MIKSTUR 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Risperidon 1 mg, vinsyre
7,5 mg, benzosyre 2 mg, natriumhydroksid q.s. til pH 3, renset vann
til 1 ml.
SMELTETABLETTER 1 mg og
2 mg: Hver smeltetablett inneh.: Risperidon
1 mg, resp. 2 mg, polakrile resin, gelatin type A, mannitol (E 421),
glysin, simetikon, karbomer, natriumhydroksid, aspartam (E 951) og
peppermynteolje. Fargestoff: Rødt jernoksid (E 172).
TABLETTER 0,5 mg, 1 mg, 2 mg, 3 mg og
4 mg: Hver tablett inneh.: Risperidon 0,5
mg, resp. 1 mg, 2 mg, 3 mg og 4 mg, laktose, maisstivelse, cellulose
mikrokrystallinsk, hypromellose, magnesiumstearat, kolloidal vannfri
silika, natriumlaurylsulfat, propylenglykol, talkum (gjelder 0,5 mg,
2 mg, 3 mg og 4 mg). Filmdrasjert. Fargestoff: 0,5 mg: Rødt jernoksid
(E 172). 2 mg: Paraoransje (E 110), titandioksid (E 171). 3 mg: Kinolingult
(E 104), titandioksid (E 171). 4 mg: Indigotin (E 132), kinolingult
(E 104), titandioksid (E 171). Med delestrek.
Indikasjoner:
Schizofreni. Moderate til alvorlige maniske
episoder i forbindelse med bipolare lidelser. Korttidsbehandling (opptil
6 uker) av vedvarende aggresjon hos pasienter med moderat til alvorlig
Alzheimers demens, som ikke responderer på ikke-farmakologisk behandling,
og når det er risiko for selvskading eller skade av andre. Symptomatisk
korttidsbehandling (opptil 6 uker) av vedvarende aggresjon ved utagerende
atferd («conduct disorder») hos barn >5 år og ungdom med
under middels intellektuell funksjon eller mental retardasjon diagnostisert
iht. DSM-IV kriterier, hvor alvoret av aggressiv eller annen destruktiv
atferd krever farmakologisk behandling. Farmakologisk behandling bør
være en integrert del av et mer sammensatt behandlingsprogram, inkl.
psykososial- og treningsintervensjon. Det anbefales at risperidon
forskrives av leger med spesialisering innen barnenevrologi og barne-
og ungdomspsykiatri, eller leger med god erfaring i behandling av
alvorlig utagerende atferd («conduct disorder») hos barn
og ungdom.
Dosering:
Schizofreni: Kan gis 1 eller
2 ganger daglig. Anbefalt startdose er 2 mg/dag. Den 2. dagen kan
dosen økes til 4 mg/dag. Deretter kan dosen opprettholdes eller tilpasses
individuelt. De fleste vil ha adekvat effekt av daglige doser på 4-6
mg. Hos noen kan en langsommere titreringsfase og lavere startdose
være hensiktsmessig. Doser >10 mg/dag har ikke vist bedre effekt enn
lavere doser, og kan forårsake økt forekomst av ekstrapyramidale symptomer
(EPS). Sikkerheten ved doser >16 mg/dag er ikke vurdert, og er derfor
ikke anbefalt.
Eldre: Startdose:
0,5 mg 2 ganger daglig, deretter økes dosen med 0,5 mg 2 ganger daglig
til 1-2 mg 2 ganger daglig.
Barn: Anbefales ikke til barn <18 år med schizofreni, pga. manglende
effektdata.
Maniske episoder ved bipolar lidelse: Voksne: Bør doseres 1 gang daglig
med startdose 2 mg/dag. Dosejustering bør gjøres med intervaller på
minimum 24 timer med doseøkning 1 mg/dag. Kan administreres i fleksible
doser fra 1-6 mg/dag for optimalisert effekt og toleranse. Doser >6
mg er ikke studert for mani. Vedvarende bruk bør evalueres og begrunnes
fortløpende.
