Rixathon

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Rituksimab 10 mg, natriumsitrat, polysorbat 80, natriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.

Indikasjoner

Non-Hodgkins lymfom (NHL):

Behandling av tidligere ubehandlede voksne med stadium III-IV follikulært lymfom i kombinasjon med kjemoterapi.
Vedlikeholdsbehandling for behandling av voksne med lymfom som har respondert på induksjonsbehandling.
Monoterapi for behandling av voksne med stadium III-IV follikulært lymfom som er kjemoresistente eller pasienter som er i andre eller senere tilbakefall etter kjemoterapi.
Behandling av voksne med CD20-positive, diffuse store B-celle non-Hodgkins lymfom i kombinasjon med CHOP (syklofosfamid, doksorubicin, vinkristin, prednisolon) kjemoterapi.
Rituksimab i kombinasjon med kjemoterapi for behandling av pediatriske pasienter (i alderen ≥6 måneder til <18 år) med tidligere ubehandlet, fremskredent CD20-positivt diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL), Burkitts lymfom (BL)/Burkitts leukemi (akutt moden B-celleleukemi) (BAL) eller Burkitt-lignende lymfom (BLL).

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL):

Pasienter med tidligere ubehandlet og residiverende/refraktær KLL i kombinasjon med kjemoterapi. Det foreligger kun begrensede data vedrørende effekt og sikkerhet hos pasienter som tidligere er behandlet med monoklonale antistoffer inkl. rituksimab, og hos pasienter refraktære overfor tidligere behandling med rituksimab pluss kjemoterapi.

Revmatoid artritt:

Rituksimab i kombinasjon med metotreksat ved alvorlig aktiv revmatoid artritt som ikke har respondert tilfredsstillende, eller som har vist intoleranse overfor andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD), inkl. behandling med én eller flere tumornekrosefaktor (TNF)-hemmere.
Rituksimab i kombinasjon med metotreksat er vist å forsinke utvikling av leddødeleggelse (målt ved røntgenundersøkelse) og å forbedre fysisk funksjon.

Granulomatose med polyangiitt (GPA) og mikroskopisk polyangiitt (MPA):

Rituksimab i kombinasjon med glukokortikoider for behandling av voksne med alvorlig, aktiv GPA (Wegeners) og MPA.
Rituksimab i kombinasjon med glukokortikoider for induksjon av remisjon hos pediatriske pasienter (i alderen ≥2 til <18 år) med alvorlig, aktiv GPA (Wegeners) og MPA.

Pemfigus vulgaris (PV):

Pasienter med moderat til alvorlig pemfigus vulgaris.

De regionale helseforetakenes anbefalinger

Multippel sklerose (MS)

Onkologi og kolonistimulerende legemidler

TNF/BIO

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Bør administreres under nøye oppsyn av erfarent helsepersonell og på avdeling med umiddelbar tilgang til fullt gjenopplivningsutstyr. Pasienter som behandles med rituksimab for revmatoid artritt, GPA og MPA må få utdelt pasientkortet ved hver infusjon.

Dosejustering i løpet av behandlingen

Det anbefales ikke å redusere rituksimabdosen. I kombinasjon med kjemoterapi bør standard dosereduksjoner for de kjemoterapeutiske legemidlene følges.

Premedisinering og profylaktiske legemidler

Premedisinering med et antipyretikum og et antihistamin, f.eks. paracetamol og difenhydramin, bør alltid gis før hver rituksimabadministrering. Hos voksne med NHL og KLL bør premedisinering med glukokortikoider vurderes dersom rituksimab ikke gis i kombinasjon med glukokortikoidholdig kjemoterapi. Hos pediatriske pasienter med NHL, bør premedisinering med paracetamol og H₁-antihistaminer (difenhydramin eller tilsv) gis 30-60 minutter før oppstart av rituksimabinfusjon. I tillegg bør prednison gis. Det anbefales profylakse med tilstrekkelig hydrering og administrering av en urinsyreproduksjonshemmer (allopurinol) i 48 timer før behandlingsstart hos KLL-pasienter for å redusere risikoen for tumorlysesyndrom. Hos KLL-pasienter som har lymfocyttall >25 × 10⁹/liter anbefales det å administrere prednison/prednisolon 100 mg i.v. kort tid før infusjon av rituksimab. Dette for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av infusjonsreaksjoner og/eller cytokinfrigjøringssyndrom. Ved revmatoid artritt, GPA, MPA eller PV bør premedisinering med 100 mg i.v. metylprednisolon være fullført 30 minutter før hver rituksimabinfusjon for å redusere forekomst og alvorlighetsgrad av infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Ved GPA eller MPA hos voksne, anbefales det å gi 1000 mg metylprednisolon daglig i.v. i 1-3 dager før 1. rituksimabinfusjon (den siste metylprednisolondosen kan gis på samme dag som 1. rituksimabinfusjon). Dette bør etterfølges av oral prednisolon 1 mg/kg/dag (ikke overskrid 80 mg/dag, og trapp ned så raskt som mulig basert på klinisk behov) under og etter den 4 uker lange induksjonsfase av rituksimabbehandling. Pediatriske pasienter med GPA eller MPA bør før første i.v. infusjon med rituksimab gis metylprednisolon i.v. 3 ganger daglig med en dosering på 30 mg/kg/dag (men ikke >1 g/dag) for å behandle alvorlige vaskulittsymptomer. Inntil 3 ekstra daglige doser på 30 mg/kg i.v. metylprednisolon kan gis før den første rituksimabinfusjonen. Etter fullført administrering av i.v. metylprednisolon, bør pasienten gis 1 mg/kg/dag (men ikke >60 mg/dag) prednison oralt som trappes ned så fort som mulig ut fra klinisk behov.

Follikulært non-Hodgkins lymfom

Kombinasjonsbehandling: Anbefalt dose: 375 mg/m² kroppsoverflate, i opptil 8 sykluser, i kombinasjon med kjemoterapi for induksjonsbehandling av tidligere ubehandlede, eller residiverte/refraktære pasienter med follikulært lymfom. Rituksimab skal gis på 1. dag av hver kjemoterapisyklus etter i.v. injeksjon av glukokortikoidkomponenten i kjemoterapien, hvis aktuelt.

Tidligere ubehandlet follikulært non-Hodgkins lymfom

Vedlikeholdsbehandling: Anbefalt dose: 375 mg/m² kroppsoverflate hver 2. måned (oppstart 2 måneder etter den siste dosen av induksjonsbehandlingen) til sykdomsprogresjon eller i maks. 2 år (totalt 12 infusjoner), som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med tidligere ubehandlet follikulært lymfom som har respondert på induksjonsbehandling.

