Preparater A-Z
Rheomacrodex 100 mg/ml med natriumklorid, INFUSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 12 × 500 ml (PVC-plastpose) | 511493 | kr 1402,80 | - |  |
INFUSJONSVÆSKE: 1000 ml inneh.: Dextran. 40 100 g, natr. chlorid. 9 g, aqua ad iniect. ad 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 154 mmol, Cl- 154 mmol. pH 3,5-7. Osmolalitet: Ca. 350 mosmol/kg.
Indikasjoner:
Sirkulasjonsforstyrrelser ved sjokk, brannskader, pankreatitt, peritonitt og ved venøs og arteriell insuffisiens, selv ved rekonstruktive karoperasjoner. Profylaktisk ved postoperativ og posttraumatisk tromboemboli.Dosering:
1-2 minutter før infusjon av Rheomacrodex gis intravenøs injeksjon av Promiten (dekstran 1) ved innledende behandling. Se Forsiktighetsregler og Promiten. Doseringen av Rheomacrodex er individuell. Infusjonshastigheten bør være langsom når det er risiko for overbelastning av sirkulasjonen. Nedsatt kapillærsirkulasjon ved sjokk etc.: Initialt gis, avhengig av øvrig behandling, 500-1000 ml (10-20 ml pr. kg) i.v. Deretter infunderes samme døgn 500 ml (ca. 10 ml pr. kg). Denne siste dosering kan bli gjentatt 1 gang pr. døgn i løpet av sammenlagt høyst 4 døgn. Arterielle og venøse sirkulasjonsforstyrrelser: Initialt gis, avhengig av øvrig behandling, 500-1000 ml (10-20 ml pr. kg) i.v. det første døgn. Følgende dag og deretter annenhver dag gis 500 ml i høyst 2 uker. Profylakse av postoperativ og posttraumatisk tromboembolisme: 500-1000 ml (10-20 ml pr. kg) i.v. Behandlingen kan kompletteres med 500 ml over 4-6 timer den påfølgende dag. Ved stor tromboserisiko kan behandling starte med 500-1000 ml. Den påfølgende dag og deretter annenhver dag i høyst 2 uker gis 500 ml. I forbindelse med karkirurgiske og plastiske operasjoner: 500 ml (ca. 10 ml pr. kg) infunderes intravenøst under operasjonen. Postoperativt gis 500 ml. Følgende dag og deretter annenhver dag gis 500 ml i høyst 2 uker. Ved åpen hjerte-karkirurgi: Til perfusjonsvæsken settes 10-20 ml Rheomacrodex med natriumklorid pr. kg kroppsvekt. Dekstrankonsentrasjonen i perfusjonsvæsken må likevel ikke overstige 3%. Den postoperative doseringen er den samme som ved «Nedsatt kapillærsirkulasjon» (se ovenfor).Kontraindikasjoner:
Blødningstendens, f.eks. ved trombocytopeni. Kjent overømfintlighet for dekstran. Alvorlig hjertesvikt, nyresykdom med oliguri eller anuri.Forsiktighetsregler:
Dehydrering må korrigeres før infusjon av preparatet. Ved infusjon av dekstran kreves anafylaksiberedskap. For å forhindre alvorlige anafylaktiske reaksjoner ved anvendelse av preparatet gis Promiten (dekstran 1) intravenøst. Se Promiten. Pasienten må overvåkes nøye i innledningsfasen av infusjonen. Det må tas hensyn til risiko for overbelastning av sirkulasjonen, særlig hos pasienter med nedsatt renal clearance for dekstran og når faren for å utvikle lungeødem og/eller hjertesvikt kan økes. Ved rask infusjon kan plasmavolumøkningen temporært stige til det dobbelte av det infunderte væskevolum, fordi hvert gram sirkulerende dekstran binder ca. 20-25 ml vann. Totaldose og infusjonshastighet tilpasses pasientens kliniske tilstand, som hvis nødvendig kan følges ved å måle arterielt blodtrykk og sentralt venetrykk. Dersom preparatet gis til dehydrerte pasienter, kan ekstra tilførsel av væske med elektrolytter være nødvendig. Er det ved behandling tegn på oliguri med viskøs, sirupslignende urin, bør diuresen økes ved tilførsel av væske med elektrolytter. Hvis oligurien likevel vedvarer, bør et diuretikum gis. Blødningsproblem kan også oppstå etter kombinert tilførsel av dekstran og heparin.Interaksjoner:
Selv om Rheomacrodex påvirker det hemostatiske systemet på en måte som i hovedsak er forskjellig fra antikoagulanter som heparin og warfarin, har dyrestudier vist synergistisk effekt mellom dekstran og i.v. heparin. Klinisk dokumentasjon på dette mangler, men en dosereduksjon av antikoagulantia anbefales ved samtidig bruk av dekstran. Tromboseprofylakse med subkutant lavmolekulært heparin har vært kombinert med dekstran i normal dose uten å gi økt blødningsinsidens.Graviditet/Amming:
Preparatet bør bare brukes av gravide på streng indikasjon etter preinjeksjon av Promiten (dekstran 1). Ingen skadelige effekter er rapportert under graviditet. Anafylaktiske reaksjoner hos moren kan forårsake fosterskader med nevrologiske konsekvenser, samt fosterdød som følge av oksygenmangel.Bivirkninger:
Bivirkninger oppstår med en frekvens på ca. 0,03%. Symptomene varierer fra lettere reaksjoner med «flush», urticaria og frysninger til alvorligere med hypotensjon og kretsløpskollaps. Reaksjonene er vanligvis reversible, men i sjeldne tilfeller kan det oppstå fatale reaksjoner. Med forinjeksjon av Promiten er insidensen av alvorlige anafylaktiske reaksjoner ca. 1 pr. 70 000 pasienter. Administrering av Promiten påvirker ikke de milde anafylaktiske reaksjonene. Sjeldne (<1/1000): Hud: Rødming, urticaria. Sirkulatoriske: Takykardi, hypotensjon. Øvrige: Anafylaktiske reaksjoner, feber, frysninger. Pasienter som har reagert med alvorlige overømfintlighetsreaksjoner, har høye plasmatitre av dekstranreaktive antistoffer, særlig i IgG-klassen. Dekstranbivirkninger anses være følgen av en rask immunologisk reaksjon av type immunkompleks-anafylaksi. Reaksjonene kan opptre ved første behandling og som regel under infusjonens begynnelse. Økt blødning kan oppstå fra operasjonsfeltet i forbindelse med eller etter dekstraninfusjon. Den er i alminnelighet forårsaket av en økt blodgjennomstrømning. Dekstraner interagerer med faktor VIII, slik at hos pasienter med en latent faktor VIII-mangel kan blødningsproblem oppstå. Blødninger behandles med desmopressin eller faktor VIII-konsentrat.Overdosering/Forgiftning:
Noen pasienter med redusert hjertefunksjon kan ikke kompensere for det økte blodvolum ved å øke slagvolum. Hos disse kan lungeødem utvikles. Hvis overekspansjonen diagnostiseres tidlig og nyrefunksjonen er normal vil stans i infusjonen vanligvis være tilstrekkelig, siden dekstrannivåene og plasmavolumet synker raskt.Egenskaper:
Klassifisering: Blodisoton oppløsning med dekstran av gjennomsnittlig molekylvekt 40 000. Molekylvektsfordeling: Mer enn 90% av dekstranet ligger innenfor molekylvektgrensene 10 000-75 000. Virkningsmekanisme: Preparatet gir økt blodgjennomstrømning, særlig i mikrosirkulasjonen, og en rask plasmavolumøkning. Binder i sirkulasjonen ca. 20 ml vann pr. gram dekstran. Røde blodcellers tendens til aggregasjon nedsettes. Denne effekten sammen med det økte plasmavolumet og hemodilusjonen bedrer blodgjennomstrømningen i mikrosirkulasjonen. Inhibering av plateadhesiviteten kombinert med hemodilusjon, bedret blodgjennomstrømning pga. redusert viskositet og fortynning av koagulasjonsfaktorer hemmer utviklingen av postkirurgiske tromboembolier uten å påvirke den normale hemostasen. Tromber som dannes når dekstran er tilstede har en struktur som gjør at de lettere brytes ned i kroppen. Fordeling: Oppløsningen er hyperonkotisk og trekker ekstravaskulær væske inn i det vaskulære rom. 500 ml raskt infundert hos normalt hydrerte pasienter kan derfor gi en volumekspansjon på nesten 1 liter. Ekspansjonen er kortvarig pga. utskillelsen av små molekyler og etter 3 timer har ekspansjonen sunket til ca. 520 ml, etter 6 timer til 430 ml og etter 12 timer til 360 ml. En slik ekspansjon fyller raskt det manglende væskevolum, reduserer hematokrit og konsentrasjonen av koagulasjonsfaktorer. Dette kan skape mindre blødninger fra nye operasjonssår pga. den økte kapillærstrømmen. Metabolisme: Molekyler med molekylvekt større enn ca. 50 000 nedbrytes til glukose. Utskillelse: Molekyler med en molekylvekt under 50 000 utskilles raskt i nyrene, ca. 60% innen 6 timer. Ved normal nyrefunksjon vil ca. 70% av dekstranet være eliminert innen 24 timer.Andre opplysninger:
Vanlig blodtyping, enkel krysstesting samt Coombs' test påvirkes ikke av forutgående infusjon av preparatet. Imidlertid vil serologiske undersøkelser med enzymteknikk kompliseres.Sist endret: 06.02.2004
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
