Preparater A-Z
Rapifen, INJEKSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 0,5 mg/ml | 5 × 2 ml (amp.) | 099341 | kr 84,20 | - |  |
| 5 × 10 ml (amp.) | 099358 | kr 243,70 | - | |
INJEKSJONSVÆSKE 0,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Alfentanil. hydrochlorid. aeqv. alfentanil. 0,5 mg, natr. chlorid. 9 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml.
Indikasjoner:
Analgetikum ved kortvarige kirurgiske og diagnostiske inngrep og adjuvans ved regional anestesi.Dosering:
Individuell dosering. Ved doseutregning bør en ta hensyn til vekt, alder, fysisk tilstand, underliggende patologiske forhold, samtidig medisinering, type anestesi som skal benyttes, og type og varighet av det kirurgiske inngrepet. For korte inngrep, under 10 minutter: 7-15 μg/kg (1-2 ml pr. 70 kg) intravenøst. Ytterligere injeksjoner av samme størrelse kan gis hvert 10.-15. minutt, eller ved behov dersom inngrepet tar lengre tid. Spontanrespirasjon kan oftest opprettholdes hvis 7 μg/kg eller mindre gis langsomt, ytterligere injeksjoner bør ved spontanrespirasjon være 3,5 μg/kg (0,5 ml/70 kg). For middels lange inngrep: Den estimerte operasjonstiden avgjør initialdosen. Følgende er retningsgivende:Beregnet operasjonstid | Rapifen i.v. bolusdose |
|
10-30 | 20-40 | 3-6 |
Forsiktighetsregler:
Respirasjonsdepresjonen er doseavhengig og kortvarig. Som med alle potente opioider, vil en dyp smertelindring følges av en uttalt respirasjonsdepresjon og tap av bevissthet, som kan vedvare eller gjenta seg i den postoperative perioden. Pasienter som har fått alfentanil bør overvåkes minst én time etter oppvåkningen. Utstyr for gjenopplivning og en morfinantagonist, som nalokson, bør være lett tilgjengelig for behandling av apné. Muskelrigiditet kan motvirkes ved langsom i.v. injeksjon (vanligvis tilstrekkelig ved lave doser), premedisinering med benzodiazepiner og bruk av muskelrelaksantia. Bradykardi og hjertestans kan forekomme hvis pasienten har fått utilstrekkelig mengde antikolinergika, eller hvis Rapifen kombineres med ikke-vagolytisk muskelrelaksantia. Bradykardien kan behandles med atropin. Rask bolusinjeksjon av opioider bør unngås hos pasienter med økt intrakranielt trykk. Hos slike pasienter er en midlertidig reduksjon i arterietrykket av og til blitt etterfulgt av en kortvarig reduksjon i cerebralt perfusjonstrykk. Det anbefales å redusere dosen hos eldre og hos svekkede pasienter. Opioider bør titreres med forsiktighet hos pasienter med ukontrollert hypotyreose, lungesykdommer, redusert lungekapasitet, alkoholisme, nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Slike pasienter trenger lengre postoperativ monitorering. Bilkjøring og betjening av trafikkfarlige maskiner kan ikke gjenopptas før det er gått tilstrekkelig tid etter alfentaniltilførsel, individuelle reaksjoner varierer.Interaksjoner:
Legemidler som modifiserer effekten av alfentanil: Respirasjonshemmende effekt forsterkes ved kombinasjon med barbiturater, benzodiazepiner, nevroleptika, anestesigasser og andre ikke-selektive CNS-depressiver (f.eks. alkohol). Når pasienten har fått slike stoffer, vil nødvendig alfentanildose være mindre enn vanlig. På samme måte bør dosene av CNS-depressiver reduseres etter tilførsel av alfentanil. Alfentanil metaboliseres hovedsakelig via CYP 3A4-enzymet. In vitro-data antyder at potente CYP 3A4 enzymhemmere (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, ritonavir) kan hemme metabolismen av alfentanil. Farmakokinetiske data indikerer at metabolismen av alfentanil inhiberes av flukonazol, vorikonazol, erytromycin, diltiazem og cimetidin (kjente CYP 3A4-inhibitorer). Dette kan øke risikoen for forlenget og forsinket respirasjonsdepresjon. Samtidig bruk av slike stoffer krever spesiell overvåkning, en dosereduksjon av alfentanil kan bli nødvendig. Det er rapportert at MAO-inhibitorer potenserer effekten av narkotiske analgetika. Bruk av alfentanil hos pasienter som har fått MAO-inhibitorer de siste 2 ukene, bør derfor unngås. Effekt av alfentanil på metabolismen av andre legemidler: Kombinasjon med alfentanil øker blodkonsentrasjonen av propofol med 17%. Samtidig bruk kan gjøre det nødvendig med en lavere dose av alfentanil.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer placenta. Det foreligger ikke tilstrekkelige data for å evaluere skadelige effekter hos menneske. Mulig risiko bør vurderes mot forventet nytteeffekt når stoffet gis til gravide. Analgetika av morfintypen kan gi neonatal respirasjonsdepresjon. Tilførsel under fødsel anbefales ikke. Overgang i morsmelk: Går over. Derfor er det ikke anbefalt å amme de første 12 timene etter administrering.Bivirkninger:
