Preparater A-Z
Prezista, TABLETTER, filmdrasjerte:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 400 mg | 60 stk. (boks) | 033884 | kr 5199,60 | - |  |
| 600 mg | 60 stk. (boks) | 033895 | kr 7499,10 | - | |
Står ikke på WADAs dopinglisteTABLETTER, filmdrasjerte 400 mg og 600 mg: Hver tablett inneh.: Darunavir (som etanolat) 400 mg, resp. 600 mg. Fargestoff: Paraoransje FCF (E 110), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
600 mg: Darunavir administrert samtidig med en lav dose ritonavir, er indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av pasienter med humant immunsviktvirus (hiv-1)-infeksjon. Kan brukes for å oppnå egnede doseringer hos voksne som har fått antiretroviral behandling (ART) tidligere, inkl. også kraftig forbehandlede pasienter, samt til behandling av hiv-1-infeksjon hos barn og unge fra 6 år og som har kroppsvekt på minst 20 kg og har fått ART tidligere. Når det vurderes å sette i gang behandling med darunavir og en lav dose ritonavir, bør den enkelte pasients tidligere behandlingsregimer og mutasjonsmønstre assosiert med ulike midler nøye utredes på forhånd. Genotype- eller fenotypetesting (om tilgjengelig), samt behandlingshistorikk bør være rettledende for bruk av darunavir. 400 mg: Darunavir administrert samtidig med lav dose ritonavir, er indisert i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler til behandling av pasienter med hiv-1-infeksjon. Kan brukes for å oppnå egnede doseringer hos voksne som er naive for antiretroviral behandling (ART). Til behandling av hiv-1-infeksjon hos ART-erfarne voksne uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs) og med plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+-celletall ≥100 celler × 106/liter. Når det vurderes å sette i gang darunavirbehandling hos slike ART-erfarne voksne, bør genotypetesting være rettledende for bruk av darunavir.Dosering:
Behandling bør igangsettes av en lege som har erfaring med behandling av hiv-infeksjon. Etter at behandlingen er påbegynt, skal pasienten informeres om å ikke endre doseringen eller avbryte behandlingen uten instruksjoner fra legen. Darunavir må alltid gis oralt sammen med en lav dose ritonavir, som en farmakokinetisk forsterker, og i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler. Preparatomtalen for ritonavir må leses før behandlingen igangsettes. Etter påbegynt behandling skal pasienten informeres om ikke å endre eller avbryte behandlingen uten instruksjoner fra legen. Voksne: ART-naive: Anbefalt dose darunavir er 800 mg 1 gang daglig sammen med ritonavir 100 mg 1 gang daglig. ART-erfarne: Anbefalt dose darunavir er som følger: Hos ART-erfarne pasienter uten darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs)* og med plasma hiv-1-RNA <100 000 kopier/ml og CD4+ celletall ≥100 celler × 106/liter kan det gis 800 mg 1 gang daglig, tatt sammen med ritonavir 100 mg 1 gang daglig, i forbindelse med måltid. Hos alle andre ART-erfarne pasienter eller hvis hiv-1-genotypetesting ikke er tilgjengelig, er anbefalt darunavirdose 600 mg 2 ganger daglig, tatt sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig, i forbindelse med måltid. *DRV-RAMs: V11I, V32I, L33F, I47V, I50V, I54M, I54L, T74P, L76V, I84V, L89V.Barn og ungdom: ART-erfarne barn (6-17 år og med kroppsvekt på ≥20 kg):Kroppsvekt | Anbefalt dose |
≥20 kg-<30 kg | 375 mg darunavir/50 mg ritonavir 2 ganger daglig. |
≥30 kg-<40 kg | 450 mg darunavir/60 mg ritonavir 2 ganger daglig. |
≥40 kg | 600 mg darunavir/100 mg ritonavir 2 ganger daglig. |
