Forsiktighetsregler: 

Ved bruk etter fødsel er anti-D-immunglobulin tiltenkt moren og skal ikke gis til barnet. Det er ikke tiltenkt bruk hos Rh(D)-positive individer eller individer som allerede er immunisert for Rh(D)-antigen. Ekte allergiske reaksjoner er sjeldne, men en type allergiske respons på anti-D-immunglobulin kan forekomme. Peparatet kan inneholder spor av IgA, og personer med IgA-mangel kan utvikle IgA-antistoffer og få anafylaktiske reaksjoner etter administrering. Nytten av behandling må derfor veies mot mulig risiko for overfølsomhetsreaksjoner. Kan i sjeldne tilfeller indusere fall i blodtrykket med anafylaktisk reaksjon, selv hos pasienter som tidligere har tolerert behandling med humant immunglobulin. Ved mistanke om allergiske eller anafylaktiske reaksjoner må administrering avbrytes umiddelbart. Pasienter som mottar en uforlikelig transfusjon, som får svært store doser av anti-D-immunglobulin, bør overvåkes klinisk og ved biologiske parametre for ønsket hemolytisk reaksjon. Standardtiltak for å forebygge infeksjoner grunnet bruk av legemidler fra humant blod eller plasma inkluderer utvelgelse av donorer, screening for spesifikke markører for infeksjon av individuelle donasjoner og plasmapooler, og inklusjon av trinn i produksjonsprosessen som er effektive mht. inaktivering/fjerning av virus. Til tross for dette kan muligheten for å overføre infeksjonsagens ikke utelukkes fullstendig når det gjelder legemidler fremstilt fra humant blod og plasma. Det gjelder også ukjente virus og andre patogener. Tiltakene anses som effektive for kappevirus som HIV, HBV og HCV, men kan ha begrenset verdi overfor nakne virus som HAV og B19V. Det foreligger betryggende klinisk erfaring mht. manglende overføring av hepatitt A eller B19V med immunglobuliner, og det antas også at antistoffinnholdet gir et viktig bidrag til virussikkerheten. Ved hver administrering skal preparatets navn og batchnummer noteres i pasientens journal for å ha et bindeledd mellom pasient og produktets batch. Etter injeksjon av immunglobulin kan forbigående økning i ulike passivt tilførte antistoffer i pasientens blod føre til falske positive resultater i serologiske analyser. Passiv overføring av antistoffer til erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D kan interferere med visse serologiske analyser for antistoffer til erytrocytter, f.eks. antiglobulintesten (Coombs test) spesielt hos Rh(D)-positive nyfødte hvis mødre har fått antepartum profylakse.