Eldre: Anbefalt startdose
er 0,5 mg 2 ganger daglig. Dosen kan justeres individuelt ved å øke
med 0,5 mg 2 ganger daglig til 1-2 mg 2 ganger daglig. Forsiktighet
bør utvises pga. begrenset klinisk erfaring hos eldre.
Barn: Anbefales ikke til barn <18 år med bipolar
mani, pga. manglende effektdata.
Vedvarende aggresjon hos
pasienter med moderat til alvorlig Alzheimers demens: Anbefalt
startdose er 0,25 mg 2 ganger daglig. Dosen kan om nødvendig justeres
individuelt ved å øke med 0,25 mg 2 ganger daglig, ikke oftere enn
hver 2. dag. Optimal dose er 0,5 mg 2 ganger daglig for de fleste
pasienter. Noen pasienter kan trenge doser opptil 1 mg 2 ganger daglig.
Bør ikke brukes i >6 uker hos pasienter med vedvarende aggresjon ved
Alzheimers demens. Under behandling må pasienten evalueres regelmessig
og behovet for kontinuerlig behandling revurderes.
Alvorlig
utagerende atferd («conduct disorder»): Barn og ungdom: 5-18 år: ≥50 kg: Anbefalt startdose
er 0,5 mg 1 gang daglig. Dosen justeres individuelt ved å øke med
0,5 mg 1 gang daglig, ikke oftere enn hver 2. dag. Optimal dose er
1 mg 1 gang daglig for de fleste pasienter. Noen kan klare seg med
0,5 mg 1 gang daglig, mens andre kan trenge 1,5 mg 1 gang daglig.
<50 kg: Anbefalt startdose er 0,25 mg 1 gang
daglig. Dosen justeres individuelt med doseøkninger på 0,25 mg 1 gang
daglig, ikke oftere enn hver 2. dag. Optimal dose er 0,5 mg 1 gang
daglig for de fleste pasienter. Noen kan klare seg med 0,25 mg 1 gang
daglig, mens andre kan trenge 0,75 mg 1 gang daglig. Som ved all symptomatisk
behandling må vedvarende bruk kontinuerlig evalueres og begrunnes.
Anbefales ikke til barn <5 år pga. manglende erfaring.
Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Uavhengig av behandlingsindikasjon
skal start- og vedlikeholdsdosen halveres. Dosetitrering bør skje
langsommere. Risperidon bør brukes med forsiktighet.
Skifte
fra andre antipsykotika: Når det er medisinsk forsvarlig,
anbefales en gradvis nedtrapping av den tidligere terapien samtidig
med oppstart av risperidon. Ved skifte fra depotantipsykotika, anbefales
det å initiere risperidonbehandlingen på tidspunktet for neste planlagte
injeksjon, dersom dette er medisinsk forsvarlig. Behovet for å fortsette
en eksisterende anti-parkinson-behandling bør revurderes regelmessig.
Administrering: Kan tas med eller uten mat.
Tabletter: Kan deles for å lette svelging.
Smeltetabletter: Legges på tungen hvor den løses raskt opp. Svelges deretter med
vann hvis ønskelig.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Risperidon kan medføre økt dødelighet hos eldre
med demens, og ved samtidig bruk av furosemid eller andre potente
diuretika i denne pasientgruppen. Bør forskrives med forsiktighet
til eldre, demente personer med risikofaktorer for slag. Risiko for
cerebrovaskulær hendelse (CVAE) er signifikant høyere hos pasienter
med blandet eller vaskulær demens sammenliknet med Alzheimers demens.
