Forsiktighetsregler: 

Interferoner skal benyttes med forsiktighet ved tidligere eller eksisterende depressive lidelser, spesielt ved tidligere suicidale tanker. Depresjon og suicidale tanker kan opptre i økt grad hos MS-pasienter, samt ved behandling med interferon. Pasienter som behandles med interferon beta-1a må straks kontakte lege, dersom depressive symptomer og/eller suicidale tanker oppstår. Pasienter som viser tegn på depresjon skal følges nøye under behandlingen med interferon og få nødvendig behandling for sin depresjon. Seponering bør vurderes. Bivirkninger i sentralnervesystemet kan ha innvirkning på pasientens evne til å kjøre bil eller bruke maskiner. Forsiktighet bør utvises ved tidligere krampeanfall, og ved behandling med antiepileptika, spesielt dersom epilepsien ikke er tilfredsstillende kontrollert. Pasienter med hjertesykdommer, som angina pectoris, hjertesvikt eller arytmi bør følges nøye for å avdekke ev. forverring av den kliniske tilstanden i forbindelse med behandlingen. Influensalignende symptomer inntrer ofte i forbindelse med behandling med interferon beta-1a, og kan innebære en ekstra belastning ved hjertesykdom. Pasienter kan få nekrose på injeksjonsstedet. Aseptisk injeksjonsteknikk og varierende injeksjonssted hver gang reduserer risikoen for dette. Injeksjonsmetoden bør gjennomgås regelmessig med pasienter som injiserer seg selv, spesielt med dem som har hatt reaksjoner. Ved sprekker i huden og opphovning eller væsking fra injeksjonsstedet, skal lege straks kontaktes før behandlingen fortsetter. Ved flere lesjoner i huden, bør behandlingen avbrytes inntil skaden er tilhelet. Pasienter med en enkelt hudskade kan fortsette, under forutsetning av at nekrosen ikke er for omfattende. Dosereduksjon bør overveies ved ALAT ≥5 ganger øvre normalgrense, og gradvis økes igjen når enzymnivået normaliseres. Ved fravær av kliniske symptomer skal serumnivåene av ALAT følges fra før behandlingsstart og ved 1, 3 og 6 måneder under behandlingen og deretter regelmessig. Behandlingen bør innledes med forsiktighet hos pasienter som har hatt signifikant leversykdom, klinisk fastslått aktiv leversykdom, alkoholmisbruk eller forhøyet serum ALAT (>2,5 ganger øvre normalgrense). Behandlingen skal stoppes hvis ikterus eller andre kliniske symptomer på nedsatt leverfunksjon oppstår. Interferon beta kan forårsake alvorlige leverskader, inkl. akutt leversvikt. Mekanismen for utvikling av symptomatisk leverdysfunksjon er ikke kjent og ingen spesielle risikofaktorer er identifisert. Unormale laboratorieverdier kan oppstå. Foruten vanlige laboratorieprøver for kontroll av pasienter med MS anbefales kontroll av leverenzymer og måling av Hb med differensialtelling og blodplatetelling, med jevnlige intervaller (1, 3 og 6 måneder) etter oppstart. Deretter regelmessig ved fravær av kliniske symptomer. Pasienter som behandles med interferon beta-1a kan utvikle nye eller forverrede sykdomstilstander i skjoldkjertelen. Det anbefales derfor kontroll av skjoldkjertelen før behandlingsoppstart, samt hver 6.-12. måned dersom det foreligger en sykdomstilstand. Hvis resultatet er normalt før behandlingen starter, er rutinekontroll ikke nødvendig, men bør utføres ved kliniske tegn på nedsatt funksjon i skjoldkjertelen. Forsiktighet og nøye kontroll hos pasienter med alvorlig nyre- eller leversvikt, samt ved alvorlig benmargshemning. Nøytraliserende antistoffer kan utvikles under behandlingen. Den kliniske betydningen av antistoffene er ikke fullt klarlagt, men de kan være forbundet med redusert effekt både klinisk og målt ved MRI. Hos pasienter som svarer dårlig på behandlingen, og som har utviklet nøytraliserende antistoffer, bør behandlende lege vurdere nytten av fortsatt terapi. Bruken av ulike analysemetoder for å påvise antistoffer samt ulike definisjoner for positivt antistoffsvar, begrenser muligheten for å sammenligne antigenisiteten mellom ulike preparater. Kun begrensede data om sikkerhet og effekt hos ikke oppegående pasienter med multippel sklerose. Rebif er foreløpig ikke testet hos pasienter med primær progressiv multippel sklerose, og skal derfor ikke brukes på disse pasientene. Preparatet inneholder 2,5 mg benzylalkohol pr. dose. Må ikke gis til for tidlig fødte eller nyfødte babyer. Kan forårsake forgiftninger og allergiske reaksjoner hos spedbarn og barn <3 år.