DEPOTKAPSLER, harde 8 mg, 16 mg og
24 mg: Hver depotkapsel inneh.: Galantaminhydrobromid
tilsv. galantamin 8 mg, resp. 16 mg og 24 mg, sukrose 59 mg, resp.
117 mg og 176 mg, benzosyre (E 210). Fargestoff: 8 mg: Titandioksid
(E 171). 16 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 24 mg:
Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Trykkfarge (alle
styrker): Svart jernoksid (E 172), skjellakk, propylenglykol.
Indikasjoner:
Symptomatisk behandling av Alzheimers demens
av mild til moderat alvorlig grad.
Dosering:
Administreres 1 gang daglig om morgenen, og
helst i forbindelse med måltid.
Svelges hele med rikelig
drikke. Må ikke tygges eller knuses. Før behandlingsstart
skal diagnosen Alzheimer være bekreftet. Anbefalt startdose er 8 mg
daglig i 4 uker. Den vanlige vedlikeholdsdose i startfasen er 16 mg
daglig, og pasienten bør holdes på denne dosen i minst 4 uker. Ved
behov kan dosen ev. økes til 24 mg/dag. Hos pasienter som ikke viser
økt respons eller som ikke tolererer 24 mg/dag, bør en dosereduksjon
til 16 mg/dag vurderes. Toleranse og dose skal revurderes jevnlig
og helst innen 3 måneder. Behandlingen bør fortsette så lenge den
er til nytte og tolereres. Seponering vurderes når effekt ikke lengre
er til stede eller behandlingen ikke tolereres. Det er ingen «rebound»-effekt
ved brå seponering av behandlingen (f.eks. ved kirurgi).
Nedsatt
leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt
leverfunksjon. Hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon bør
startdosen være 8 mg annenhver dag, fortrinnsvis om morgenen, i minst
1 uke. Deretter bør pasienten fortsette med 8 mg 1 gang daglig, i
minst 4 uker. Hos disse pasientene bør den daglige dosen ikke overskride
16 mg.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke
nødvendig ved kreatininclearance >9 ml/minutt.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Alvorlig nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh score» >9).
Alvorlig nyresvikt (kreatininclearance <9 ml/minutt). Samtidig
klinisk signifikant redusert nyrefunksjon og leverfunksjon.
Forsiktighetsregler:
Brukes ved mild til moderat Alzheimers sykdom.
Det er ikke vist fordeler hos pasienter med andre typer demens eller
andre typer hukommelsestap. Ved studier hos pasienter med lett kognitiv
svikt (MCI), hadde galantamin ingen positiv effekt på hverken reduksjon
av kognitive evner eller den kliniske utviklingen til demenssykdom.
Det ble sett signifikant høyere dødelighet i galantamingruppen sammenlignet
med placebo. Behandlingen bør initieres og veiledes av lege med erfaring
i diagnostisering og behandling av Alzheimers demens. Diagnostisering
må gjennomføres i tråd med aksepterte retningslinjer. Behandlingen
skal bare igangsettes hvis en omsorgsperson er tilgjengelig og jevnlig
kan monitorere legemiddelinntak for pasienten. Behandling med acetylkolinesterasehemmere,
inkl. galantamin, er satt i sammenheng med vekttap ved Alzheimers
sykdom. Pasientens vekt skal kontrolleres under behandlingen. Kolinergika
kan ha en vagoton effekt på hjertefrekvensen (bradykardi). Potensialet
for en slik effekt kan være særlig viktig for pasienter med sinusknutedysfunksjon
eller andre supraventrikulære ledningsforstyrrelser, eller hos pasienter
som samtidig behandles med legemidler som nedsetter hjertefrekvensen,
f.eks. digoksin, digitoksin og betablokkere og for pasienter med ukorrigerte
elektrolyttforstyrrelser. Forsiktighet skal derfor utvises ved behandling
i tiden umiddelbart etter et infarkt, ved nylig oppstått atrieflimmer,
AV-blokk grad 2 eller mer, ustabil angina pectoris eller hjertesvikt,
spesielt NYHA-klasse III-IV. Pasienter med økt risiko for å utvikle
peptiske sår, f.eks. pasienter med ulcus-sykdom i anamnesen eller
pasienter predisponert for ulcus, inkl. de som samtidig får NSAIDs,
skal monitoreres mht. symptomer på denne tilstand. Anbefales ikke
til pasienter med gastrointestinal obstruksjon eller pasienter i rekonvalesens
etter gastrointestinal kirurgi. Selv om kolinergika antas å ha et
visst potensiale for å forårsake krampeanfall, kan slike anfall være
en manifestasjon av Alzheimers sykdom. Økning av kolinerg tonus kan
i sjeldne tilfeller forverre Parkinsonsymptomer. Cerebrovaskulære
bivirkninger er observert i sjeldne tilfeller. Dette bør tas hensyn
til ved behandling av pasienter med cerebrovaskulær sykdom. Skal forskrives
med forsiktighet til pasienter med alvorlig astma, annen obstruktiv
lungesykdom i anamnesen, eller aktiv lungeinfeksjon (lungebetennelse).
