INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,25 mmol/ml: 1 ml inneh.: Dinatriumgadoksetat (dinatrium
Gd-EOB-DTPA) 0,25 mmol (181,43 mg), trometamol, saltsyre, natriumhydroksid,
vann til injeksjonsvæsker. Osmolalitet ved 37°C: 688 mOsm/kg vann.
Viskositet ved 37°C: 1,19 mPa × s. Tetthet ved 37°C: 1,0881 g/ml.
pH: 7,4.
Indikasjoner:
Kun til diagnostisk bruk ved i.v. administrering.
Kontrastmiddel for deteksjon av fokale leverlesjoner og gir informasjon
om karakterisering av lesjoner ved T1-evaluert magnetisk resonanstomografi
(MR).
Dosering:
Undersøkelsen bør utføres under rettledning
av lege med kompetanse på området og med bred erfaring fra slike undersøkelser.
Voksne: 0,1 ml/kg kroppsvekt. Bildetakning kan startes
20 minutter etter injeksjon og undersøkelse kan vare i minst 120 minutter.
Tidsintervallet reduseres til 60 minutter hos pasienter som krever
hemodialyse og ved forhøyet bilirubin (>3 mg/dl). Hepatisk utskillelse
resulterer i signalforsterkning av gallegangene.
Eldre
(>65 år): Forsiktighet bør utvises.
Nedsatt
nyrefunksjon: Bør unngås ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon
(GFR <30 ml/minutt/1,73 m
2) og i perioperativ fase av
levertransplantasjon. Dersom bruk ikke kan unngås, er maks. dose 0,025
mmol/kg kroppsvekt, med maks. 1 dose/undersøkelse. Injeksjoner bør
ikke gjentas med mindre intervallene er ≥7 dager.
Barn og ungdom: <18 år: Bruk ikke anbefalt, da
sikkerhet og effekt ikke er fastslått.
Administrering: Gis ufortynnet som i.v. bolusinjeksjon med en injeksjonshastighet
på ca. 2 ml/sekund. Etter injeksjon skal i.v. kanyle/slange skylles
med steril 9 mg/ml natriumkloridoppløsning. Etter injeksjon bør pasienten
observeres ≥30 minutter, da de fleste bivirkninger oppstår innenfor
dette tidsrommet.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Vanlige sikkerhetskrav for MR-undersøkelse
må følges (f.eks. utelukking av pasienter med pacemakere og ferromagnetiske
implantater). Før administrering bør alle pasienter kartlegges for
nedsatt nyrefunksjon ved laboratorieundersøkelser, spesielt pasienter ≥65
år, da nyreclearance av gadoksetat kan være redusert. Nefrogen systemisk
fibrose (NSF) er sett ved bruk av gadoliniumbaserte kontrastmidler
ved akutt eller kronisk alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30
ml/minutt/1,73 m
2). Pasienter som gjennomgår levertransplantasjon
er spesielt utsatt pga. høy insidens av akutt nyresvikt. Preparatet
bør derfor unngås ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon og i perioperativ
levertransplantasjonsfase med mindre helt nødvendig. Hemodialyse kort
tid etter administrering kan være nyttig. Effekt av hemodialyse til
forebygging eller behandling av NSF er ikke vist. Forsiktighet bør
utvises ved alvorlige kardiovaskulære sykdommer. Bør ikke brukes ved
ikke-korrigert hypokalemi. Kan forårsake forbigående QT-forlengelse
hos enkelte pasienter og bør brukes med forsiktighet ved kjent, medfødt
QT-forlengelse eller ved familieanamnese med medfødt QT-forlengelse,
ved tidligere arytmi etter bruk av legemidler som forlenger hjerterepolariseringen,
eller ved bruk av legemidler som forlenger hjerterepolariseringen,
f.eks. klasse III antiarytmika (f.eks. amiodaron, sotalol). Allergilignende
reaksjoner, inkl. sjokk, kan i sjeldne tilfeller oppstå. Risikoen
er høyere ved tidligere reaksjoner på kontrastmiddel eller bronkialastma
eller allergisykdommer i anamnesen. Ved disposisjon for allergiske
reaksjoner (spesielt tilstandene nevnt over), skal bruk bestemmes
etter spesielt nøye nytte-risikovurdering. De fleste reaksjonene oppstår
innen en
½ time etter administrering, men i sjeldne tilfeller kan
det også oppstå forsinkede reaksjoner flere timer eller dager senere.
Legemidler til behandling og gjenopplivingsutstyr må være lett tilgjengelig.
Overfølsomhetsreaksjoner kan være mer uttalte ved behandling med betablokkere,
spesielt ved samtidig bronkialastma. Det må tas hensyn til at disse
pasientene kan være refraktære overfor standardbehandling av overfølsomhetsreaksjoner
med betaagonister. Dersom overfølsomhetsreaksjoner oppstår, må undersøkelsen
avbrytes omgående. I.m. administrering kan forårsake lokale intoleransereaksjoner,
inkl. fokal nekrose, og må derfor unngås. Inneholder 11,7 mg natrium/ml
(anbefalt dose er 0,1 ml/kg kroppsvekt) og dette bør tas i betraktning
ved kontrollert natriumdiett.
Interaksjoner:
Interaksjoner med potente hemmere av organiske
aniontransportproteiner (OATP) som reduserer den hepatiske kontrasteffekten
kan ikke utelukkes, da transport av gadoksetat til lever er mediert
av OATP-transportører. Forhøyede nivåer av bilirubin eller ferritin
kan også redusere kontrasteffekten. Ettersom kontrastmidlet inneholder
kompleksdannende middel, kan bestemmelse av serumjern med kompleksometriske
metoder (f.eks. «Ferrocine complexation method») gi feilaktige
verdier i inntil 24 timer etter undersøkelse.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Data mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet
ved gjentatte høye doser. Skal ikke brukes under graviditet hvis ikke
klinisk tilstand krever det.
