Forsiktighetsregler: 

Nøye overveielse av risiko-/nytteeffekten bør foretas før man starter behandling med abciximab. Et positivt risiko-/nytteforhold er ikke fastslått hos lavrisikopasienter >65 år. Samtidig bruk av acetylsalisylsyre: Acetylsalisylsyre bør gis peroralt i en daglig dose på omtrent, men ikke <300 mg. Samtidig bruk av heparin ved perkutan koronar intervensjon: Heparin bolus forut for PTCA: Dersom pasientens aktiverte blødningstid (ACT) er <200 sekunder før start av PTCA-prosedyren, gi en initial bolusdose av heparin etter arteriepunksjon på følgende måte: ACT <150 sekunder: Gi 70 U/kg. ACT 150-199 sekunder: Gi 50 U/kg. Den initielle heparin bolusdose skal ikke overskride 7000 U. ACT skal sjekkes minimum 2 minutter etter heparin bolusdosen. Hvis ACT er <200 sekunder gis en tilleggsbolus med heparin på 20 U/kg. Er ACT fortsatt <200 sekunder, gis ytterligere bolusdoser à 20 U/kg til ACT ≥200 sekunder. Er det av kliniske årsaker ønskelig å øke heparindosen til tross for blødningsrisikoen, bør heparindosen tilpasses vekten og ACT ikke overskride 300 sekunder. Heparin bolus under PTCA-prosedyren: Under PTCA-prosedyren skal ACT sjekkes hvert 30. minutt. Hvis ACT er <200 sekunder gis en tilleggsbolus med heparin på 20 U/kg. Hvis ACT fortsatt er <200 sekunder, gis tilleggsdoser à 20 U/kg til det oppnås en ACT ≥200 sekunder. ACT skal sjekkes forut for, og minimum 2 minutter etter, hver heparin bolusdose. En alternativ fremgangsmåte til heparinbolus som beskrevet ovenfor er å gi en kontinuerlig heparininfusjon etter at man har oppnådd en ACT ≥200 sekunder med heparinbolus forut for PTCA. Infusjonen skal være 7 U heparin/kg/time og vare under hele prosedyren. Heparininfusjon etter PTCA: For å minske blødningsrisikoen er det sterkt anbefalt å stoppe heparinmedikasjonen umiddelbart etter fullført PTCA, og å fjerne den arterielle innføringshylsen innen 6 timer. I enkelte tilfeller hvor man ønsker en forlenget heparinterapi etter PTCA eller en senere fjerning av den arterielle hylsen, anbefales en initial heparindosering med en infusjonshastighet 7 U/kg/time. Heparin skal i alle tilfeller seponeres minst 2 timer før fjerning av innføringshylsen fra arteria femoralis. Samtidig heparinterapi for stabilisering av ustabil angina: Antikoagulasjon skal initieres med heparin til APTT på 60-85 sekunder er oppnådd. Heparininfusjonen skal vedlikeholdes under abciximabinfusjonen. Forholdsregler ved blødning. Potensielle blødningssteder: Nøye overvåkning må foretas av alle potensielle blødningssteder, inkl. arterielle og venøse infusjonssteder, kateterinnføringssteder, operasjonssteder og nålepunksjonssteder. Femoral arteriepunksjon: Abciximab er assosiert med en økning i blødningstendens fra arteria femoralis, spesielt fra punksjonsstedet for innføringshylsen. Følgende hensyn vedrørende punksjonsstedet skal iakttas: Innføring av innføringshylse: Bruk arteriell innføringshylse hvis mulig (unngå venøs innføringshylse). Punkter bare fremre vegg av arterien eller venen for å etablere vaskulær tilgang. Det advares sterkt mot å bruke en «through and through»-teknikk for å identifisere vaskulær tilgjengelighet. Med innføringshylsen i arteria femoralis på plass: Sjekk punksjonsstedet og den distale puls på det affiserte ben hvert 15. minutt i 1 time, deretter hver time i 6 timer. Strengt sengeleie gjennomføres med hodet av sengen reist ≤30°. Det eller de affiserte ben holdes rett vha. lakenmetoden eller forankring til underlag. Smertelindring foretas om nødvendig