Pasienter med andre typer demens enn Alzheimer skal derfor ikke behandles
med risperidon. Skal kun brukes i kort tid som supplement til ikke-farmakologisk
behandling som har hatt begrenset eller ingen effekt, og når det er
potensiell risiko for selvskading eller skade av andre. Pasienter/omsorgspersoner
bør informeres om øyeblikkelig å rapportere tegn og symptomer på
CVAE, f.eks. plutselig svakhet, nummenhet i ansiktet, armer eller
ben, tale- eller synsforstyrrelser. Alle behandlingsmuligheter bør
vurderes øyeblikkelig, inkl. risperidonseponering. Ortostatisk hypotensjon
kan forekomme, spesielt initialt i dosetitreringsperioden. Bør brukes
med forsiktighet ved hjerte-karlidelser (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt,
ledningsforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi eller cerebrovaskulær
lidelse), og dosen bør økes gradvis. Dosereduksjon bør vurderes dersom
hypotensjon inntreffer. Ekstrapyramidale symptomer (EPS) er en risikofaktor
for tardive dyskinesier (TD). Ved symptom på TD bør seponering av
alle antipsykotika vurderes. Nevroleptisk malignt syndrom (NMS), karakterisert
ved hypertermi, muskelstivhet, autonom instabilitet, endret bevissthet
og økt nivå av serumkreatininfosfokinase, er rapportert. Andre tegn
kan være myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Ved slike
tilfeller skal all antipsykotisk behandling, inkl. risperidon, seponeres.
Ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legeme må risiko avveies
mot nytte, pga. økt risiko for NMS samt økt sensitivitet overfor antipsykotika
som kan vise seg som forvirring, redusert årvåkenhet, ustabil holdning
med hyppige fall, i tillegg til EPS. Hyperglykemi, diabetes mellitus
og forverring av eksisterende diabetes er rapportert under risperidonbehandling.
I noen tilfeller er en forutgående økning i kroppsvekt rapportert
som en mulig disponerende faktor. I svært sjeldne tilfeller er det
rapportert sammenheng med ketoacidose og i sjeldne tilfeller med diabeteskoma.
Hensiktsmessig klinisk monitorering anbefales iht. retningslinjer
for anvendte antipsykotika. Pasienter behandlet med atypiske antipsykotika,
inkl. risperidon, bør overvåkes for hyperglykemisymptomer (som polydipsi,
polyuri, polyfagi og svakhet) og pasienter med diabetes mellitus bør
monitoreres for redusert glukosekontroll. Signifikant vektøkning er
rapportert. Vekten bør kontrolleres regelmessig. Risperidon kan gi
økt prolaktinutskillelse. Cellekulturstudier indikerer at cellevekst
i humane brysttumorer kan stimuleres av prolaktin. Bør brukes med
forsiktighet ved etablert hyperprolaktinemi og ved mulige prolaktinavhengige
tumorer. Etter markedsføring er QT-forlengelse rapportert svært sjeldent.
Forsiktighet bør utvises når risperidon forskrives til pasienter med
kjent kardiovaskulær sykdom, familiær QT-forlengelse, bradykardi eller
elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi), da risikoen
for arytmogene effekter kan øke ved samtidig bruk av preparater kjent
for å forlenge QT-intervallet. Brukes med forsiktighet ved krampeanfall
i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen.
Priapisme kan opptre pga. alfaadrenerg blokkerende effekt. Antipsykotika
har vært forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere
kjernetemperaturen. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter
som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur,
f.eks. anstrengende trening, ekstrem varme, dehydrering eller samtidig
bruk av preparater med antikolinerg aktivitet. Tilfeller av venøs
tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden
pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer
for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under
risperidonbehandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Barn og
ungdom med alvorlig utagerende atferd skal vurderes grundig mht. fysiske
og sosiale årsaker, som f.eks. smerte eller uønsket press/krav fra
omgivelsene. Sederende effekt bør vurderes nøye grunnet mulig konsekvens
for læringsevne. Endret tidspunkt for administrering kan redusere
den sederende effekten. Grunnet mulige effekter av forlenget hyperprolaktinemi
på vekst og kjønnsmodning hos barn og ungdom, bør regelmessig klinisk
evaluering av endokrinologisk status, inkl. måling av høyde, vekt,
kjønnsmodning og menstruasjonsstatus, samt andre potensielle prolaktinrelaterte
effekter vurderes. EPS og andre bevegelsesforstyrrelser bør også vurderes
regelmessig. Preparatet har liten eller moderat påvirkning på reaksjonsevne
og syn. Pasienten bør advares mot å kjøre motorkjøretøy eller betjene
maskiner inntil en kjenner reaksjonen på behandlingen. Tablettene
inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer
med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Smeltetablettene inneholder aspartam, en kilde for fenylalanin som
kan være skadelig ved fenylketonuri.
