Preparater A-Z
Rivotril, TABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,5 mg | 150 stk. (glassbeholder) | 593392 | kr 90,60 | N03AE01_1 |  |
| 2 mg | 100 stk. (glassbeholder) | 593434 | kr 116,50 | N03AE01_1 | |
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER 0,5 mg og 2 mg: Hver tablett inneh.: Clonazepam. 0,5 mg, resp. 2 mg, lactos. monohydr. 40 mg, resp. 121,5 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 0,5 mg: Jernoksid (E 172). 0,5 mg har delestrek, 2 mg har delekors.
Indikasjoner:
Til behandling av typiske absenser (petit mal) og atypiske absenser, myokloniske anfall og atoniske anfall. Andrelinjebehandling av infantile spasmer. Tredjelinjebehandling ved tonisk-kloniske anfall (grand mal), enkle og komplekse partielle anfall og i sekundærgeneraliserte tonisk-kloniske anfall.Dosering:
Individuell. Det er viktig å begynne med en lav dosering for å forhindre de doseavhengige bivirkninger som er mest fremtredende i initialfasen. Anbefalt initialdose er 0,01-0,02 mg/kg/dag, fordelt på 3-4 enkeltdoser, som økes gradvis avhengig av virkning og bivirkninger. Vedlikeholdsdose nås oftest etter 2-3 ukers behandling, men i mange tilfeller er det nødvendig med dosejusteringer i det videre forløp. Vedlikeholdsdosen vil hos de fleste være i området 0,05 til 0,20 mg/kg/dag. De kryssdelte tablettene kan lette den gradvise oppbygging av dosene.Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for benzodiazepiner eller hjelpestoffene. Myasthenia gravis. Alvorlig respiratorisk insuffisiens. Alvorlig leversvikt.Forsiktighetsregler:
Særlig forsiktighet bør utøves ved spinal eller cerebral ataksi, ved akutte forgiftninger med alkohol og legemidler og hos pasienter med alvorlig leverskade (cirrhose). Samtidig bruk av klonazepam og alkohol og/eller legemidler med CNS-depressive egenskaper bør unngås. Slik samtidig bruk kan øke klinisk effekt av klonazepam, inkl. alvorlig sedasjon, økt respiratorisk og/eller kardiovaskulær depresjon. Klonazepam må brukes med stor forsiktighet til tidligere alkohol- og/eller legemiddelmisbrukere. Tilvenning kan forekomme ved behandling med benzodiazepiner. Risikoen for fysisk og psykisk avhengighet er større ved høyere doser og øker med behandlingsvarighet, og er mer uttalt i forut disponerte pasienter med en fortid med alkoholisme og/eller stoffmisbruk, personlighetsvansker eller andre alvorlige psykiske lidelser. Pasienter som tidligere har hatt depresjon og/eller har forsøkt selvmord bør holdes under oppsyn. Nøye individuell tilpasning av dosen er spesielt viktig til eldre pasienter, til pasienter med tidligere eksisterende luftveissykdommer (kronisk obstruktiv lungesykdom), med leversykdommer, og til pasienter som mottar andre sentraltvirkende medisiner eller antiepileptika. Klonazepam må brukes med forsiktighet hos pasienter med porfyri, fordi det kan ha en porfyrogenisk effekt. Behandlingen må ikke seponeres brått, men reduseres gradvis. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.Interaksjoner:
Kan kombineres med andre antiepileptika og andre sentraltvirkende medikamenter, men hver dose må justeres for optimal effekt. Antiepileptika som fenytoin, barbiturater, karbamazepin og valproat kan øke clearance av klonazepam og dermed redusere plasmakonsentrasjoner av klonazepam ved samtidig bruk. Kombinasjon med valproinsyre kan forårsake petit mal status epilepticus. Samtidig bruk med andre sentraltvirkende medikamenter, inkl. alkohol, kan gi forsterkende effekt på sedasjon, respirasjon og hemodynamikk. Alkohol bør unngås ved behandling med klonazepam.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Data fra et begrenset antall gravide har vist økt risiko for misdannelser som ganespalte, og mental retardasjon hos barnet. Kontinuerlig tilførsel av klonazepam gjennom lengre tid kan fremkalle hypotoni, åndedrettsbesvær, hypotermi, sløvhet, diebesvær («floppy infant syndrome») og uregelmessig hjerterytme hos det nyfødte barnet. Enkelte tilfeller av dysmorfi og nevrologisk dysfunksjon hos barnet har vært rapportert som følge av høye doser benzodiazepiner under graviditeten. Enkelte tilfeller av abstinenssymptomer hos barnet har vært rapportert. Hvis forebyggelse av epileptiske anfall svekkes eller opphører, kan dette føre til betydelig risiko for både mor og det ufødte barnet og denne risikoen kan være alvorligere enn risikoen for misdannelser. Risiko for fosterskader er minst når monoterapi benyttes, når lavest mulig dose velges og når folattilskudd gis før og under graviditeten. Klonazepam skal bare brukes hvis fordelen oppveier risikoen. Overgang i morsmelk: Går over. Hos nyfødte er halveringstiden meget lenger enn hos voksne. