DOSEPULVER 500 mg: Hver pose inneh.: Vigabatrin. 500 mg,
const. q.s.
TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Vigabatrin. 500
mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Behandling i kombinasjon med andre antiepileptika
av pasienter med resistent partiell epilepsi med eller uten sekundær
generalisering, når alle andre hensiktsmessige medikamentkombinasjoner
har vist seg å være inadekvate eller ikke blitt tolerert. Monoterapi
ved behandling av infantile spasmer (West syndrom).
Dosering:
Behandling skal institueres av spesialist i
epilepsi, nevrologi eller pediatri. Oppfølging bør skje under oppsyn
av en spesialist i epilepsi, nevrologi eller pediatri. Anbefales administrert
1 eller 2 ganger daglig og kan tas før eller etter måltid. Dosepulveret
kan blandes med drikke umiddelbart før administrering. Hvis kontroll
av epilepsien ikke er signifikant forbedret etter en prøveperiode,
bør ikke behandling med vigabatrin fortsette. Vigabatrin bør seponeres
gradvis under streng medisinsk kontroll.
Voksne: Maks. effekt oppnås vanligvis med 2-3 g/dag. En startdose på 1 g
daglig bør legges til pasientens eksisterende antiepileptikabehandling.
Den daglige dosen bør deretter titreres med en økning på 0,5 g i ukentlige
intervaller, avhengig av klinisk respons og toleranse. Høyeste anbefalte
dose er 3 g/dag.
Barn: Anbefalt startdose
til barn er 40 mg/kg/dag. Anbefalt vedlikeholdsdose er avhengig av
kroppsvekt.
10-15 kg: 0,5-1 g/dag.
15-30 kg: 1-1,5 g/dag.
30-50 kg: 1,5-3 g/dag.
>50 kg: 2-3 g/dag.
Maks. anbefalt dose bør ikke overskrides.
Spedbarn: Monoterapi ved infantile spasmer (West syndrom): Anbefalt startdose er 50 mg/kg/dag. Dosen kan titreres over en periode
på 1 uke om nødvendig. Doser opptil 150 mg/kg/dag er brukt med god
toleranse.
Eldre og pasienter med redusert nyrefunksjon: Justering av dose eller doseringsfrekvens bør vurderes.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Svekket nyrefunksjon. Det bør utvises forsiktighet
ved administrering til eldre pasienter og særlig til pasienter med
kreatininclearance <60 ml/minutt. Alle pasienter bør observeres
med henblikk på mulige kroniske bivirkninger vedrørende nevrotoksisitet.
Reaksjonsevnen kan reduseres. Spesiell oppmerksomhet er nødvendig,
f.eks. hos bilførere. Hurtig seponering kan føre til en økning i antall
anfall. Pasienter med kjent unormal atferd eller psykotisk lidelse
kan få atferdsforstyrrelser eller kan bli aggressive. Hos slike pasienter
må preparatet introduseres forsiktig og med lave doser og hyppig monitorering.
Synsfeltinnskrenkning er rapportert med høy prevalens (ca.
⅓ av
pasientene). Dette starter vanligvis etter måneder til år med vigabatrinbehandling.
For å kunne identifisere allerede oppståtte asymptomatiske synsfeltforstyrrelser,
anbefales en perimetriundersøkelse før behandling. Pasienten bør deretter
utspørres regelmessig om ev. synsproblemer (inkl. perifert syn). Synsfeltundersøkelser
bør gjennomføres hver 6. måned i hele behandlingstiden. Tilgjengelige
data tyder på at synsfeltinnskrenkninger er irreversible. Forverret
synsfeltinnskrenkning etter avsluttet behandling kan ikke utelukkes.
Tilfeller av unormale MR-funn i hjernen er rapportert, spesielt hos
spedbarn behandlet for infantile spasmer med høye vigabatrindoser.
Klinisk signifikans er ukjent. Bevegelsesforstyrrelser inkl. dystoni,
dyskinesi og hypertoni er rapportert hos pasienter behandlet for infantile
spasmer. Hvis nye bevegelsesforstyrrelser oppstår, bør det vurderes
dosereduksjon eller gradvis seponering. Vigabatrin bør bare brukes
etter nøye utredning av nytte-risikoforholdet for den enkelte pasient.
Anbefales ikke til pasienter med tidligere klinisk signifikante synsfeltinnskrenkninger.
Oppfølging bør skje under oppsyn av spesialist i epilepsi, nevrologi
eller pediatrisk nevrologi. (Ytterligere informasjon fås ved henvendelse
til sanofi-aventis.)
Interaksjoner:
Det er observert en gradvis reduksjon på ca.