Residivert/refraktært follikulært non-Hodgkins lymfom

Vedlikeholdsbehandling: Anbefalt dose: 375 mg/m² kroppsoverflate hver 3. måned (oppstart 3 måneder etter den siste dosen av induksjonsbehandlingen) til sykdomsprogresjon eller i maks. 2 år (totalt 8 infusjoner), som vedlikeholdsbehandling hos pasienter med residivert/refraktært follikulært lymfom som har respondert på induksjonsbehandling. Monoterapi: Anbefalt dose: 375 mg/m² kroppsoverflate 1 gang pr. uke i 4 uker, som induksjonsbehandling hos voksne med stadium III-IV follikulært lymfom som er kjemoresistente eller har hatt ≥2 påfølgende residiv etter kjemoterapi. Ved monoterapi hos pasienter som har respondert på tidligere rituksimabbehandling som monoterapi for residivert/refraktært follikulært lymfom, er anbefalt dose 375 mg/m² kroppsoverflate 1 gang pr. uke i 4 uker.

Diffust, store B-celle non-Hodgkins lymfomer hos voksne

Rituksimab skal brukes i kombinasjon med CHOP kjemoterapi. Anbefalt dose er 375 mg/m² kroppsoverflate, i 8 sykluser gitt på 1. dag av hver kjemoterapisyklus etter i.v. infusjon av glukokortikoidkomponenten i CHOP. Sikkerhet og effekt av rituksimab i kombinasjon med andre kjemoterapeutika er ikke blitt dokumentert.

Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Anbefalt rituksimabdose i kombinasjon med kjemoterapi for tidligere ubehandlede og residiverende/refraktære pasienter er 375 mg/m² kroppsoverflate gitt på dag 0 av 1. behandlingssyklus, deretter 500 mg/m² kroppsoverflate på dag 1 av hver påfølgende syklus, i totalt 6 sykluser. Kjemoterapien bør gis etter rituksimabinfusjonen.

Revmatoid artritt

En behandlingssyklus med rituksimab består av 2 × 1000 mg i.v. infusjoner. Anbefalt rituksimabdose er 1000 mg ved i.v. infusjon, etterfulgt av en andre i.v. infusjon på 1000 mg 2 uker senere. Behovet for ny behandlingssyklus bør evalueres 24 uker etter forrige syklus og gjentatt behandling bør da gis hvis gjenværende sykdomsaktivitet vedvarer, ellers bør ny behandling avventes inntil sykdomsaktiviteten øker. Respons oppnås vanligvis innen 16-24 uker i en innledende behandlingssyklus. Fortsatt behandling bør nøye vurderes hos pasienter som ikke responderer innen denne perioden.

Granulomatose med polyangiitt (GPA) og mikroskopisk polyangiitt (MPA)

Induksjon av remisjon hos voksne: Anbefalt rituksimabdose for induksjon av remisjon ved behandling av GPA og MPA hos voksne er 375 mg/m² kroppsoverflate, gitt som i.v. infusjon 1 gang i uken i 4 uker (4 infusjoner totalt). Vedlikeholdsbehandling hos voksne: Etter induksjon av remisjon med rituksimab, bør vedlikeholdsbehandling initieres tidligst 16 uker etter siste rituksimabinfusjon. Etter induksjon av remisjon med annen immunsuppressiv standardbehandling, bør vedlikeholdsbehandling med rituksimab initieres i løpet av 4-ukersperioden etter sykdomsremisjon. Rituksimab bør administreres som 2 i.v. infusjoner à 500 mg med 2 ukers mellomrom, etterfulgt av 1 i.v. infusjon à 500 mg hver 6. måned deretter. Pasienten bør få rituksimab i minst 24 måneder etter oppnådd remisjon (fravær av kliniske tegn og symptomer). Ved høyere tilbakefallsrisiko, bør legen vurdere lengre varighet av vedlikeholdsbehandling, opptil 5 år.

Pemfigus vulgaris (PV)

Anbefalt rituksimabdose for behandling av PV er 1000 mg gitt som i.v. infusjon etterfulgt av ytterligere 1000 mg gitt som i.v. infusjon 2 uker senere, i kombinasjon med glukokortikoidkur, som gradvis trappes ned. Vedlikeholdsbehandling: Vedlikeholdsinfusjon på 500 mg i.v. administreres ved måned 12 og 18, deretter hver 6. måned ved behov eller basert på klinisk vurdering. Behandling av tilbakefall: Ved tilbakefall kan pasienten få 1000 mg i.v. Det bør også vurderes å gjenoppta eller øke pasientens glukokortikoiddose. Etterfølgende infusjoner kan gis tidligst 16 uker etter forrige infusjon.

Non-Hodgkins lymfom hos barn og ungdom

Hos barn og ungdom ≥6 måneder-<18 år med tidligere ubehandlet, fremskreden, CD20-positiv DLBCL/BL/BAL/BLL skal rituksimab brukes i kombinasjon med systemisk lymfom Malin type B (LMB) kjemoterapi. Anbefalt dose av rituksimab er 375 mg/m² kroppsoverflate, administrert som en i.v. infusjon. Ingen dosejustering av rituksimab annet enn etter kroppsoverflate er nødvendig. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått for andre indikasjoner enn tidligere ubehandlet, fremskreden CD20‑positiv DLBCL/BL/BAL/BLL. Begrensede data for barn <3 år. Bør ikke brukes hos spedbarn <6 måneder med CD20-positivt diffust storcellet B-cellelymfom.

Granulomatose med polyangiitt (GPA) og mikroskopisk polyangiitt (MPA) hos barn og ungdom

Hos barn og ungdom 2-<18 år med alvorlig, aktiv GPA eller MPA er anbefalt dosering av rituksimab til induksjon av remisjonsbehandling 375 mg/m² kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon 1 gang ukentlig i 4 uker. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått for andre indikasjoner enn alvorlig, aktiv GPA eller MPA. Bør ikke brukes til barn <2 år med alvorlig, aktiv GPA eller MPA pga. mulighet for inadekvat immunrespons på barnevaksiner mot vanlige barnesykdommer som kan forebygges med vaksiner (f.eks. meslinger, kusma, røde hunder og poliomyelitt).

Spesielle pasientgrupper

Eldre >65 år: Dosejustering ikke nødvendig.

Tilberedning/Håndtering Hetteglass uten konserveringsmiddel til engangsbruk. Aseptisk tilberedelsesteknikk skal benyttes. Fortynnes til beregnet konsentrasjon på 1-4 mg/ml i natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Bland oppløsningen ved sakte å vende posen for å unngå skumdannelse. Bør inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk.

