: Behandlingen må individualiseres. For å oppnå remisjon: Anbefalt initialdose er 2,5 mg/kg/døgn. Dersom ingen forbedring sees etter 1 måned kan dosen økes gradvis, men bør ikke overskride 5 mg/kg/døgn. Behandlingen avbrytes dersom tilfredsstillende effekt ikke oppnås etter 6 uker med 5 mg/kg/døgn og hos pasienter hvor effektiv dose ikke er forenlig med de etablerte retningslinjer for sikkerhet. Initialdose på 5 mg/kg/døgn kan gis når rask forbedring er nødvendig. Når tilfredsstillende effekt er oppnådd kan behandlingen avsluttes. Ved behov startes behandlingen opp igjen med laveste effektive dose fra forrige behandlingsperiode. Hos enkelte kan det være nødvendig med kontinuerlig vedlikeholdsbehandling. Dosen skal da titreres individuelt til laveste effektive dose og bør ikke overskride 5 mg/kg/døgn. Eldre: Bør kun behandles ved invalidiserende psoriasis. Nyrefunksjonen kontrolleres nøye. Atopisk dermatitt: Behandlingen må individualiseres. Anbefalt dose er 2,5-5 mg/kg/døgn. Dersom initialdosen på 2,5 mg/kg/døgn ikke har gitt tilfredsstillende effekt innen 2 uker, kan dosen raskt økes til maks. 5 mg/kg/døgn. I svært alvorlige tilfeller er det mest sannsynlig at rask og tilstrekkelig kontroll oppnås med en initialdose på 5 mg/kg/døgn. Straks tilfredsstillende respons er oppnådd, bør dosen reduseres gradvis og behandlingen avbrytes hvis mulig. Ved tilbakefall kan ny ciklosporinbehandling igangsettes. Pga. manglende erfaring med langtidsbehandling bør behandlingen ikke vare utover 8 uker. Administrering: Kapslene bør svelges hele.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for ciklosporin eller ett/flere av hjelpestoffene, inkl. polyetoksylert ricinusolje (konsentrat til infusjonsvæske).

Forsiktighetsregler: 