Interaksjoner:
Forsiktighet anbefales ved forskrivning av
risperidon sammen med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet,
f.eks. antiarytmika klasse Ia (f.eks. kinidin, dysopyramid, prokainamid),
antiarytmika klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol), trisykliske antidepressiver
(f.eks. amitriptylin), tetrasykliske antidepressiver (f.eks. maprotilin),
noen antihistaminer, andre antipsykotika, noen antimalariamidler (f.eks.
kinin og meflokin), og med legemidler som forårsaker forstyrrelse
i elektrolyttbalansen (hypokalemi, hypomagnesemi) bradykardi, eller
legemidler som inhiberer den hepatiske metabolismen av risperidon.
Denne listen er veiledende og ikke fullstendig. Bør brukes med forsiktighet
i kombinasjon med andre sentraltvirkende substanser, særlig alkohol,
opiater, antihistaminer og benzodiazepiner pga. økt risiko for sedasjon.
Risperidon kan motvirke effekten av levodopa og andre dopaminagonister.
Hvis kombinasjonen anses nødvendig, spesielt i siste stadium av Parkinsons
sykdom, bør lavest effektiv dose for hver behandling forskrives. Klinisk
signifikant hypotensjon er observert ved samtidig bruk av risperidon
og antihypertensiv behandling. Karbamazepin reduserer plasmakonsentrasjonen
av den antipsykotiske fraksjonen av risperidon. Lignende effekter
kan observeres med f.eks. rifampicin, fenytoin og fenobarbital som
også induserer CYP 3A4, såvel som P-glykoprotein (P-gp). Når karbamazepin
eller andre CYP 3A4-/P-gp-indusere initieres eller seponeres, bør
risperidondosen revurderes. CYP 2D6-hemmere som fluoksetin og paroksetin
øker plasmakonsentrasjonen av risperidon, men har mindre effekt på
den totale antipsykotiske fraksjonen. Det antas at andre CYP 2D6-hemmere,
som kinidin, påvirker plasmakonsentrasjonen av risperidon på tilsvarende
måte. Ved oppstart eller seponering av samtidig fluoksetin- eller
paroksetinbehandling, bør risperidondoseringen revurderes. I studier
med eldre demente, ble det funnet en økt insidens av død hos pasienter
som fikk både risperidon og furosemid, se Forsiktighetsregler. Verapamil,
en CYP 3A4- og P-gp-inhibitor, øker plasmakonsentrasjonen av risperidon.