Anbefales ikke brukt hos pasienter med urinveisobstruksjon eller hos
pasienter i rekonvalesens etter blæreoperasjoner. Galantamin har liten
eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner.
Kan gi svimmelhet og søvnighet, særlig i de første ukene etter behandlingsstart.
Inneholder sukrose. Pasienter med sjelden medfødt fruktoseintoleranse,
glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel bør
ikke ta preparatet.
Interaksjoner:
Skal ikke gis sammen med andre kolinergika.
Galantamin kan motvirke effekten av antikolinerg behandling. Ved brå
seponering av antikolinergika, f.eks. atropin, kan effekten av galantamin
øke. Mulig farmakodynamisk interaksjon mellom kolinergika og legemidler
som signifikant reduserer hjertefrekvensen (f.eks. digoksin/digitoksin,
betablokkere, enkelte kalsiumkanalblokkere og amiodaron). Forsiktighet
skal utvises ved legemidler som kan forårsake «torsades de pointes».
Galantamin vil sannsynligvis forsterke effekten av muskelrelaksantia
av suksinylkolinerg type under anestesi. Økning i biotilgjengeligheten
av galantamin på ca. 40% ved samtidig administrering av paroksetin
(potent CYP 2D6-inhibitor), og hhv. 30% og 12% ved samtidig administrering
av ketokonazol og erytromycin (CYP 3A4-inhibitorer). Ved initiering
av behandling med potente inhibitorer av CYP 2D6 (f.eks. kinidin,
paroksetin eller fluoksetin) eller CYP 3A4 (f.eks. ketokonazol, ritonavir)
kan pasientene oppleve en økt forekomst av kolinerge bivirkninger,
fortrinnsvis kvalme og oppkast. Under slike forhold kan en reduksjon
av galantamindosen vurderes.
Vis DRUID-interaksjoner for N06D A04 
Liste over interaksjoner:
 | Z0HY hyperikum - N06D A04 galantamin Nedsatt konsentrasjon av galantamin. | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - A03B A01 atropin Nedsatt effekt av antikolinesterasen | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - A03C B03 atropin og psykoleptika Nedsatt effekt av antikolinesterasen | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A A fentiaziner med alifatisk sidekjede Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A C fentiaziner med piperidinring i sidekjeden Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A D03 melperon Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A F03 klorprotixen Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger, nedsatt effekt av antikolinesterasen | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A B fentiaziner med piperazinring i sidekjeden Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A D01 haloperidol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A D08 droperidol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A F01 flupentiksol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A F05 zuklopentixol Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | N06D A antikolinesteraser - N05A G difenylbutylpiperidinderivater Økt risiko for ekstrapyramidale bivirkninger | Søk i PubMed |
 | R06A D02 prometazin - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | G04B D04 oksybutynin - N06D A antikolinesteraser Mulig nedsatt effekt av antikolinesterasen. | Søk i PubMed |
 | N05A H02 klozapin - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | G04B D11 fesoterodin - N06D A antikolinesteraser Mulig nedsatt effekt av antikolinesterasen. | Søk i PubMed |
 | C07 betablokkere - N06D A antikolinesteraser Økt risiko for bradykardi | Søk i PubMed |
 | N05A A02 levomepromazin - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | N04A A tertiære aminer - N06D A antikolinesteraser Mulig nedsatt effekt av antikolinesterasen. | Søk i PubMed |
 | G04B D08 solifenacin - N06D A antikolinesteraser Mulig nedsatt effekt av antikolinesterasen. | Søk i PubMed |
 | G04B D10 darifenacin - N06D A antikolinesteraser Mulig nedsatt effekt av antikolinesterasen. | Søk i PubMed |
 | N04A A02 biperiden - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | R06A D01 alimemazin - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | G04B D07 tolterodin - N06D A antikolinesteraser Mulig nedsatt effekt av antikolinesterasen. | Søk i PubMed |
 | M03A C andre kvartære ammoniumforbindelser - N06D A antikolinesteraser Antagonistisk effekt | Søk i PubMed |
 | N05A H03 olanzapin - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | M03A B01 suksameton - N06D A antikolinesteraser Økt muskelrelakserende effekt | Søk i PubMed |