De vanligste bivirkningene er kvalme (17%), oppkast (14%) apné (8,6%), bevegelsesforstyrrelser (7,9%) og bradykardi (5,4%). Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi, hypotensjon, hypertensjon. Luftveier: Apné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Nevrologiske: Bevegelsesfortyrrelser, svimmelhet, sedasjon, dyskinesi. Psykiske: Eufori. Øye: Synsforstyrrelse. Øvrige: Frysninger, smerte på injeksjonsstedet, fatigue, smerte i forbindelse med prosedyren. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Allergisk dermatitt, hyperhidrose. Luftveier: Hikke, hyperkapni, laryngospasme, respirasjonsdepresjon (herunder fatalt utfall). Nevrologiske: Hodepine, somnolens, manglende respons på stimuli. Øvrige: Smerte, postoperativ agitasjon, luftveiskomplikasjoner som følge av anestesi, postoperativ forvirring. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Venesmerte. Hud: Pruritus. Luftveier: Bronkospasme, epistaksis. Psykiske: Agitasjon, gråt. Øvrige: Nevrologiske komplikasjoner ved anestesi, komplikasjoner ved prosedyren, komplikasjoner ved endotrakeal intubering. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Hjertestans. Hud: Erytem, utslett. Immunsystemet: Hypersensitivitet (inkl. anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon og urticaria). Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Tap av bevissthet (i den postoperative perioden), krampe/anfall, myokloni. Psykiske: Desorientering. Øye: Miose. Øvrige: Pyreksi.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Overdosering manifesteres primært som forsterket farmakologisk respons. Det kliniske bildet vil primært preges av respirasjonsdepresjon, varierende fra nedsatt respirasjonsfrekvens til apné, avhengig av den individuelle følsomhet. Oksygentilførsel og assistert/kontrollert ventilasjon bør igangsettes ved hypoventilering eller apné. Behandling: Hvis respirasjonsdepresjonen følges av muskelrigiditet, kan det bli nødvendig å gi et muskelrelakserende middel for å kunne gjennomføre assistert/kontrollert ventilasjon. Pasienten bør overvåkes nøye; kroppstemperatur og tilstrekkelig væskeinntak bør opprettholdes. Antidot er nalokson. Bruk av dette betyr ikke at annen intensivbehandling skal opphøre. Respirasjonsdepresjonen kan vare lenger enn effekten av antidotet. Flere doser kan derfor bli nødvendig. Se Giftinformasjonens anbefalinger N01A H02.Egenskaper:
Klassifisering: Syntetisk opioid med µ-agonistisk farmakologisk effekt, kun til til i.v. bruk. Potent analgetikum med svært raskt innsettende effekt og kort virketid, maks. analgetisk effekt innen 1-2 minutter. Kjemisk beslektet med fentanyl. Effekten er doseavhengig og derfor lett å styre. Har hypnotisk effekt ved høye doser og gir respirasjonsdepresjon. Proteinbinding: 92%. Fordeling: Rapportert distribusjonsvolum er 1,27-4,81 liter (distribusjonsvolum for det sentrale kompartment) og 12,1-98,2 liter (distribusjonsvolum ved steady state). Halveringstid: Elimineres raskt. Terminal halveringstid på 83-223 minutter er rapportert. Metabolisme: Metaboliseres hovedsakelig i lever via CYP 3A4 til inaktive metabolitter. Utskillelse: Kun 1% aktiv substans gjenfinnes uforandret i urin. Spesielle populasjoner: Barn: Proteinbinding hos nyfødte er 75% og øker hos barn til 85%. Plasmaclearance hos nyfødte er ca. 7,2 ± 3,2 ml/kg/minutt og 4,7 ± 1,7 ml/kg/minutt hos barn mellom 4½ og 7¾ år. Distribusjonsvolum ved steady state er 1230 ± 520 ml/kg hos nyfødte og 163,5 ± 110 ml/kg hos barn. Halveringstiden er 146 ± 57 minutter hos nyfødte og 40,2 ± 8,9 minutter hos barn. Leversvikt: Etter administrering av en enkelt i.v. dose av 50 µg/kg er den terminale halveringstiden hos cirrhotiske pasienter signifikant lenger enn hos kontrollgruppen. Distribusjonsvolum forblir uforandret. Fri fraksjon alfentanil øker hos cirrhotiske pasienter med 18,5% sammenlignet med 11,5% hos kontrollgruppen. Denne økningen i fri fraksjon, sammen med en reduksjon i clearance fra 3,06 ml/minutt/kg i kontrollgruppen til 1,60 ml/minutt/kg i cirrhotiske pasienter vil resultere i en forlenget og mer uttalt effekt (se Forsiktighetsregler). Nyresvikt: Distribusjonsvolum og clearance av den frie fraksjonen er tilsvarende hos nyresviktpasienter som i den friske kontrollgruppen. Ved nyresvikt er fri fraksjon alfentanil økt til 12,4-19% sammenlignet med 10,3-11% hos kontrollgruppen. Dette kan resultere i en økt klinisk effekt av alfentanil (se Forsiktighetsregler).Andre opplysninger:
Alfentanil kan blandes med intravenøse natriumklorid- eller glukoseinfusjoner. Slike fortynninger er kompatible med plast infusjonssett. Disse oppløsningene bør brukes innen 24 timer etter tilberedning.Sist endret: 18.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