for rygg- eller lyskesmerter. Gi pasienten muntlig instruksjon om post PTCA forsiktighetsregler. Fjerning av innføringshylsen fra arteria femoralis: Heparin skal stoppes minst 2 timer før innføringshylsen fjernes fra arterien. Kontroller APTT eller ACT før fjerning av arteriell hylse. Fjern ikke hylsen med mindre APTT er ≤50 sekunder, eller ACT ≤175 sekunder. Bruk kompresjon (manuell eller mekanisk) på innføringsstedet i minst 30 sekunder etter at hylsen er fjernet. Sett på en trykkbandasje etter at hemostase er oppnådd. Etter fjerningen av innføringshylsen fra arteria femoralis: Sjekk lysken for blødning, eventuelt hematom og distal puls hvert 15. minutt den første timen inntil det er stabilt, deretter hver time i de neste 6 timene etter fjerning av hylsen. Oppretthold fullstendig sengeleie med hodet reist ≤30° og det/de affiserte ben rett utstrakt i 6-8 timer etter at innføringshylsen er fjernet fra arteria femoralis, 6-8 timer etter at infusjonen av abciximab er stoppet, eller 4 timer etter at heparininfusjonen er stoppet, avhengig av hvilken av de to som er sist. Fjern trykkbandasjen før flytting av pasienten. Oppretthold medisinering for smerte og ubehag. Behandling av blødning/hematom oppstått på punksjonsstedet: Hvis det oppstår blødning i lysken med eller uten hematomdannelse anbefales følgende prosedyre: Senk hodet på sengen til 0 grader. Bruk manuelt trykk, ev. en annen kompresjonsform inntil hemostase er oppnådd. Ethvert hematom skal markeres og kontrolleres mhp. en ev. økning. Bytt trykkbandasje når nødvendig. Hvis heparin gis skal APTT bestemmes og heparindosen justeres hvis nødvendig. Oppretthold en venøs tilgang etter at hylsen er fjernet. Dersom lyskeblødningen fortsetter, eller hematomet øker under abciximabinfusjonen på tross av de ovenfor nevnte forholdsregler, skal infusjonen øyeblikkelig stoppes, og den arterielle innføringshylsen fjernes som forskrevet ovenfor. Etter fjerning av innføringshylsen skal intravenøs adgang opprettholdes inntil blødningen er under kontroll. Retroperitoneal blødning: Abciximab er assosiert med en økt risiko for retroperitoneal blødning i forbindelse med femoral vaskulær punksjon. Bruken av venøs innføringshylse skal minimeres og bare den fremre vegg av arterie eller vene skal punkteres når man etablerer vaskulær tilgjengelighet. Pulmonal (oftest alveolær) blødning: Abciximab er sjelden forbundet med pulmonal (oftest alveolær) blødning. Dette kan vise seg ved en eller alle av følgende forhold forbundet med administrering av abciximab: Hypoksemi, alveolære infiltrater ved røntgen av brystkasse, hemoptyse eller et uventet fall i hemoglobin. Om pulmonal blødning fastslås, skal abciximab og alle antikoagulantia samt andre antiplatemidler seponeres umiddelbart. Gastrointestinal blødningsprofylakse: For å avverge spontan GI-blødning anbefales det at pasientene er forhåndsbehandlet med H₂-histaminreseptorantagonister eller flytende antacider. Antiemetika skal gis etter behov for å avverge brekninger. Generell sykepleie: Unødvendige arterielle og venøse punksjoner, i.m. injeksjoner, rutinebruk av urinkateterisering, nese-tracheal intubasjon, nasogastrisk slange og automatiske blodtrykksmålemansjetter skal unngås. I.v. injeksjon skal unngås på steder hvor man ikke kan komprimere, f.eks. vena subclavia eller vena jugularis. Bruk natriumklorid eller heparinflush etter blodprøvetaking. Vaskulære punksjonssteder skal noteres og overvåkes. Forsiktighet utvises ved fjerning av bandasjer. Pasientovervåkning: Før administrering av abciximab skal platetelling, ACT, protrombintid (PT) og APTT cephotest måles for å påvise allerede eksisterende koagulasjonsabnormaliteter. Blodplatetelling bør også foretas 2-4 timer og 24 timer etter bolusdosen. Hemoglobin- og hematokritmålinger skal foretas forut for abciximabadministrering, 12 timer etter abciximab bolusinjeksjon og igjen 24 timer etter bolusinjeksjon. 