KAPSLER 0,25 μg: Hver kapsel inneh.: Kalcitriol (1-α,25-dihydroksy
vitamin D3) 0,25 µg, butylhydroksyanisol, butylhydroksytoluen,
triglyserider av middels kjedelengde, gelatin, glyserol 85%, hydrogenerte
produkter av delvis hydrolysert stivelse. Fargestoff: Rødt og gult
jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Sykdommer med forstyrrelse i kalsium/fosfatomsetningen
som skyldes en nedsatt renal produksjon av 1,25 (OH)
2D
3: Renal osteodystrofi. Postoperativ og idiopatisk hypoparatyreoidisme,
samt pseudohypoparatyreoidisme. Osteomalasi av forskjellig etiologi.
Barn: Renal rakitt. Familiær D-vitaminavhengighet.
Dosering:
Daglig inntak av kalsium, både fra mat og legemidler,
bør i gjennomsnitt ligge på 800-1000 mg for å sikre optimal effekt.
Generelt: Dosen tilpasses individuelt etter pasientens serumkalsiumnivå.
Initialt: 0,25 μg/døgn. Denne dosen økes med 0,25 μg hver 2.-4.
uke inntil optimal dosering. Vedlikeholdsdosen justeres senere etter
de biokjemiske laboratorieverdier, særlig serumkalsium. Vanlig vedlikeholdsdose:
0,5-2 μg/døgn.
Administrering: Kapslene skal svelges hele.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Kjent vitamin D-toksisitet. Hyperkalsemi.
Forsiktighetsregler:
Serumkalsium og -fosfat bør initialt kontrolleres
2 ganger i uken. Regelmessig kontroll av serumkalsium og -fosfat bør
senere foretas hver måned. Dette gjelder også pasienter som er behandlet
i lang tid og som synes godt innstilt. Hvis kalsiumnivået i serum
øker til 1 mg/100 ml (250 μmol/liter) over normalverdien på 9-11
mg/100 ml (2250-2750 μmol/liter) eller hvis serumkreatinin øker
til >120 μmol/liter må behandlingen øyeblikkelig seponeres til
normalverdier av kalsium er oppnådd. Serumkalsium og -fosfat må kontrolleres
daglig under perioden med hyperkalsemi. Når normalverdiene er gjenopprettet
kan behandlingen gjenopptas, men med en dose 0,25 μg lavere enn
tidligere brukt. Det bør gjøres en vurdering av daglig inntak av kalsium
i diett, og justering foretas hvis nødvendig. Plutselige endringer
i kalsiuminntak, f.eks. endret diett, kan provosere frem hyperkalsemi.
Pasienten/pårørende bør informeres om at den forskrevne dietten må
overholdes strengt. Pasienten bør gjøres oppmerksom på hyperkalsemisymptomer
og instrueres om å ta kontakt med lege for kontroll av serumkalsium,
hvis slike symptomer opptrer. Ved behandling av bensykdommer synes
risikoen for hyperkalsemi å øke markant når mineraliseringsprosessen
er ved å normaliseres. Dosen bør derfor vanligvis reduseres ved tegn
på bedring av bensykdommen. Immobiliserte pasienter, f.eks. de som
har gjennomgått kirurgiske inngrep, har spesielt høy risiko for hyperkalsemi.
Kalcitriol øker nivået av uorganisk fosfat i serum. Særlig hos pasienter
med nedsatt nyrefunksjon er det viktig å regulere serumfosfat før
behandlingen ved å gi perorale fosfatbindere for å redusere risikoen
for metastatiske forkalkninger, samt kontrollere serumkreatinin en
gang pr. måned. Hos pasienter med normal nyrefunksjon kan kronisk
hyperkalsemi være assosiert med en økning i serumkreatinin. Pasienter
med vitamin D-resistent rakitt (familiær hypofosfatemi) som behandles
med Rocaltrol må fortsette med oral fosfatbehandling. Det må imidlertid
tas hensyn til at Rocaltrol potensielt kan stimulere tarmabsorbsjonen
av fosfat, ettersom denne effekten kan påvirke behovet for fosfattilskudd.
Pasienter med normal nyrefunksjon må unngå dehydrering. Tilstrekkelig
væsketilførsel må opprettholdes.
Interaksjoner:
Siden kalcitriol er den mest effektive vitamin
D-metabolitten som er tilgjengelig, skal ingen andre vitamin D-preparater
forskrives ved behandling med Rocaltrol, dette for å unngå D-hypervitaminose.
Dersom pasienten bytter fra ergocalciferol (vitamin D
2)
til kalcitriol kan det ta flere måneder før blodnivået av ergocalciferol
returnerer til baseline. Magnesiumholdige preparater (hypermagnesemifare)
og andre vitamin D-preparater bør ikke gis samtidig. Samtidig behandling
med tiaziddiuretika øker risikoen for hyperkalsemi. Hos pasienter
som behandles med digitalis må kalsitrioldoseringen nøye fastsettes
fordi ev. hyperkalsemi kan føre til hjertearytmi hos denne pasientgruppen.
Magnesiumholdige preparater kan føre til hypermagnesemi og må unngås
av pasienter på kronisk renal dialyse. Leverenzyminduserende legemidler
som fenytoin og barbiturater kan øke metaboliseringen av preparatet.
