INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml, 2,5 mg/ml og
5 mg/ml: 1 ml inneh.: Treprostinilnatrium tilsv.
treprostinil 1 mg, resp. 2,5 mg og 5 mg, natriumsitrat, saltsyre,
metakresol, natriumhydroksid, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Behandling av idiopatisk eller familiær pulmonal
arteriell hypertensjon (PAH) for å forbedre treningskapasitet og symptomer
på sykdommen hos pasienter klassifisert etter New York Heart Association
(NYHA) funksjonsklasse III.
Dosering:
S.c. infusjon.
Voksne: Pasienter som ikke tidligere er behandlet med prostasykliner: Anbefalt initial infusjonshastighet er 1,25 ng/kg/minutt, som reduseres
til 0,625 ng/kg/minutt hvis dosen tolereres dårlig. Infusjonshastigheten
økes under medisinsk overvåkning trinnvis med 1,25 ng/kg/minutt pr.
uke i de første 4 behandlingsukene, og deretter med 2,5 ng/kg/minutt
pr. uke. Dosen justeres individuelt og under medisinsk overvåkning
for å oppnå en effektiv vedlikeholdsdose som tolereres. Effekt opprettholdes
kun hvis dosen økes 3-4 ganger pr. måned. Målet med kontinuerlig dosejustering
er å etablere en dose der PAH-symptomene forbedres samtidig som unødvendige
farmakologiske effekter minimaliseres. Generelt avhenger bivirkninger,
som rødming, hodepine, hypotensjon, kvalme, oppkast og diaré, av dosen.
De kan forsvinne ved fortsatt behandling, men hvis de vedvarer eller
ikke tolereres, kan infusjonshastigheten nedsettes. Gjennomsnittsdoser
er 26 ng/kg/minutt etter 1 år, 36 ng/kg/minutt etter 2 år og 42 ng/kg/minutt
etter 4 år. For overvektige pasienter (vekt ≥30% over idealvekt) skal
startdosen og påfølgende dosejusteringer baseres på kroppsvekt innenfor
normalnivå.
Eldre: Generelt bør
dosevalg foretas med forsiktighet, og ta hensyn til økt hyppighet
av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon, samtidige sykdommer
og legemidler.
Nedsatt leverfunksjon: Startdosen
bør reduseres til 0,625 ng/kg/minutt, og trinnvise doseøkninger må
foretas med forsiktighet.
Overgang til i.v. behandling med
epoprostenol: Når dette er nødvendig, skal det skje under
nøye medisinsk overvåkning. Veiledende anbefalt overgangsregime: Infusjonene
reduseres gradvis med 2,5 ng/kg/minutt. Etter ≥1 time med ny treprostinildose,
kan behandling med epoprostenol startes med en maks. dose på 2 ng/kg/minutt.
Treprostinildosen reduseres med intervaller på ≥2 timer, samtidig
som epoprostenoldosen økes gradvis etter at startdosen er opprettholdt
i ≥1 time. Gis ved kontinuerlig s.c. infusjon via kateter og bærbar
infusjonspumpe. For å unngå potensielle avbrudd, må pasienten ha tilgang
til en reserveinfusjonspumpe og infusjonssett. Den bærbare infusjonspumpen
skal være liten og lett, kunne justere infusjonshastigheten i trinn
på ca. 0,002 ml/time, ha alarmfunksjon ved okklusjon, svakt batteri,
programmeringsfeil og motorfeil, være nøyaktig til innenfor +/- 6%
av programmert tilførselshastighet, være drevet med positivt trykk
(kontinuerlig/pulserende) og ha beholder laget av polyvinylklorid,
polypropylen eller glass. Pasienten må få grundig opplæring i bruk
og programmering av pumpen samt tilkobling og vedlikehold av infusjonssettet.
Hvis infusjonsslangen skylles mens den er koblet til pasienten, kan
det føre til utilsiktet overdosering. Infusjonshastighet (ml/time)
= D (ng/kg/minutt) × V (kg) × [0,00006/konsentrasjon (mg/ml)], hvor
D er forskrevet dose i ng/kg/minutt, V er pasientens kroppsvekt i
kg og omregningsfaktoren 0,00006 = 60 minutt/time × 0,000001 mg/ng.
Se tabell 1 i SPC som inneholder retningslinjer for infusjonshastigheter
ved ulik kroppsvekt.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller rester
fra produksjonsprosessen. Pulmonal hypertensjon relatert til veneokklusiv
sykdom. Stuvningssvikt pga. alvorlig venstre ventrikkeldysfunksjon.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C). Aktivt gastrointestinalt
sår, intrakraniell blødning, skade eller annen blødningslidelse. Medfødte
eller ervervede klaffedefekter med klinisk relevant hjertefunksjonslidelse
som ikke er relatert til pulmonal hypertensjon. Alvorlig koronar hjertelidelse
eller ustabil angina, hjerteinfarkt siste 6 måneder, dekompensert
hjertesvikt hvis pasienten ikke er under nøye medisinsk tilsyn, alvorlig
arytmi, cerebrovaskulære hendelser (f.eks. TIA, slag) siste 3 måneder.
Forsiktighetsregler:
Sikkerhet, effekt og dosering er ikke klarlagt
hos barn og ungdom <18 år. Behandling bør bare startes og overvåkes
av klinikere med erfaring fra behandling av pulmonal hypertensjon.
Hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med prostasykliner skal
behandling bare startes under nøye medisinsk overvåkning med mulighet
for intensivbehandling. AUC øker med 260-510% og plasmaclearance er
redusert med ≤80% ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh
klasse A og B). Forsiktighet anbefales derfor pga. risiko for redusert
toleranse og en økning i doseavhengige bivirkninger. Behandlingsanbefalinger
er ikke fastsatt ved nedsatt nyrefunksjon, men da treprostinil og
dets metabolitter hovedsakelig utskilles via nyrene, må det utvises
forsiktighet for å hindre skadelige virkninger pga. mulig økning i
systemisk eksponering. Avgjørelse om å starte behandling skal ta hensyn
til den store sannsynligheten for at kontinuerlig s.c. infusjon må
pågå lenge. Pasientens evne til å akseptere og ta ansvar for et permanent
kateter og infusjonsenhet må overveies nøye. Anbefales ikke ved systolisk
arterielt trykk <85 mm Hg da treprostinil er en potent pulmonal
og systemisk vasodilatator som da kan øke risikoen for systemisk hypotensjon.
Systemisk blodtrykk og hjertefrekvens bør overvåkes ved alle doseendringer,
og infusjonen stanses ved symptomer på hypotensjon eller systolisk
blodtrykk ≤85 mm Hg. Plutselig seponering eller markert dosereduksjon
kan gi tilbakefall av PAH. Ved lungeødem må muligheten for assosiert
veneokklusiv sykdom vurderes og behandlingen seponeres. Overvektige
pasienter (BMI >30 kg/m
2) utskiller treprostinil langsommere.
Fordelen ved behandling hos pasienter med alvorligere PAH (NYHA-klasse
IV) er ikke fastslått. Effekt/sikkerhetsforhold er ikke undersøkt
hos pasienter med PAH assosiert med kardial venstre-høyre-shunting,
portahypertensjon eller hiv-infeksjon. En bør utvise forsiktighet
i situasjoner der treprostinil kan øke risikoen for blødninger ved
å hemme blodplateaggregasjon. Inneholder ≤58,6 mg natrium pr. 20 ml
hetteglass. Må tas i betraktning hos pasienter som er på kontrollert
natriumdiett. Bivirkninger som symptomatisk systemisk hypotensjon
og svimmelhet, som kan svekke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner,
kan forekomme ved behandlingsstart og dosejustering.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av diuretika, antihypertensiver
eller andre vasodilatatorer øker risikoen for systemisk hypotensjon.
Kan hemme blodplatefunksjonen. Samtidig bruk av andre blodplateaggregasjonshemmere,
inkl. NSAIDs, nitrogenoksiddonorer og antikoagulantia, kan øke blødningsrisikoen.
Pasienter som tar antikoagulantia må overvåkes nøye iht. vanlig medisinsk
praksis, og samtidig bruk av andre blodplatehemmere bør unngås. Kontinuerlig
s.c. infusjon påvirket ikke farmakodynamikken og farmakokinetikken
til en enkeltdose (25 mg) warfarin. Plasmaclearance kan være noe redusert
ved samtidig bruk av furosemid, sannsynligvis pga. vanlige felles
metabolismeegenskaper (karboksylatgruppe-glukuronkonjugering).
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ukjent. Bør kun brukes under graviditet hvis
de potensielle fordelene for moren oppveier den potensielle risikoen
for fosteret. Prevensjon bør brukes under behandling.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Amming bør unngås.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hjerte/kar:
Vasodilatasjon. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Kjevesmerter.
Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Smerter på infusjonsstedet, reaksjoner
på infusjonsstedet, blødninger eller hematom.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Pruritus. Nevrologiske:
Svimmelhet. Øvrige: Ødem, økt blødningsrisiko med epistakse og blødninger
(inkl. gastrointestinalblødning, rektalblødning, blødning i tannkjøttet
og melena).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Generalisert utslett, noen ganger makulært
eller papulært, cellulitt.
Ukjent: Tromboflebitt
ved perifer i.v. infusjon, infeksjon ved sentralvenøst kateter, sepsis,
bakteriemi, infeksjon på infusjonsstedet, abscess på infusjonsstedet,
trombocytopeni, blødning på infusjonsstedet, bensmerter.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Rødming, hodepine, hypotensjon, kvalme, oppkast
og diaré.
Behandling:
Umiddelbar dosereduksjon eller seponering,
avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad, til symptomene er forsvunnet.
Ny dosering må gis med forsiktighet under medisinsk tilsyn. Intet
antidot er kjent.
Se Giftinformasjonens anbefalinger B01A C21.
Egenskaper:
Klassifisering: Prostasyklinanalog.
Virkningsmekanisme:
Direkte vasodilaterende effekt på pulmonal
og systemisk arteriell sirkulasjon og hemming av blodplateaggregasjon.
Absorpsjon:
S.c. og i.v. administrering er bioekvivalent
ved steady state ved en dose på 10 ng/kg/minutt.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet er 1,11-1,22 liter/kg.
Halveringstid:
1,32-1,42 timer etter 6 timers s.c. infusjon,
4,61 timer etter 72 timers infusjon og 2,93 timer etter ≥3 ukers infusjon.
Tid før steady state nås er 15-18 timer, og plasmakonsentrasjonen
er doseproporsjonal ved infusjonshastighet 2,5-125 ng/kg/minutt. Plasmaclearance
er 586-647 ml/kg/time og lavere hos overvektige personer (BMI >30
kg/m
2).
Utskillelse:
78,6% i urin, hvorav 3,7% uforandret, 13,4%
i feces.
Andre opplysninger:
Skal ikke blandes med andre legemidler. Brukes
som forskrevet av lege, ved bruk av pumpene og administreringssettet
som kjøpes separat. Brukes ufortynnet. Én beholder (sprøyte) med ufortynnet
legemiddel kan brukes i ≤72 timer ved 37°C.
Sist endret: 28.01.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)