PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE: Hvert hetteglass inneh.: Lepirudin
50 mg, mannitol 40 mg, natriumhydroksid til pH 7.
Indikasjoner:
Antikoagulasjonsbehandling hos voksne pasienter
med heparinassosiert trombocytopeni (HAT) type II og samtidig tromboemboliske
tilstander som krever parenteral antitrombotisk behandling.
Dosering:
Behandling bør initieres av lege som har erfaring
med koagulasjonssykdommer.
Initial dosering: 0,4
mg/kg i.v. som bolusdose fulgt av 0,15 mg/kg/time som kontinuerlig
i.v. infusjon i 2-10 dager eller lenger ved klinisk behov. For personer
over 110 kg skal dosen ikke økes ytterligere. Standardanbefalinger
for overvåkning og dosejustering:
Overvåkning: Vanligvis
bør dosen (infusjonshastigheten) justeres etter APTT. Den første APTT-bestemmelsen
bør gjøres 4 timer etter behandlingsstart, og skal kontrolleres minst
1 gang daglig.
Dosejustering: Hver APTT-verdi utenfor
målområdet må kontrolleres med det samme før dosejusteringer utføres.
Hvis kontrollert APTT-verdi ligger over målområdet bør infusjonen
stoppes i 2 timer. Ved gjenstart bør infusjonshastigheten senkes med
50% (ingen ekstra bolusdose gis). APTT bør måles igjen etter 4 timer.
Hvis kontrollert APTT-verdi er under målområdet bør infusjonshastigheten
økes med 20%. APTT bør måles igjen etter 4 timer. Anbefalinger ved
bruk hos pasienter som skal gå over til oral antikoagulasjon: Hvis
en pasient skal gå over til kumarinderivater (vitamin K-antagonister)
som oral antikoagulasjon etter behandling med lepirudin, skal dosen
først gradvis reduseres for å oppnå en APTT-grad like over 1,5 før
initiering av oral antikoagulasjonsterapi. Ved «International
Normalized Ratio» (INR-verdi) på 2 skal behandlingen stoppes.
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon: Infusjonshastigheten
må reduseres ved kjent eller antatt nyreinsuffisiens (kreatininclearance
<60 ml/minutt eller kreatininverdier >133 μmol/liter). Bolusdosen
skal minskes til 0,2 mg/kg. Ytterligere APTT-kontroll er obligatorisk.
Reduksjon av infusjonshastighet hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon:
Kreatininclearance (ml/minutt) | Kreatininverdi (μmol/liter) | Justert vedlikeholdsdose (% av opprinnelig dose) |
45-60 | 141-177 | 50% |
30-44 | 178-265 | 30% |
15-29 | 266-530 | 15% |
under 15* | over 530* | unngå eller stopp infusjonen1 |
1Hos hemodialysepasienter eller ved akutt nyresvikt (kreatininclearance
under 15 ml/minutt eller kreatininverdi over 530 μmol/liter). Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for lepirudin, hirudiner
eller et eller flere av hjelpestoffene. Graviditet og amming. Ved
blødningstendens anbefales det vanligvis ikke å bruke lepirudin. Behandlende
lege må i hvert tilfelle nøye overveie risiko mot forventet nytte,
spesielt ved nylig punktering av store kar eller organbiopsi, anomali
av kar eller organer, nylig gjennomgått cerebrovaskulær skade, slag
eller intracerebral kirurgi, ved alvorlig ukontrollert hypertensjon,
bakteriell endokarditt, betydelig nedsatt nyrefunksjon, hemoragisk
diatese, nylig gjennomgått større operasjon, nylig blødning (f.eks.
intrakraniell, gastrointestinal, intraokulær, pneumonal), åpenbare
tegn på blødning, nylig aktivt magesår og ved alder >65 år.
Forsiktighetsregler:
Kan føre til allergiske reaksjoner, inkl. anafylaksi
og sjokk. Det er rapportert om fatale allergiske reaksjoner hos pasienter
reeksponert for lepirudin. Alternative behandlinger må derfor vurderes
før det besluttes å reeksponere pasienten for lepirudin. Reaksjonene
er immunmedierte og pasienter som nylig er behandlet med hirudin eller
hirudinanaloger kan være mer risikoutsatte. Behandlingsstart skal
kun gjøres når medisinsk hjelp er lett tilgjengelig og det finnes
beredskap for behandling av anafylaktisk sjokk. Pasienter bør informeres
om at de er blitt behandlet med lepirudin. Infusjonshastigheten må
reduseres ved kjent eller mistenkt nyreinsuffisiens. Det er ingen
erfaring med lepirudin hos pasienter med signifikant nedsatt leverfunksjon.