Det kan derfor være nødvendig å øke dosen. Kolestyramin kan redusere
absorpsjonen av kalsitriol i tarmen. Kortikosteroider hemmer kalsiumabsorpsjon,
mens vitamin-D-analoger øker den, og tilfeller av redusert effekt
av Rocaltrol kan oppstå, såkalt funksjonell antagonisme.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Erfaring hos gravide er begrenset. Hyperkalsemi
under graviditet kan skade fosteret. Ved nøye tilpasset dosering er
risikoen for fosteret liten.
Overgang i morsmelk: Passerer. Høye nivåer i melken kan skade barnet.
Ved nøye tilpasset dosering er risikoen ved bruk under amming liten.
Serumkalsiumnivåer bør monitoreres hos mor og barn.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Stoffskifte/ernæring: Hyperkalsemi.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Abdominalsmerte, kvalme.
Hud: Utslett. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Urinveisinfeksjon.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Oppkast. Stoffskifte/ernæring:
Nedsatt appetitt. Undersøkelser: Økt kreatininnivå i blodet.
Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Forstoppelse, øvre abdominalsmerter.
Hud: Erytem, pruritus. Immunsystemet: Hypersensitivitet, urticaria.
Muskl-skjelettsystemet: Vekstretardasjon. Nevrologiske: Muskelsvakhet,
sensorisk forstyrrelse. Nyre/urinveier: Polyuri. Psykiske: Apati.
Stoffskifte/ernæring: Polydipsi, dehydrering, vekttap, tørste. Øvrige:
Kalsinose, pyreksi. Siden kalcitriol utviser D-vitaminaktivitet kan
det oppstå bivirkninger som ligner de som blir sett ved overdose av
D-vitamin, f.eks. hyperkalsemisyndrom eller kalsiumforgiftning (avhengig
av alvorlighetsgrad og varighet av hyperkalsemien). Sjeldne akutte
symptomer omfatter nedsatt appetitt, hodepine, kvalme, oppkast, adominalsmerte,
inkl. øvre abdominalsmerte og forstoppelse. Kroniske effekter kan
omfatte muskelsvakhet, vekttap, sensorisk forstyrrelse, pyreksi, tørste,
polydipsi, polyuri, dehydrering, apati, vekstretardasjon og urinveisinfeksjon.
Hyperkalsemi og hyperfosfatemi kan føre til kalsinose som kan observeres
ved radiografi. Hypersensitivitetsreaksjoner som inkluderer utslett,
erytem, pruritus og urticaria kan forekomme hos ømfintlige individer.
Hos pasienter med normal nyrefunksjon kan kronisk hyperkalsemi være
assosiert med økt nivå av kreatinin i blodet.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Symptomene på overdosering er de samme som
ved overdosering med vitamin D. Inntak av høye doser kalsium og fosfat
sammen med Rocaltrol kan gi slike symptomer. Serumkalsium × fosfat
(Ca × P) skal ikke overskride 70 mg
2/dl
2. Et
høyt kalsiumnivå i dialysatet kan bidra til utvikling av hyperkalsemi.
Akutte symptomer på vitamin D-forgiftning er anoreksi, hodepine, oppkast
og konstipasjon. Kroniske symtomer er dystrofi (svakhet, vekttap),
sensoriske forstyrrelser, feber med tørste, tørste/polydipsi, polyuri,
dehydrering, apati, nedsatt vekst og urinveisinfeksjoner. Resultatet
er hyperkalsemi med metastatisk forkalkning av nyrebarken, myokardium,
lunger og pankreas.
Behandling:
Følgende tiltak bør vurderes ved behandling
av tilfeldig overdose: Umiddelbar magetømming eller fremkalling av
brekninger for å hindre ytterligere absorpsjon. Flytende parafin for
å stimulere avføringen. Gjentatte målinger av serumkalsium anbefales.
Dersom forhøyet serumkalsiumnivå vedvarer gis fosfater og kortikosteroider,
og tiltak som fremkaller tilstrekkelig diurese iverksettes. Ved hyperkalsemi
seponeres behandlingen, hvorved serumkalsium vanligvis normaliseres
etter noen dager. I alvorligere hyperkalsemitilfeller (hyperkalsemisk
krise) gis symptomatisk behandling (væske, forsert diurese, kortikosteroider),
ev. dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger A11C C04.
Egenskaper:
Klassifisering: Inneholder kalsitriol (1,25 (OH)
2D
3) som er den aktive metabolitt av vitamin D
3.
Virkningsmekanisme:
Stimulerer den gastrointestinale absorpsjon
av kalsium og fosfat og den tubulære reabsorpsjon av kalsium. Via
suppresjon av parathyreoideahormon reduseres fosfatutskillelsen i
urinen. Kalsitriol har betydning for de- og remineralisering av benvevet.
Absorpsjon:
Raskt og nesten fullstendig. Maks. serumkonsentrasjon
påvises etter 3-6 timer. Steady state nås i løpet av 7 dager. Den
biologiske virketid er ca. 3-5 døgn etter seponering.
Halveringstid:
Kalsitriol 9-10 timer. Eliminasjonskinetikken
forblir lineær opp til en dose på 96 µg.
Metabolisme:
Kalcitriol blir hydroksylert og oksidert i
nyrene og i leveren av CYP 24A1.
Utskillelse:
Hovedsakelig via galle, og er gjenstand for
enterohepatisk sirkulasjon.
Sist endret: 13.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
14.02.2012