TABLETTER, filmdrasjerte 30 mg og
45 mg: Remeron: Hver tablett inneh.: Mirtazapin 30 mg,
resp. 45, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: 30 mg: Jernoksid
(E 172), titandioksid (E 171). 45 mg: Titandioksid. (E 171). Tabletter
30 mg med delestrek.
SMELTETABLETTER 15 mg, 30 mg og
45 mg: Remeron-S: Hver smeltetablett inneh.: Mirtazapin
15 mg, resp. 30 mg og 45 mg, aspartam 4,65 mg, resp. 9,3 mg og 13,95
mg, hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Depressiv episode.
Dosering:
Voksne: Startdosen
er 15 eller 30 mg. Den effektive daglige dosen ligger vanligvis mellom
15 og 45 mg. Hos eldre pasienter bør doseøkning skje under nøye oppfølging.
Gis fortrinnsvis som 1 enkeltdose om kvelden før sengetid. Behandlingen
bør helst fortsette til pasienten har vært helt symptomfri i 4-6 måneder.
Deretter reduseres dosen gradvis. Behandling med adekvat dose bør
gi positiv respons innen 2-4 uker. Hvis responsen er utilstrekkelig
kan dosen økes (doser opptil 80 mg har vært benyttet). Hvis det ikke
er respons innen ytterligere 2-4 uker bør behandlingen avsluttes.
Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er
ikke klarlagt.
Administrering: Kan
tas med eller uten mat. Tablettene svelges hele. Tabletter 30 mg kan
deles, men bør ikke tygges. Smeltetabletten legges på tungen hvor
den raskt vil smelte, og kan svelges med eller uten vann.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for mirtazapin eller noen av
hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Reversibel agranulocytose er rapportert i enkelte
tilfeller. Behandlende lege bør derfor være på vakt for symptomer
som feber, sår hals, stomatitt eller andre tegn på infeksjon. Hvis
slike symptomer opptrer, bør behandlingen stoppes og telling av blodceller
foretas. Forsiktig dosering og regelmessig oppfølging er påkrevet
hos pasienter med epilepsi og organisk hjernesyndrom, nedsatt lever-
eller nyrefunksjon, hjertelidelser slik som ledningsforstyrrelser,
angina pectoris og nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hypotensjon. Det
bør utvises forsiktighet hos pasienter med miksjonsforstyrrelser,
f.eks. prostatahypertrofi, akutt trangvinkelglaukom, økt intraokulært
trykk, diabetes mellitus. Behandlingen bør avbrytes hvis ikterus oppstår.
Forverring av psykotiske symptomer kan opptre når antidepressiver
gis til pasienter med schizofreni eller andre psykotiske forstyrrelser
(paranoide tanker kan bli forsterket). Når den depressive fase i manisk-depressiv
sykdom behandles kan pasienten gå over i manisk fase. Depressiv sykdom
kan i seg selv innebære risiko for selvmordsforsøk. Oppmerksomhet
for selvmordsrisiko bør derfor utvises, spesielt i begynnelsen av
behandlingen. Brå seponering eller seponering etter langtidsbehandling
kan noen ganger gi seponeringssymptomer som svimmelhet, agitasjon,
angst, kvalme og hodepine. Smeltetablettene inneholder aspartam som
omdannes til fenylalanin og pasienter som lider av fenylketonuri må
kontakte lege før preparatet tas i bruk. Bør ikke brukes til barn
og ungdom <18 år. Selvmordsrelatert oppførsel (selvmordsforsøk
og selvmordstanker) og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell
atferd og sinne) er sett i kliniske studier hos barn og ungdom behandlet
med antidepressiver. Dersom en likevel bestemmer seg for å behandle,
bør pasienten overvåkes nøye for suicidale symptomer. Langtids sikkerhetsdata
hos barn og unge mht. vekst, modning samt kognitiv og atferdsutvikling
foreligger ikke. Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker,
selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer
til det oppnås signifikant bedring. Pasientene bør følges nøye inntil
bedring inntrer. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i sykehistorien
har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk, og bør følges
nøye under behandlingen. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til
å være oppmerksomme på klinisk forverring, selvmordstanker/-atferd,
samt uvanlige endringer i oppførsel, og til å kontakte medisinsk hjelp
omgående dersom slike symptomer oppstår.
Interaksjoner:
Mirtazapin metaboliseres i stor grad av CYP
2D6 og CYP 3A4 og i mindre grad av CYP 1A2. En interaksjonsstudie
viste at paroksetin, en CYP 2D6-hemmer, ikke har noen innvirkning
på mirtazapins farmakokinetikk ved steady state. Samtidig administrering
av den potente CYP 3A4-hemmeren ketokonazol økte maks. plasmanivåer
og AUC for mirtazapin med hhv. ca. 40% og 50%. Forsiktighet må utvises
ved samtidig administrering av sterke CYP 3A4-hemmere, hiv-proteasehemmere,
antimykotika av typen azolderivater, erytromycin og nefazodon. Karbamazepin
og fenytoin, som induserer CYP 3A4, økte clearance av mirtazapin til
det dobbelte og doseøkning kan være nødvendig ved samtidig administrering.