Levercirrhose kan påvirke renal utskillelse av lepirudin. Anti-hirudin
antistoffer er observert hos ca. 40% av HAT type II pasientene. Dette
kan muligens føre til økt antikoagulasjonseffekt av lepirudin. Nøye
overvåkning av APTT er derfor nødvendig også ved langvarig terapi.
Begrenset erfaring med kombinert terapi med trombolytika hos pasienter
med HAT type II. Da risiko for alvorlig blødning er betydelig i en
slik situasjon bør dosen reduseres betydelig. Sikkerhet og effekt
hos barn er ikke klarlagt. Eldre pasienter har en økt risiko for blødningskomplikasjoner
ved behandling med antikoagulantia. Mht. dosering av lepirudin må
en ta høyde for mulig nedsatt nyrefunksjon hos eldre. Ingen spesifikke
dosejusteringer for eldre pasienter. Dosejusteringer baseres på nyrefunksjon,
vekt og APTT.
Interaksjoner:
Samtidig behandling med trombolytika (f.eks.
rt-PA eller streptokinase) kan øke risiko for blødningskomplikasjoner
og forsterke effekten av preparatet betydelig med forlengning av APTT.
Samtidig behandling med kumarinderivater (vitamin K-antagonister)
kan også øke blødningsrisikoen. Hemmere av blodplateaggregasjonen
andre enn acetylsalisylsyre, som tiklopidin eller klopidogrel. GP
IIb/IIIa-reseptorantagonister som eptifilbatid, tirofiban eller abciximab.
Andre trombinhemmere som lavmokylære hepariner er ikke vurdert.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt.
Embryotoksisk studie har vist minsket overlevelse hos avkom og mordyr.
Preparatet skal derfor ikke gis til gravide.
Overgang i morsmelk: Opplysninger mangler. Preparatet skal ikke
benyttes under amming.
Bivirkninger:
Hyppige (>1/100):
Blødning.
Sjeldne (<
1/1000): Allergiske hudreaksjoner (inkl. utslett), kløe,
hetebølger, feber, frysninger. Anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner
inkl. urticaria, bronkospasme, hoste, stridor, dyspné, angioødem (inkl.
ødem i ansikt, tunge og larynks) og sjokk, inkl. fatalt sjokk. Reaksjoner
på injeksjonssted, inkl. smerte. Rapporterte tilfeller av blødninger
inkluderer: Anemi etter fall i hemoglobinnivå, uten åpenbar kilde
til blødning, rektal blødning, pulmonal blødning, postoperativ hemothorax
og hemoperikardium, intrakraniell blødning. Tilfeller av livstruende
blødning (inkl. intrakraniell blødning) er sjelden rapportert hos
pasienter med akutt koronarsyndrom. Fatal blødning er rapportert hos
1% av pasientene med HAT type II og intrakraniell blødning er rapportert
hos 0,2% av disse pasientene.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Ved overdose kan blødningsrisikoen øke.
Behandling:
Intet spesifikt antidot. Generell og symptomatisk
behandling. Hvis livstruende blødning oppstår, og alt for høye plasmaverdier
av lepidurin mistenkes, kan følgende anbefalinger følges: Stopp administreringen
av lepidurin umiddelbart, bestem APTT og andre koagulasjonsparametre
som anses hensiktsmessige, bestem hemoglobin og forbered blodtransfusjon,
følg aktuelle retningslinjer for sjokkbehandling. Individuelle rapporter
og in vitro data antyder dessuten at bruk av enten hemofiltrasjon
eller hemodialyse kan være til nytte i denne situasjon.
Egenskaper:
Klassifisering: Lepirudin er en rekombinant hirudinanalog fremstilt
fra gjærceller. Høyspesifikk direkte trombinhemmer.
Virkningsmekanisme:
Ett molekyl hirudin bindes til ett molekyl
trombin og blokkerer derved trombinets trombogene aktivitet.
Fordeling:
Hovedsakelig til ekstracellulære væsker.
Halveringstid:
Initial halveringstid ca. 10 minutter. Eliminasjonen
følger 1. ordens kinetikk og har terminal halveringstid på ca. 1,3
timer.
Metabolisme:
I nyrene.
Utskillelse:
Ca. 45% kan påvises i urinen. Ca. 35% utskilles
i uforandret form.
Oppbevaring og holdbarhet:
Oppbevares under 25°C. Må ikke fryses.
Brukes umiddelbart etter oppløsning.
Andre opplysninger:
Tilberedning: Til oppløsning brukes vann til
injeksjonsvæske eller natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. For ytterligere
fortynning kan en bruke natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml.
Den rekonstituerte oppløsningen må brukes umiddelbart. For ytterligere
opplysninger, se pakningsvedlegg.
Sist endret: 27.10.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)