Generelt: Konsentratet til infusjonsvæske inneholder polyetoksylert ricinusolje (Cremophor EL), som kan gi anafylaktiske reaksjoner. Disse reaksjonene kan gi flushing i ansiktet og på øvre del av brystet, og ikke-kardialt lungeødem med akutt respirasjonsbesvær, dyspné, tungpustethet, blodtrykksforandringer og takykardi. Pasienten bør derfor overvåkes nøye i minst 30 minutter fra infusjonsstarten og deretter med korte mellomrom. Infusjonen avbrytes ved tegn på anafylaktiske reaksjoner. En vandig adrenalinoppløsning (1:1000) og en oksygenkilde bør være tilgjengelig. Antihistaminer gitt profylaktisk kan forhindre anafylaktiske reaksjoner. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tidligere behandling med Sandimmun i.v. eller andre infusjoner som inneholdt polyetoksylert ricinusolje og hos pasienter disponert for allergi. Kapslene og miksturen inneholder makrogolglyserolhydroksystearat som kan forårsake urolig mage og diaré. Konsentratet til infusjonsvæske inneholder 34,4% etanol, kapslene og miksturen inneholder ca. 12% etanol. Dette kan være skadelig for alkoholmisbrukere, og må også tas hensyn til hos gravide og ammende, hos pasienter med leversykdommer eller epilepsi, eller dersom legemidlet gis til barn. Ciklosporin kan øke risikoen for utvikling av lymfom og andre maligne sykdommer, særlig i huden. Økt risiko ser ut til å være knyttet til behandlingslengde og grad av immunsuppresjon, og ikke til hvilket legemiddel som er brukt. Behandlingsregimer med flere immunsuppressive legemidler, inkl. ciklosporin, kan føre til lymfomer og solide tumorer, noen med dødelig utgang, og bør derfor brukes med forsiktighet. Pga. faren for maligne hudsykdommer bør pasientene beskyttes mot mye sol. Dette gjelder spesielt pasienter med psoriasis eller atopisk dermatitt. Samtidig behandling med UVB-stråling eller PUVA fotokjemoterapi bør unngås. Pasienter som behandles med ciklosporin eller andre immunsuppressiver, kan bli mer mottagelige for bakterier, sopp, parasitt- og virusinfeksjoner, ofte med opportunistiske patogener. Aktivering av latente polyomavirusinfeksjoner som kan føre til polyomavirusassosiert nefropati, særlig BK-virus nefropati eller til JC-virusassosiert progressiv multifokal leukoencefelopati (PML), er observert. Disse tilstandene er ofte relatert til høy total immunsuppressiv byrde og bør vurderes som differensialdiagnose hos immunsupprimerte som får dårligere nyrefunksjon eller nevrologiske symptomer. Alvorlige og/eller fatale utfall er rapportert, og det skal igangsettes effektive forebyggende og terapeutiske tiltak, spesielt ved langtidsbehandling med flere ulike immunsuppressiver. En vanlig og potensielt alvorlig komplikasjon som kan oppstå i løpet av de første ukene av behandlingen, er økning i serumkreatinin og urea. Disse forandringene er doseavhengige og reversible og responderer vanligvis på dosereduksjon. Ved langvarig bruk kan det imidlertid hos noen pasienter utvikle seg strukturelle nyreforandringer (f.eks. interstitiell fibrose). Det er viktig å differensiere denne tilstanden fra forandringer forårsaket av kronisk organforkastelse. Ciklosporin kan også gi doseavhengige, reversible økninger i serumbilirubin og av og til økning i leverenzymer. Nyre- og leverfunksjon må følges opp nøye. Dosen bør reduseres ved unormale verdier. Hos eldre bør nyrefunksjonen monitoreres ekstra nøye. Ciklosporin øker risikoen for hyperkalemi, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet må også utvises når ciklosporin gis sammen med kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin II-antagonister, kaliuminneholdende legemidler, samt diett med høyt kaliuminnhold. Det anbefales kontroll av kaliumnivået i disse tilfellene. Ciklosporin øker magnesiumclearance. Dette kan føre til symptomatisk hypomagnesemi, særlig i perioden rundt transplantasjonen. Det anbefales derfor kontroll av magnesiumnivået i denne perioden, spesielt ved nevrologiske tegn/symptomer. Tilskudd av magnesium anbefales ved behov. Forsiktighet bør utvises ved hyperurikemi. Regelmessig blodtrykksmåling er nødvendig. Hvis hypertensjon utvikles må egnet behandling igangsettes. Seponering anbefales hvis ikke hypertensjonen lar seg kontrollere medikamentelt. I sjeldne tilfeller har ciklosporin indusert en svak, reversibel økning i blodlipider. Dette bør derfor undersøkes før og ca. 1 måned etter behandlingsstart. Ved en ev. økning i blodlipider bør diettrestriksjoner anbefales og om nødvendig dosereduksjon vurderes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av lerkanidipin. Forsiktighet spesielt ved andre indikasjoner enn transplantasjon: Pasienter med nedsatt nyrefunksjon (unntatt pasienter med nefrotisk syndrom med svekket nyrefunksjon innenfor akseptabelt område), ukontrollert hypertensjon, ukontrollerte infeksjoner eller maligne tilstander bør ikke behandles med ciklosporin. Nefrotisk syndrom: Ciklosporin skal forbeholdes pasienter med a) normalt blodtrykk, b) serumkreatinin <175 μmol/liter og c) ingen interstitiell fibrose, tubulær atrofi eller vaskulære lesjoner ved nyrebiopsi. Pga. faren for svekket nyrefunksjon er det nødvendig med ukentlige nyrekontroller i startfasen. Det anbefales nyrebiopsi før behandlingsstart og når behandlingen har pågått i ett år. Dosen bør reduseres med 25-50% når serumkreatinin har økt med mer enn 30% fra utgangsverdien ved mer enn en måling. Ved nedsatt nyrefunksjon bør initialdose 2,5 mg/kg/døgn brukes, og nyrefunksjonen må overvåkes spesielt nøye. Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å skille mellom ciklosporinindusert nyreskade og en forverring av sykdommen. Nyrebiopsi bør vurderes hos pasienter med «minimal change nephropathy» dersom pasienten er behandlet med ciklosporin i mer enn ett år. Maligne sykdommer (inkl. Hodgkins lymfom) er sett hos pasienter med nefrotisk syndrom behandlet med immunsuppressiver, inkl. ciklosporin. Endogen uveitt: Ciklosporin kan gi nedsatt nyrefunksjon og nyrefunksjonen må kontrolleres ofte. Dosen skal reduseres med 25-50% hvis serumkreatinin forblir forhøyet med mer enn 30% i forhold til utgangsverdien ved mer enn én måling. Dette gjelder selv om pasientens verdier fortsatt ligger innenfor normalområdet. Det er kun begrenset erfaring med bruk av Sandimmun Neoral hos barn med endogen uveitt. Revmatoid artritt: Ciklosporin kan gi nedsatt nyrefunksjon og utgangsverdien for serumkreatinin bør fastslås ut fra 2 ulike målinger før oppstart av behandling. Serumkreatinin bør måles hver 14. dag de første 3 måneder, og deretter hver 4. uke. Etter 6 måneders behandling må serumkreatinin måles hver 4.-8. uke avhengig av sykdommens stabilitet, annen samtidig medikamentell behandling og andre sykdommer. Hyppigere kontrollmålinger må foretas når dosen økes, eller når samtidig behandling med NSAIDs initieres eller dosejusteres. Dosen skal reduseres hvis serumkreatinin ved mer enn én måling forblir forhøyet med mer enn 30% i forhold til utgangsverdien. Dosen skal halveres dersom serumkreatinin øker med mer enn 50%. Dette gjelder selv om pasientens verdier ligger innenfor normalområdet. Hvis en dosereduksjon ikke medfører en tilfredsstillende reduksjon av kreatininkonsentrasjonen innen 1 måned, bør behandlingen avbrytes. En må være oppmerksom på en økt risiko for lymfoproliferative sykdommer. Spesiell forsiktighet bør utvises hvis ciklosporin brukes i kombinasjon med metotreksat. Psoriasis: Ciklosporin kan gi nedsatt nyrefunksjon og utgangsverdien for serumkreatinin bør fastslås ut fra 2 ulike målinger før oppstart av behandling. Serumkreatinin måles deretter hver 2. uke de 3 første månedene. Hvis kreatinin forblir stabil, bør kontrollmålinger foretas 1 gang i måneden. Dosen skal reduseres med 25-50% hvis serumkreatinin forblir forhøyet med mer enn 30% i forhold til utgangsverdien ved mer enn én måling. Dette gjelder selv om pasientens verdier fortsatt ligger innenfor normalområdet. Hvis en dosereduksjon ikke medfører en tilfredsstillende reduksjon av kreatininkonsentrasjonen innen 1 måned, bør behandlingen avbrytes. Eldre bør kun behandles ved invalidiserende psoriasis. Nyrefunksjonen må kontrolleres spesielt nøye. Det er kun begrenset erfaring med bruk av Sandimmun Neoral hos barn med psoriasis. Det er rapportert malignitetsutvikling (spesielt hud) hos psoriatikere som behandles med ciklosporin, så vel som med konvensjonelle immunsuppressiver. Det bør tas biopsi av hudlesjoner som ikke er typiske for psoriasis, men som mistenkes å være maligne/premaligne før behandling med ciklosporin startes. Ved maligne eller premaligne hudforandringer, bør ciklosporin kun brukes etter at lesjonene er behandlet og dersom andre terapialternativer ikke er aktuelle. Hos noen få psoriasispasienter har lymfoproliferative tilstander forekommet, men dette er reversibelt ved seponering. Atopisk dermatitt: Ciklosporin kan gi nedsatt nyrefunksjon og utgangsverdien for serumkreatinin bør fastslås ut fra 2 ulike målinger før oppstart av behandling. Serumkreatinin måles hver 2. uke de første 3 månedene. Hvis kreatinin forblir stabil, bør kontrollmålinger foretas 1 gang i måneden. Dosen skal reduseres med 25-50% hvis serumkreatinin forblir forhøyet med mer enn 30% i forhold til utgangsverdien ved mer enn én måling. Dette gjelder selv om pasientens verdier fortsatt ligger innenfor normalområdet. Hvis en dosereduksjon ikke medfører tilfredsstillende reduksjon av kreatininkonsentrasjonen innen 1 måned, bør behandlingen avbrytes. Eldre bør kun behandles ved invalidiserende atopisk dermatitt. Nyrefunksjonen kontrolleres spesielt nøye. Benign lymfadenopati er ofte assosiert med oppblussing av atopisk dermatitt og forsvinner alltid spontant eller ved en generell bedring av sykdommen. Lymfadenopatien bør følges nøye dersom den oppdages i forbindelse med behandlingen. Hvis den vedvarer til tross for bedret atopisk dermatitt, bør det tas en biopsi for å sikre fravær av lymfom. En aktiv Herpes simplex-infeksjon bør være tilhelet før behandlingsstart, men skulle den oppstå under behandlingen er seponering kun nødvendig hvis infeksjonen er alvorlig. Hudinfeksjoner med Staphylococcus aureus er ikke en absolutt kontraindikasjon, men bør bli kontrollert med et passende antibakterielt middel. Oral erytromycin kan gi en økning i blodkonsentrasjonen av ciklosporin og bør derfor unngås. Finnes det ikke noe alternativ, må blodkonsentrasjonen av ciklosporin og nyrefunksjonen følges nøye, i tillegg til at en må være oppmerksom på ev. andre bivirkninger av ciklosporin. Barn <16 år: Klinisk erfaring mangler. Bruk for andre indikasjoner enn transplantasjon og nefrotisk syndrom anbefales ikke.

