Relifex

Meda

Antiflogistikum.

ATC-nr.: M01A X01

  
  Står ikke på WADAs dopingliste



OPPLØSELIGE TABLETTER 1 g: Hver oppløselige tablett inneh.: Nabumeton. 1 g, saccharin. natr., aroma, const. q.s. Med delestrek. Peppermynte-/vaniljesmak.


TABLETTER 500 mg og 1 g: Hver tablett inneh.: Nabumeton. 500 mg, resp. 1 g, aroma, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Karamellsmak (kun for 500 mg).


Indikasjoner: 

Revmatoid artritt. Artrose.

Dosering: 

Voksne: Anbefalt dose 1 g daglig som engangsdose med eller uten mat. Dosen kan økes til 1,5-2 g daglig, enten som engangsdose eller flere doser. Oppløselige tabletter skal løses opp i vann.

Kontraindikasjoner: 

Overfølsomhet for nabumeton. Pga. kryssreaksjon skal preparatet ikke gis til pasienter som har symptom på astma, urticaria eller andre allergiske reaksjoner ved inntak av acetylsalisylsyre eller andre antiinflammatoriske midler av ikke-steroid natur. Aktivt ulcus pepticum. Tidligere gastrointestinale blødninger eller sår ved bruk av NSAIDs. Pågående eller tidligere gjentatte episoder (≥2 påviste hendelser) med magesår/-blødning. Alvorlig hjertesvikt. Graviditetens 3. trimester.

Forsiktighetsregler: 

Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose i kortest mulig tid. Anvendes med forsiktighet ved følgende tilstander: Tidligere ulcus pepticum i anamnesen. Kraftig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt). Laboratorieprøver bør utføres når behandlingen igangsettes samt etter noen ukers behandling. Ytterligere prøver utføres etter behov. Dersom nyrefunksjonen forverres kan det være nødvendig å avbryte behandlingen. Væskeretensjon og ødem er rapportert og forsiktighet må utvises når NSAIDs gis ved hypertensjon og/eller hjertesvikt. Kraftig nedsatt leverfunksjon: Pasienter med symptom og/eller tegn som tyder på leverforstyrrelser eller med forhøyede leverfunksjonsverdier bør undersøkes med tanke på alvorlige leverreaksjoner under pågående terapi. Hvis slike alvorlige reaksjoner oppstår skal behandlingen avbrytes. Synsforandringer har vært rapportert med NSAID-preparat inkl. nabumeton. Pasienter med slike problemer skal gjennomgå synsundersøkelse. Samtidig bruk av andre NSAIDs, inkl. COX-2-hemmere, bør unngås. Eldre får oftere bivirkninger, spesielt gastrointestinal blødning og perforasjon, som kan være fatale. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner kan oppstå på ethvert tidspunkt under behandlingen, med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Risikoen for slike symptomer øker med økt dose, ved tidligere sår, særlig med samtidig blødning og perforasjon, og hos eldre. Disse pasientene bør innlede behandlingen med lavest mulig dose. Ulcusprofylakse (f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes hos disse pasientene, samt til pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre (ASA) eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser. Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt under behandlingsoppstart. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som øker risikoen for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs) eller platehemmende midler som ASA. Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår, bør behandlingen avsluttes. Bør gis med forsiktighet ved gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres. Alvorlige hudreaksjoner, inkl. eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, er rapportert svært sjelden, spesielt tidlig i behandlingen i løpet av 1. behandlingsmåned). Preparatet bør seponeres ved utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Ved behandling med nabumeton kan svimmelhet eller andre forstyrrelser forekomme. Dette bør overvåkes der skjerpet oppmerksomhet er nødvendig f.eks. ved bilkjøring. Erfaring med nabumeton til barn mangler. Kan redusere fertiliteten hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering vurderes. Ved langtidsbruk (>3 måneder) med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAIDs og monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med nabumeton etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking).

Interaksjoner: 

Nabumetons aktive metabolitt (6-MNA) kan fortrenge andre proteinbundne legemidler. Ved samtidig bruk av warfarin er det rapportert forhøyet protrombintid og/eller unormal blødning. Forsiktighet bør derfor utvises dersom nabumeton tas samtidig med warfarin, andre antikoagulanter eller andre proteinbundne legemidler, som f.eks. sulfonamider, hjerteglykosider, ciklosporin, tiklopidin og takrolimus. Samtidig bruk med enten takrolimus eller litium kan kreve dosetilpasning av disse legemidlene. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk med metotreksat, diuretika, betablokkere og kaliumsparende diuretika, da andre NSAIDs har interagert med disse. Økt risiko for gastrointestinale sår og blødninger ved kombinasjon med kortikosteroider. Økt risiko for gastrointestinal blødning ved kombinasjon med SSRIs.
Vis interaksjoner for M01A X01

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Bruk tidlig i svangerskapet kan gi økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Bruk i 3. trimester kan gi følgende effekter for fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydramnion. Moren og det nyfødte barnet kan få følgende effekter: Mulig forlenget blødningsperiode, en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser, hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel. Overgang i morsmelk: Ukjent. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan påvirkes. Bør derfor ikke brukes under amming.