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes. Preparatet skal derfor ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10): Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet. Nevrologiske: Tretthet, søvnighet, matthet, svimmelhet, ørhet, trege reaksjoner og ataksi. Disse bivirkningene er som regel forbigående og doseavhengige. De kan delvis unngås ved en gradvis oppstart av behandlingen. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme, epigastriske symptomer. Hud: Urticaria, kløe, utslett, midlertidig hårtap, pigmentendringer. Øvrige: Hodepine, trombocytopeni, tap av libido, impotens, inkontinens. Kan føre til hypersekresjon fra spyttkjertler og bronkier hos spedbarn og småbarn, og det er derfor spesielt viktig å opprettholde frie luftveier. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Reversibel utvikling av premature, sekundære kjønnskarakteristikker hos barn. Anterograd amnesi er observert. Ved behandling over lang tid eller ved høye doser: Reversible forstyrrelser som dysartri og nystagmus. Hjerte/kar: Det er observert tilfeller av hjertesvikt inkl. hjertestans. Ved noen former for epilepsi kan en økning i hyppighet av anfall forekomme. Immunsystemet: Det er rapportert tilfeller av allergiske reaksjoner mot benzodiazepiner, og svært sjelden anafylaktisk sjokk. Luftveier: Respirasjonsdepresjon kan forekomme og vil øke dersom det forekommer obstruksjon av luftveiene eller allerede eksisterende hjerneskade, eller hvis det er gitt andre medikamenter som hemmer respirasjon. Effekten kan unngås ved nøye, individuell dosetilpasning. Nevrologiske: Paradoksale reaksjoner som uro, oppstemthet, irritabilitet, aggressivitet, konsentrasjonsforstyrrelser, nervøsitet, angst, søvnforstyrrelser, mareritt og livaktige drømmer er observert. Øye: Ved behandling over lang tid eller ved høye doser: Reversible synsforstyrrelser (diplopi). Abstinenssymptomer kan utvikles etter lang tids bruk, spesielt hvis daglig dose seponeres brått. Symptomer er skjelving og svetting, uro, søvnforstyrrelser og angst, og kan inkludere farlige fysiske og psykologiske reaksjoner som anfall og symptomatiske psykoser (delirium). Økt risiko for fall og frakturer er sett hos eldre benzodiazepinbrukere.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Benzodiazepiner forårsaker vanligvis døsighet, ataksi, dysartri og nystagmus. Overdosering av klonazepam er sjelden livstruende hvis det er tatt alene, men kan medføre apné, hypotensjon, kardiorespiratorisk depresjon og koma. Koma, dersom det oppstår, varer vanligvis noen få timer, men kan forlenges og være syklisk, spesielt hos eldre. Den respirasjonshemmende effekten er mer alvorlig hos pasienter med respiratorisk sykdom. Benzodiazepiner øker effekten av andre CNS-depressive midler, inkl. alkohol. Behandling: Overvåk pasientens vitale kjennetegn, og initier støttebehandling iht. pasientens kliniske tilstand. Pasienter kan i visse tilfeller ha behov for symptomatisk behandling for kardiorespiratorisk effekt eller effekt på sentralnervesystemet. Videre absorpsjon bør forebygges ved bruk av egnet metode, f.eks. behandling innen 1-2 timer med medisinsk kull. Dersom medisinsk kull brukes til døsige pasienter anbefales det å bruke luftveisbeskyttelse. Mageskylling er ikke anbefalt rutinemessig, men kan vurderes etter inntak av flere ulike midler. Bruk av flumazenil, en benzodiazepin-antagonist, bør vurderes dersom CNS-hemmingen er alvorlig. Dette skal kun administreres under nøye overvåkning. Flumazenil har kort halveringstid (ca. 1 time), derfor må pasienten monitoreres nøye. Flumazenil må brukes med ekstrem forsiktighet sammen med legemidler som reduserer krampeterskelen (f.eks. trisykliske antidepressiver). Flumazenil er ikke indisert til pasienter med epilepsi som har fått benzodiazepiner. Antagonisme av benzodiazepineffekten hos slike pasienter kan fremkalle anfall. Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A E01.Egenskaper:
Klassifisering: Antieptileptikum, benzodiazepinderivat. Antikonvulsiv effekt mer utpreget enn den anxiolytiske, muskelrelakserende og sederende effekt. Virkningsmekanisme: Potenserer den pre- og postsynaptiske inhiberingsaktiviteten til gamma-smørsyre på CNS. Absorpsjon: Hurtig og tilnærmet fullstendig. Biotilgjengelighet ca. 90%. Maks. plasmakonsentrasjon nås etter 1-4 timer. Klinisk effekt (peroralt 2 mg) etter 30-60 minutter. Proteinbinding: Ca. 82-86%. Fordeling: Til alt vev. Distribusjonsvolum 3 liter/kg. Halveringstid: 30-40 timer. Metabolisme: Omdannelse skjer hovedsakelig ved reduksjon av nitrogruppen. Ingen aktive metabolitter. Utskillelse: 50-70% via nyrene og 10-30% i feces. Clearance: 55 ml/minutt.Sist endret: 26.08.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