Interaksjoner: 

Samtidig inntak av grapefruktjuice kan øke biotilgjengeligheten til ciklosporin. Forskjellige legemidler kan øke eller senke ciklosporinnivået i plasma eller fullblod, vanligvis ved hemming eller induksjon av enzymene involvert i metabolismen av ciklosporin, spesielt CYP 3A4. Ciklosporin er også hemmer av CYP 3A4 og P-glykoprotein og kan øke plasmanivået av legemidler som er subtrater for CYP 3A4 og/eller P-gp. Legemidler som senker biotilgjengelighet av ciklosporin: Barbiturater, karbamazepin, okskarbazepin, fenytoin, nafcillin, sulfadimidin i.v., rifampicin, oktreotid, probucol, orlistat, tiklopidin, Hypericum perforatum (johannesurt), terbinafin, bosentan, sulfinpyrazon. Legemidler som øker biotilgjengelighet av ciklosporin: Makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin, azitromycin og klaritromycin), ketokonazol, flukonazol, itrakonazol, vorikonazol, diltiazem, nikardipin, verapamil, metoklopramid, orale antikonsepsjonsmidler, danazol, metylprednisolon (høy dose), allopurinol, amiodaron, kolinsyre og dets derivater, proteasehemmere, imatinib, kolkisin, nefazodon. Andre relevante legemiddelinteraksjoner: Forsiktighet må utvises når ciklosporin tas sammen med andre legemidler som kan utvise nefrotoksisk synergisme, f.eks. aminoglykosider (inkl. gentamicin, tobramycin), amfotericin B, ciprofloksacin, vankomycin, trimetoprim (+ sulfametoksazol), NSAIDs (inkl. diklofenak, naproksen, sulindak), melfalan, histaminerge H2-reseptorantagonister (f.eks. cimetidin, ranitidin), metotreksat. Samtidig bruk av takrolimus bør unngås pga. økt potensial for nefrotoksisitet. Under behandling med ciklosporin kan vaksiner bli mindre effektive. Bruk av levende, svekkede vaksiner bør unngås under behandling. Samtidig behandling med nifedipin kan føre til økt forekomst av gingival hyperplasi sammenlignet med bruk av ciklosporin alene. Samtidig administrering med lerkanidipin gir tredobbel økning i lerkanidipin AUC, mens ciklosporin AUC øker med 21%. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med lerkanidipin. Samtidig bruk med aliskiren gir omtrent 2,5 ganger økning i Cmax og 5 ganger økning i AUC for aliskiren. Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av ciklosporin og aliskiren. Ciklosporin medfører en signifikant økning i biotilgjengeligheten til diklofenak (redusert first pass-metabolisme). En mulig konsekvens av dette er en reversibel svekkelse av nyrefunksjonen. NSAIDs som utøver en høy first pass-metabolisme, bør derfor gis i lavere doser når de brukes samtidig med ciklosporin. Ciklosporin forventes ikke å øke biotilgjengeligheten av NSAIDs med lav first pass-metabolisme (f.eks. salisylsyre). Ciklosporin kan redusere clearance av digoksin, kolkisin, prednisolon, HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) og etoposid, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk. En signifikant økning av blodnivåene av everolimus og sirolimus er sett ved samtidig administrering av ciklosporin. Forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av kaliumsparende legemidler (f.eks. kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere, angiotensin-II-antagonister) eller legemidler som inneholder kalium, da disse kan føre til signifikant økning i serumkalium. Ciklosporin kan øke plasmakonsentrasjonen av repaglinid og dermed øke risikoen for hypoglykemi. Hos transplanterte pasienter er det ved samtidig behandling med fibrater (f.eks. bezafibrat, fenofibrat) rapportert om isolerte tilfeller av alvorlig, men reversibelt nedsatt nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør monitoreres nøye hos disse pasientene og ved signifikant nedsatt nyrefunksjon, bør samtidig administrerte legemidler seponeres. Hos transplanterte pasienter er hyppige målinger av ciklosporinnivået og ev. dosejustering av ciklosporin påkrevet, særlig når det andre legemidlet introduseres eller seponeres. Hos ikke-transplanterte pasienter kan nytten av blodkonsentrasjonsmålinger av ciklosporin diskuteres siden sammenheng mellom blodkonsentrasjon og klinisk effekt ikke er godt nok kjent. Hvis legemidler som interagerer med ciklosporin brukes samtidig, kan kontroll av nyrefunksjon og ciklosporinrelaterte bivirkninger være mer hensiktsmessig enn blodkonsentrasjonsmålinger. Nøye klinisk observasjon er nødvendig ved bruk