Fentiaziner, trisykliske antidepressiver og enkelte betablokkere kan
øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men ikke av den aktive antipsykotiske
fraksjonen. Cimetidin og ranitidin øker biotilgjengeligheten av risperidon,
men den aktive antipsykotiske fraksjonen påvirkes marginalt. Samtidig
bruk av oral risperidon og paliperidon anbefales ikke da kombinasjonen
kan føre til additiv eksponering av den aktive antipsykotiske fraksjonen.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A X08 
Liste over interaksjoner:
 | N04B A dopa og dopaderivater - N05A X08 risperidon Gjensidig nedsatt effekt. | Søk i PubMed |
 | Z0HY hyperikum - N05A X08 risperidon Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N04B C dopaminagonister - N05A X08 risperidon Forverret Parkinsons sykdom | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - N03A B02 fenytoin Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - N03A B05 fosfenytoin Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - N03A B52 fenytoin, kombinasjoner Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - N03A A barbiturater og derivater Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - J04A B02 rifampicin Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - J04A M02 rifampicin og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Nedsatt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - C01B A01 kinidin Økt konsentrasjon av risperidon, mulig nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - C01B A51 kinidin, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Økt konsentrasjon av risperidon, mulig nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - C01B A71 kinidin, kombinasjon med psykoleptika Økt konsentrasjon av risperidon, mulig nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten. | Søk i PubMed |
 | N05A X08 risperidon - N06A X21 duloksetin Mulig økt konsentrasjon av risperidon. | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N05A X08 risperidon Nedsatt konsentrasjon av risperidon og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-80%), økt risiko for mangelfull effekt | Søk i PubMed |
 | H05B X01 cinacalcet - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon og summen av risperidon og aktiv metabolitt, økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon (70-80% for summen av risperidon og den aktive metabolitten). | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - N05A X08 risperidon Nedsatt konsentrasjon av risperidon og aktiv metabolitt (anslagsvis 50-80%), økt risiko for mangelfull effekt | Søk i PubMed |
 | N06A B03 fluoxetin - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon og summen av risperidon og aktiv metabolitt (respektivt 3-4 og 1,3-1,8 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N05A C02 tioridazin - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon (40 % for summen av risperidon og den aktive metabolitten) | Søk i PubMed |
 | N03A A02 fenobarbital - N05A X08 risperidon Nedsatt konsentrasjon av risperidon og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-80%), økt risiko for mangelfull effekt | Søk i PubMed |
 | N06A B05 paroxetin - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon og summen av risperidon og aktiv metabolitt (respektivt 3-4 og 1,3-1,8 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N05A A02 levomepromazin - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon, mulig nedsatt konsentrasjon av den aktive metabolitten. | Søk i PubMed |
 | N06A X12 bupropion - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon og summen av risperidon og aktiv metabolitt , økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | D01B A02 terbinafin - N05A X08 risperidon Økt konsentrasjon av risperidon og summen av risperidon og aktiv metabolitt , økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N03A B02 fenytoin - N05A X08 risperidon Nedsatt konsentrasjon av risperidon og aktiv metabolitt (anslagsvis 60-80%), økt risiko for mangelfull effekt | Søk i PubMed |
 | N05A antipsykotika - Z0ET etanolholdig drikke Økt risiko for sedasjon/CNS-depresjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antipsykotika. Økt risiko for hypotensjon og ekstrapyramidale bivirkninger, fremfor alt ved kombinasjon med de antipsykotika der disse bivirkningene er vanligst. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data på
bruk av risperidon hos gravide. Reversible EPS er observert hos nyfødte
eksponert for risperidon i 3. trimester. Nyfødte bør derfor monitoreres
nøye. Reproduksjonstoksisitet er observert i dyrestudier, men human
risiko er ukjent. Brukes under graviditet kun hvis strengt nødvendig.
Hvis seponering under graviditet er nødvendig, bør dette ikke gjøres
brått.
Overgang i morsmelk: Risperidon og 9-hydroksyrisperidon utskilles
i melk hos dyr. Små mengder utskilles også i human melk. Data for
uønskede effekter hos diende spedbarn mangler. Fordel ved amming bør
derfor veies opp mot potensiell risiko for barnet.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Nevrologiske: Parkinsonisme, hodepine. Psykiske:
Søvnløshet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, diaré, forstoppelse,
kvalme, abdominal smerte, dyspepsi, munntørrhet, ubehag i magen. Hjerte/kar:
Takykardi. Hud: Utslett, erytem. Infeksiøse: Pneumoni, influensa,
bronkitt, øvre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon. Luftveier: Dyspné,
neseblødning, hoste, nesetetthet, faryngolaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi, ryggsmerter, smerter i ekstremitetene. Nevrologiske: Akatisi,
svimmelhet, skjelvinger, dystoni, søvnighet, sedasjon, letargi, dyskinesi.