Administrering Tilberedt/fortynnet infusjonsoppløsning administreres som i.v. infusjon via egen slange. Skal ikke administreres som hurtig i.v. injeksjon eller som bolusinfusjon. Pasienten bør følges nøye mht. cytokinfrigjøringssyndrom. Dersom pasienten utvikler symptomer på alvorlige reaksjoner, spesielt alvorlig dyspné, bronkospasme eller hypoksi, skal infusjonen avbrytes umiddelbart. Pasienter med NHL bør undersøkes mht. symptomer på tumorlysesyndrom inkl. nødvendige laboratorietester og røntgen av brystregionen mht. infiltrasjon i lungene. For alle pasienter gjelder at infusjonen ikke skal settes i gang igjen før alle symptomer er borte og resultatene av laboratorietester og røntgen er normalisert. Infusjonen kan da gjenopptas med en hastighet som er redusert til halvparten av den nærmest foregående. Hvis samme alvorlige bivirkninger opptrer på nytt, må det vurderes nøye om behandlingen skal avbrytes. Milde eller moderate infusjonsrelaterte bivirkninger (IRR), reduseres vanligvis ved at infusjonshastigheten nedsettes. Ved bedring av pasientens symptomer, kan infusjonshastigheten økes igjen. Infusjonshastighet ved 1. infusjon: Anbefalt innledende infusjonshastighet er 50 mg/time. Etter de første 30 minuttene kan infusjonshastigheten økes med 50 mg/time hvert 30. minutt, til maks. 400 mg/time. Infusjonshastighet ved påfølgende infusjoner for alle indikasjoner: Etterfølgende rituksimabdoser kan gis med en innledende infusjonshastighet på 100 mg/time og økes med 100 mg/time hvert 30. minutt, til maks. 400 mg/time. Infusjonshastighet ved 1. infusjon hos barn og ungdom med non-Hodgkins lymfom: Anbefalt initiell infusjonshastighet er 0,5 mg/kg/time (maks. 50 mg/time). Den kan trappes opp med 0,5 mg/kg/time hvert 30. minutt hvis ingen hypersensitivitets- eller infusjonsrelaterte reaksjoner oppstår, til en maks. hastighet på 400 mg/time. Infusjonshastighet ved påfølgende infusjoner: Rituksimabdoser kan gis med en initiell infusjonshastighet på 1 mg/kg/time (maks. 50 mg/time). Den kan økes med 1 mg/kg/time hvert 30. minutt til en maks. hastighet på 400 mg/time. Infusjonshastighet ved påfølgende infusjoner, kun for revmatoid artritt: Alternativ, påfølgende, raskere infusjonshastighet. Dersom pasienten ikke opplevde en alvorlig infusjonsrelatert bivirkning ved den 1. eller de påfølgende infusjonene med en dose på 1000 mg gitt ved standard infusjonshastighet, kan en raskere infusjon gis for andre og påfølgende infusjoner. I slike tilfeller brukes samme konsentrasjon som gitt i tidligere infusjoner (4 mg/ml i et 250 ml volum). Start med en hastighet på 250 mg/time de første 30 minuttene og deretter 600 mg/time i de neste 90 minuttene. Hvis denne raske infusjonen tolereres, kan samme infusjonshastighet brukes ved administrering av påfølgende infusjoner. Pasienter som har klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom, inkl. arytmier, eller tidligere har opplevd alvorlige infusjonsreaksjoner ved forutgående biologisk behandling eller av rituksimab, bør ikke gis den raskere infusjonen.

Kontraindikasjoner

Alle indikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller murine proteiner. Aktiv, alvorlig infeksjon. Alvorlig immunsvikttilstand. Revmatoid artritt, GPA, MPA og PV: Alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse IV) eller alvorlig, ukontrollert hjertesykdom.