av potensielt toksiske legemidler (f.eks. digoksin, kolkisin, eller HMG-CoA-reduktasehemmere) sammen med ciklosporin. På den måten kan toksiske manifestasjoner oppdages tidlig, og i slike situasjoner skal dosen reduseres eller legemidlet seponeres. Det er rapportert tilfeller av myotoksisitet, inkl. muskelsmerte og muskeltretthet, myositt og rabdomyolyse ved samtidig administrering av ciklosporin og lovastatin, simvastatin, atorvastatin, pravastatin og, i sjeldne tilfeller, fluvastatin. Ved samtidig bruk bør statindosen reduseres iht. doseringsanbefalingen for resp. statin. Statinbehandling bør enten holdes midlertidig tilbake eller seponeres hos pasienter med tegn eller symptomer på myopati eller med risikofaktorer for alvorlig nyreskade, inkl. nyresvikt, sekundært til rabdomyolyse.
Vis DRUID-interaksjoner for L04A D01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter hos rotte og kanin. Begrenset erfaring ved bruk hos gravide kvinner. Det er økt risiko for premature fødsler (<37 uker) hos gravide kvinner som behandles med immunsuppressiver etter transplantasjon. Et begrenset antall observasjoner hos barn (opptil 7 år) eksponert for ciklosporin i livmoren, viste normal nyrefunksjon og normalt blodtrykk. Ciklosporin skal bare brukes hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Overgang i morsmelk: Går over. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Mange bivirkninger relatert til ciklosporinbehandling er doseavhengige og responderer på dosereduksjon. For de ulike indikasjonene er bivirkningene hovedsakelig de samme, men insidens og alvorlighetsgrad varierer. Ved transplantasjon kreves en høyere initialdose og lengre vedlikeholdsbehandling enn for de andre indikasjonene. Dette fører til høyere bivirkningsfrekvens og flere alvorlige bivirkninger hos transplanterte pasienter. Økt infeksjonsrisiko, forverring av preeksisterende infeksjoner og utvikling av lymfoproliferative sykdommer og andre maligniteter, særlig i huden, kan forekomme (se Forsiktighetsregler). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger, magesmerter, diaré, gingivalhyperplasi. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hypertrikose. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, myalgi. Nevrologiske: Parestesi, tremor, hodepine inkl. migrene. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, hyperlipidemi, hyperurikemi, hyperkalemi, hypomagnesemi. Øvrige: Tretthet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Hud: Allergiske hudreaksjoner. Nevrologiske: Tegn på encefalopati som f.eks. kramper, forvirring, desorientering, nedsatt reaksjonsevne, agitasjon, søvnløshet, synsforstyrrelser, kortikal blindhet, koma, parese, bevegelsesforstyrrelser. Øvrige: Ødemer, vektøkning. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Mikroangioplastisk hemolytisk anemi og hemolytisk uremisk syndrom. Gastrointestinale: Pankreatitt. Kjønssorganer/bryst: Menstruasjonsforstyrrelser, gynekomasti. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, myopati. Nevrologiske: Motorisk polynevropati. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Nevrologiske: Ødem i optisk disk, inkl. papillødem med mulig synssvekkelse, sekundært til benign intrakraniell hypertensjon. Levertoksisitet og leverskade, inkl. kolestase, gulsott, hepatitt og leversvikt er rapportert etter markedsføring. Dette gjelder hovedsakelig pasienter med betydelig komorbiditet, underliggende tilstander og andre faktorer inkl. infeksjonskomplikasjoner, samtidig bruk av levertoksiske legemidler. Enkelte tilfeller av fatale utfall er rapportert, hovedsakelig hos transplanterte.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Begrenset erfaring med akutt overdosering med ciklosporin. Orale doser på opptil 10 g (ca. 150 mg/kg) er tolerert med relativt små kliniske konsekvenser (f.eks. oppkast, søvnighet, hodepine, takykardi og i enkelte tilfeller, moderat alvorlig, reversibel svekket nyrefunksjon). Alvorlige symptomer er rapportert etter parenteral overdosering hos premature nyfødte. Behandling: Generelle støttetiltak og symptomatisk behandling. Forserte brekninger og mageskylling kan være verdifull innen de første timene etter oralt inntak. Lar seg ikke dialysere i vesentlig grad og fjernes ikke med kull hemoperfusjon. Se Giftinformasjonens anbefalinger L04A D01.

