TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og
300 mg: Hver tablett inneh.: Aliskiren 150 mg,
resp. 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt og sort jernoksid (E
172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Behandling av essensiell hypertensjon.
Dosering:
Anbefalt dose: 150 mg 1 gang daglig. Kan økes
til 300 mg 1 gang daglig dersom blodtrykket ikke er tilstrekkelig
kontrollert. Kan brukes alene eller sammen med andre antihypertensiver.
Barn: Sikkerhet og effekt er ikke dokumentert.
Eldre >65 år: Anbefalt startdose er 150 mg.
Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Dosejustering av innledende
dose er ikke nødvendig. Forsiktighet bør utvises ved alvorlig nedsatt
nyrefunksjon.
Administrering: Bør
tas sammen med et lett måltid, fortrinnsvis til samme tid hver dag.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Tidligere opplevd angioødem, arvelig eller idiopatisk angioødem. Graviditet.
Samtidig bruk av svært potente P-glykoprotein (P-gp)-hemmere som ciklosporin
og itrakonazol og andre P-gp-hemmere (f.eks. kinidin).
Forsiktighetsregler:
Nedsatt nyrefunksjon og/eller diabetes mellitus
og/eller samtidig behandling med andre legemidler som hemmer renin-angiotensinsystemet,
gir økt hyperkalemirisiko. Rutinemessig monitorering av elektrolytter
og nyrefunksjon anbefales ved diabetes mellitus, nyresykdom eller
hjertesvikt. Brukes med forsiktighet ved alvorlig kongestiv hjertesvikt
(NYHA III-IV). Behandlingen bør avbrytes ved alvorlig, vedvarende
diaré. Pasienter som tidligere har opplevd angioødem kan ha høyere
risiko for å oppleve angioødem under behandlingen med aliskiren. Disse
pasientene bør kontrolleres nøye, spesielt ved oppstart av behandlingen.
Ved forekomst av angioødem bør preparatet seponeres umiddelbart. Hensiktsmessig
behandling og nøye observasjon bør utføres inntil alle tegn og symptomer
er fullstendig og vedvarende forsvunnet. Ved affeksjon av tunge, glottis
eller larynks bør adrenalin gis. I tillegg bør det iverksettes tiltak
for å opprettholde åpne luftveier. Symptomatisk hypotensjon kan forekomme
ved kraftig væske- og/eller saltmangel (f.eks. hos pasienter som får
høydose diuretika) etter behandlingsstart. Tilstanden bør korrigeres
før behandlingsstart, ev. bør behandling innledes under nøye medisinsk
overvåkning. Pga. manglende sikkerhetsdata bør forsiktighet utvises
hos hypertensive pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin ≥150
μmol/liter hos kvinner, eller ≥177 μmol/liter hos
menn og/eller estimert GFR <30 ml/minutt), tidligere dialyse, nefrotisk
syndrom eller renovaskulær hypertensjon. Forsiktighet bør utvises
ved tilstander som predisponerer for nedsatt nyrefunksjon, som hypovolemi,
hjerte-, lever- eller nyresykdom. Ved ethvert tegn på nyresvikt bør
behandlingen seponeres umiddelbart. Pasienter med nyrearteriestenose
har økt risko for nyreinsuffisiens, inkl. akutt nyresvikt, og forsiktighet
bør utvises. Svimmelhet og tretthet kan oppstå, og forsiktighet anbefales
ved bilkjøring eller betjening av maskiner.
Interaksjoner:
Ingen kjente relevante med legemidler som vanligvis
brukes i behandling av hypertensjon eller diabetes. Effekt av aliskiren
på farmakokinetikken til warfarin er ikke undersøkt. Biotilgjengeligheten
av digoksin og verapamil kan reduseres noe. P-gp-indusere (johannesurt,
rifampicin) kan redusere biotilgjengeligheten av aliskiren, mens P-gp-hemmere
kan øke biotilgjengeligheten (se Kontraindikasjoner). Forsiktighet
bør utvises ved samtidig bruk av ketokonazol, verapamil eller andre
moderate P-gp-hemmere (klaritromycin, telitromycin, erytromycin, amiodaron).
Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk av kaliumsparende diuretika,
kaliumtilskudd, kaliumholdige salterstatninger eller andre substanser
som kan øke kaliumnivået. Ved innledning og justering av furosemidbehandling
bør effekt monitoreres for å oppdage mulig redusert effekt i tilfeller
med væskeoverskudd. NSAIDs kan svekke den antihypertensive effekten
av aliskiren. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon kan samtidig
bruk med NSAIDs gi ytterligere forverring av nyrefunksjonen, inkl.
akutt nyresvikt (vanligvis reversibel). Forsiktighet påkreves, spesielt
hos eldre. Aliskiren bør ikke tas sammen med grapefruktjuice. Fettrike
måltider reduserer absorpsjonen betydelig.