Forsiktighetsregler

Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Alle pasienter behandlet med rituksimab for revmatoid artritt, GPA, MPA eller PV må få utdelt pasientkortet ved hver infusjon. Pasientkortet inneholder viktig sikkerhetsinformasjon til pasienten angående potensielt økt risiko for infeksjoner, inkl. PML. Svært sjeldne tilfeller av dødelig PML er rapportert etter bruk av rituksimab. Pasienten må overvåkes regelmessig mht. nye eller forverrede nevrologiske symptomer eller tegn på PML. Hvis PML mistenkes, bør videre behandling seponeres inntil PML er utelukket. Legen bør undersøke pasienten for å avgjøre om symptomene tyder på nevrologisk dysfunksjon, og hvis tilfelle, om disse kan tyde på PML. Konsultasjon hos nevrolog er da nødvendig. Ved tvil, bør videre undersøkelser vurderes, inkl. MR, fortrinnsvis med kontrast, testing av cerebrospinalvæske (CSF) for JC-virus-DNA og gjentatt nevrologisk evaluering. Legen bør særlig være oppmerksom på PML-symptomer som pasienten selv kanskje ikke legger merke til (f.eks. kognitive, nevrologiske eller psykiske). Pasienten bør rådes til å informere partner/omsorgspersoner om behandlingen, da de kan legge merke til symptomer som pasienten selv ikke er klar over. Ved utvikling av PML må rituksimab seponeres permanent. Når immunsystemet er gjenopprettet hos immunkompromitterte pasienter med PML, er stabilisering og forbedret utfall sett. Det er fortsatt ukjent om tidlig påvisning av PML og seponering av rituksimab kan gi samme stabilisering og forbedret resultat. NHL og KLL: Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Rituksimab er forbundet med IRR, som kan være relatert til frigivelse av cytokiner og/eller andre kjemiske mediatorer. Cytokinfrigjøringssyndrom kan være klinisk vanskelig å skille fra akutte overfølsomhetsreaksjoner. Alvorlige IRR med fatalt utfall er rapportert for i.v. formulering, vanligvis innen 30 minutter til 2 timer etter oppstart av 1. infusjon, og kjennetegnes av lungekomplikasjoner, og i noen tilfeller rask tumorlyse og tegn på TLS, i tillegg til feber, frysninger, stivhet, hypotensjon, urtikaria, angioødem og andre symptomer. Alvorlig cytokinfrigjøringssyndrom er karakterisert ved uttalt dyspné, ofte i sammenheng med bronkospasme og hypoksi, i tillegg til feber, frysninger, skjelvinger, urtikaria og angioødem. Syndromet kan være assosiert med noen elementer av TLS som f.eks. hyperurikemi, hyperkalemi, hypokalsemi, hyperfosfatemi, akutt nyresvikt, forhøyet LDH, akutt respirasjonssvikt og død. Akutt respirasjonssvikt ledsages av f.eks. interstitiell lungeinfiltrasjon eller lungeødem, synlig på et røntgenbilde av brystet. Syndromet manifesterer seg ofte innen 1-2 timer etter oppstart av 1. infusjon. Pasienter med tidligere nedsatt lungekapasitet eller med tumorinfiltrasjon i lungene kan ha dårligere prognose og må behandles med forsiktighet. Infusjonen skal stoppes umiddelbart ved alvorlig cytokinfrigjøringssyndrom, og omfattende symptomatisk behandling må igangsettes. Da innledende bedring i kliniske symptomer kan følges av tilbakeslag, bør disse pasientene monitoreres nøye inntil TLS og infiltrasjon av lungene er avdekket eller utelukket. Videre behandling etter fullstendig restitusjon har sjelden gitt gjentatt cytokinfrigjøringssyndrom. Pasienter med stor tumormasse eller høyt antall (≥25 × 10⁹/liter) sirkulerende maligne celler, som pasienter med KLL, skal behandles med meget stor forsiktighet da de kan ha høyere risiko for å utvikle særlig alvorlig cytokinfrigjøringssyndrom. Disse pasientene må følges svært nøye under hele 1. infusjon. Redusert infusjonshastighet for 1. infusjon eller oppdeling av dosen over 2 dager i den 1. syklusen og påfølgende sykluser bør vurderes hvis antall lymfocytter fortsatt er >25 × 10⁹/liter. Symptomer som cytokinfrigjøringssyndrom, hypotensjon og bronkospasme er vanligvis reversible når infusjon avbrytes, samtidig som det gis antipyretikum, antihistamin, samt av og til også oksygen, i.v. saltvann eller bronkodilaterende midler og glukokortikoider ved behov. Anafylaktiske eller andre overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme ved i.v. administrering av proteiner. I motsetning til cytokinfrigjøringssyndrom, er det typisk for virkelige overfølsomhetsreaksjoner at de opptrer minutter etter oppstart av infusjon. Legemidler til behandling av overfølsomhetsreaksjoner, som f.eks. adrenalin, antihistaminer og glukokortikoider, skal finnes tilgjengelig for umiddelbar bruk i tilfelle en allergisk reaksjon oppstår under administrering. Reaksjoner som følge av overfølsomhet er mindre hyppig enn reaksjoner knyttet til frigjøring av cytokiner. Ettersom hypotensjon kan forekomme under administrering, bør det overveies å avbryte behandlingen med antihypertensiver 12 timer før infusjon. Hjertesykdommer: Angina pectoris, hjertearytmier (som atrieflutter eller -flimmer), hjertesvikt og/eller hjerteinfarkt, er sett. Pasienter med tidligere hjertesykdom og/eller kardiotoksisk kjemoterapi bør derfor overvåkes nøye. Hematologisk toksisitet: Selv om rituksimab ikke er myelosuppressiv ved monoterapi, bør forsiktighet utvises ved behandling av pasienter med nøytrofile <1,5 × 10⁹/liter og/eller trombocytter <75 × 10⁹/liter, pga. begrenset klinisk erfaring. Vanlig fullblodstatus, inkl. telling av nøytrofile granulocytter og trombocytter, skal gjøres under behandling. Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner, ink. fatale, kan oppstå. Rituksimab skal ikke administreres hos pasienter med aktiv, alvorlig infeksjon (f.eks. tuberkulose, sepsis og opportunistisk infeksjon). Forsiktighet bør utvises hos pasienter med tilbakevendende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller med underliggende forhold som ytterligere kan predisponere for alvorlige infeksjoner. Tilfeller av hepatitt B-reaktivering, inkl. dødelig fulminant hepatitt, er rapportert ved rituksimabbehandling, primært hos pasienter eksponert for cytotoksisk kjemoterapi. Begrenset informasjon hos residiverende/refraktære KLL-pasienter, antyder at rituksimabbehandling kan forverre utfallet ved primær hepatitt B-infeksjon. Screening av hepatitt B-virus (HBV) skal utføres før oppstart av behandling. Som et minimum skal dette inkludere HBsAg- og HBcAb-status, som kan komplementeres av andre egnede markører iht. lokale retningslinjer. Pasienter med aktiv hepatitt B-sykdom bør ikke behandles med rituksimab. Pasienter med positiv hepatitt B-serologi (HBsAg eller HBcAb) skal konsultere spesialist i leversykdommer før behandlingsoppstart, og skal følges opp og behandles iht. lokale medisinske standarder for å forebygge hepatitt B-reaktivering. Svært sjeldne tilfeller av PML er rapportert ved bruk ved NHL og KLL. Flertallet av pasientene hadde fått rituksimab i kombinasjon med kjemoterapi eller som en del av et hematopoetisk stamcelle-transplantat. Immunisering: Sikkerheten ved immunisering med levende virale vaksiner etter rituksimabterapi er ikke undersøkt ved NHL og KLL, og vaksinasjon anbefales derfor ikke. Ikke-levende vaksiner kan gis, men responsraten kan være redusert. Revmatoid artritt, granulomatose med polyangiitt (GPA), mikroskopisk polyangiitt (MPA) og Pemfigus Vulgaris (PV): Metotreksatnaive populasjoner med revmatoid artritt: Bruk av rituksimab anbefales ikke til pasienter som ikke tidligere har fått metotreksatbehandling. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Rituksimab er forbundet med IRR, som kan være relatert til frigivelse av cytokiner og/eller andre kjemiske mediatorer. Alvorlige IRR med dødelig utfall er rapportert hos revmatoid artritt-pasienter. Vanligste symptomer er hodepine, kløe, halsirritasjon, urtikaria, annet utslett, hypertensjon og feber. Generelt er andelen som opplever IRR høyere etter 1. infusjon enn etter 2. infusjon i behandlingssyklusene og lavere ved senere sykluser. Reaksjonene er vanligvis reversible ved reduksjon av infusjonshastigheten, eller avbrytelse av infusjonen, og administrering av antipyretikum, antihistamin, samt av og til også oksygen, i.v. saltvann eller bronkodilaterende midler og glukokortikoider ved behov. Pasienter med eksisterende hjertesykdom og med tidligere kardiopulmonære bivirkninger skal overvåkes nøye. Avhengig av alvorlighetsgrad på IRR og behovet for intervensjon, skal rituksimab seponeres midlertidig eller permanent. Når symptomene har gått fullstendig tilbake, kan infusjonen i de fleste tilfeller gjenopptas med 50% redusert infusjonshastighet. Legemidler til behandling av overfølsomhetsreaksjoner, f.eks. adrenalin, antihistaminer og glukokortikoider, bør være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk i tilfelle en allergisk reaksjon oppstår under infusjonen. Ingen data vedrørende sikkerhet ved moderat hjertesvikt (NYHA klasse III) eller alvorlig, ukontrollert kardiovaskulær sykdom, finnes. Symptomer fra preeksisterende iskemiske hjertelidelser, som angina pectoris, forkammerflimmer og flutter er rapportert hos rituksimabpasienter. Siden hypotensjon kan oppstå under infusjon bør det overveies å holde tilbake antihypertensiver 12 timer før rituksimabinfusjonen. Infeksjoner: Alvorlige infeksjoner, inkl. dødsfall, kan forekomme under behandling. Rituksimab skal ikke gis til pasienter med aktiv, alvorlig infeksjon (f.eks. tuberkulose, sepsis og opportunistiske infeksjoner) eller til alvorlig immunsupprimerte (f.eks. ved svært lave CD4- eller CD8-nivåer). Forsiktighet utvises hos pasienter med tilbakevendende eller kroniske infeksjoner i anamnesen, eller underliggende tilstander som kan predisponere for alvorlig infeksjon, f.eks. hypogammaglobulinemi. Det anbefales å fastslå immunglobulinnivået før initierende rituksimabbehandling. Ved infeksjon etter rituksimabbehandling, bør hensiktsmessig behandling gis. Før det gis en ny syklus med rituksimabbehandling, bør pasienter undersøkes på nytt mht. mulig risiko for infeksjoner. Svært sjeldne tilfeller av dødelig PML er rapportert etter bruk av rituksimab for behandling av revmatoid artritt og autoimmune sykdommer, inkl. systemisk lupus erythematosus (SLE) og vaskulitt. Hepatitt B-infeksjoner: Tilfeller av hepatitt B-reaktivering, inkl. dødelige utfall, er rapportert. Screening av hepatitt B-virus (HBV) skal utføres på alle pasienter før behandlingsoppstart. Som et minimum skal dette inkludere HBsAg- og HBcAb-status. Disse kan komplementeres av andre egnede markører iht. lokale retningslinjer. Pasienter med aktiv hepatitt B-sykdom skal ikke behandles med rituksimab. Pasienter med positiv hepatitt B-serologi (HBsAg eller HBcAb) skal innen behandlingsoppstart konsultere en spesialist i leversykdommer og skal følges opp og behandles iht. lokale medisinske standarder for å forebygge hepatitt B-reaktivering. Forsinket nøytropeni: Nøytrofiltall i blod skal måles før hver administrering og jevnlig opptil 6 måneder etter avsluttet behandling, og ved tegn eller symptomer på infeksjon. Immunisering: Legen bør gjennomgå pasientens vaksinasjonsstatus. Pasienten bør hvis mulig bli oppdatert med alle vaksiner ifølge gjeldende retningslinjer for vaksinering før rituksimabbehandling. Vaksinasjon bør være fullført minst 4 uker før 1. rituksimabadministrering. Sikkerheten ved immunisering med levende virale vaksiner etter rituksimabbehandling er ikke undersøkt og vaksinasjon anbefales derfor ikke mens rituksimabbehandling pågår eller mens pasienten er deprivert for perifere B-celler. Ikke-levende vaksiner kan gis, men responsraten kan være redusert. Dersom ikke-levende vaksiner er nødvendig mens pasienten får rituksimabbehandling, bør de være gitt minst 4 uker før neste rituksimabkur påbegynnes. Samtidig/sekvensiell bruk av andre DMARD ved revmatoid artritt: Samtidig bruk av rituksimab og antirevmatika, andre enn de som er spesifisert under Indikasjoner og Dosering for revmatoid artritt, er ikke anbefalt. Begrensede data for fullstendig vurdering av sikkerheten ved sekvensiell bruk av andre DMARD (inkl. TNF-hemmere og andre biologiske legemidler) etter rituksimabbehandling foreligger. Tilgjengelige data indikerer at frekvensen av klinisk relevant infeksjon er uendret når slik behandling brukes hos pasienter som tidligere er behandlet med rituksimab. Pasienten bør imidlertid observeres nøye for tegn på infeksjon dersom biologiske legemidler og/eller DMARD blir brukt etter rituksimabbehandling. Maligniteter: Immunmodulerende legemidler kan øke risikoen for kreftutvikling. Tilgjengelige data gir ingen holdepunkt for økt kreftrisiko for rituksimab brukt ved autoimmune indikasjoner utover den som er assosiert med den underliggende autoimmune sykdommen. Alle indikasjoner: Hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner som toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom) og Stevens-Johnsons syndrom, noen fatale, er rapportert. Ved alvorlig hudreaksjon, hvor sammenheng med rituksimab mistenkes, skal behandlingen seponeres permanent. Begrensede data for pasienter <3 år. Hjelpestoffer: Preparatet inneholder 2,3 mmol (eller 52,6 mg) eller 11,5 mmol (263,2 mg) natrium i hhv. hettegl. à 10 ml og 50 ml. Dette tilsvarer 2,6% (for hetteglasset på 10 ml) og 13,2% (for hetteglasset på 50 ml) av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjoner er ikke vist ved samtidig bruk med fludarabin eller syklofosfamid (KLL-pasienter) eller med metotreksat (RA-pasienter). Pasienter med titere av humant anti-musantistoff (HAMA) eller antistoff mot legemiddel (ADA) kan få allergiske- eller overfølsomhetsreaksjoner ved behandling med andre diagnostiske eller terapeutiske monoklonale antistoffer.