Nyre/urinveier: Ufrivillig vannlating. Psykiske: Angst, agitasjon,
søvnproblemer. Stoffskifte/ernæring: Økt appetitt, redusert appetitt.
Undersøkelser: Økt prolaktin i blodet, vektøkning. Øye: Tåkesyn. Øvrige:
Pyreksi, utmattelse, perifert ødem, asteni, brystsmerter.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale:
Dysfagi, gastritt, fekal inkontinens, fekalom. Hjerte/kar: Atrioventrikulær
blokade, grenblokk, atrieflimmer, sinusbradykardi, palpitasjoner,
hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, rødming. Hud: Angioødem, hudlesjoner,
hudsykdom, pruritus, akne, misfarget hud, håravfall, seboreisk dermatitt,
tørr hud, hyperkeratose. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse:
Sinusitt, virusinfeksjon, øreinfeksjon, tonsillitt, cellulitt, mellomørebetennelse,
øyeinfeksjon, lokal infeksjon, akarodermatitt, luftveisinfeksjon,
cystitt, onykomykose. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, seksuell dysfunksjon,
erektil dysfunksjon, ejakulasjonsforstyrrelser, galaktoré, gynekomasti,
menstruasjonsforstyrrelser, vaginal utflod. Luftveier: Pipende pust,
lungeaspirasjon, lungestase, åndedrettsforstyrrelse, ralling/pipende
lyd i brystet, luftveiskongestion, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelsvakhet, myalgi, nakkesmerter, leddhevelse, unormal holdning,
leddstivhet, muskel-skjelettsmerter i brystet. Nevrologiske: Passiv
til stimuli, tap av bevissthet, synkope, redusert bevissthetsnivå,
cerebrovaskulær hendelse, forbigående iskemisk anfall, dysartri, oppmerksomhetsforstyrrelse,
hypersomni, postural svimmelhet, balanseforstyrrelse, tardiv dyskinesi,
taleforstyrrelse, unormal koordinering, hypoestesi. Nyre/urinveier:
Urinretensjon, dysuri, urininkontinens, pollakisuri. Psykiske: Tilstand
av forvirring, mani, nedsatt libido, slapphet, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring:
Diabetes mellitus, anoreksi, polydipsi, hyperglykemi. Undersøkelser:
Forlenget QT i EKG, unormalt EKG, økte transaminaser, redusert antall
hvite blodlegemer, økt kroppstemperatur, økt antall eosinofile, redusert
hemoglobin, økt kreatinfosfokinase i blod. Øre: Øresmerter, tinnitus.
Øye: Konjuntivitt, okular hyperemi, puss i øyet, opphovnede øyne,
tørt øye, økt tåreflom, fotofobi. Øvrige: Ansiktsødem, forstyrrelse
i ganglaget, unormal følelse, treghet, influensalignende sykdom, tørst,
ubehag i brystet, kuldegysninger.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Granulocytopeni. Endokrine: Uhensiktsmessig
sekresjon av antidiuretisk hormon. Gastrointestinale: Tarmobstruksjon,
pankreatitt, hovne lepper, manglende spyttsekresjon. Hud: Flass. Immunsystemet:
Legemiddeloverfølsomhet. Infeksiøse: Kronisk mellomørebetennelse.
Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Søvnapnésyndrom, hyperventilering.
Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom,
diabetisk koma, cerebrovaskulær lidelse, cerebral iskemi, bevegelsesforstyrrelse.
Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Redusert kroppstemperatur.
Øye: Nedsatt synsskarphet, rullende øyne, glaukom. Øvrige: Generalisert
ødem, hypotermi, abstinenssyndrom, perifer kuldefølelse.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Agranulocytose. Immunsystemet:
Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Psykiske: Anorgasmi,
sløvet affekt. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose, vannintoksikasjon.
For ytterligere bivirkninger rapportert med depotinjeksjon, men ikke
med oral risperidon, se Risperdal Consta «Janssen-Cilag».
