Roceron

Roche

Interferon.

ATC-nr.: L03A B04

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet / Amming | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Oppbevaring og holdbarhet | Pakninger, priser og refusjon

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 6 mill. IE/ml og 18 mill. IE/ml: Hver ferdigfylte sprøyte (0,5 ml) inneh.: Interferon alfa-2a human. biosynth. 3 mill. IE, resp. 9 mill. IE, natr. chlorid., ammon. acet., alcohol benzylic. 5 mg, polysorbat. 80, acid. acetic., natr. hydroxid., aqua ad iniect.


Indikasjoner: 

Hårcelleleukemi. Kronisk myelogen leukemi. Aids-relatert Kaposis sarkom hos pasienter med velkonservert immunfunksjon (CD 4+-tall >200 × 106/liter), uten tidligere opportunistiske infeksjoner og ingen B-symptomer. Metastaserende nyrecellekarsinom. Kutan T-celle lymfom (Mycosis fungoides og Sézarys syndrom). Trombocytose assosiert med myeloproliferative tilstander der annen behandling ikke finnes. Serologisk verifisert kronisk aktiv hepatitt B. Kronisk aktiv hepatitt C. Behandling av voksne pasienter med histologisk verifisert kronisk hepatitt C som er HCV-antistoff- eller HCV RNA-positive og har forhøyet serumalaninaminotransferase (ALAT) uten nedsatt leverfunksjon. Effekten av interferon alfa-2a i behandling av hepatitt C forsterkes når den gis i kombinasjon med ribavirin. Pasienter med AJCC stadium II malignt melanom (Breslow tumortykkelse >1,5 mm, uten lymfeknutemetastaser eller kutan spredning) som er sykdomsfrie etter kirurgi.

Dosering: 

Behandlingen bør skje i samråd med lege med særlig erfaring med slik behandling. Gis s.c. Dersom bivirkningene ikke dempes under behandlingen, kan de kontrolleres med symptomlindrende medikamenter, eller ved at dosen tas om kvelden. Ved alvorlige bivirkninger må dosen reduseres. Anbefalte doser må ikke overskrides. Hårcelleleukemi: Initialdosering: 3 mill. IE daglig i 16-24 uker. Ved dårlig toleranse kan dosen reduseres til 1,5 mill. IE daglig eller til 3 mill. IE 3 ganger pr. uke. Etter ca. 6 måneder må fortsatt behandling vurderes i forhold til respons. Vedlikeholdsdosering: 3 mill. IE eller 1,5 mill. IE 3 ganger pr. uke avhengig av toleranse. Optimal behandlingstid har ikke kunnet fastsettes. Lengste rapporterte behandlingstid er 20 måneder. Kronisk myelogen leukemi: Initialdosering: Følgende doseringsregime anbefales:

Dag 1-3

3 mill. IE daglig

Dag 4-6

6 mill. IE daglig

Dag 7-84

9 mill. IE daglig

Etter 8-12 uker må fortsatt behandling vurderes i forhold til respons. Dersom det oppnås respons, bør behandling fortsette frem til fullstendig hematologisk respons eller i maks. 18 måneder. Vedlikeholdsdosering: Optimal dose er 9 mill. IE daglig dersom pasienten tolererer bivirkningene. Laveste dosering er 9 mill. IE 3 ganger pr. uke for å oppnå cytogenetisk respons på kortest mulig tid. Optimal behandlingstid har ikke kunnet fastsettes. Lengste rapporterte behandlingstid er 24 måneder. Aids-relatert Kaposis sarkom: Pasienter uten allmennsymptomer og intakt immunitet (T4 >400 celler/ml) har størst sannsynlighet for respons. Initialdosering: Følgende doseringsregime anbefales:

Dag 1-3

3 mill. IE daglig

Dag 4-6

9 mill. IE daglig

Dag 7-9

18 mill. IE daglig, økende til 36 mill. IE daglig fra dag 10-84, dersom denne dosen tolereres og pasienten er over 18 år.