Kombinasjon med cimetidin øker mirtazapins biotilgjengelighet og dosereduksjon
kan være nødvendig. Mirtazapin kan øke den dempende effekten av alkohol
på CNS, og den sederende effekten av benzodiazepiner og andre sedativa.
Preparatet bør ikke gis samtidig med MAO-hemmer, eller i de 2 påfølgende
ukene etter avsluttet terapi med MAO-hemmer. Samtidig behandling med
andre serotoninerge legemidler kan føre til utvikling av serotoninergt
syndrom, men dette forekommer svært sjelden ved kombinasjon med SSRIer
eller venlafaxin. Ved kombinasjon bør tilstrekkelig monitorering pågå
for å fange opp tegn på begynnende serotoninerg overstimulering. Overvåkning
av INR anbefales ved samtidig behandling med warfarin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke
klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Data antyder
at bruk av SSRIer under graviditet, særlig sent i svangerskapet, kan
gi økt risiko for persistent pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN).
Mirtazapin bør ikke brukes ved graviditet med mindre det er klart
nødvendig.
Overgang i morsmelk: Dyrestudier har vist at mirtazapin i liten
grad går over i morsmelk. Det er ukjent hvor mye av mirtazapin som
går over i morsmelk hos mennesker. Preparatet bør derfor ikke brukes
under amming.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Nevrologiske: Søvnighet (vanligvis de første
ukene av behandlingen), svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring:
Økt appetitt. Undersøkelser: Vektøkning. Øvrige: Utbredt eller lokalt
ødem.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Kvalme.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/Lymfe: Benmargsdepresjon, eosinofili.
Gastrointestinale: Munntørrhet, diaré. Hjerte/kar: (Ortostatisk) hypotensjon.
Hud: Eksantem. Lever/galle: Økt serumtransaminaseaktivitet. Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi/myalgi. Nevrologiske: Epileptiske kramper, tremor, myoklonus,
parestesier, «restless legs», synkope. Psykiske: Mareritt/livlige
drømmer, manier, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, angst, søvnløshet,
psykomotorisk uro. Øvrige: Tretthet.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Gastrointestinale: Oral hypoestesi og ødem
i munnen. Nevrologiske: Orale parestesier, serotoninergt syndrom.
Psykiske: Tendenser til selvmord og selvmordsrelatert atferd. Bivirkninger
ofte sett hos barn: Vektøkning, urticaria og hypertriglyseridemi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Vanligvis milde. Dempet CNS-aktivitet med desorientering
og forlenget sedasjon har vært rapportert sammen med takykardi og
mild hyper- eller hypotensjon. Mulighet for mer alvorlige utfall (inkl.
fatale tilfeller) ved svært høye doser, spesielt ved blandede overdoser.
Behandling:
Nødvendig symptomatisk og støttende behandling
for vitale funksjoner. Aktivt kull eller mageskylling bør også overveies.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N06A X11.
Egenskaper:
Klassifisering: Antidepressiv.
Virkningsmekanisme:
Mirtazapin er en presynaptisk alfa
2-antagonist som øker noradrenerg og serotoninerg nevrotransmisjon.
Den økte serotoninerge nevrotransmisjonen er spesifikt mediert via
5HT
1-reseptorer ettersom 5HT
2- og 5HT
3-reseptorene blokkeres av mirtazapin. Begge enantiomerene av mirtazapin
antas å bidra til den antidepressive effekten, S-enantiomeren ved
å blokkere alfa
2- og 5HT
2-reseptorer, og R-enantiomeren
ved å blokkere 5HT
3-reseptorer. Den histamin H
1-antagonistiske effekten er ansvarlig for preparatets sederende egenskaper.
Har praktisk talt ingen antikolinerg aktivitet eller effekt på det
kardiovaskulære system (terapeutiske doser).
Absorpsjon:
Raskt, biotilgjengelighet ca. 50%. Maks. plasmakonsentrasjon
etter ca. 2 timer. Lineær kinetikk ved anbefalt dosering. Matinntak
påvirker ikke farmakokinetikken.
Proteinbinding:
Ca. 85%.
Halveringstid:
20-40 timer. Lengre halveringstider, opptil
65 timer, har vært observert. Kortere halveringstid er sett hos unge
menn. Steady state nås etter 3-4 dager.
Metabolisme:
Metaboliseres ved demetylering og oksidasjon,
fulgt av konjugering. In vitro-data indikerer at CYP 2D6 og CYP 1A2
er involvert i dannelsen av 8-hydroksymetabolitten av mirtazapin.
CYP 3A4 er antatt å være ansvarlig for dannelsen av N-demetyl- og
N-oksidmetabolittene. Demetylmetabolitten er farmakologisk aktiv og
ser ut til å ha samme farmakokinetiske profil som modersubstansen.
Utskillelse:
I urin og feces i løpet av få dager. Clearance
kan være redusert ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Sist endret: 03.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)