Risperdal Consta

Janssen

Antipsykotikum.

ATC-nr.: N05A X08

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 25 mg, 37,5 mg og 50 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Risperidon 25 mg, resp. 37,5 mg og 50 mg, poly-(d,1-laktid-ko-glykolid). II) Ferdigfylt sprøyte: Polysorbat 20, karmellosenatrium, dinatriumhydrogenfosfatdihydrat, sitronsyre, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjon.


Indikasjoner: 

Vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos pasienter stabilisert på orale antipsykotika.

Dosering: 

Skal administreres hver 2. uke ved dyp i.m. deltoid eller gluteal injeksjon, se Administrering. Hos risperidonnaive pasienter anbefales at toleranse for oral risperidon etableres før oppstart av behandling. Frigjøring av risperidon fra injeksjonsstedet starter 3 uker etter 1. injeksjon. Tilfredsstillende antipsykotisk behandling med oral risperidon eller tidligere brukt antipsykotika må sikres under den 3 uker lange oppstartsperioden. Voksne: Anbefalt startdose: 25 mg i.m. hver 2. uke. For pasienter som har stått på en fast dose oral risperidon i ≥2 uker kan følgende plan vurderes: Til pasienter behandlet med ≤4 mg oral risperidon anbefales 25 mg. Pasienter behandlet med høyere oral dose bør vurderes for 37,5 mg. For pasienter uten nåværende etablert behandling med oral risperidon, bør den tidligere orale dosen vurderes ved valg av i.m. startdose. Anbefalt startdose er 25 mg i.m. hver 2. uke. Ved høyere doser orale antipsykotika bør 37,5 mg vurderes. Bør ikke brukes ved akutt forverring av schizofreni uten at tilfredsstillende antipsykotisk dekning er sikret, med oral risperidon eller tidligere brukt antipsykotika, under den 3 uker lange oppstartsperioden etter 1. injeksjon. Vedlikeholdsdose: 25 mg i.m. hver 2. uke. Enkelte pasienter behøver høyere doser, 37,5 mg eller 50 mg. Doseøkning bør ikke gjøres oftere enn hver 4. uke. Effekt av doseøkning kan ikke forventes tidligere enn 3 uker etter 1. injeksjon med høyere dose. Det er ikke sett ytterligere fordeler ved bruk av 75 mg i kliniske studier. Doser >50 mg hver 2. uke anbefales ikke. Eldre: Dosejustering er ikke nødvendig. Anbefalt dose er 25 mg i.m. hver 2. uke. Anbefalt dose for pasienter uten etablert behandling med oral risperidon er 25 mg i.m. hver 2. uke. For pasienter på en fast dose oral risperidon i ≥2 uker kan følgende plan vurderes: Til pasienter behandlet med en dose på ≤4 mg oral risperidon anbefales 25 mg i.m. Pasienter behandlet med høyere oral dose bør få 37,5 mg. Bør brukes med forsiktighet pga. begrenset klinisk erfaring hos eldre. Barn og ungdom <18 år: Manglende data. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Ikke studert. Anbefalt startdose er 0,5 mg risperidon peroralt 2 ganger daglig den 1. uken, deretter 1 mg 2 ganger daglig, ev. 2 mg 1 gang daglig, den 2. uken. Hvis en total daglig dose på minst 2 mg tolereres godt kan en injeksjon på 25 mg administreres hver 2. uke. Administrering: Gis ved dyp i.m. deltoid eller gluteal injeksjon. Bruk egnet sikkerhetskanyle. For deltoid administrering bruk 1”-kanylen (25 mm) med injeksjon vekslende mellom de 2 armene. For gluteal administrering bruk 2”-kanylen (50 mm) med injeksjon vekslende mellom de 2 seteballene. Skal ikke administreres i.v. eller subkutant.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler: 