Pasienter behandlet med 3 mill. IE daglig viser lavere responsrate enn pasienter som følger anbefalt regime. Etter 10-12 uker må fortsatt behandling vurderes i forhold til respons. Utvikling av lesjoner bør bestemmes for å avgjøre respons. Dersom det oppnås respons, bør behandling fortsette frem til tumor har forsvunnet. Vedlikeholdsdosering: Høyeste tolererbare dose (maks. 36 mill. IE) 3 ganger pr. uke. Optimal behandlingstid har ikke kunnet fastsettes. Lengste rapporterte behandlingstid er 20 måneder. Lesjoner ved Kaposis sarkom kommer ofte tilbake når behandlingen stanses. Metastaserende nyrecellekarsinom: Høye doser som monoterapi (36 mill. IE daglig) eller moderate doser i kombinasjon med vinblastin, har i noen studier gitt bedre resultater enn moderate doser med interferon som monoterapi. Monoterapi: Initialdosering: Samme doseringsregime som for Kaposis sarkom. Etter 10-12 uker må fortsatt behandling vurderes i forhold til respons. Vedlikeholdsdosering: Som for Kaposis sarkom. Optimal behandlingstid har ikke kunnet fastsettes. Lengste rapporterte behandlingstid er 16 måneder. Kombinasjon med vinblastin: 18 mill. IE gis 3 ganger pr. uke. En kan ev. redusere til høyeste tolererbare dose. Samtidig gis vinblastin 0,1 mg/kg i.v. 1 gang hver 3. uke i henhold til doseringsangivelse for dette preparatet. Etter 8-12 uker må fortsatt behandling vurderes i forhold til respons. Optimal behandlingstid har ikke kunnet fastsettes. Lengste rapporterte behandlingstid er 17 måneder. Kombinasjon med bevacizumab (Avastin): 9 mill. IE s.c. 3 ganger pr. uke inntil sykdomsprogresjon eller i opptil 12 måneder. Sikkerhet og effekt av Roceron-behandling etter 12 måneder er ikke utredet. Roceronbehandling kan initieres med en lavere dose (3 eller 6 mill. IE), den anbefalte dose på 9 mill. IE bør imidlertid nås innen de 2 første ukene av behandlingen. Dersom dosering 9 mill. IE 3 ganger pr. uke ikke tolereres, kan dosen reduseres til en minimum dosering på 3 mill. IE 3 ganger pr. uke. Roceron-injeksjon gis etter at Avastin-infusjonen er ferdig. Kutan T-celle lymfom (Mycosis fungoides og Sézarys syndrom): Objektiv tumorrespons i ca. 60% av pasientene, og ca. tredjedelen av disse responderer fullstendig. Disse tallene baserer seg imidlertid på et lite antall pasienter. Delvis respons sees vanligvis innen 3 måneder, fullstendig respons innen ca. 6 måneder. Initialdosering: Følgende doseringsregime anbefales:

Dag 1-3

3 mill. IE daglig

Dag 4-6

9 mill. IE daglig

Dag 7-84

18 mill. IE daglig, dersom pasienten er over 18 år.

Etter ca. 8-12 uker vurderes effekt og ev. videre behandling. Vedlikeholdsdosering: Høyeste tolererbare dose (maks. 18 mill. IE) 3 ganger pr. uke. Minimum behandlingstid for responderende pasienter bør være 12 måneder. Optimal behandlingstid har ikke kunnet fastsettes. Lengste rapporterte behandlingstid er 40 måneder. Trombocytose assosiert med myeloproliferative tilstander: Initialdosering:

Dag 1-3

3 mill. IE daglig

Dag 4-30

6 mill. IE daglig

Vedlikeholdsdosering: 1-3 mill. IE daglig (hvis tolereres) 2-3 ganger i uken er nok til å opprettholde stabilt og normalt platetall. Dosen må imidlertid titreres individuelt. Serologisk verifisert kronisk aktiv hepatitt B: Behandling er bare indisert hvor leversykdommen har vart i minst 6 måneder. Aktivitet i sykdommen må være bedømt ut fra transaminaser og leverbiopsi, dessuten må både HbsAg og HBeAg være påvist i blod. Lav sykdomsaktivitet og lang sykdomsvarighet er assosiert med lav responsrate. Optimalt behandlingsregime har foreløpig ikke kunnet fastsettes. Anbefalt initialdosering er 2,5 mill. IE/m2 (4,5 mill. IE) 3 ganger i uken. Dersom markører for viral replikasjon eller HBe Ag ikke minker etter 1 måneds terapi, kan dosen økes. Dosen bør tilpasses pasientens toleranse for medisinen. Behandlingen avsluttes en måned etter at HBVDNA er forsvunnet fra blodet eller etter maksimalt 6 måneder. Respons kan ledsages av forbigående økning i transaminaser, ofte etter 6-12 ukers behandling. Respons kan også komme uker eller måneder etter avsluttet terapi. Kronisk aktiv hepatitt C: Diagnosen skal være verifisert ved serologi, biopsi og forhøyet serumalaninaminotransferase (ALAT) ved flere målinger. Ved stigende ALAT de første ukene eller dersom ALAT ikke er normalisert etter 3 måneder, bør behandlingen seponeres. Kombinasjonsbehandling med ribavirin og interferon alfa 2a: Hos pasienter som har fått tilbakefall av sin sykdom: Preparatet gis i kombinasjon med ribavirin til voksne pasienter med kronisk hepatitt C som tidligere har respondert på interferon alfa monoterapi, men som har fått tilbakefall etter avsluttet behandling. Anbefalt dosering er interferon alfa 2a 4,5 mill. IE 3 ganger ukentlig s.c. i 6 måneder. Anbefalt dosering for ribavirin er 1000-1200 mg fordelt på 2 doser daglig. Hos tidligere ubehandlede pasienter: Anbefalt dosering er interferon alfa 2a 3-4,5 mill. IE 3 ganger ukentlig s.c. i minst 6 måneder. Behandlingen bør fortsette i ytterligere 6 måneder hos pasienter med negativ HCV RNA etter 6 måneders behandling, når disse er infisert med genotype 1 og hadde stor virusmengde forut for behandling. Anbefalt dosering for ribavirin er 1000-1200 mg fordelt på 2 doser daglig. Andre negative prognostiske faktorer (alder >40 år, hankjønn, fibrose) bør tas med vurderingen ved ev. forlengelse av behandlingstiden til 12 måneder. Pasienter som ikke viser viral respons etter 6 måneders behandling (HCV-RNA under nedre målbare grense) oppnår vanligvis ikke vedvarende viral respons (HCV-RNA under nedre målbare grense 6 måneder etter avsluttet behandling). Monoterapi: Preparatet bør primært gis alene ved intoleranse overfor ribavirin eller dersom ribavirin er kontraindisert. Anbefalt dosering er 3-4,5 mill. IE 3 ganger pr. uke. Total behandlingstid: 6-12 måneder. Hos de fleste pasienter som får tilbakefall etter adekvat behandling med interferon alfa 2a alene, skjer tilbakefallet innen 4 måneder etter avsluttet behandling. AJCC stadium II malignt melanom: Behandlingen gis som adjuvant terapi etter kirurgi av primær tumor og er kun indisert når Breslow tumortykkelse >1,5 mm, pasienten ikke har lymfeknutemetastaser eller kutan spredning og er sykdomsfri etter kirurgi. Anbefalt dosering er 3 mill. IE s.c. 3 ganger i uken i 18 måneder, med behandlingsstart ikke senere enn 6 uker etter kirurgi av primær tumor. Dersom denne dosen ikke tolereres skal dosen reduseres til 1,5 mill. IE 3 ganger i uken.