Graviditet, amming og fertilitet

Prevensjon hos kvinner: Pga. lang retensjonstid hos pasienter med B-celleuttømming, skal kvinner i fertil alder bruke et sikkert prevensjonsmiddel under behandling og opp til 12 måneder etter avsluttet behandling.

GraviditetIgG krysser placentabarrieren. B-celle-nivåer hos nyfødte etter maternell eksponering for rituksimab er ikke undersøkt. Tilstrekkelige og kontrollerte data fra studier hos gravide finnes ikke, men forbigående B-celle-uttømming og lymfocytopeni er rapportert hos noen nyfødte hvor mødrene fikk rituksimab under graviditeten. Lignende effekter er observert i dyrestudier. Pga. dette bør rituksimab bare brukes under graviditet dersom fordelen for mor og barn oppveier risikoen for barnet. Pga. rituksimabs lange retensjonstid hos pasienter med B-celle-uttømming, skal fertile kvinner bruke et sikkert prevensjonsmiddel under og i opptil 12 måneder etter avsluttet behandling.

AmmingBegrensede data på utskillelse i morsmelk antyder svært lave nivåer i melken. Få tilfeller av oppfølging av ammede nyfødte beskriver normal vekst og utvikling opp til 1,5 år. Da data er begrensede og langtidsutfallene av ammede nyfødte er ukjent, anbefales ikke amming under behandling og i 12 måneder etter at behandlingen er avsluttet.