Toleranse for oral risperidon anbefales etablert hos alle pasienter før behandlingsstart. Bruk er ikke undersøkt hos eldre med demens og preparatet er derfor ikke indisert for denne gruppen. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Risperidon kan medføre økt dødelighet hos pasienter med demens, og ved samtidig bruk av furosemid eller andre potente diuretika i denne pasientgruppen. Brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for slag. Ortostatisk hypotensjon kan forekomme, spesielt ved behandlingsstart og ved samtidig bruk av risperidon og antihypertensiv behandling. Risperidon bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, ledningsforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi eller cerebrovaskulær lidelse). Nytte/risiko ved videre behandling bør vurderes hvis klinisk relevant hypotensjon vedvarer. Inntreden av ekstrapyramidale symptomer (EPS) er en risikofaktor for tardive dyskinesier (TD). Ved tegn og symptomer på TD (rytmiske ufrivillige bevegelser, hovedsakelig av tungen og/eller ansiktet), bør seponering av alle antipsykotika vurderes. Nevroleptisk malignt syndrom (NMS), karakterisert ved hypertermi, muskelstivhet, autonom instabilitet, endret bevissthet og økt nivå av serumkreatininfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt er rapportert ved bruk av antipsykotika. Ved slike tilfeller skal all antipsykotisk behandling, inkl. risperidon, seponeres. Ved NMS er det viktig å være klar over at risperidon vil være tilstede i plasma i opptil 6 uker etter siste administrering. Ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legeme må risiko avveies mot nytte, pga. økt risiko for NMS samt økt sensitivitet overfor antipsykotika som kan vise seg som forvirring, redusert årvåkenhet, ustabil holdning med hyppige fall, i tillegg til EPS. Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av eksisterende diabetes er rapportert under risperidonbehandling. I noen tilfeller er en forutgående økning i kroppsvekt rapportert som en mulig disponerende faktor. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert sammenheng med ketoacidose og i sjeldne tilfeller med diabeteskoma. Hensiktsmessig klinisk monitorering anbefales iht. retningslinjer for anvendte antipsykotika. Pasienter behandlet med atypiske antipsykotika, inkl. risperidon, bør overvåkes for hyperglykemisymptomer (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og diabetikere bør monitoreres for redusert glukosekontroll. Signifikant vektøkning er rapportert. Vekten bør kontrolleres regelmessig. Risperidon kan gi økt prolaktinutskillelse. Cellekulturstudier indikerer at cellevekst i humane brysttumorer kan stimuleres av prolaktin. Bør brukes med forsiktighet ved etablert hyperprolaktinemi og dokumenterte prolaktinavhengige tumorer. Etter markedsføring er QT-forlengelse rapportert svært sjeldent. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, familiær QT-forlengelse, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi), da risikoen for arytmogene effekter kan øke ved samtidig bruk av preparater kjent for å forlenge QT-intervallet. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Priapisme kan opptre pga. alfaadrenerg blokkerende effekt. Antipsykotika har vært forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kjernetemperaturen. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, ekstrem varme, dehydrering eller samtidig behandling med antikolinergika. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under risperidonbehandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Preparatet har liten til moderat påvirkning på reaksjonsevnen og syn. Pasienten bør advares mot å kjøre motorkjøretøy eller betjene maskiner inntil den individuelle reaksjonen på behandlingen er kjent.

Interaksjoner: 

Interaksjonsstudier er utført med oral risperidon. Forsiktighet anbefales ved forskrivning av risperidon sammen med legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet, f.eks. antiarytmika klasse Ia (f.eks. kinidin, dysopyramid, prokainamid), antiarytmika klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol), trisykliske antidepressiver (f.eks. amitriptylin), tetrasykliske antidepressiver (dvs. maprotilin), noen antihistaminer, andre antipsykotika, noen antimalariamidler (dvs. kinin og meflokin), og med legemidler som forårsaker forstyrrelse i elektrolyttbalansen (hypokalemi, hypomagnesemi), bradykardi eller inhiberer den hepatiske metabolismen av risperidon. Denne listen er veiledende og ikke fullstendig. Bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med andre sentraltvirkende substanser, særlig alkohol, opiater, antihistaminer og benzodiazepiner pga. økt risiko for sedasjon. Risperidon kan motvirke effekten av levodopa og andre dopaminagonister. Hvis kombinasjonen anses nødvendig, spesielt i siste stadium av Parkinsons sykdom, bør lavest effektiv dose for hver behandling forskrives. Klinisk signifikant hypotensjon er observert ved samtidig bruk av risperidon og antihypertensiv behandling. Karbamazepin reduserer plasmakonsentrasjonen av den aktive antipsykotiske fraksjonen av risperidon. Lignende effekter kan observeres med f.eks. rifampicin, fenytoin og fenobarbital som også induserer CYP 3A4 og P-glykoprotein (P-gp). Når karbamazepin eller andre CYP 3A4-/P-gp-indusere initieres eller seponeres, bør risperidondoseringen revurderes. CYP 2D6-hemmere som fluoksetin og paroksetin øker plasmakonsentrasjonen av risperidon, men har mindre effekt på den totale antipsykotiske fraksjonen. Det er antatt at andre CYP 2D6-hemmere, som kinidin, påvirker plasmakonsentrasjonen av risperidon på tilsvarende måte. Ved oppstart eller seponering av samtidig fluoksetin- eller paroksetinbehandling, bør risperidondoseringen revurderes. I studier med eldre demente, ble det funnet en økt insidens av død hos pasienter som fikk både risperidon og furosemid, se Forsiktighetsregler. Verapamil, en CYP 3A4- og P-gp-inhibitor, øker plasmakonsentrasjonen av risperidon. Fentiaziner, trisykliske antidepressiver og enkelte betablokkere kan øke plasmakonsentrasjonen av risperidon, men ikke av den aktive antipsykotiske fraksjonen. Cimetidin og ranitidin øker biotilgjengeligheten av risperidon, men den aktive antipsykotiske fraksjonen påvirkes marginalt.
Vis DRUID-interaksjoner for N05A X08 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk av risperidon hos gravide. Nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. risperidon) i løpet av 3. trimester har risiko for å få bivirkninger etter fødsel, inkl. ekstrapyramidale og/eller abstinenssymptomer som kan variere i alvorlighetsgrad og varighet. Agitasjon, hypertoni, hypotoni, tremor, søvnighet, åndenød eller problemer med mating er rapportert. Nyfødte bør derfor overvåkes nøye. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Overgang i morsmelk: Risperidon og 9-hydroksyrisperidon utskilles i melk hos dyr. Små mengder utskilles også i human melk. Data for uønskede effekter hos diende spedbarn mangler. Fordel ved amming bør derfor veies opp mot potensiell risiko for barnet.