20% i plasmafenytoinkonsentrasjonen hos behandlede pasienter. Mekanismen
er ikke klarlagt.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Skal kun brukes under graviditet dersom strengt
nødvendig. Basert på spontanrapporterte data fra et begrenset antall
graviditeter, er det rapportert abnormalitet (medfødte avvik eller
spontanabort) hos barn eksponert for vigabatrin in utero. På bakgrunn
av begrensede data, epilepsien i seg selv og samtidig behandling med
andre antiepileptika i alle de rapporterte graviditetene, kan ingen
klar konklusjon trekkes mht. om vigabatrin gir økt risiko for misdannelser.
Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet.
Overgang i morsmelk: Går over. Amming anbefales ikke.
Bivirkninger:
Synsfeltsinnskrenkning er rapportert med høy
prevalens (ca.
⅓ av pasientene), og kan oppstå etter måneder
til år med behandling. Bivirkninger er rapportert hos ca. 50% av pasientene.
Bivirkningene er hovedsakelig relatert til sentralnervesystemet og
fører ofte til redusert oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. Alle
pasienter bør observeres med henblikk på mulige kroniske bivirkninger
vedrørende nevrotoksisitet. Bivirkningene er vanligvis hyppigere initialt,
og frekvensen avtar med tiden. I et lite antall tilfeller har pasienter
erfart en økning i anfallsfrekvensen. Dette gjelder hovedsakelig pasienter
med myoklone anfall. Reduserte konsentrasjoner av ASAT og ALAT er
rapportert og skyldes sannsynligvis hemning av disse enzymene. Ved
langvarig behandling har en observert en liten minskning i hemoglobinkonsentrasjonen,
men dette får sjelden klinisk betydning. Det er rapportert psykiatriske
symptomer (agitasjon, depresjon, tankeforstyrrelser, paranoide reaksjoner)
hos pasienter som behandles med vigabatrin. Disse bivirkningene oppsto
både hos pasienter med og uten tidligere kjente psykiske problemer
og ble stort sett reversert når vigabatrindosen ble redusert eller
gradvis seponert. Sedasjon, stupor og forvirring (forbundet med ikke-spesifikke
endringer i de langsomme rytmene på EEG som har oppstått like etter
påbegynt vigabatrinbehandling), reverseres ved redusert dose eller
seponering.
Svært vanlige (≥1/10):
Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Eksitasjon,
agitasjon (barn). Øye: synsfeltinnskrenkning. Øvrige: Tretthet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, magesmerter. Nevrologiske:
Taleforstyrrelse, svimmelhet, hodepine, parestesier, svekket hukommelse,
forvirring, konsentrasjonsforstyrrelse, mental svekkelse (tankeforstyrrelse),
tremor. Psykiske: Nervøsitet, depresjon, agitasjon, aggresjon, irritabilitet,
paranoide reaksjoner. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Tåkesyn, dobbeltsyn,
nystagmus. Øvrige: Ødem. Somnolens.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hud: Utslett. Nevrologiske: Ataksi. Psykiske:
Hypomani, mani, psykotisk sykdom.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Angioødem, urticaria. Nevrologiske: Encefalopati.
Psykiske: Selvmordsforsøk. Øye: Retinale forstyrrelser (som perifer
retinal atrofi).
Svært sjeldne (<1/10 000): Lever/galle:
Hepatitt. Nevrologiske: Optisk nevritt. Psykiske: Hallusinasjoner.
Øye: Optisk atrofi.
Ukjent: Nevrologiske: Unormale
funn ved MR-undersøkelse av hjernen. Bevegelsesforstyrrelser, inkl.
dystoni, dyskinesi og hypertoni.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A G04.
Egenskaper:
Klassifisering: Selektiv, irreversibel hemmer av GABA-transaminase,
enzymet som nedbryter GABA.
Virkningsmekanisme:
Vigabatrin er en vannløselig gamma-aminosyre
som gir økt konsentrasjon av GABA i hjernen. Innenfor det anbefalte
doseringsområdet er konsentrasjonen i plasma og cerebrospinalvæsken
lineært relatert til dose. Det er ingen direkte korrelasjon mellom
plasmakonsentrasjon og effekt, derfor er det i klinisk praksis unødvendig
å måle plasmakonsentrasjonen av vigabatrin.
Absorpsjon:
Raskt og fullstendig. Maks. plasmakonsentrasjon
oppnås innen 2 timer. Matinntak påvirker ikke absorpsjonen.
Proteinbinding:
Er ikke bundet til plasmaproteiner.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet er noe større enn kroppsvæskens
volum; distribueres raskt til kroppens organer. Ingen akkumulering.
Halveringstid:
Ca. 5-8 timer. Hos eldre pasienter 12-13 timer.
Metabolisme:
Ingen metabolitter er identifisert.
Utskillelse:
Ca. 70% av en enkelt peroral dose utskilles
uendret i urinen i løpet av de første 24 timer. Ved nyresvikt forlenges
utskillelsestiden i forhold til kreatininclearance.
Sist endret: 26.10.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)