Kontraindikasjoner: 

Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene. Alvorlig myeloid dysfunksjon, hjertesykdom, nyre- og/eller leversvikt. Sykdommer som gir krampeanfall og forstyrrelser i CNS. Kronisk hepatitt assosiert med fremskreden dekompensert levercirrhosis. Kronisk hepatitt som nettopp er blitt behandlet med immunsuppressive midler, unntatt korttidsbehandling med steroider. Pasienter med KML som er potensielle kandidater for allogen benmargstransplantasjon pga. HLA-identisk slektning, må ikke behandles med interferon i tiden like før transplantasjonen. Hjelpestoffet benzylalkohol har i sjeldne tilfeller vært assosiert med potensielt fatale toksisiteter og anafylaktiske reaksjoner hos barn opptil 3 år. Skal derfor ikke brukes hos premature, nyfødte, spedbarn eller små barn.

Forsiktighetsregler: 

Behandling av pasienter med lett til moderat myelosuppresjon eller nyre- og leversvikt må skje under nøye overvåkning. Alvorlige psykiatriske bivirkninger er sett. Depresjon, selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord kan forekomme blant pasienter med eller uten forutgående psykisk lidelse. Alle pasienter bør monitoreres for tegn på depresjon, informers om mulighet for utvikling av depresjon, og oppfordres til straks å melde tilbake om ev. symptomer. Psykiatrisk intervensjon og/eller behandlingsavbrudd må da vurderes. Retinopati, inkl. blødninger i retina, «cotton wool spots», papillødem, retinal arterie- og venetrombose, og optisk nevropati som kan medføre synstap er rapportert. Pasienter med redusert syn eller synstap, må undersøkes oftalmologisk. Det anbefales å undersøke øynene før oppstart av behandlingen hos pasienter med diabetes mellitus eller hypertensjon. Behandling bør seponeres hos pasienter som utvikler eller opplever en forverring av oftalmologiske lidelser. Ved hypersensitivitetsreaksjoner, må behandlingen seponeres og understøttende medisinsk behandling iverksettes. Forbigående utslett krever ikke avbrytelse av behandlingen. Feber assosiert med influensalignende symptomer er vanlig under behandling. Andre grunner til vedvarende feber må undersøkes, spesielt hos personer med nøytropeni. Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale, fungale) er rapportert. Oppstår dette, bør passende antiinfektiv behandling startes umiddelbart og seponering vurderes. Inteferon alfa-2a har suppressiv effekt på benmargen. Behandlingen kan medføre redusert antall hvite blodceller (spesielt granulocytter), platetall og redusert hemoglobinkonsentrasjon, og økt risiko for infeksjoner og/eller blødning. Komplett blodstatus skal bestemmes både før og regelmessig under behandlingen. Ved symptomer på hyperglykemi bør blodglukose måles og pasienten følges opp i.h.t. disse verdiene. Ved diabetes mellitus kan det være behov for å justere den antidiabetiske behandlingen. Utvikling av ulike antistoffer er rapportert under behandling med interferon-alfa. Kliniske manifestasjoner av autoimmun sykdom kan utvikles, fortrinnsvis hos pasienter predispondert for autoimmune reaksjoner. Effekten av immunsuppressiv behandling hos transplanterte pasienter kan reduseres. Forsiktighet bør utvises ved behandling av hepatittpasienter med autoimmun sykdom i anamnesen, da interferon alfa i sjeldne tilfeller er mistenkt å forårsake forverring av underliggende autoimmun sykdom hos hepatittpasienter. Dersom disse pasientene utvikler redusert leverfunksjon bør en bestemmelse av autoimmune antistoffer vurderes. Behandling bør avsluttes hvis nødvendig. Bruk av alfa-interferoner har i sjeldne tilfeller vært forbundet med forverring eller provokasjon av psoriasis. Pasienten må være godt hydrert, spesielt ved behandlingsstart, da hypotensjon pga. væskemangel er sett. Effekt hos hiv-smittede pasienter med kronisk hepatitt B er foreløpig ikke vist. Sikkerhet og effekt ved bruk hos barn er ikke klarlagt. Preparatet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 0,5 ml, dvs. så godt som natriumfritt. Pasienter som samtidig har hiv og som mottar høyaktiv antiretroviral behandling (HAART), kan ha økt risiko for å utvikle melkesyreacidose. Forsiktighet skal derfor utvises når interferon alfa-2a og ribavirin adderes til HAART-terapi. Pasienter som både har HCV-infeksjon, hiv-infeksjon og framskredet cirrhose og i tillegg behandles med HAART, kan ha økt risiko for leverdekompensasjon og mulig død. Tillegg av interferonbehandling alene eller i kombinasjon med ribavirin, kan øke risikoen i denne pasientgruppen.