Bivirkninger:

Vanligst er gastrointestinale bivirkninger. Det kan oppstå peptiske sår, perforasjoner og gastrointestinale blødninger, som kan være fatale, spesielt hos eldre. Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, abdominal smerte, melena, hematemesis, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom. Gastritt er sett ved lavere frekvens. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, diaré, flatulens, dyspepsi, obstipasjon, munntørrhet, fekalt okkult blod. Hud: Kløe, utslett. Hørsel: Tinnitus. Sentralnervesystemet: Hodepine, svimmelhet, tretthet, insomnia, somnolens. Syn: Tåkesyn. Øvrige: Ødem. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Ulcus ventriculi. Hud: Fotosensibilitet, urticaria. Sentralnervesystemet: Angst, depresjon. Øvrige: Åndenød, angionevrotisk ødem. Sjeldne (<1/1000): Blod: Trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinalblødning. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, alopesi. Lever: Ikterus pga. gallestase, forhøyde leverfunksjonsverdier. Sentralnervesystemet: Forvirring, skjelving. Urogenitale: Nefrotisk syndrom, nyresvikt, interstitiell nefritt, menoragi. Øvrige: Anafylaktisk reaksjon, anafylaksi, allergisk pneumoni. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert under behandling med NSAIDs. Bruk av visse NSAIDs, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling, kan muligens være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (f.eks. hjerteinfarkt eller hjerneslag).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Se Giftinformasjonens anbefalinger M01A X01.

Egenskaper:

Klassifisering: Antiinflammatorisk middel av ikke-syre, ikke-steroid karakter med analgetisk og antipyretisk effekt. Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk effekt antas å komme av evnen til å hemme prostaglandinsyntesen. Nabumeton 1 g daglig har liten effekt på kollagenindusert trombocyttaggregasjon og ingen effekt på blødningstiden. Nabumeton er prodrug til den aktive metabolitten 6-metoksy-2-naftyleddiksyre (6-MNA). Absorpsjon: >80% fra mage-tarmkanalen. Biotilgjengelighet av 6-MNA ca. 35% av nabumeton. Maks. plasmanivå av 6-MNA oppnås etter ca. 3 timer. 6-MNA gjennomgår ingen enterohepatisk sirkulasjon. Proteinbinding: >99% for 6-MNA. Fordeling: Distribusjonsvolum i.v. ca. 7,5 liter. Halveringstid: Steady state ca. 22,5 timer etter oral dose 1 g. Ved kreatininclearance <30 ml/minutt ca. 40 timer for 6-MNA. Metabolisme: Metaboliseres til 6-MNA som metaboliseres videre til inaktive metabolitter. Omfattende first pass-metabolisme som reduseres ved nedsatt leverfunksjon. Utskillelse: Clearance 4,4 ml/minutt. 6-MNA hydrolyseres og konjugeres før utskillelse i urin.

Sist endret: 27.03.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Relifex, OPPLØSELIGE TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
1 g20 stk. (blister) 088310106,10CM01AX01_1SPC_ICON
100 stk. (blister) 088328282,90CM01AX01_1SPC_ICON

Relifex, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPris (kr)1R.gr.2Refusjon3SPC
500 mg20 stk. (blister) 488049
Byttegruppe
68,70CM01AX01_1SPC_ICON
60 stk. (boks) 488056
Byttegruppe
106,80CM01AX01_1SPC_ICON
100 stk. (blister) 551606
Byttegruppe
157,10CM01AX01_1SPC_ICON
1 g20 stk. (blister) 023943106,10CM01AX01_1SPC_ICON
100 stk. (blister) 023981282,90CM01AX01_1SPC_ICON

1 Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

2 Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

3Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. Det kan søkes om Individuell refusjon for pakninger som ikke har forhåndsgodkjent refusjon.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

Abdominal: Noe som har å gjøre med bukhulen.

Absorpsjon: Opptak av stoffer i kroppen. Legemidler må absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan bl.a. skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, visse matvarer, og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til et allergisk sjokk, kalt anafylaksi, med symptomer som feber, utslett, opphovning og blodtrykksfall. Et slikt sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Alopesi (Håravfall, Hårtap, Skallethet): Håravfall, mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Den vanligste årsaken til håravfall er arvelig disposisjon, men håravfall kan også forårsakes av blant annet bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon): En akutt og alvorlig allergisk reaksjon. En allergisk reaksjon er når kroppens immunsystem reagerer på en relativt harmløs substans. I verste fall kan det resultere i et anafylaktisk sjokk, som innebærer pustebesvær og kraftig blodtrykksfall.

Anamnese: En pasients sykehistorie. Det pasienten har søkt hjelp for hos lege; for eksempel hvilke symptomer som har forekommet og når de oppsto.

Antiflogistikum: Betennelsesdempende legemiddel.

Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

Artrose (Slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er de kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

Astma: Anfall av åndenød på grunn av kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

COX (Cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

Dermatitt (Hudbetennelse): Hudbetennelse.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Sukkersyke. Finnes i to varianter: Type I, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type II som også kalles aldersdiabetes. Type I diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med ev. overflødig vann. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk. De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

Gastritt (Magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

Hyperlipidemi: Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjert-karsykdommer.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk.

Ikterus (Gulsott, Hyperbilirubinemi): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

Kortikosteroid (Glukokortikoid): Glukokortikoider/kortikosteroider er såkalte steroidhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. De påvirker blant annet stoffskifte og betennelse. Glukokortikoider fins også som medisin, og brukes blant annet mot astma.

Kreatininclearance: Et mål på nyrefunksjonen. Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

Stevens-Johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Stomatitt (Munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

Toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom): Svært alvorlige og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.