Forsiktighetsregler: 

Toleranse for oral risperidon anbefales etablert hos alle pasienter før behandlingsstart. Bruk er ikke undersøkt hos eldre med demens og preparatet er derfor ikke indisert for denne gruppen. Preparatet er ikke godkjent til behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Risperidon kan medføre økt dødelighet hos pasienter med demens, og ved samtidig bruk av furosemid eller andre potente diuretika i denne pasientgruppen. Brukes med forsiktighet hos pasienter med risikofaktorer for slag. Ortostatisk hypotensjon kan forekomme, spesielt ved behandlingsstart og ved samtidig bruk av risperidon og antihypertensiv behandling. Risperidon bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom (f.eks. hjertesvikt, hjerteinfarkt, ledningsforstyrrelser, dehydrering, hypovolemi eller cerebrovaskulær lidelse). Nytte/risiko ved videre behandling bør vurderes hvis klinisk relevant hypotensjon vedvarer. Inntreden av ekstrapyramidale symptomer (EPS) er en risikofaktor for tardive dyskinesier (TD). Ved tegn og symptomer på TD (rytmiske ufrivillige bevegelser, hovedsakelig av tungen og/eller ansiktet), bør seponering av alle antipsykotika vurderes. Nevroleptisk malignt syndrom (NMS), karakterisert ved hypertermi, muskelstivhet, autonom instabilitet, endret bevissthet og økt nivå av serumkreatininfosfokinase, myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt er rapportert ved bruk av antipsykotika. Ved slike tilfeller skal all antipsykotisk behandling, inkl. risperidon, seponeres. Ved NMS er det viktig å være klar over at risperidon vil være tilstede i plasma i opptil 6 uker etter siste administrering. Ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legeme må risiko avveies mot nytte, pga. økt risiko for NMS samt økt sensitivitet overfor antipsykotika som kan vise seg som forvirring, redusert årvåkenhet, ustabil holdning med hyppige fall, i tillegg til EPS. Hyperglykemi, diabetes mellitus og forverring av eksisterende diabetes er rapportert under risperidonbehandling. I noen tilfeller er en forutgående økning i kroppsvekt rapportert som en mulig disponerende faktor. I svært sjeldne tilfeller er det rapportert sammenheng med ketoacidose og i sjeldne tilfeller med diabeteskoma. Hensiktsmessig klinisk monitorering anbefales iht. retningslinjer for anvendte antipsykotika. Pasienter behandlet med atypiske antipsykotika, inkl. risperidon, bør overvåkes for hyperglykemisymptomer (som polydipsi, polyuri, polyfagi og svakhet) og diabetikere bør monitoreres for redusert glukosekontroll. Signifikant vektøkning er rapportert. Vekten bør kontrolleres regelmessig. Risperidon kan gi økt prolaktinutskillelse. Cellekulturstudier indikerer at cellevekst i humane brysttumorer kan stimuleres av prolaktin. Bør brukes med forsiktighet ved etablert hyperprolaktinemi og dokumenterte prolaktinavhengige tumorer. Etter markedsføring er QT-forlengelse rapportert svært sjeldent. Forsiktighet bør utvises ved forskrivning til pasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, familiær QT-forlengelse, bradykardi eller elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi), da risikoen for arytmogene effekter kan øke ved samtidig bruk av preparater kjent for å forlenge QT-intervallet. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter med krampeanfall i anamnesen eller andre tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Priapisme kan opptre pga. alfaadrenerg blokkerende effekt. Antipsykotika har vært forbundet med forstyrrelse av kroppens evne til å redusere kjernetemperaturen. Forsiktighet anbefales ved forskrivning til pasienter som forventes å komme i situasjoner som kan bidra til økt kjernetemperatur, f.eks. anstrengende trening, ekstrem varme, dehydrering eller samtidig behandling med antikolinergika. Tilfeller av venøs tromboembolisme (VTE) er rapportert ved bruk av antipsykotika. Siden pasienter som behandles med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle mulige risikofaktorer identifiseres før og under risperidonbehandling, og forebyggende tiltak iverksettes. Preparatet har liten til moderat påvirkning på reaksjonsevnen og syn. Pasienten bør advares mot å kjøre motorkjøretøy eller betjene maskiner inntil den individuelle reaksjonen på behandlingen er kjent.