Interaksjoner: 

Etter injeksjon av interferon er det sett 50% reduksjon av teofyllinclearance. Ettersom alfa-interferoner endrer den cellulære metabolisme er det mulig at preparatet kan endre aktiviteten til andre legemidler. Den kliniske betydningen av dette er ikke kjent. Kan påvirke funksjoner i sentralnervesystemet, og interaksjoner med sentralt virkende legemidler kan forekomme. Effekten av immunsuppressiv behandling hos transplanterte pasienter kan reduseres av interferon.
Vis DRUID-interaksjoner for L03A B04 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Ikke klarlagt. Dyreforsøk har ikke vist at Roceron er teratogent, men skadelig effekt på foster kan ikke utelukkes. Doser svært høyere enn anbefalt har vist økt antall aborter hos rhesus-aper. Menn og kvinner som får preparatet bør bruke effektiv prevensjon. Bør kun brukes ved graviditet hvis tungtveiende medisinske grunner foreligger. Overgang i morsmelk: Ikke klarlagt.

Bivirkninger:

Er doseavhengige og forekommer først om fremst ved høye doser. De fleste pasientene opplevde influensalignende symptomer som tretthet, feber, stivhet, tap av appetitt, muskelsmerter, hodepine, leddsmerter og diaphorese. Disse kan vanligvis reduseres eller elimineres ved samtidig administrering av paracetamol, og har en tendens til å avta ved fortsatt behandling eller dosejusteringer, selv om vedvarende behandling kan medføre letargi, asteni og tretthet. Hos hepatitt B-pasienter er bivirkninger vanligvis forbigående, og pasienter returnerer til sin initiale tilstand før behandling innen 1-2 uker etter behandlingsslutt. Hos hepatitt B-pasienter signaliserer endringer i transaminaser vanligvis en forbedring av pasientens kliniske tilstand. Svært vanlige/Vanlige (≥1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, anemi. Hos benmargssupprimerte forekom trombocytopeni og redusert hemoglobin hyppigere. Tilbakegang av alvorlige hemolytiske avvik til nivåene før behandling inntraff vanligvis innen 7-10 dager etter avsluttet behandling. Gastrointestinale: Diaré, oppkast, magesmerter, kvalme, munntørrhet. Hud: Håravfall (reversibelt ved seponering, men kan vedvare i flere uker etter behandlingsslutt), økt svetting. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsmerter, leddsmerter. Nevrologiske: Hodepine, smaksforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, kvalme, ustabil hypokalsemi. Øvrige: Influensalignende symptomer, tap av appetitt, feber, stivhet, tretthet, brystsmerter, ødem, vekttap. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypertensjon, hypotensjon. Hud: Forverring eller oppblussing av psoriasis, kløe. Nevrologiske: Nevropati, svimmelhet, hypoestesi, parestesi, tremor, somnolens. Nyre/urinveier: Proteinuri og økt celletall i urin. Psykiske: Depresjon, angst, forandringer i mental status, forvirring, unormal oppførsel, nervøsitet, svekket hukommelse, søvnforstyrrelser. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, elektrolyttforstyrrelser. Undersøkelser: Økning av blodverdier: ALAT, transaminaser, alkalisk fosfatase. Øre: Vertigo. Øye: Synsforstyrrelser, konjunktivitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Agranulocytose, hemolytisk anemi. Endokrine: Hypotyreoidisme, hypertyreoidisme, thyreoidea dysfunksjon. Gastrointestinale: Pankreatitt, intestinal hypermotilitet, forstoppelse, dyspepsi, flatulens. Hjerte/kar: Hjertestans, hjerteinfarkt, kongestiv hjertesvikt, lungeødem, vaskulitt. Hud: Utslett, tørr hud, neseblødning, tørre slimhinner, rhinoré. Immunsystemet: Autoimmune sykdommer, akutte hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. urticaria, angioødem, bronkospasme og anafylaksi). Lever/galle: Leversvikt, hepatitt, redusert leverfunksjon. Luftveier: Pneumoni, herpes simplex (inkl. forverring av herpes labialis). Muskel-skjelettsystemet: Systemisk lupus erythematosus, artritt. Nevrologiske: Koma, cerebrovaskulære bivirkninger, krampeanfall, forbigående erektil dysfunksjon. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt (hovedsakelig hos cancerpasienter med nyresykdom), redusert nyrefunksjon. Psykiske: Selvmord, selvmordsforsøk, selvmordstanker. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus, hyperglykemi. Undersøkelser: Økning av blodverdier: Serumkreatinin, urea, bilirubin, urinsyre og LDH. Øye: Iskemisk retinopati. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Idiopatisk trombocytopenisk purpura, aplastisk anemi. Gastrointestinale: Reaktivering av ulcus pepticum, gastrointestinale blødninger (ikke livstruende). Immunsystemet: Sarkoidose. Nevrologiske: Encefalopati. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, hyperlipidemi. Øye: Retinal arterietrombose, optisk nevropati, blødninger i retina, retinal venetrombose, retinal exudat, retinopati, papillødem. Øvrige: Nekrose på injeksjonsstedet, reaksjoner på injeksjonsstedet. I svært sjeldne tilfeller, ved bruk alene eller i kombinasjon med ribavirin, kan alfa-interferoner være assosiert med pancytopeni. Nøytraliserende antistoffer mot interferoner kan dannes hos noen pasienter. Ved enkelte kliniske tilstander (cancer, systemisk lupus erythematosus, herpes zoster) kan antistoffer mot humant leukocytt-interferon også utvikles spontant hos pasienter som aldri har brukt eksogene interferoner. Klinisk betydning av antistoffdannelse er ikke fullstendig klarlagt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Er ikke rapportert. Pasienter som reagerer kraftig på preparatet kommer seg vanligvis i løpet av få dager etter avsluttet behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger for interferon alfa-2a: Interferoner L03A B.

Egenskaper:

Klassifisering: Høyrenset biosyntetisk alfa-interferon med mange av de naturlige humane alfa-interferoners egenskaper. Mange av effektene er humanspesifikke. Gir antivirale, antiproliferative og immunmodulerende effekter. Virkningsmekanisme: Aktiverer mange av cellens funksjoner ved påvirkning av spesifikke alfa-/betareseptorer. Induserer en resistenstilstand i celler mot virusinfeksjoner og modulerer effektordelen av immunsystemet til å nøytralisere virus eller eliminere virusinfiserte celler. Den essensielle antitumoreffekten er ikke helt klarlagt, men antiproliferativ effekt er vist hos flere ulike humane tumorer. Absorpsjon: Biotilgjengeligheten er større enn 80%. Serumkonsentrasjonen øker proporsjonalt med dosen ved engangsdosering. Serumkonsentrasjonen viser stor interindividuell variasjon. Fordeling: Distribusjonsvolum ved steady state er 0,4 liter/kg. Halveringstid: Ca. 5 timer. Metabolisme: Rask proteolytisk degradering, vesentlig i nyrene, men også i mindre grad i lever. Utskillelse: Vesentlig ved renal nedbrytning.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Må ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen, for å beskytte mot lys.

Sist endret: 20.01.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Roceron, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
6 mill. IE/ml 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte, 3 mill. IE) 477976kr 249,60L03AB04_1SPC
18 mill. IE/ml 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte, 9 mill. IE) 482109kr 641,60L03AB04_1SPC