Forsiktighetsregler: 

Risperidon kan medføre økt dødelighet hos eldre med demens, og ved samtidig bruk av furosemid eller andre potente diuretika i denne pasientgruppen. Bør forskrives med forsiktighet til eldre, demente personer med risikofaktorer for slag. Risiko for cerebrovaskulær hendelse (CVAE) er signifikant høyere hos pasienter med blandet eller vaskulær demens sammenliknet med Alzheimers demens. Pasienter med andre typer demens enn Alzheimer skal derfor ikke behandles med risperidon. Skal kun brukes i kort tid som supplement til ikke-farmakologisk behandling som har hatt begrenset eller ingen effekt, og når det er potensiell risiko for selvskading eller skade av andre. Pasienter/omsorgspersoner bør informeres om øyeblikkelig å rapportere tegn og symptomer på CVAE, f.eks. plutselig svakhet, nummenhet i ansiktet, armer eller ben, tale- eller synsforstyrrelser. Alle behandlingsmuligheter bør vurderes øyeblikkelig, inkl. risperidonseponering. Ortostatisk hypotensjon kan forekomme, spesielt initialt i dosetitreringsperioden. Bør brukes med forsiktighet ved hjerte-karlidelser (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, ledningsforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi eller cerebrovaskulær lidelse), og dosen bør økes gradvis. Dosereduksjon bør vurderes dersom hypotensjon inntreffer. Ekstrapyramidale symptomer (EPS) er en risikofaktor for tardive dyskinesier (TD). Ved symptom på TD bør seponering av alle antipsykotika vurderes. Nevroleptisk malignt syndrom (NMS), karakterisert ved hypertermi, muskelstivhet, autonom instabilitet, endret bevissthet og økt nivå av serumkreatininfosfokinase, er rapportert. Andre tegn kan være myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Ved slike tilfeller skal all antipsykotisk behandling, inkl. risperidon, seponeres. Ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legeme må risiko avveies mot nytte, pga. økt risiko for NMS samt økt sensitivitet overfor antipsykotika som kan vise seg som forvirring, redusert årvåkenhet, ustabil holdning med hyppige fall, i tillegg til EPS. Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av eksisterende diabetes er rapportert under risperidonbehandling. I noen tilfeller er en forutgående økning i kroppsvekt rapportert som en mulig disponerende faktor. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert sammenheng med ketoacidose og i sjeldne tilfeller med diabeteskoma. Hensiktsmessig klinisk monitorering anbefales iht. retningslinjer for anvendte antipsykotika. Pasienter behandlet med atypiske antipsykotika, inkl. risperidon, bør overvåkes for hyperglykemisymptomer (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og pasienter med diabetes mellitus bør monitoreres for redusert glukosekontroll. Signifikant vektøkning er rapportert. Vekten bør kontrolleres regelmessig. Risperidon kan gi økt prolaktinutskillelse. Cellekulturstudier indikerer at cellevekst i humane brysttumorer kan stimuleres av prolaktin. Bør brukes med forsiktighet ved etablert hyperprolaktinemi og ved mulige prolaktinavhengige tumorer. Etter markedsføring er QT-forlengelse rapportert svært sjeldent. Forsiktighet bør utvises når risperidon forskrives til pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, familiær QT-forlengelse, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi), da risikoen for arytmogene effekter kan øke ved samtidig bruk av preparater kjent for å forlenge QT-intervallet. Brukes med forsiktighet ved krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Priapisme kan opptre pga. alfaadrenerg blokkerende effekt. Antipsykotika har vært forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kjernetemperaturen. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, ekstrem varme, dehydrering eller samtidig bruk av preparater med antikolinerg aktivitet. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under risperidonbehandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Barn og ungdom med alvorlig utagerende atferd skal vurderes grundig mht. fysiske og sosiale årsaker, som f.eks. smerte eller uønsket press/krav fra omgivelsene. Sederende effekt bør vurderes nøye grunnet mulig konsekvens for læringsevne. Endret tidspunkt for administrering kan redusere den sederende effekten. Grunnet mulige effekter av forlenget hyperprolaktinemi på vekst og kjønnsmodning hos barn og ungdom, bør regelmessig klinisk evaluering av endokrinologisk status, inkl. måling av høyde, vekt, kjønnsmodning og menstruasjonsstatus, samt andre potensielle prolaktinrelaterte effekter vurderes. EPS og andre bevegelsesforstyrrelser bør også vurderes regelmessig. Preparatet har liten eller moderat påvirkning på reaksjonsevne og syn. Pasienten bør advares mot å kjøre motorkjøretøy eller betjene maskiner inntil en kjenner reaksjonen på behandlingen. Tablettene inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Smeltetablettene inneholder aspartam, en kilde for fenylalanin som kan være skadelig ved fenylketonuri.