Bivirkninger:

Alvorlige reaksjoner på injeksjonsstedet, inkl. nekrose, abscess, cellulitt, sår, hematom, cyste og nodul, er rapportert etter markedsføring. Isolerte tilfeller krever kirurgisk intervensjon. Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Øvre luftveisinfeksjon. Nevrologiske: Parkinsonisme, akatisi, hodepine. Psykiske: Depresjon, søvnløshet, angst. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Oppkast, diaré, forstoppelse, kvalme, abdominal smerte, dyspepsi, tannpine, munntørrhet, ubehag i magen, gastritt. Hjerte/kar: Atrioventrikulær blokade, takykardi, hypertensjon, hypotensjon. Hud: Utslett, eksem. Infeksiøse: Pneumoni, influensa, nedre luftveisinfeksjon, bronkitt, urinveisinfeksjon, øreinfeksjon, sinusitt, virusinfeksjon. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, erektil dysfunksjon, galaktoré. Luftveier: Dyspné, hoste, nesetetthet, faryngolaryngeal smerte. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, ryggsmerter, smerte i ekstremitetene, myalgi. Nevrologiske: Dyskinesi, inkl. tardiv dyskinesi, dystoni, tremor, søvnighet, sedasjon, svimmelhet. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Agitasjon, søvnproblemer. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Undersøkelser: Unormalt EKG, økt prolaktin, forhøyede leverenzymer, økt transaminase, økt gammaglutamyltransferase, vektøkning, vektreduksjon. Øre: Svimmelhet. Øye: Tåkesyn, konjunktivitt. Øvrige: Fall, pyreksi, perifert ødem, brystsmerter, utmattelse, smerte, smerte på injeksjonsstedet, asteni, influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni. Hjerte/kar: Grenblokk, atrieflimmer, bradykardi, sinusbradykardi, palpitasjoner, ortostatisk hypotensjon. Hud: Angioødem, pruritus, akne, håravfall, tørr hud. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Infeksiøse: Cystitt, gastroenteritt, infeksjon, lokal infeksjon, underhudsabscess. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon, gynekomasti. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet, nakkesmerter, setesmerter, muskel-skjelettsmerter i brystet. Nevrologiske: Krampe, synkope, postural svimmelhet, hypoestesi, parestesi, letargi, hypersomni, dysgeusi (smaksforstyrrelser). Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Mani, nedsatt libido, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus, økt appetitt, redusert appetitt, økt kolesterol- og triglyseridnivå. Undersøkelser: Forlenget QT i EKG. Øre: Øresmerter. Øvrige: Reaksjon på injeksjonsstedet. Smerter under administrering, indurasjon på injeksjonsstedet, indurasjon, ubehag i brystet, treghet, unormal følelse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Endokrine: Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon. Gastrointestinale: Intestinal obstruksjon, pankreatitt. Lever/galle: Gulsott. Luftveier: Søvnapnésyndrom. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øvrige: Hypotermi. Svært sjeldne (<1/10 000): Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose. Ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Kjønnsorganer/bryst: Priapisme. Stoffskifte/ernæring: Vannintoksikasjon. Øye: Retinal arterieokklusjon. For ytterligere bivirkninger rapportert med oral risperidon, men ikke for depotinjeksjon, se Risperdal «Janssen-Cilag». Svært sjeldne tilfeller av QT-forlengelse er rapportert. Relaterte hjerteeffekter som forlenger QT-intervallet inkl. ventrikkelarytmi, ventrikkelflimmer, ventrikkeltakykardi, plutselig død, hjertestans og «torsades de pointes».

