PULVER TIL INHALASJONSVÆSKE: 1 hetteglass inneh.: Kolistimetatnatrium
1 mill. IE (ca. 80 mg).
Indikasjoner:
Nebulisatorbehandling av kolonidannelse og
infeksjoner i lungene forårsaket av følsom Pseudomonas aeruginosa
hos pasienter med cystisk fibrose. Det bør tas hensyn til offisielle
retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.
Dosering:
Sputumkulturer bør tas for å bekrefte kolonidannelse
med Pseudomonas aeruginosa følsom overfor kolistimetatnatrium før
oppstart av behandling. Følgende informasjon gir veiledning mht. anbefalte
doser, og dosen bør justeres ut fra klinisk respons.
Voksne og barn >2 år: 1-2 mill. IE 2 eller 3 ganger
daglig. Doseringen bestemmes av infeksjonens alvorlighetsgrad og type.
Dosen kan varieres innenfor dette området avhengig av tilstanden som
behandles.
Første kolonidannelse med Pseudomonas
aeruginosa følsom overfor kolistimetatnatrium kan behandles med en
3-ukerskur med 2 mill. IE 2 ganger daglig sammen med andre parenterale
eller orale antibiotika.
Ved hyppige, tilbakevendende infeksjoner (<3 positive kulturer med Pseudomonas aeruginosa følsom overfor
kolistimetatnatrium i løpet av en 6-måneders periode) kan dosen økes
til maks. 2 mill. IE 3 ganger daglig i inntil 3 måneder, sammen med
andre parenterale eller orale antibiotika.
Kronisk kolonidannelse (≥3 positive kulturer med Pseudomonas aeruginosa følsom overfor
kolistimetatnatrium i løpet av en 6-måneders periode) kan kreve langtidsbehandling
med 1-2 mill. IE 2 ganger daglig. Det kan være nødvendig å gi flere
parenterale eller orale antibiotika for å behandle akutt forverring
av en lungeinfeksjon. Nebulisert Promixin bør gis etter fysioterapi
og annen inhalasjonsbehandling (som kan omfatte midler til reduksjon
av sputumviskoelastisitet og bronkodilatatorer), hvis dette brukes.
Barn <2 år: Sikkerhet og effekt hos barn <2
år er ikke fastslått.
Kontraindikasjoner:
Kjent overfølsomhet for kolistimetatnatrium
eller andre polymyksiner. Kolistimetatnatrium reduserer mengden av
acetylkolin som frisettes fra den presynaptiske nevromuskulære koblingen,
og skal derfor ikke brukes ved myasthenia gravis.
Forsiktighetsregler:
Bronkospasme: Nebulisering
av kolistimetatnatrium kan utløse hoste eller bronkospasme. 1. dose
bør gis under medisinsk tilsyn. Premedisinering med en bronkodilatator
anbefales og bør være rutine, spesielt hvis dette utgjør en del av
pasientens behandling. FEV
1 bør vurderes før og etter dosering.
Ved holdepunkter for kolistimetatnatriumindusert bronkial hyperreaktivitet
hos en pasient som ikke får premedisinering med bronkodilatator, bør
testen gjentas ved en separat anledning med bruk av en bronkodilatator.
Holdepunkter for bronkial hyperreaktivitet i nærvær av en bronkodilatator
kan indikere en allergisk respons, og kolistimetatnatrium bør seponeres.
Bronkospasme bør behandles ut fra medisinsk behov. Bronkial hyperreaktivitet
som respons på kolistimetatnatrium kan utvikles ved langtidsbruk,
og det anbefales at FEV
1 vurderes ved regelmessige legebesøk
før og etter behandling.
Nedsatt nyrefunksjon: Kolistimetatnatrium
utskilles via nyrene og er nyretoksisk ved høye serumkonsentrasjoner.
Selv om dette er lite sannsynlig ved inhalasjonsbehandling, anbefales
serumkonsentrasjonsmåling, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon.
Nyretoksisitet: Nedsatt nyrefunksjon er rapportert, vanligvis
etter bruk av høyere i.v. eller i.m. doser enn anbefalt hos pasienter
med normal nyrefunksjon, ved manglende reduksjon av i.v. eller i.m.
doser hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon eller ved samtidig bruk
av andre nyretoksiske legemidler. Effekten er vanligvis reversibel
ved behandlingsseponering.
Nevrotoksisitet: Høye
serumkonsentrasjoner av kolistimetatnatrium etter i.v. eller i.m.
administrering kan være forbundet med overdosering eller manglende
dosereduksjon hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, og kan medføre
nevrotoksisitet. Samtidig bruk av ikke-depolariserende muskelrelaksantia
eller antibiotika med tilsvarende nevrotoksiske effekter kan også
medføre nevrotoksisitet. Dosereduksjon av kolistimetatnatrium kan
lindre symptomer. Rapporterte nevrotoksiske effekter omfatter vertigo,
forbigående ansiktsparestesi, sløret tale, vasomotorisk ustabilitet,
synsforstyrrelser, forvirring, psykose og apné (se også Interaksjoner).
Porfyri: Brukes med ekstrem forsiktighet ved porfyri.
Mikrobiell resistens: Ervervet kolistimetatnatriumresistens
hos Pseudomonas aeruginosa i slimhinne er rapportert ved klinisk bruk.