Egenskaper:

Klassifisering: Ciklosporin er et syklisk polypeptid, bestående av 11 aminosyrer. Potent immunsuppressivt middel som forlenger overlevelse av organtransplantater. Forsøk tyder på at ciklosporin også hemmer utvikling av cellemedierte reaksjoner inkl. allograftimmunitet, forsinket hudhypersensitivitet, eksperimentell allergisk encefalomyelitt, Freunds adjuvans, artritt, transplantat-mot-vert-sykdom og T-celleavhengig antistoffproduksjon. Virkningsmekanisme: Hemmer produksjon og frisetting av lymfokiner, inkl. interleukin 2 (IL-2, T-celle vekstfaktor). Ciklosporin synes å hemme lymfocytter i G0- eller G1-fasen i cellesyklus, og hemmer antigentrigget frisetting av lymfokiner fra aktiverte T-celler. I motsetning til cytostatika undertrykker ikke ciklosporin hematopoesen og har ingen effekt på fagocytterende cellers funksjon. Påvirkes i ubetydelig grad av samtidig matinntak. Biotilgjengelighet: Ca. 30-60%. Proteinbinding: 90%, hovedsakelig til lipoproteiner. Fordeling: I stor grad utenfor blodbanen. I blodet finnes 33-47% i plasma, 4-9% i lymfocytter, 5-12% i granulocytter og 41-58% i erytrocytter. Halveringstid: Varierer mellom 6,3 timer hos friske frivillige til 20,4 timer hos pasienter med alvorlig leversykdom. Metabolisme: Ca. 15 metabolitter. Utskillelse: Virkestoff og metabolitter utskilles hovedsakelig via gallen, 6% av oral dose via urin, <1% utskilles i uomdannet form.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Kapsler: Oppbevares ved høyst 25°C. Bør oppbevares i foliepakningen inntil de brukes. Mikstur: Oppbevares ved 15-30°C. Må ikke oppbevares i kjøleskap. Holdbar i 2 måneder etter at flasken er åpnet. Ved oppbevaring under 20°C vil det i miksturen kunne dannes geléaktige formasjoner, og små flak eller et tynt bunnfall vil kunne observeres. Dette går tilbake igjen ved temperaturer opptil 30°C. Selv om små flak eller et tynt bunnfall fortsatt kan bli observert, påvirker ikke dette preparatets effekt, sikkerhet eller doseringsnøyaktighet. Konsentrat til infusjonsvæske: Fortynnet konsentrat til infusjonsvæske må brukes innen 24 timer.

Andre opplysninger: 

Mikstur: Bør fortynnes fortrinnsvis med appelsin- eller eplejuice, men annet drikke som f.eks. brus kan også benyttes. Grapefruktjuice bør derimot unngås. Se for øvrig pakningsvedlegg. Konsentrat til infusjonsvæske: Glassbeholdere bør benyttes. Plastflasker kan bare brukes hvis de innfrir kravene til plastflasker i Ph.Eur. Beholdere og korker skal være frie for silikon og fettstoffer. Konsentratet fortynnes 1:20 til 1:100 i natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml og gis langsomt som i.v. infusjon over ca. 2-6 timer.

Sist endret: 18.05.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

30.03.2012

  

Sandimmun, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
50 mg/ml10 × 1 ml (amp.) 061937kr 281,00-SPC
10 × 5 ml (amp.) 004002kr 1220,20-SPC

Sandimmun Neoral, KAPSLER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
25 mg50 stk. (blister) 466482kr 516,00L04AD01_1SPC
50 mg50 stk. (blister) 467563kr 975,80L04AD01_1SPC
100 mg50 stk. (blister) 467720kr 1809,00L04AD01_1SPC

Sandimmun Neoral, MIKSTUR:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
100 mg/ml50 ml 586107kr 1254,60L04AD01_1SPC