FertilitetDyrestudier indikerer ingen skadelige effekter av rituksimab på reproduksjonsorganer.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Bivirkningene som ble observert hyppigst var IRR som oppstod i løpet av den 1. infusjonen hos de fleste pasientene. Insidensen av infusjonsrelaterte symptomer går vesentlig ned ved etterfølgende infusjoner og er <1% etter 8 doser av rituksimab. De hyppigste alvorlige bivirkningene er infusjonsrelaterte reaksjoner (inkl. cytokinfrigjøringssyndrom, tumorlysesyndrom), infeksjoner og kardiovaskulære lidelser. Andre alvorlige bivirkninger som ble rapportert inkluderer hepatitt B-reaktivering og PML.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Svært vanlige	Febril nøytropeni⁶, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni⁶
Vanlige	Anemi, granulocytopeni⁶, pancytopeni⁶
Mindre vanlige	Aplastisk anemi, hemolytisk anemi, koagulopatier, lymfadenopati
Svært sjeldne	Forbigående økt IgM-nivå i serum
Ukjent frekvens	Sent forekommende nøytropeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Kvalme
Vanlige	Abdominalsmerter, anoreksi, diaré, dysfagi, dyspepsi, forstoppelse, halsirritasjon, oppkast, stomatitt
Mindre vanlige	Abdominal distensjon
Svært sjeldne	Gastrointestinal perforasjon⁵
Generelle
Svært vanlige	Asteni, feber, frysninger, hodepine
Vanlige	Fatigue⁶, flushing, forkjølelsessyndrom, malaise, multiorgansvikt²^,⁶, svulstsmerter, tremor⁶
Mindre vanlige	Smerter på infusjonsstedet
Hjerte
Vanlige	Arytmi, atrieflimmer⁶, hjerteinfarkt²^,⁴^,⁶, hjertelidelser, takykardi
Mindre vanlige	Angina pectoris⁶, bradykardi, hjerteiskemi⁶, supraventrikulær takykardi⁶, venstre ventrikkelsvikt⁶, ventrikkeltakykardi⁶
Sjeldne	Alvorlige hjertelidelser²^,⁴
Svært sjeldne	Hjertesvikt²^,⁴
Hud
Svært vanlige	Alopesi⁶, kløe, utslett
Vanlige	Hudlidelse⁶, nattesvette, svette, urtikaria
Svært sjeldne	Alvorlig bulløs hudreaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse⁵
Immunsystemet
Svært vanlige	Angioødem, infusjonsrelatert reaksjon⁷
Vanlige	Overfølsomhet
Sjeldne	Anafylaktisk reaksjon
Svært sjeldne	Cytokinfrigjøringssyndrom², serumsyke, tumorlysesyndrom²
Ukjent frekvens	Infusjonsrelatert, akutt, reversibel trombocytopeni²
Infeksiøse
Svært vanlige	Bakteriell infeksjon, bronkitt⁶, viral infeksjon
Vanlige	Akutt bronkitt⁶, febril infeksjon⁶, fungal infeksjon, hepatitt B¹, herpes zoster⁶, infeksjon av ukjent etiologi, luftveisinfeksjoner⁶, pneumoni⁶, sepsis, sinusitt⁶
Sjeldne	Alvorlig virusinfeksjon, pneumocystis jirovecii-infeksjon
Svært sjeldne	Progressiv multifokal leukoencefalopati
Kar
Vanlige	Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Svært sjeldne	Leukocytoklastisk vaskulitt, vaskulitt (hovedsakelig kutan)
Luftveier
Vanlige	Bronkospasme², brystsmerter, dyspné, respiratorisk sykdom, rhinitt, økt hoste
Mindre vanlige	Astma, hypoksi, lungelidelse, obliterativ bronkiolitt
Sjeldne	Interstitiell lungesykdom⁵
Svært sjeldne	Respirasjonssvikt²
Ukjent frekvens	Lungeinfiltrasjon
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, hypertoni, myalgi, nakkesmerter, ryggsmerter, smerter
Nevrologiske
Vanlige	Agitasjon, angst, hypoestesi, insomni, parestesi, svimmelhet, vasodilatasjon
Mindre vanlige	Dysgeusi
Svært sjeldne	Facialisparalyse³, perifer nevropati
Ukjent frekvens	Kranial nevropati, tap av andre sanser³
Nyre/urinveier
Svært sjeldne	Nyresvikt²
Psykiske
Mindre vanlige	Depresjon, nervøsitet
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Ansiktsødem, hyperglykemi, hypokalsemi, perifert ødem, redusert vekt, økt LDH
Undersøkelser
Svært vanlige	Redusert IgG
Øre
Vanlige	Tinnitus, øresmerter
Ukjent frekvens	Hørselstap⁵
Øye
Vanlige	Konjunktivitt, lakrimasjonsforstyrrelse
Svært sjeldne	Alvorlig synstap³

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfe	Febril nøytropeni⁶, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni⁶
Gastrointestinale	Kvalme
Generelle	Asteni, feber, frysninger, hodepine
Hud	Alopesi⁶, kløe, utslett
Immunsystemet	Angioødem, infusjonsrelatert reaksjon⁷
Infeksiøse	Bakteriell infeksjon, bronkitt⁶, viral infeksjon
Undersøkelser	Redusert IgG
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi, granulocytopeni⁶, pancytopeni⁶
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, anoreksi, diaré, dysfagi, dyspepsi, forstoppelse, halsirritasjon, oppkast, stomatitt
Generelle	Fatigue⁶, flushing, forkjølelsessyndrom, malaise, multiorgansvikt²^,⁶, svulstsmerter, tremor⁶
Hjerte	Arytmi, atrieflimmer⁶, hjerteinfarkt²^,⁴^,⁶, hjertelidelser, takykardi
Hud	Hudlidelse⁶, nattesvette, svette, urtikaria
Immunsystemet	Overfølsomhet
Infeksiøse	Akutt bronkitt⁶, febril infeksjon⁶, fungal infeksjon, hepatitt B¹, herpes zoster⁶, infeksjon av ukjent etiologi, luftveisinfeksjoner⁶, pneumoni⁶, sepsis, sinusitt⁶
Kar	Hypertensjon, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon
Luftveier	Bronkospasme², brystsmerter, dyspné, respiratorisk sykdom, rhinitt, økt hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, hypertoni, myalgi, nakkesmerter, ryggsmerter, smerter
Nevrologiske	Agitasjon, angst, hypoestesi, insomni, parestesi, svimmelhet, vasodilatasjon
Stoffskifte/ernæring	Ansiktsødem, hyperglykemi, hypokalsemi, perifert ødem, redusert vekt, økt LDH
Øre	Tinnitus, øresmerter
Øye	Konjunktivitt, lakrimasjonsforstyrrelse
Mindre vanlige
Blod/lymfe	Aplastisk anemi, hemolytisk anemi, koagulopatier, lymfadenopati
Gastrointestinale	Abdominal distensjon
Generelle	Smerter på infusjonsstedet
Hjerte	Angina pectoris⁶, bradykardi, hjerteiskemi⁶, supraventrikulær takykardi⁶, venstre ventrikkelsvikt⁶, ventrikkeltakykardi⁶
Luftveier	Astma, hypoksi, lungelidelse, obliterativ bronkiolitt
Nevrologiske	Dysgeusi
Psykiske	Depresjon, nervøsitet
Sjeldne
Hjerte	Alvorlige hjertelidelser²^,⁴
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon
Infeksiøse	Alvorlig virusinfeksjon, pneumocystis jirovecii-infeksjon
Luftveier	Interstitiell lungesykdom⁵
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Forbigående økt IgM-nivå i serum
Gastrointestinale	Gastrointestinal perforasjon⁵
Hjerte	Hjertesvikt²^,⁴
Hud	Alvorlig bulløs hudreaksjon, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse⁵
Immunsystemet	Cytokinfrigjøringssyndrom², serumsyke, tumorlysesyndrom²
Infeksiøse	Progressiv multifokal leukoencefalopati
Kar	Leukocytoklastisk vaskulitt, vaskulitt (hovedsakelig kutan)
Luftveier	Respirasjonssvikt²
Nevrologiske	Facialisparalyse³, perifer nevropati
Nyre/urinveier	Nyresvikt²
Øye	Alvorlig synstap³
Ukjent frekvens
Blod/lymfe	Sent forekommende nøytropeni
Immunsystemet	Infusjonsrelatert, akutt, reversibel trombocytopeni²
Luftveier	Lungeinfiltrasjon
Nevrologiske	Kranial nevropati, tap av andre sanser³
Øre	Hørselstap⁵