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Alvorlig («Child-Pugh» klasse C) nedsatt leverfunksjon. Må ikke brukes sammen med rifampicin. Kombinasjonspreparatet lopinavir/ritonavir må ikke brukes sammen med darunavir, da samtidig bruk gir betydelig lavere konsentrasjon av darunavir og signifikant redusert terapeutisk effekt. Naturlegemidler som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum) må ikke brukes samtidig med darunavir, grunnet risiko for redusert plasmakonsentrasjon og mindre klinisk effekt av darunavir. Darunavir/ritonavir skal ikke tas sammen med virkestoffer som er sterkt avhengige av CYP 3A for clearance og som er forbundet med alvorlige og/eller livstruende hendelser ved økte plasmakonsentrasjoner. Disse virkestoffene inkl. f.eks. antiarytmika (amiodaron, bepridil, kinidin, systemisk lidokain), alfuzosin, antihistaminer (astemizol, terfenadin), ergotalkaloider (f.eks. dihydroergotamin, ergonovin, ergotamin, metylergonovin), gastrointestinale motilitetsmidler (cisaprid), nevroleptika (pimozid, sertindol), sedativa/hypnotika (triazolam, midazolam administrert oralt), sildenafil (brukt til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon) og HMG-CoA-reduktasehemmere (simvastatin og lovastatin).Forsiktighetsregler:
Pasienten bør informeres om at tilgjengelig antiretroviral behandling ikke kurerer hiv, og at overføring av hiv til andre gjennom blodsmitte eller seksuell kontakt ikke hindres. Egnede forholdsregler må derfor fortsatt tas. Regelmessig vurdering av virologisk respons anbefales. Resistenstesting bør foretas ved manglende eller tap av virologisk respons. Darunavir bør bare gis i kombinasjon med en lav dose ritonavir som en farmakokinetisk forsterker. Økning av ritonavirdosen ut over den anbefalte, påvirker ikke darunavirkonsentrasjonen nevneverdig og anbefales ikke. ART-erfarne pasienter - dosering 1 gang daglig: Darunavir/ritonavir 800/100 mg 1 gang daglig bør ikke brukes hos ART-erfarne pasienter med én eller flere darunavirresistensrelaterte mutasjoner (DRV-RAMs) eller hiv-1-RNA ≥100 000 kopier/ml eller CD4+-celletall <100 celler × 106/liter. Effekt og sikkerhet av darunavir/ritonavir 800/100 mg 1 gang daglig i kombinasjon med optimalisert bakgrunnsbehandling (OBR) til behandling av hiv-1-infeksjon hos ART-erfarne voksne uten DRV-RAMs ble undersøkt i en 48 ukers studie. Kombinasjon med annen OBR enn ≥2 NRTIs er ikke undersøkt hos denne populasjonen. Begrensede data er tilgjengelige for pasienter med andre hiv-1-typer enn B. Darunavir anbefales ikke til barn <6 år eller med kroppsvekt <20 kg. Pga. begrenset erfaring hos pasienter ≥65 år, bør en være forsiktig med å bruke darunavir hos eldre. Økt forekomst av nedsatt leverfunksjon og annen samtidig sykdom og behandling hos denne aldersgruppen bør tas i betraktning. Darunavir binder seg hovedsakelig til surt α1-glykoprotein. Denne proteinbindingen er konsentrasjonsavhengig. Darunavir kan derfor muligens fortrenge legemidler som er sterkt bundet til surt α1-glykoprotein. Alvorlig utslett som kan være fulgt av feber og/eller forhøyning av transaminaser er rapportert. Stevens-Johnsons syndrom er rapportert, og behandlingen bør avsluttes hvis slike tilstander utvikler seg. Darunavir inneholder en sulfonamid-del, og bør brukes med forsiktighet ved kjent sulfonamidallergi. Behandlingen bør avsluttes hvis alvorlig utslett utvikler seg. Nedsatt leverfunksjon: Bør brukes med forsiktighet ved mild eller moderat nedsatt leverfunksjon pga. økning i plasmakonsentrasjon av ubundet darunavir. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C, som får kombinert antiretroviral terapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. I tilfeller der hepatitt B eller C også behandles med antivirale midler, bør relevant produktinformasjon for disse legemidlene konsulteres. Pasienter med preeksisterende nedsatt leverfunksjon, inkl. kronisk hepatitt, har økt frekvens av unormal leverfunksjon når de får antiretroviral kombinasjonsbehandling, og bør følges opp ut fra vanlig praksis. Ved tegn til forverret leversykdom hos slike pasienter, bør midlertidig eller permanent seponering vurderes omgående. Nedsatt nyrefunksjon: Fordi darunavir og ritonavir er sterkt bundet til plasmaproteiner er det usannsynlig at hemodialyse eller peritonealdialyse vil bidra vesentlig til å fjerne dem. Det kreves derfor ingen spesielle forholdsregler eller dosejusteringer hos disse pasientene. Pasienter med hemofili: Økt blødning er rapportert, inkl. spontane hudhematomer og hemartrose hos proteasehemmer-behandlede pasienter med hemofili type A og B. Hos noen pasienter