12-kanals EKG skal foretas forut for bolusinjeksjonen av abciximab og gjentas med en gang pasienten er kommet tilbake til posten fra kateteriseringslaboratoriet og 24 timer etter bolusinjeksjon av abciximab. Blodtrykk og puls skal kontrolleres hver time de første 4 timer etter abciximab bolusinjeksjon, deretter etter 6., 12., 18. og 24. time etter abciximab bolusinjeksjon. Trombocytopeni: For å vurdere muligheten for trombocytopeni skal platetallet bestemmes forut for behandling, etter 2-4 timer, og deretter 24 timer etter en bolusdose av abciximab. Dersom en pasient får et akutt fall i platetallet skal flere platetellinger foretas. Disse plateprøvene skal trekkes opp i tre separate rør som inneholder hhv. EDTA, sitrat og heparin, for å utelukke pseudotrombocytopeni forårsaket av in vitro antikoagulant interaksjon. Dersom en reell trombocytopeni blir bekreftet, skal abciximab umiddelbart stoppes og tilstanden nøye overvåkes og behandles. Blodplater telles daglig inntil platetallet normaliseres. Dersom pasientens plater faller til 60 000 celler/µl skal heparin og acetylsalisylsyre stoppes. Dersom platetallet faller <50 000 celler/µl bør plateinfusjon vurderes, spesielt ved blødning og/eller dersom det er planlagte eller pågående invasive prosedyrer. Dersom pasientens platetall faller <20 000 celler/µl, bør platetransfusjon foretas. Beslutningen om platetransfusjon bør baseres på individuell klinisk vurdering av pasienten. Trombocytopeni er observert med større hyppighet etter readministrering. Normalisering av blodplatefunksjonen: Dersom det forekommer alvorlig, ukontrollert blødning eller behov for akutt kirurgi skal abciximab seponeres. Hos de fleste pasienter vil blødningstiden normaliseres i løpet av 12 timer. Dersom blødningstiden fremdeles er forlenget og/eller det foreligger en markert hemming av platefunksjon og/eller dersom hurtig hemostase er nødvendig og/eller i tilfelle(r) hvor hemostasen ikke er adekvat gjenopprettet, bør det vurderes å søke råd hos hematolog med erfaring i diagnostisering og behandling av blødningsforstyrrelser. Transfusjon av donorblodplater har gjenopprettet platefunksjonen etter abciximabadministrasjon til dyr. Transfusjon med friske, tilfeldige donorplater har vært gitt empirisk for å gjenopprette platefunksjonen hos mennesker. Når man overveier behovet for å gi en pasient transfusjon skal pasientens intravaskulære volum bestemmes. Er pasienten hypovolemisk bør det intravaskulære volum gjenopprettes med krystalloider. Er pasienten asymptomatisk kan normovolemisk anemi (Hb 7-10 g/dl) aksepteres. Transfusjon er ikke påkrevet med mindre pasientens allmenntilstand er blitt dårligere, eller dersom andre tegn eller symptomer utvikles. For den symptomatiske pasient (f.eks. synkope, dyspné, postural hypotensjon, takykardi) skal krystalloider brukes for å gjenopprette det intravaskulære volum. Bedres ikke tilstanden skal pasienten ha overføring med pakkede, røde blodceller eller fullblod, 1 enhet av gangen til symptomene forsvinner. 