INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 25 mg/ml og
50 mg/ml: 1000 ml inneh.: Glucos. monohydr. aeqv.
glucos. 25 g, resp. 50 g, natr. acet. (3 H2O) 3,4 g, natr.
chlorid. 2,6 g, acid. hydrochlorid. q.s., aqua ad iniect. ad 1000
ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 70 mmol, Cl- ca. 45
mmol, Ac- 25 mmol. Energiinnh.: Ca. 420 kJ (ca. 100 kcal),
resp. ca. 840 kJ (ca. 200 kcal). pH ca. 6. Osmolalitet: Ca. 280 mosmol/kg
vann, resp. ca. 440 mosmol/kg vann.
Indikasjoner:
Behov for parenteral væske- og natriumtilførsel.
Dosering:
Individuell. Normalt 1-2 liter pr. dag. Infusjonshastigheten
hos voksne bør vanligvis ikke overstige 14 ml/kg kroppsvekt/time for
en person som veier 70 kg. Væskemengder over 1000 ml/time skal gis
med forsiktighet. Ved høyere infusjonshastigheter anbefales det å
måle det sentrale venetrykket under infusjonen. Høyere infusjonshastigheter
må ikke brukes hos pasienter med hjertesykdom eller sirkulasjonsforstyrrelser.
Administrering: Til i.v. bruk.
Forsiktighetsregler:
Ekstravaskulær ansamling kan føre til vevsnekrose.
Forsiktighet skal utvises hos pasienter med diabetes, ødemer, natriumretensjon
eller alvorlig hjertesvikt. Preparatet må også brukes med forsiktighet
hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kombinert med væskeretensjon
eller oliguri/anuri av annen årsak. Osmolaliteten av plasma og urin
bør kontrolleres hos sterkt dehydrerte pasienter. Hos alvorlig feilernærte
pasienter kan tilførsel av karbohydrater utløse et tiaminmangel-syndrom.
De med høyest risiko er alkoholmisbrukere, pasienter med anorexia
nervosa, langvarig fastende eller utsultede og gravide med hyperemesis
gravidarum. Hos disse pasientene bør glukose gis med forsiktighet
og parenteral administrering av tiamin må vurderes før og under administreringen
av glukose. Administrering av insulin kan være nødvendig hos pasienter
med hyperglykemi. Måling av serumkalium, spesielt hos pasienter som
behandles med digitalis, serumnatrium og glukose i blod, anbefales
ved rask infusjon eller infusjon av store mengder. Det er sett en
sammenheng mellom parenteral ernæring med glukose og lave fosfatverdier.
For pasienter med hypofosfatemi anbefales tilskudd av fosfat.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Tromboflebitt. Natriumretensjon kan forekomme
hvis oppløsningen gis til pasienter med hjerte- eller nyresvikt. Det
er en potensiell risiko for hyperkloremi, spesielt hos pasienter med
nedsatt nyrefunksjon dersom oppløsningen infunderes raskt og i store
kvanta.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Osmotisk diurese og dehydrering kan oppstå
hvis doseringsanbefalingene overskrides. Store doser natriumklorid
gitt til pasienter med hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødemer eller
natriumretensjon, gir økt risiko for forverring av pasientens tilstand.
Risiko for metabolsk alkalose ved infusjon av større kvanta, spesielt
i pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Bivirkninger pga. hyperglykemi
kan forekomme.
Egenskaper:
Klassifisering: Hyperton natriumkloridholdig glukoseoppløsning
tilsatt acetat som gir oppløsningen en viss bufferkapasitet. Denne
bufferkapasiteten er utilstrekkelig for å korrigere en etablert metabolsk
acidose.
Oppbevaring og holdbarhet:
Overposen bør beholdes på til oppløsningen
skal brukes.
Andre opplysninger:
Tilsetninger skal gjøres aseptisk og umiddelbart
før infusjonen påbegynnes. Tilsetninger må kun foretas når det foreligger
dokumentert kompatibilitet. For informasjon om kompatible tilsetninger
kontaktes Fresenius Kabi.
Sist endret: 02.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)