ble det gitt ekstra faktor VIII. Hos mer enn halvparten av de rapporterte tilfellene, fortsatte behandling med proteasehemmer eller behandling ble reintrodusert hvis den var blitt avbrutt. En kausal sammenheng er foreslått, til tross for at virkningsmekanismen ikke er avklart. Pasienter med hemofili bør derfor gjøres oppmerksomme på faren for blødninger. Diabetes mellitus/Hyperglykemi: Nydiagnostisert diabetes mellitus, hyperglykemi eller forverring av eksisterende diabetes mellitus er rapportert hos pasienter under antiretroviral behandling, inkl. proteasehemmere. Hos noen pasienter var hyperglykemien alvorlig, og i noen tilfeller også forbundet med ketoacidose. Mange pasienter hadde forstyrrende samtidige medisinske tilstander, hvorav noen krevde behandling med legemidler som er knyttet til utvikling av diabetes mellitus eller hyperglykemi. Omfordeling av fett og metabolske forstyrrelser: Kombinert antiretroviral behandling er forbundet med omfordeling av fett (lipodystrofi). Langsiktige konsekvenser av dette er ukjent. Kunnskap om mekanismen er ufullstendig. Økt risiko for lipodystrofi er forbundet med individuelle faktorer som høy alder og med legemiddelrelaterte faktorer som lang varighet av antiretroviral behandling og tilhørende metabolske forstyrrelser. Klinisk undersøkelse bør inkludere utredning av fysiske tegn på omfordeling av fett. Fastende nivåer av serumlipider og blodglukose bør undersøkes. Lipidforstyrrelser bør håndteres på klinisk egnet måte. Osteonekrose: Tilfeller av osteonekrose er rapportert særlig hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom og/eller langsiktig eksponering for kombinert antiretroviral behandling (CART). Etiologien anses å være multifaktoriell (inkl. kortikosteroidbruk, alkoholforbruk, alvorlig immunsuppresjon og høy kroppsmasseindeks). Pasienter bør rådes til å søke medisinsk veiledning hvis de har verkende og smertefulle ledd, stive ledd, eller har vanskelig for å bevege seg. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-smittede med alvorlig immunsvikt, som skal begynne med CART, kan inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå og føre til alvorlige kliniske tilstander, eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er typisk observert innen de første ukene eller månedene etter igangsetting av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii (tidl. kjent som Pneumocystis carinii). Ethvert symptom på infeksjon bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Det er i tillegg observert reaktivering av Herpes simplex og Herpes zoster med darunavir gitt samtidig med en lav dose ritonavir. Prezista inneholder paraoransje FCF (E 110) som kan føre til en allergisk reaksjon. Svimmelhet er rapportert hos noen pasienter. Dette bør tas i betraktning ved bilkjøring og bruk av maskiner.Interaksjoner:
Flere av interaksjonsstudiene er utført ved lavere darunavirdoser enn anbefalt. Effektene av legemidler tatt samtidig kan derfor være underestimert, og det kan være nødvendig med klinisk oppfølging av sikkerhet. Både darunavir og ritonavir hemmer CYP 3A-isoformen. Samtidig bruk av darunavir, ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP 3A kan føre til økte plasmakonsentrasjoner av disse legemidlene, som igjen kan øke eller forlenge deres terapeutiske effekt og bivirkninger. Darunavir gitt sammen med en lav dose ritonavir må ikke kombineres med legemidler som er sterkt avhengige av CYP 3A for clearance, og som ved økt systemisk eksponering forbindes med alvorlige og/eller livstruende hendelser (smalt terapeutisk vindu). Disse legemidlene inkluderer amiodaron, bepridil, kinidin, systemisk lidokain, astemizol, alfuzosin, terfenadin, sildenafil (brukt til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon), midazolam administrert oralt, triazolam, cisaprid, pimozid, sertindol, simvastatin, lovastatin og ergotalkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin). Den totale farmakokinetiske forsterkningseffekten av ritonavir utgjør en ca. 14 ganger økning i systemisk eksponering av darunavir etter inntak