Følsomhetstesting bør foretas hvis en pasient får en forverring (se
Egenskaper), og ved regelmessige legebesøk hos pasienter som får langtidsbehandling.
Interaksjoner:
Grunnet kolistimetatnatriums påvirkning av
acetylkolinfrisetting, bør ikke-depolariserende muskelrelaksantia
brukes med ekstrem forsiktighet, da effekter av disse kan forlenges.
Samtidig bruk av andre nyretoksiske eller nevrotoksiske legemidler
(f.eks. cefalotinnatrium, aminoglykosider, ikke-depolariserende muskelrelaksantia),
inkl. de som gis i.v. eller i.m., bør foretas med største forsiktighet.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Sikkerhet ved graviditet hos mennesker er ikke
fastslått. Dyrestudier indikerer ingen teratogenisitet. Det er imidlertid
holdepunkter for at kolistimetatnatrium passerer placenta, og følgelig
er det fare for fostertoksisitet. Bør kun gis under graviditet hvis
nytten oppveier en mulig risiko.
Overgang i morsmelk: Utskilles i morsmelk. Amming er ikke anbefalt
ved behandling.
Bivirkninger:
Vanligst (ca. 10%) er hoste og bronkospasme
(kjennetegnet ved tetthet i brystet som kan påvises ved et fall i
FEV
1).
Svært vanlige (≥1/10):
Luftveier: Hoste, tetthet i brystet, bronkokonstriksjon
eller bronkospasme.
Ukjent: Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner
som hudutslett. Øvrige: Sår hals og sår munn. Dersom det oppstår overfølsomhetsreaksjoner
som hudutslett, bør behandlingen seponeres. Tilfeller av sår hals
eller sår munn kan skyldes overfølsomhet eller superinfeksjon med
Candida-arter.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Overdosering kan medføre apné, muskelsvakhet,
vertigo, forbigående ansiktsparestesi, sløret tale, vasomotorisk ustabilitet,
synsforstyrrelser, forvirring, psykose og nyreinsuffisiens.
Behandling:
Intet antidot. Behandling av overdosering er
støttebehandling og tiltak for å øke clearance av kolistimetatnatrium,
som å indusere osmotisk diurese med mannitol, peritonealdialyse eller
langvarig hemodialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger J01X B01.
Egenskaper:
Klassifisering: Antibakterielt middel, polymyksin.
Virkningsmekanisme:
Kolistimetatnatrium er et prodrug av kolistin,
et polymyksinantibiotikum (tilhørende polymyksin E-gruppen). Binder
til og endrer bakteriecellemembranens permeabilitet, noe som medfører
bakteriecelledød. Polymyksiner er baktericide overfor gramnegative
bakterier med hydrofob yttermembran. Polymyksiner har en konsentrasjonsavhengig
baktericid effekt på følsomme bakterier. Resistens utvikles som følge
av endringer i lipopolysakkarider (LPS) eller andre komponenter i
bakteriecellemembranen. Prevalens av ervervet resistens kan variere
geografisk og over tid for utvalgte arter, og lokal informasjon om
resistens er ønskelig, spesielt ved behandling av alvorlige infeksjoner.
Ved behov bør ekspertråd innhentes når lokal resistensprevalens er
slik at substansens effekt i hvert fall ved noen infeksjonstyper er
usikker. Vanligvis følsomme arter: Acinetobacter-arter, Haemophilus
influenzae, Klebsiella-arter, Pseudomonas aeruginosa. Arter hvor ervervet
resistens kan være et problem: Stenotrophomonas maltophilia, Achromobacter
xylosoxidans (tidligere Alcaligenes xylosoxidans). Opprinnelig resistente
organismer: Burkholderia cepacia og relaterte arter, Proteus spp,
Providencia spp, Serratia spp. Ervervet kolistimetatnatriumresistens
hos Pseudomonas aeruginosa i slimhinne er rapportert å være ca. 3%.
Lokal resistensforekomst kan imidlertid variere, inkl. høyere forekomst
(se Forsiktighetsregler). Resistens overfor polymyksiner krysses ikke
med andre antibiotikafamilier.
Absorpsjon:
Gastrointestinal absorpsjon er ubetydelig,
og det er derfor usannsynlig at svelging av kolistimetatnatrium avleiret
i nese og svelg medfører ekstra systemisk eksponering. Absorpsjonen
påvirkes av nebulisatorsystem, aerosoldråpestørrelse og lungenes sykdomstilstand.
Metabolisme:
Omdannes til sin base in vivo.
Utskillelse:
Det foreligger ingen informasjon om eliminasjon
etter nebulisering. Etter i.v. administrering er utskillelsen hovedsakelig
via nyrene, og 62% av en parenteral dose gjenfinnes i urin etter 8
timer og ca. 80% etter 24 timer.
Oppbevaring og holdbarhet:
Etter rekonstituering: Brukes omgående.
Andre opplysninger:
Promixin kan rekonstitueres med vann til injeksjonsvæsker
eller med en 50:50-blanding av vann til injeksjonsvæsker og 0,9% saltvannsoppløsning.
Tilsetning av andre antibiotika til Promixinoppløsninger kan medføre
utfelling.
Sist endret: 10.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
13.03.2012