Overgang i morsmelk: Utskilles i melk i svært små mengder, men effekt
på barnet forventes ikke. Lege bør i samarbeid med kvinnen vurdere
om ammingen skal fortsette eller opphøre i 24 timer etter avsluttet
administrering.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme. Nevrologiske: Hodepine.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar:
Økt blodtrykk, flushing. Hud: Utslett, generalisert pruritus, pruritus
i øyet. Luftveier: Respirasjonssykdommer (dyspné (livstruende/fatale
tilfeller er rapportert), respirasjonsvansker). Muskel-skjelettsystemet:
Ryggsmerter. Nevrologiske: Vertigo, svimmelhet, dysgeusi, parestesi,
parosmi. Øvrige: Brystsmerter, reaksjoner på injeksjonsstedet (ekstravasasjon,
brennende følelse, kuldefølelse, irritasjon og smerte), hetetokter,
frysninger, fatigue, føle seg unormal.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Munnplager, hypersekresjon
av spytt. Hjerte/kar: Grenblokk, palpitasjon. Hud: Makulopapulært
utslett, hyperhidrose. Nevrologiske: Tremor, akatisi. Øvrige: Ubehag,
malaise.
Ukjent hyppighet (observert etter markedsføring): Hjerte/kar: Takykardi. Immunsystemet: Hypersensitivitet/anafylaktoid
reaksjon (f.eks. sjokk (livstruende/fatale tilfeller er rapportert),
hypotensjon, ødem i svelg og strupe, urticaria, ansiktsødem, rhinitt,
konjunktivitt, magesmerter, hypoestesi, nysing, hoste, pallor). Nevrologiske:
Rastløshet.
Laboratorieverdier: Økt serumjern, økt
bilirubin, økning i levertransaminaser, redusert hemoglobin, økt amylase,
leukocyturi, hyperglykemi, økt albumin i urinen, hyponatremi, økning
i uorganisk fosfat, redusert serumprotein, leukocytose, hypokalemi,
økt LDH. Forbigående QT-forlengelse og tilfeller av NSF er observert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Ingen rapporterte tilfeller. Enkle doser ≤0,4
ml/kg tolereres godt. Utilsiktet overdosering kan medføre QT-forlengelse,
og pasienter skal derfor overvåkes nøye, og hjerteovervåkning utføres.
Behandling:
Kan fjernes ved hemodialyse. Ingen holdepunkter
for at hemodialyse er egnet til forebygging av NSF.
Egenskaper:
Klassifisering: Paramagnetisk gadoliniumholdig kontrastmiddel.
Virkningsmekanisme:
Forsterker kontrasten ved MR-undersøkelse.
Gir forkortede spinngitter-relaksasjonstider (indusert av gadoliniumion)
for eksiterte atomkjerner, selv ved lave konsentrasjoner. Medfører
økt signalintensitet, og dermed økt billedkontrast for visse vev ved
T1-vektet scanning. Relaksiviteten er lett invers avhengig i forhold
til styrken på magnetfelt. Tofasisk mekanisme: Distribueres i det
ekstracellulære rom og deretter selektivt opptak av hepatocytter.
Proteinbinding:
<10%.
Fordeling:
Etter i.v. administrering synker plasmakonsentrasjonen-/tidsprofilen
bi-eksponentielt. Distribueres i det ekstracellulære rom, og distribusjonsvolumet
ved steady state er ca. 0,21 liter/kg. Passerer ikke intakt blod-hjerne-barriere
og diffunderer bare i liten grad over placentabarrieren.
Halveringstid:
Ca. 1 time. Doselineær farmakokinetikk ved
doser opp til 0,4 ml/kg (100 μmol/kg).
Metabolisme:
Metaboliseres ikke.
Utskillelse:
Elimineres i like stor grad renalt og hepatobiliært.
Total serumclearance er ca. 250 ml/minutt, mens renal clearance er
ca. 120 ml/minutt. Hemodialyse øker clearance. Ca. 30% fjernes under
gjennomsnittlig dialyse (varighet ca. 3 timer). Ved alvorlig nedsatt
leverfunksjon, spesielt ved serumbilirubinnivåer >3 mg/dl, økte AUC
til 259 µmol×time/liter sammenlignet med 160 µmol×time/liter i kontrollgruppen.
Halveringstiden økte til 2,6 timer sammenlignet med 1,8 i kontrollgruppen.
Hepatobiliær utskillelse ble vesentlig redusert til 5,7% av administrert
dose, og leverkontrastforsterkning ble redusert. Ved langt fremskreden
nyresvikt er AUC økt med 6 ganger til ca. 903 µmol×time/liter, og
terminal halveringstid forlenget til ca. 20 timer. Hos eldre ≥65 år
er plasmaclearance redusert, og terminal halveringstid og systemisk
eksponering høyere.
Andre opplysninger:
Kontrastmidlet bør inspiseres visuelt før bruk
og skal ikke brukes ved innhold av partikler, sterk misfarging eller
skadet beholder. Ferdigfylt sprøyte må tas ut av pakning, og klargjøres
for injeksjon umiddelbart før undersøkelse. Bør ikke blandes med andre
legemidler. Avrivbar sporingsetikett på sprøyten festes på pasientjournalen.
Anvendt dose skal registreres.
Sist endret: 10.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
06.02.2012