Preparater A-Z
Salazopyrin EN, ENTEROTABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 500 mg | 100 stk. (boks) | 402792 | kr 125,20 | A07EC01_1 |  |
Står ikke på WADAs dopinglisteENTEROTABLETTER 500 mg: Hver enterotablett inneh.: Sulfasalazin. 500 mg.
Indikasjoner:
Alvorlige former for revmatoid artritt hvor en ikke kommer til målet med antiinflammatorisk behandling. Ulcerøs kolitt. Morbus Crohn. Pyoderma gangrenosum.Dosering:
Dosen bør tilpasses individuelt, avhengig av pasientens toleranse og behandlingsrespons. Pasienter som ikke tidligere har brukt preparatet anbefales å øke dosen gradvis i løpet av de første 4 ukene. Voksne: 4-6 enterotabletter fordelt på 2-4 ganger pr. dag. Barn: 40-60 mg pr. kg pr. døgn, fordelt på 3-6 doser. Etter ca. 3 uker reduseres dosen gradvis etter tilstanden til den vedlikeholdsdose som holder pasienten fri for besvær, som regel 3-4 enterotabletter daglig. Behandlingen med denne dose kan etter oppnådd remisjon fortsette i flere år så sant ingen bivirkninger opptrer. Aktiv revmatoid artritt: Voksne: 2 enterotabletter 2-3 ganger daglig. Dosen bør økes over de første 4 ukene som beskrevet i følgende tabell:
| Uke 1 | Uke 2 | Uke 3 | Uke 4 og videre |
|---|---|---|---|---|
Morgen | - | 1 tablett | 1 tablett | 2 tabletter |
Kveld | 1 tablett | 1 tablett | 2 tabletter | 2 tabletter |
Kontraindikasjoner:
Overømfintlighet for noen av innholdsstoffene, samt sulfonamider eller salisylater. Akutt intermittent porfyri.Forsiktighetsregler:
Kontroll av blodbildet (herunder differensialtelling) og leverfunksjonen anbefales før behandlingen og deretter hver 2. uke i de 3 første månedene av behandlingen. I de neste 3 månedene bør undersøkelsene gjøres hver 4. uke. Etter dette bør blodbildet og leverfunksjonen undersøkes hver 3. måned. Regelmessig kontroll av nyrefunksjonen anbefales før og under behandlingen. Preparatet må gis med forsiktighet ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon og ved alvorlig allergi eller astma. Nytte/risiko-vurdering skal foretas før behandling av pasienter med blodsykdommer. Symptomer som sår hals, feber, blekhet, purpura eller gulsott kan indikere myelosuppresjon, hemolyse eller hepatotoksisitet, og behandlingen bør avbrytes i påvente av resultater fra blodprøver. Pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase (G-6-PD) må kontrolleres ofte mht. risiko for hematolytisk anemi. Endringer av blodbildet (f.eks. makrocytose og pancytopeni) som skyldes folsyremangel kan normaliseres ved administrering av folsyre eller folinat. Hvis alvorlige toksiske eller overømfintlighetsreaksjoner inntreffer, må preparatet seponeres øyeblikkelig. Sulfasalazin kan forårsake krystalluri og dannelse av nyrestener, tilstrekkelig væskeinntak må derfor opprettholdes. Sulfasalazin kan forårsake oligospermi og infertilitet hos menn, som reverseres 2-3 måneder etter avsluttet behandling.Interaksjoner:
Nedsatt absorpsjon av digoksin og folsyre rapportert ved samtidig behandling med sulfasalazin. Sulfasalazin hemmer tiopurinmetyltransferase (TPMT). Samtidig administrering med 6-mercaptopurin, eller azatioprin, kan medføre benmargsdepresjon og leukopeni. Sulfasalazin kan brukes sammen med metotreksat ved revmatoid artritt. Økt insidens av gastrointestinale bivirkninger, særlig kvalme, er likevel rapportert.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen indikasjon på teratogene effekter. Oral sulfasalazin hemmer absorpsjon og metabolisme av folsyre og kan medføre folsyremangel. Skadelige effekter på svangerskapsforløpet eller fosteret kan derfor ikke utelukkes. Oral sulfasalazin skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke den terapeutiske nytten for moren oppveier den potensielle risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk. Enkelttilfeller av blodig avføring og diaré hos spedbarn som eksponeres for sulfasalazin via morsmelk er rapportert, noe som opphørte da behandling eller amming ble avsluttet. Preparatet skal ikke brukes ved amming av premature eller når det foreligger neonatal ikterus.Bivirkninger:
Noen bivirkninger er doseavhengige og symptomene kan ofte lindres ved å redusere dosen. Ca. 75% av de uønskede effektene inntreffer i løpet av de 3 første månedene av behandlingen og over 90% kommer i løpet av de 6 første månedene. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magekatarr, kvalme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Gastrointestinale: Magesmerte, diaré, brekninger. Hud: Kløe. Luftveier: Hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine og smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øre: Tinnitus. Øvrige: Feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Hud: Alopesi, urticaria. Luftveier: Dyspné. Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Forhøyede leverenzymer. Øvrige: Ansiktsødemer. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Agranulocytose (innen 3 måneder etter behandlingsstart), aplastisk anemi, hemolytisk anemi, makrocytose, megaloblastisk anemi, pancytopeni. Gastrointestinale: Forverret ulcerøs kolitt, pankreatitt. Hjerte/kar: Cyanose, perikarditt. Hud: Epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), erytem, eksantem, eksfoliativ dermatitt, lichen planus, fotosensitivitet, Stevens-Johnsons syndrom, legemiddelutløst utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), toksisk pustuloderma. Immunsystemet: Serumsykdom. Infeksiøse: Aseptisk meningitt, psudomembranøs kolitt. Kjønnsorganer/bryst: Reversibel oligospermi med mulig infertilitet. Lever/galle: Leversvikt, fulminant hepatitt, hepatitt. Luftveier: Eosinofil infiltrasjon, fibrøs alveolitt, interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Sjøgrens syndrom, systemisk lupus erythematosus. Nevrologiske: Encefalopati, perifer nevropati, luktforstyrrelser. Nyre/urinveier: Krystalluri, hematuri, interstitiell nefritt, nefrotisk syndrom. Undersøkelser: Induksjon av autoantistoffer. Øvrige: Gulfarging av hud og kroppsvæsker.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Kvalme og oppkast. Behandling: Tømming av mageinnhold på et tidlig stadium, store mengder i.v. væske for å opprettholde høy diurese, alkalinisering ved bruk av natriumbikarbonat i.v. Risikoen for oliguri og anuri bør vurderes. Dialyse dersom anuri oppstår. Ved cyanose, gis metylenblått 1-2 mg/kg kroppsvekt langsomt i.v. Ellers symptomatisk behandling. Muligens utskiftningstransfusjon dersom alvorlig sulfhemoglobinemi foreligger. Se Giftinformasjonens anbefalinger A07E C01.Egenskaper:
Klassifisering: Sulfapreparat. Absorpsjon: Sulfasalazin: Ca. 20% i tynntarmen. Sulfapyridin: Absorberes raskt i kolon. Mesalazin: Holder seg stort sett i tykktarmen, ca. 20% absorberes. Proteinbinding: Sulfasalazin: Opptil 99%. Sulfapyridin: Ikke-acetylert sulfapyridin blir delvis bundet til serumproteiner. Fordeling: Sulfasalazin: Maks. serumkonsentrasjon oppnås etter 3-6 timer, med betydelige individuelle forskjeller i serumkonsentrasjon. 24 timer etter en enkeltdose sulfasalazin er serumkonsentrasjonen ubetydelig. Sulfapyridin: Maks. serumkonsentrasjon av ikke-acetylert sulfapyridin nås etter 12 timer. Steady state i plasma nås i løpet av 5 dager, serumkonsentrasjonen er null 3 dager etter seponering. Pasienter med langsom acetylering har høyere serumnivåer og dermed økt risiko for gastrointestinale bivirkninger. Mesalazin: Serumkonsentrasjon ca. 1 mikrogram/ml. Metabolisme: Sulfalazin: Mesteparten når tykktarmen uforandret. og spaltes ved bakteriell aktivitet slik at det danner 2 aktive metabolitter, sulfapyridin og mesalazin (5-aminosalisylsyre). Sulfapyridin blir delvis metabolisert i leveren. Utskillelse: Sulfasalazin: Via enterohepatisk sirkulasjon til ca. 5% systemisk tilgjengelighet, noen få prosent via urinen. Sulfapyridin: Hovedsakelig i form av acetylsulfapyridin via urinen. Mesalazin: 20%, hovedsakelig i form av inaktiv acetyl-5-aminosalisylsyre, via urinen. 80% blir i kolon og utskilles som mesazalin og acetyl-5-aminosalisylsyre via feces.Sist endret: 23.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
01.03.2012