 | N06A A ikke-selektive monoaminopptakshemmere - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | G04B D urologiske spasmolytika - N06D A antikolinesteraser Nedsatt kolinerg aktivering av kolinesterasehemmere, økt sannsynlighet for terapisvikt og risiko for delir/forvirring | Søk i PubMed |
 | N06A B05 paroxetin - N06D A04 galantamin Økt konsentrasjon av galantamin (40 %) | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - N06D A04 galantamin Økt konsentrasjon av galantamin (30 %) | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Ingen dokumentasjon. Dyrestudier indikerer
en lett forsinket utvikling av foster og nyfødte. Forsiktighet må
utvises ved forskrivning til gravide.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Kvinner som bruker galantamin bør derfor
ikke amme.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Oppkast, kvalme.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Abdominalsmerter, smerter
i øvre abdomen, diaré, dyspepsi, mageubehag, abdominalt ubehag. Hjerte/kar:
Bradykardi, hypertensjon. Hud: Hyperhidrose. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkramper. Nevrologiske: Synkope, svimmelhet, tremor, hodepine,
søvnighet, letargi. Psykiske: Hallusinasjon, depresjon. Stoffskifte/ernæring:
Redusert appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Fall. Fatigue,
asteni, utilpasshet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Brekninger. Hjerte/kar:
Supraventrikulære ekstrasystoler, AV-blokk grad I, sinusbradykardi,
palpitasjoner, hypotensjon, rødming. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvakhet.
Nevrologiske: Parestesier, dysgeusi, hypersomni. Psykiske: Synshallusinasjon,
hørselshallusinasjon. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering. Øye: Sløret
syn. Øvrige: Tinnitus, forhøyede leverenzymer.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Lever/galle: Hepatitt. Vanligst rapportert
var kvalme og oppkast. Disse forekom hovedsakelig i titreringsperioden,
varte i de fleste tilfeller <1 uke, og flertallet av pasientene
opplevde én episode. I slike tilfeller kan antiemetika og tilstrekkelig
væsketilførsel være nyttig. I en klinisk studie av galantamin depotkapsler
var sikkerhetsprofilen for behandling 1 gang daglig av samme frekvens
og type som for tabletter.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Muskelsvakhet, fascikulasjoner, symptomer på
kolinerg krise som alvorlig kvalme, oppkast, gastrointestinale kramper,
spyttsekresjon, tåresekresjon, urinering, defekasjon, svette, bradykardi,
hypotensjon, kollaps og kramper. Økende muskelsvakhet sammen med trakeal
hypersekresjon og bronkospasme, kan føre til livstruende tilstander
i luftveiene. I forbindelse med utilsiktet overdosering er det rapportert
om «torsades de pointes», QT-forlengelse, bradykardi,
ventrikulær takykardi og kortvarig tap av bevissthet.
Behandling:
Understøttende behandling. Antidot: Atropin
0,5-1 mg i.v., med ytterligere doser avhengig av klinisk respons.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N06D A04.
Egenskaper:
Klassifisering: Acetylkolinesterasehemmer.
Virkningsmekanisme:
Selektiv, kompetitiv og reversibel hemming
av acetylkolinesterase. I tillegg forsterker galantamin effekten av
fysiologisk tilgjengelig acetylkolin på nikotinreseptorene, sannsynligvis
ved binding til et allosterisk sete på reseptoren. Som konsekvens
av dette oppnås en økt aktivitet i det kolinerge systemet med bedring
i de kognitive funksjoner hos pasienter med Alzheimers demens.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon oppnås etter 4,4
timer. Absolutt biotilgjengelighet: 83-94%. Samtidig matinntak har
ingen signifikant påvirkning på absorpsjonen (AUC).
Proteinbinding:
Ca. 18%.
Fordeling:
Gjennomsnittlig distribusjonsvolum: 175 liter.
Halveringstid:
Terminal halveringstid på 7-8 timer. Clearance:
Ca. 200 ml/minutt med interindividuelle variasjoner på ca. 30%. Clearance
hos kvinner: Ca. 20% lavere enn hos menn.
Metabolisme:
Opptil 75% av galantamindosen elimineres via
metabolisme, hvor CYP 3A4 og 2D6 er involvert.
Utskillelse:
90-97% utskilles via urin, 18-22% uomdannet.
Ca. 2-6% utskilles via feces.
Sist endret: 28.10.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)