Svært sjeldne tilfeller av QT-forlengelse er rapportert. Relaterte
hjerteeffekter som forlenger QT-intervallet inkl. ventrikkelarytmi,
ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, plutselig død, hjertestans
og «torsades de pointes».
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Samsvarer generelt med en forsterkning av kjente
farmakologiske effekter av risperidon og inkl. søvnighet, sedasjon,
takykardi, hypotensjon og EPS. QT-forlengelse og kramper er rapportert.
«Torsades de pointes» er rapportert i forbindelse med
kombinert overdosering av risperidon og paroksetin. Ved akutt overdose
bør muligheten for at flere legemidler er involvert vurderes.
Behandling:
Frie luftveier må sikres og opprettholdes.
Tilstrekkelig oksygenering og ventilering må sikres. Magetømming (etter
intubering hvis pasienten er bevisstløs) og administrering av aktivt
kull sammen med et laksantia bør vurderes kun hvis det er <1 time
siden inntak. Kardiovaskulær monitorering bør starte umiddelbart og
bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å diagnostisere mulige
arytmier. Intet spesifikt antidot. Støttende tiltak bør igangsettes.
Hypotensjon og sirkulatorisk kollaps bør behandles med adekvat i.v.
væsketilførsel og/eller sympatomimetika. Ved alvorlige EPS bør antikolinergika
gis. Tett medisinsk overvåkning og monitorering bør fortsette inntil
pasienten har kommet seg.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A X08.
Egenskaper:
Klassifisering: Antipsykotisk middel, benzisoxazolderivat.
Virkningsmekanisme:
Selektiv monaminerg antagonist. Høy affinitet
for serotoninerge 5HT
2- og dopaminerge D
2-reseptorer.
Affinitet også til adrenerge α
1-reseptorer og lavere
affinitet til adrenerge α
2- og histaminerge H
1-reseptorer. Ingen affinitet til kolinerge reseptorer. Risperidon
er en potent dopaminerg D
2-antagonist, en egenskap som
antas å lette de positive schizofrene symptomer. Balansert sentral
serotonin- og dopaminantagonisme kan redusere sannsynligheten for
EPS og utvide den terapeutiske aktiviteten overfor negative og affektive
schizofrenisymptomer. Risperidon metaboliseres av CYP 2D6 til 9-hydroksyrisperidon
som har lignende farmakologisk aktivitet som risperidon. Risperidon
pluss 9-hydroksyrisperidon utgjør den antipsykotiske fraksjonen. Genetisk
betinget forskjell i metabolisme er uten klinisk betydning ettersom
modersubstans og aktiv metabolitt har likeverdig effekt.
Absorpsjon:
Fullstendig, påvirkes ikke av samtidig matinntak.
Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 1-2 timer. Steady state: Risperidon:
1 dag hos de fleste pasienter. 9-hydroksyrisperidon: 4-5 dager. Plasmakonsentrasjonen
av preparatet er proporsjonal med dosen innenfor de terapeutiske dosenivåer.
Proteinbinding:
90% for risperidon, 77% for 9-hydroksyrisperidon.
Halveringstid:
Ca. 3 timer for risperidon; 24 timer for 9-hydroksyrisperidon,
og dermed 24 timer for den totale aktive antipsykotiske fraksjonen.
Selv om farmakokinetikken er lineær og ikke endres over tid, kan eldre
pasienter ha forlenget halveringstid og høyere likevektskonsentrasjon.
Farmakokinetikken hos barn er lik som hos voksne.
Metabolisme:
Hovedsakelig via lever.
Utskillelse:
70% i urin og 14% i feces 1 uke etter dosering.
Oppbevaring og holdbarhet:
Miksturen må ikke fryses. Smeltetabletter:
Oppbevares ved høyst 30°C.
Andre opplysninger:
Miksturen er uforlikelig med te.
Sist endret: 21.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
13.03.2012