¹Inkluderer reaktivering av primærinfeksjoner; frekvens basert på R-FC regimet hos residiverende/refraktær KLL.

²Sjeldne dødelige tilfeller er rapportert.

³Tegn og symptomer på kranial nevropati. Forekom ved varierende tidspunkt opptil flere måneder etter avsluttet behandling.

⁴Observert hovedsakelig hos pasienter med tidligere hjerteproblemer og/eller kardiotoksisk kjemoterapi og forekom oftest i forbindelse med IRR.

⁵Inkl. dødelige tilfeller.

⁶Frekvens basert kun på alvorlige (grad ≥3) CTCAE-reaksjoner. Kun høyeste frekvens observert i studiene er rapportert.

⁷Detaljer om infusjonsrelaterte reaksjoner er oppgitt i SPC.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Nøytropeni
Sjeldne	Forsinket nøytropeni
Svært sjeldne	Serumsykelignende reaksjon
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré, dyspepsi, gastroøsofageal refluks, orale sår, øvre abdominalsmerter
Hjerte
Sjeldne	Angina pectoris, atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt
Svært sjeldne	Atrieflutter
Hud
Vanlige	Alopesi
Svært sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Immunsystemet
Svært vanlige	Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (erytem, feber, fatigue, halsirritasjon, hetetokter, hypertensjon, hypotensjon, kløe, kvalme, orofaryngeal smerte, perifert ødem, rhinitt, skjelvinger, takykardi, urtikaria, utslett)¹
Mindre vanlige	Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (generalisert ødem, bronkospasme, tung pust, laryngealt ødem, angioødem, generalisert kløe, anafylaksi, anafylaktoid reaksjon)¹
Infeksiøse
Svært vanlige	Urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Bronkitt, gastroenteritt, sinusitt, tinea pedis
Svært sjeldne	Progressiv multifokal leukoencefalopati, reaktivering av hepatitt B
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi/muskel-skjelettsmerter, artrose, bursitt
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Isjias, migrene, parestesi, svimmelhet
Psykiske
Vanlige	Angst, depresjon
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperkolesterolemi
Undersøkelser
Svært vanlige	Redusert IgM
Vanlige	Redusert IgG

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Immunsystemet	Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (erytem, feber, fatigue, halsirritasjon, hetetokter, hypertensjon, hypotensjon, kløe, kvalme, orofaryngeal smerte, perifert ødem, rhinitt, skjelvinger, takykardi, urtikaria, utslett)¹
Infeksiøse	Urinveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon
Nevrologiske	Hodepine
Undersøkelser	Redusert IgM
Vanlige
Blod/lymfe	Nøytropeni
Gastrointestinale	Diaré, dyspepsi, gastroøsofageal refluks, orale sår, øvre abdominalsmerter
Hud	Alopesi
Infeksiøse	Bronkitt, gastroenteritt, sinusitt, tinea pedis
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi/muskel-skjelettsmerter, artrose, bursitt
Nevrologiske	Isjias, migrene, parestesi, svimmelhet
Psykiske	Angst, depresjon
Stoffskifte/ernæring	Hyperkolesterolemi
Undersøkelser	Redusert IgG
Mindre vanlige
Immunsystemet	Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (generalisert ødem, bronkospasme, tung pust, laryngealt ødem, angioødem, generalisert kløe, anafylaksi, anafylaktoid reaksjon)¹
Sjeldne
Blod/lymfe	Forsinket nøytropeni
Hjerte	Angina pectoris, atrieflimmer, hjerteinfarkt, hjertesvikt
Svært sjeldne
Blod/lymfe	Serumsykelignende reaksjon
Hjerte	Atrieflutter
Hud	Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Infeksiøse	Progressiv multifokal leukoencefalopati, reaktivering av hepatitt B

¹Detaljer om infusjonsrelaterte reaksjoner er oppgitt i SPC.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Trombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanlige	Diaré
Vanlige	Dyspepsi, forstoppelse
Generelle
Svært vanlige	Perifert ødem
Hud
Vanlige	Akne
Immunsystemet
Vanlige	Cytokinfrigjøringssyndrom
Infeksiøse
Vanlige	Bronkitt, herpes zoster, nasofaryngitt, urinveisinfeksjon
Kar
Svært vanlige	Hypertensjon
Vanlige	Flushing
Luftveier
Svært vanlige	Dyspné, epistakse, hoste
Vanlige	Tett nese
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter
Vanlige	Muskel-skjelettsmerter, muskelsvakhet, smerter i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanlige	Svimmelhet, tremor
Psykiske
Svært vanlige	Insomni
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hyperkalemi
Undersøkelser
Vanlige	Redusert hemoglobin

