Forsiktighetsregler: 

Situasjoner med presserende behov for akutt økning av serumnatrium er ikke studert. Alternativ behandling bør vurderes for disse pasientene. Tolvaptan kan føre til bivirkninger forbundet med vanntap, f.eks. tørste, munntørrhet og dehydrering. Pasienten bør derfor ha tilgang til vann og kunne drikke nok vann. Hvis pasienter på begrenset væske behandles med tolvaptan, bør ekstra forsiktighet utvises for å unngå dehydrering. Vannlating må sikres. Pasienter med delvis obstruksjon av urinflow, f.eks. ved prostatahypertrofi eller nedsatt vannlating, har økt risiko for utvikling av akutt retensjon. Væske- og elektrolyttstatus bør overvåkes hos alle pasienter, spesielt ved nyre- og leversvikt. Administrering av tolvaptan kan føre til for rask natriumøkning i serum (≥12 mmol/liter pr. 24 timer, se nedenfor). Overvåking av alle pasienter bør derfor skje senest 4-6 timer etter behandlingsoppstart. Serumnatrium og volumstatus skal overvåkes minst hver 6. time i de første 1-2 dagene og til tolvaptandosen er stabilisert. Pasienter som har meget lave basislinjekonsentrasjoner av serumnatrium kan være mer utsatt for altfor rask korrigering av serumnatrium. For rask korrigering (≥12 mmol/liter pr. døgn) kan gi osmotisk demyelinisering med dysartri, mutisme, dysfagi, letargi, affektive endringer, spastisk kvadriparese, anfall, koma eller død. Serumnatrium og volumstatus bør derfor overvåkes nøye etter behandlingsoppstart. Økningen i serumnatrium skal være <10-12 mmol/liter pr. døgn og <18 mmol/liter/48 timer. Derfor gjelder mer forebyggende grenser under tidlig behandlingsfase. Hvis natriumkorreksjonen overstiger hhv. 6 mmol/liter i løpet av de første 6 timene etter administrering eller 8 mmol/liter i løpet av de første 6-12 timene, bør muligheten for at korreksjonen kan være for rask, vurderes. Disse pasientene bør overvåkes oftere mht. serumnatrium og administrering av hypoton væske anbefales. I tilfelle serumnatrium stiger ≥12 mmol/liter innen 24 timer eller ≥18 mmol/liter innen 48 timer, må tolvaptanbehandlingen avbrytes eller seponeres, og hypoton væske deretter administreres. Hos pasienter med høyere risiko for demyeliniseringssyndromer, f.eks. ved hypoksi, alkoholisme eller underernæring, kan passende hastighet for natriumkorreksjon være lavere enn hos pasienter uten risikofaktorer, og disse pasientene bør overvåkes meget nøye. Pasienter som får en annen behandling for hyponatremi eller legemidler som øker konsentrasjonen av serumnatrium før initiering av tolvaptanbehandling, skal behandles med stor forsiktighet. Disse pasientene løper en større risiko for å utvikle hurtig natriumkorreksjon i løpet av de første 1-2 behandlingsdagene pga. potensielle additive-effekter. Administrering av tolvaptan samtidig med annen behandling for hyponatremi, og legemidler som øker natriumkonsentrasjonen, anbefales ikke. Pasienter med diabetes og forhøyet glukosekonsentrasjon (f.eks. >300 mg/dl) kan ha pseudohyponatremi. Denne tilstanden bør utelukkes før og under tolvaptanbehandlingen. Tolvaptan kan føre til hyperglykemi. Diabetikere bør derfor overvåkes nøye, spesielt ved utilstrekkelig kontrollert type 2-diabetes. Tablettene inneholder laktose. Skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktosemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.