Forsiktighetsregler: 

Symptomgivende hypotensjon: Kan sees både hos pasienter med hjertesvikt og hypertensjon fortrinnsvis hos volum- og/eller saltdepleterte (diuretika, saltrestriksjon, brekninger, diaré, dialyse). Oftere ved alvorlig enn ved mild/moderat hjertesvikt. Sjelden ved ukomplisert hypertensjon. Hos pasienter med sannsynlighet for hypotensjon bør behandlingen startes under nøye kontroll; likeledes bør pasientene holdes under observasjon ved endring av enalapril og/eller diuretikumdosering. Samme forsiktighetsregler gjelder for pasienter med iskemisk hjertesykdom eller cerebrovaskulær sykdom. Kraftig blodtrykksfall kan hos disse pasientene resultere i hhv. hjerteinfarkt eller cerebrovaskulært insult. Hos noen hjertesviktpasienter med normalt eller lavt blodtrykk på forhånd kan en ytterligere reduksjon av blodtrykk finne sted. Ved symptomgivende blodtrykksfall reduseres diuretikum og/eller enalaprildosen. Det er ikke grunn til å seponere behandlingen med mindre hypotensjonen forblir symptomgivende etter ev. dosereduksjon. Dersom hypotensjon oppstår, legges pasienten ned, og om nødvendig gis infusjon av natriumklorid 9 mg/ml for å øke plasmavolumet. Hypotensjon vil vanligvis ikke kontraindisere fortsatt behandling etter at plasmavolum og blodtrykk er korrigert. Aorta stenose/hypertrofisk kardiomyopati: ACE-hemmere bør gis med forsiktighet til pasienter hvor passasjen fra venstre ventrikkel er obstruert. Nedsatt nyrefunksjon: Hos noen pasienter kan hypotensjon etter start av behandling med ACE-hemmere føre til ytterligere nedsettelse av nyrefunksjonen. Akutt nyresvikt, vanligvis reversibel, er rapportert. Hos noen pasienter med nyrearteriestenose er økt blodurinstoff og serumkreatinin observert. Økningene er reversible etter seponering. Økte verdier mest sannsynlig hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Økt blodurinstoff og serumkreatinin også rapportert hos noen hypertonikere uten åpenbar vaskulær nyresykdom. Økningene er vanligvis små og midlertidige, og observeres fortrinnsvis når enalapril er gitt samtidig med et diuretikum og ved en på forhånd nedsatt nyrefunksjon. Dosereduksjon og/eller seponering av diuretikum og/eller enalapril kan være nødvendig. Angionevrotisk ødem: Angionevrotisk ødem med hevelse i ansikt, ekstremiteter, lepper, tunge, glottis og/eller larynks er rapportert (sjelden), og kan forekomme når som helst i løpet av behandlingen. Krever øyeblikkelig seponering og nøye observasjon av pasienten til hevelsen forsvinner. Selv i tilfeller der tungen er opphovnet uten at respirasjonen er påvirket, kan pasienten ha behov for forlenget observasjon, fordi behandling med antihistaminer og kortikosteroider kan være utilstrekkelig. Dødsfall er svært sjelden rapportert som følge av angioødem knyttet til ødem i larynks eller tunge. Dersom tunge, glottis eller larynks er påvirket, vil pasienten trolig oppleve luftveisobstruksjon. Dette gjelder særlig pasienter som tidligere har gjennomgått luftveiskirurgi. Ved affeksjon av tunge, glottis eller larynks kreves umiddelbart adekvat medisinsk behandling f.eks. adrenalin (0,3-0,5 ml adrenalinoppløsning 1 mg/ml gitt subkutant) og/eller tiltak for å sikre åpne luftveier. Overfølsomhet/desensibilisering: I sjeldne tilfeller i forbindelse med desensibilisering med hymeoptera, har det forekommet livstruende anafylaktoide reaksjoner hos pasienter som samtidig behandles med ACE-hemmer. De samme pasientene unngikk reaksjon hvis ACE-hemmeren ble midlertidig seponert før desensibilisering. Ved feilaktig reinstitusjon av ACE-hemmer under desensibilisering vendte reaksjonen tilbake. Anafylaktiske reaksjoner ved LDL-aferese: I sjeldne tilfeller har det oppstått livstruende anafylaktiske reaksjoner hos pasienter som gjennomgår LDL-aferese med dekstransulfat samtidig som de behandles med ACE-hemmer. Dette kan unngås ved å seponere behandlingen med ACE-hemmer før hver aferese. Laktose: Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Hyperkalemi: Under behandling med ACE-hemmere har følgende pasientgrupper økt risiko for hyperkalemi: Pasienter med nyreinsuffisiens, diabetes mellitus, pasienter som bruker kaliumsparende diuretika, kaliumtilskudd og/eller kaliumholdige salterstatninger. Hemodialyse: Anafylaktoide reaksjoner er sett hos pasienter som ble dialysert med «high flux»-membraner (f.eks. AN69) og samtidig ble behandlet med ACE-hemmer. For disse pasientene bør en annen type dialysemembraner eller en annen gruppe antihypertensiver vurderes. Hoste: Hoste er rapportert ved bruk av ACE-hemmere. Hosten er karakterisert som ikke-produktiv, vedvarende, og opphører ved avsluttet behandling. ACE-hemmerindusert hoste bør betraktes som en mulig differensialdiagnose ved hoste. Kirurgi/anestesi: Ved større kirurgiske inngrep eller under anestesi med midler som gir blodtrykksreduksjon, hemmes dannelsen av angiotensin II som er sekundær til kompensatorisk reninfrigjøring. Dette kan lede til ytterligere hypotensjon, som kan korrigeres med økning av plasmavolumet. Barn: Det er begrenset erfaring vedrørende effekt og sikkerhet ved hypertensjon hos barn >6 år, og ingen erfaring ved andre indikasjoner. Farmakokinetiske data for barn >2 måneder er begrenset. Preparatet er ikke anbefalt til barn ved andre indikasjoner enn hypertensjon.