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Symptomer: Samsvarer generelt med en forsterkning av kjente farmakologiske effekter av risperidon og inkl. søvnighet, sedasjon, takykardi, hypotensjon og EPS. QT-forlengelse og kramper er rapportert. «Torsades de pointes» er rapportert i forbindelse med kombinert overdosering av oral risperidon og paroksetin. Ved akutt overdose bør muligheten for at flere legemidler er involvert vurderes. Behandling: Frie luftveier må sikres og opprettholdes. Tilstrekkelig oksygenering og ventilering må sikres. Kardiovaskulær monitorering bør starte umiddelbart og bør inkludere kontinuerlig EKG-monitorering for å diagnostisere mulige arytmier. Intet spesifikt antidot. Støttende tiltak bør igangsettes. Hypotensjon og sirkulatorisk kollaps bør behandles med adekvat i.v. væsketilførsel og/eller sympatomimetika. Ved alvorlige EPS bør antikolinergika gis. Tett medisinsk overvåkning og monitorering bør fortsette inntil pasienten har kommet seg. Se Giftinformasjonens anbefalinger N05A X08.

Egenskaper:

Klassifisering: Antipsykotisk middel, benzisoxazolderivat. Virkningsmekanisme: Selektiv monoaminerg antagonist. Høy affinitet for serotoninerge 5HT2- og dopaminerge D2-reseptorer. Affinitet til adrenerge α1-reseptorer, og lavere affinitet til adrenerge α2- og histaminerge H1-reseptorer. Ingen affinitet til kolinerge reseptorer. Risperidon er en potent D2-antagonist, en egenskap som antas å lette de positive schizofrene symptomer. Balansert sentral serotonin- og dopaminantagonisme kan redusere sannsynligheten for EPS og utvide den terapeutiske aktiviteten overfor negative og affektive schizofrenisymptomer. Risperidon metaboliseres av CYP 2D6 til 9-hydroksyrisperidon, som har lignende farmakologisk aktivitet som risperidon. Risperidon pluss 9-hydroksyrisperidon utgjør den antipsykotiske fraksjonen. Genetisk betinget forskjell i metabolisme er uten klinisk betydning, ettersom modersubstans og aktiv metabolitt har likeverdig effekt. Etter injeksjon frigjøres initialt <1% av dosen, etterfulgt av en latensperiode på 3 uker. Hovedfrigjøringen etter injeksjon av risperidon starter fra uke 3 og vedvarer gjennom uke 4-6, og avtar i uke 7. Administrering hver 2. uke gir vedvarende terapeutiske plasmakonsentrasjoner. Absorpsjon: Fullstendig. Proteinbinding: 90% for risperidon, 77% for 9-hydroksyrisperidon. Halveringstid: Ca. 3 timer for risperidon; 24 timer for 9-hydroksyrisperidon, og dermed 24 timer for den aktive antipsykotiske fraksjonen. Metabolisme: Hovedsakelig via lever. Utskillelse: 70% i urin og 14% i feces. Eliminasjonsfasen er fullstendig 7-8 uker etter siste injeksjon.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Oppbevares i originalpakningen i kjøleskap ved 2-8°C. Dersom kjøleskap ikke er tilgjengelig, kan preparatet oppbevares ved høyst 25°C i inntil 7 dager før administrering.

Andre opplysninger: 

For varenummer 070020, 070031 og 070042 medfølger 2 kanyler: 50 mm (2”)-kanyle for gluteal administrering og 25 mm (1”)-kanyle for deltoid administrering. Se pakningsvedlegg for instruksjoner om tilberedning.

Sist endret: 17.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

23.03.2012

  

Risperdal Consta, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
25 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 070020kr 1043,50N05AX08_1SPC
37,5 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 070031kr 1455,30N05AX08_1SPC
50 mg1 sett (hettegl. + ferdigfylt sprøyte) 070042kr 1793,70N05AX08_1SPC