1 enhet kan være tilstrekkelig. Dersom hurtig hemostase er nødvendig kan det gis terapeutiske doser med plater (minimum 5,5 × 10¹¹ plater). Redistribusjon av abciximab fra endogene platereseptorer til transfunderte plater kan forekomme. En enkelt transfusjon kan være tilstrekkelig for å redusere reseptorblokaden til 60 eller 70%. På dette nivået gjenopprettes platefunksjonen. Gjentatte transfusjoner med plater kan bli nødvendig for å opprettholde hemostasen. Anvendelse av trombolytika, antikoagulantia eller andre antiplatemidler: Fordi abciximab hemmer plateaggregering må det utvises forsiktighet når medikamentet brukes sammen med medisiner som påvirker hemostase (heparin, perorale antikoagulantia, f.eks. warfarin, trombolytika og andre antiplatemidler enn acetylsalisylsyre, slik som dipyridamol, ticlopidin eller lavmolekylære dekstraner). Data tyder på en økning av blødningsrisiko når abciximab anvendes til pasienter som behandles med trombolytiske midler og med doser tilstrekkelig til å produsere en systemisk fibrinolytisk tilstand. Abciximab bør derfor anvendes med forsiktighet, og etter en nytte-/risikovurdering hos de pasienter som gjennomgår hasteangioplastikk og som har fått systemisk trombolytisk behandling. Risikoen for blødning og ICH synes høyere dess tidligere abciximab er administrert etter anvendelsen av trombolytika. Dersom det er behov for akutt intervensjon for refraktære symptomer hos en pasient som får abciximab (eller som har fått det i løpet av de siste 48 timene) er det anbefalt å prøve PTCA som førstevalg for å løse situasjonen. Før videre kirurgisk intervensjon bør blødningstiden bestemmes og være ≤12 minutter. Dersom PTCA og andre aktuelle prosedyrer svikter, og det angiografiske bildet tyder på at etiologien er forårsaket av trombose kan det vurderes å administrere ekstra trombolytisk terapi intrakoronart. En systemisk fibrinolytisk tilstand bør unngås hvis mulig. Hypersensitivitet: Hypersensitive reaksjoner kan forventes. Adrenalin, dopamin, teofyllin, antihistaminer og kortikostereoider skal være tilgjengelige for øyeblikkelig anvendelse. Ved symptomer på en allergisk reaksjon eller anafylaksi skal infusjonen stoppes øyeblikkelig. S.c. administrering av 0,3-0,5 ml adrenalin (1:1000-oppløsning), bruk av kortikosteroider, respiratorisk assistanse og andre resusciteringsmåter må være tilgjengelige. Hypersensitivitet eller allergiske reaksjoner er sjeldent sett etter behandling med abciximab. Ikke desto mindre kan anafylaksi forekomme når som helst under administreringen. Readministrering: Administrering av abciximab kan resultere i dannelsen av humant antikimært antistoff (HACA) som kan føre til allergiske hypersensitivitetsreaksjoner (inkl. anafylaksi), trombocytopeni eller redusert effekt ved readministrering. Tilgjengelige opplysninger tyder på at humane antistoffer overfor andre monoklonale antistoffer ikke kryssreagerer med abciximab. Trombocytopeni er observert oftere ved readministrering enn ved førstegangs administrering, som kan tyde på at readministrering kan være forbundet med økt insidens og alvorlighetsgrad av trombocytopeni. Nyresykdom: Nytteeffekten kan være redusert hos pasienter med nyresykdom. Bruk av abciximab ved alvorlig nyresvikt skal kun foretas etter grundig vurdering av fordeler og ulemper. Blødningsrisikoen er økt ved alvorlig nyresykdom, og disse pasientene bør overvåkes ekstra hyppig for blødning. Dersom det skulle oppstå en alvorlig blødning bør platetransfusjon vurderes. I tillegg bør ekstra forholdsregler for blødning beskrevet ovenfor tas i betraktning. Barn eller pasienter >80 år er ikke studert.