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Gastrointestinale	Diaré
Generelle	Perifert ødem
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Dyspné, epistakse, hoste
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskelkramper, ryggsmerter
Nevrologiske	Svimmelhet, tremor
Psykiske	Insomni
Vanlige
Blod/lymfe	Trombocytopeni
Gastrointestinale	Dyspepsi, forstoppelse
Hud	Akne
Immunsystemet	Cytokinfrigjøringssyndrom
Infeksiøse	Bronkitt, herpes zoster, nasofaryngitt, urinveisinfeksjon
Kar	Flushing
Luftveier	Tett nese
Muskel-skjelettsystemet	Muskel-skjelettsmerter, muskelsvakhet, smerter i ekstremitet
Stoffskifte/ernæring	Hyperkalemi
Undersøkelser	Redusert hemoglobin

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Diaré
Generelle
Vanlige	Feber, influensalignende sykdom, perifert ødem
Infeksiøse
Svært vanlige	Bronkitt
Vanlige	Rhinitt
Luftveier
Vanlige	Dyspné
Skader/komplikasjoner
Svært vanlige	Infusjonsrelatert reaksjon¹

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Infeksiøse	Bronkitt
Skader/komplikasjoner	Infusjonsrelatert reaksjon¹
Vanlige
Gastrointestinale	Diaré
Generelle	Feber, influensalignende sykdom, perifert ødem
Infeksiøse	Rhinitt
Luftveier	Dyspné

¹Detaljer om infusjonsrelaterte reaksjoner er oppgitt i SPC.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Øvre abdominalsmerter
Generelle
Vanlige	Asteni, fatigue, feber
Hjerte
Vanlige	Takykardi
Hud
Svært vanlige	Alopesi
Vanlige	Hudlidelse, kløe, urtikaria
Immunsystemet
Svært vanlige	Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (inkl. asteni, frysninger, hodepine, hypertensjon, kvalme og smerte)¹
Infeksiøse
Svært vanlige	Øvre luftveisinfeksjon
Vanlige	Herpesvirus-infeksjon (inkl. herpes zoster), konjunktivitt, nasofaryngitt, oral candidiasis, oral herpes, urinveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Artralgi, muskel-skjelettsmerter, ryggsmerter
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Svimmelhet
Psykiske
Svært vanlige	Vedvarende depressiv lidelse
Vanlige	Alvorlig depresjon, irritabilitet
Svulster/cyster
Vanlige	Hudpapillom

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Hud	Alopesi
Immunsystemet	Infusjonsrelaterte reaksjoner under eller innen 24 timer etter infusjon (inkl. asteni, frysninger, hodepine, hypertensjon, kvalme og smerte)¹
Infeksiøse	Øvre luftveisinfeksjon
Nevrologiske	Hodepine
Psykiske	Vedvarende depressiv lidelse
Vanlige
Gastrointestinale	Øvre abdominalsmerter
Generelle	Asteni, fatigue, feber
Hjerte	Takykardi
Hud	Hudlidelse, kløe, urtikaria
Infeksiøse	Herpesvirus-infeksjon (inkl. herpes zoster), konjunktivitt, nasofaryngitt, oral candidiasis, oral herpes, urinveisinfeksjon
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi, muskel-skjelettsmerter, ryggsmerter
Nevrologiske	Svimmelhet
Psykiske	Alvorlig depresjon, irritabilitet
Svulster/cyster	Hudpapillom

¹Detaljer om infusjonsrelaterte reaksjoner er oppgitt i SPC.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Egenskaper og miljø

KlassifiseringKimært mus/humant monoklonalt antistoff fremstilt vha. genteknologi, som består av et glykosylert immunglobulin med human IgG₁ konstant region og murine variable regioner.

VirkningsmekanismeBindes spesifikt til det transmembrane antigenet, CD20, et ikke-glykosylert fosfoprotein, lokalisert på pre-B- og modne B-lymfocytter. Rituksimabs Fab-domene bindes til CD20-antigenet på B-lymfocytter og rekrutterer derved immune effektorfunksjoner til å mediere B-celle lysering. Mulige celle-lyseringsmekanismer inkluderer komplementavhengig cellulær cytotoksisitet (CDC) og antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC). Det er også vist at rituksimab bundet til CD20-antigenet på B-lymfocytter kan indusere celledød via apoptose.

AbsorpsjonEtter behandling med 4 i.v. infusjoner på 375 mg/m² med ukentlige intervaller er gjennomsnittlig C_max 486 µg/ml etter 4. infusjon. Etter behandling med 8 i.v. infusjoner på 375 mg/m² med ukentlige intervaller er C_max gjennomsnittlig 243 µg/ml (intervall 16-582 µg/ml) etter 1. infusjon og 550 µg/ml (intervall 171-1177 µg/ml) etter 8. infusjon. Se SPC for ytterligere informasjon.

HalveringstidEstimert median terminal t_¹/₂ er 22 dager (variasjon 6,1-52 dager) ved NHL. Typiske populasjonsestimater for uspesifikk clearance, spesifikk clearance (sannsynligvis påvirket av B-celler eller tumorbyrde) og sentralt Vd er hhv. 0,14 liter/dag, 0,59 liter/dag og 2,7 liter/dag ved NHL. Rituksimab er som regel detekterbart i 3-6 måneder. Etter revmatoid artritt-behandling: Med 2 i.v. infusjoner på 1000 mg med 2 ukers mellomrom er t_¹/₂ 20,8 dager, og gjennomsnittlig systemisk clearance 230 ml/dag.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytterkartongen for å beskytte mot lys. Uåpnet hetteglass kan oppbevares ved høyst 30°C i en enkeltperiode på inntil 7 dager (noter ny utløpsdato på esken). Skal ikke settes tilbake i kjøleskap igjen. Ferdig tilberedt/fortynnet infusjonsoppløsning: Fysikalsk og kjemisk stabil i 24 timer i kjøleskap (2-8°C) og deretter 24 timer ved romtemperatur (≤25°C). Av mikrobiologiske hensyn bør ferdig tilberedt infusjonsoppløsning brukes umiddelbart. Dersom oppløsningen ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser før bruk brukerens eget ansvar. Oppbevaringstiden bør normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, hvis ikke fortynningen er gjort under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Pakninger, priser og refusjon

Rixathon, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon	Pris (kr)	R.gr.
10 mg/ml	2 × 10 ml (hettegl.) 537151	-	5 262,10	C
10 mg/ml	50 ml (hettegl.) 137019	-	13 137,20	C

SPC (preparatomtale)

Rixathon KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

05/2022

Sist endret: 18.08.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Rixathon

Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.

Står ikke på WADAs dopingliste.

Indikasjoner

Dosering

Kontraindikasjoner

Forsiktighetsregler

Interaksjoner

Graviditet, amming og fertilitet

Bivirkninger

Overdosering​/​Forgiftning

Egenskaper og miljø

Oppbevaring og holdbarhet

Pakninger, priser og refusjon

SPC (preparatomtale)

Overdosering/Forgiftning