Vis DRUID-interaksjoner for C09X A02 
Liste over interaksjoner:
 | C08D A01 verapamil - C09X A02 aliskiren Økt konsentrasjon av aliskiren, økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Rasilez. | Søk i PubMed |
 | L04A D01 ciklosporin - C09X A02 aliskiren Økt konsentrasjon av aliskiren (ca. 5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Rasilez. | Søk i PubMed |
 | J02A C02 itrakonazol - C09X A02 aliskiren Økt konsentrasjon av aliskiren, økt risiko for bivirkninger | Søk i PubMed |
 | C09X A02 aliskiren - C03C A01 furosemid Nedsatt konsentrasjon av furosemid (30 %). | Søk i PubMed |
 | C09X A02 aliskiren - C03C B01 furosemid og kalium Nedsatt konsentrasjon av furosemid (30 %). | Søk i PubMed |
 | C09X A02 aliskiren - C03E B01 furosemid og kaliumsparende midler Nedsatt konsentrasjon av furosemid (30 %). | Søk i PubMed |
 | J02A B02 ketokonazol - C09X A02 aliskiren Økt konsentrasjon av aliskiren (80 %) | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - C09X A02 aliskiren Nedsatt konsentrasjon av aliskiren (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - C09X A02 aliskiren Nedsatt konsentrasjon av aliskiren (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - C09X A02 aliskiren Nedsatt konsentrasjon av aliskiren (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - C09X A02 aliskiren Nedsatt konsentrasjon av aliskiren (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt. | Søk i PubMed |
 | J04A B02 rifampicin - C09X A02 aliskiren Nedsatt konsentrasjon av aliskiren (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt | Søk i PubMed |
 | C09X A02 aliskiren - C10A A05 atorvastatin Økt konsentrasjon av aliskiren (50 %) | Søk i PubMed |
 | C09X A02 aliskiren - C10B X03 atorvastatin og amlodipin Økt konsentrasjon av aliskiren (50 %) | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Skal ikke brukes ved planlagt graviditet. Substanser
som påvirker renin-angiotensinsystemet kan forårsake fosterskade/-død.
Dersom graviditet oppdages må behandlingen avsluttes.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Utskilles i melk hos rotter. Skal ikke
brukes under amming.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré. Muskel-skjelettsystemet:
Artralgi.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hud: Utslett, alvorlige hudbivirkninger, inkl.
toksisk epidermal nekrolyse og reaksjoner i orale slimhinner. Nyre/urinveier:
Akutt nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi.
Øvrige: Perifert ødem.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Hud: Angioødem. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner.
Undersøkelser: Nedsatt hemoglobin, nedsatt hematokrit. Økt kreatinin
i blod.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Begrensede data tilgjengelig. Mest sannsynlig
tegn på overdose er hypotensjon. Ved symptomatisk hypotensjon bør
støttende tiltak iverksettes.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C09X A02.
Egenskaper:
Klassifisering: Oral, ikke-peptid, potent og selektiv hemmer
av humant renin.
Virkningsmekanisme:
Hemmer enzymet renin som er selve aktiveringspunktet
for renin-angiotensinsystemet. Blokkerer dermed konvertering av angiotensinogen
og reduserer nivåene av angiotensin I og II. Andre legemidler som
hemmer renin-angiotensinsystemet forårsaker kompensatorisk økning
av plasmareninaktivitet, mens aliskiren reduserer plasmareninaktivitet
hos hypertensive pasienter med 50-80% alene og i kombinasjon med andre
antihypertensiver. Kombinasjon med hydroklortiazid, ramipril, amlodipin,
valsartan og atenolol er godt tolerert. 85-90% av maks. blodtrykkssenkende
effekt oppnås etter 2 uker. Doseavhengig reduksjon i systolisk og
diastolisk blodtrykk vedvarer gjennom hele doseintervallet på 24 timer,
med en gjennomsnittlig «peak/trough»-ratio for diastolisk
blodtrykk på ≤98% for dose 300 mg.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon 1-3 timer etter oralt
inntak. Steady state-plasmakonsentrasjon innen 5-7 dager etter inntak
av 1 tablett daglig.
Proteinbinding:
47-51%.
Fordeling:
Distribusjonsvolum: Ca. 135 liter.
Halveringstid:
Ca. 40 timer.
Utskillelse:
Hovedsakelig uforandret via feces (78%).
Sist endret: 21.12.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)