av 1 enkel oral dose på 600 mg darunavir og 100 mg ritonavir 2 ganger daglig. Darunavir må derfor bare brukes i kombinasjon med en lav dose ritonavir som en farmakokinetisk forsterker. Samtidig bruk av legemidler som metaboliseres av CYP 2C9, 2C19 og 2D6 viser en økning av 2C9- og 2C19-aktivitet og en hemming av 2D6-aktivitet. Samtidig inntak av darunavir, ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP 2C9 og 2C19, kan føre til lavere systemisk eksponering og redusert eller forkortet effekt av disse. Samtidig inntak av darunavir, ritonavir og legemidler som hovedsakelig metaboliseres av CYP 2D6 kan føre til økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene, som kan øke eller forlenge deres terapeutiske effekt og bivirkninger. Darunavir og ritonavir metaboliseres av CYP 3A. Legemidler som induserer CYP 3A-aktivitet kan forventes å øke clearance og føre til lavere plasmakonsentrasjon av darunavir og ritonavir (f.eks. rifamycin, johannesurt, lopinavir). Samtidig inntak av darunavir, ritonavir og andre legemidler som hemmer CYP 3A, kan senke clearance og føre til økt plasmakonsentrasjon av darunavir og ritonavir (f.eks. indinavir, systemiske azoler som ketokonazol og klotrimazol). Kombinasjonen av darunavir/ritonavir gitt sammen med didanosin kan brukes uten dosejustering. Didanosin skal administreres på tom mage, så det skal derfor gis 1 time før eller 2 timer etter darunavir/ritonavir gitt med mat. Tenofovirkonsentrasjonen øker når tenofovir gis sammen med darunavir/ritonavir. En foreslått mekanisme er ritonavirs effekt på MDR-1-transport i renale tubuli. Monitorering av nyrefunksjon kan være indisert, særlig ved underliggende systemisk eller nyresykdom, eller samtidig bruk av nefrotoksiske midler. De øvrige NRTI-preparatene abakavir, didanosin, emtricitabin, lamivudin, stavudin og zidovudin kan bli gitt uten dosejustering. NNRTI-preparatet rilpivirin kan bli gitt uten dosejustering. Efavirenz senker plasmakonsentrasjonen av darunavir pga. CYP 3A-induksjon, mens darunavir/ritonavir øker plasmakonsentrasjonen av efavirenz pga. CYP 3A-hemming. Økt eksponering av efavirenz etter inntak med darunavir/ritonavir kan føre til toksiske CNS-effekter, og klinisk oppfølging kan være nødvendig. Efavirenz i kombinasjon med darunavir/ritonavir 800/100 mg 1 gang daglig kan medføre suboptimal darunavir Cmin. Hvis efavirenz skal brukes i kombinasjon med darunavir/ritonavir, bør doseringen darunavir/ritonavir 600/100 mg 2 ganger daglig brukes. Effekt og sikkerhet for darunavir/100 mg ritonavir gitt sammen med andre proteasehemmere (f.eks. (fos)amprenavir, nelfinavir og tipranavir) er ikke etablert hos hiv-pasienter. Generelt anbefales ikke terapi med 2 proteasehemmere. Atazanavir kan gis samtidig med darunavir/ritonavir. Darunavir/ritonavir påvirker ikke atazanavireksponeringen signifikant. Ved samtidig bruk av darunavir/ritonavir med indinavir kan dosejustering av indinavir fra 800 mg 2 ganger daglig til 600 mg 2 ganger daglig være nødvendig i tilfelle intoleranse. Kombinasjon av darunavir/ritonavir med sakinavir anbefales ikke. Lopinavir/ritonavir-kombinasjonen må ikke brukes sammen med darunavir pga. en reduksjon i eksponeringen (AUC) for darunavir. Ved samtidig bruk med maraviroc, bør maravirocdosen være 150 mg 2 ganger daglig. Darunavir/ritonavir øker plasmakonsentrasjonen til maraviroc. Darunavir/ritonavir øker plasmakonsentrasjonen til digoksin. Siden digoksin har et smalt terapeutisk vindu anbefales lavest mulig startdose digoksin ved samtidig bruk med darunavir/ritonavir. Digoksindosen bør titreres forsiktig til ønsket klinisk effekt mens klinisk tilstand vurderes. Darunavir/ritonavir øker plasmakonsentrasjonen av klaritromycin pga. CYP 3A-hemming og mulig hemming av Pgp. Konsentrasjonen av metabolitten 14-OH-klaritromycin er ikke målbar. Forsiktighet bør utvises og klinisk oppfølging anbefales. Warfarinkonsentrasjonen kan påvirkes, og INR bør monitoreres når warfarin kombineres med darunavir/ritonavir. Fenobarbital og fenytoin induserer cytokrom P-450-enzymer. Darunavir og en lav dose ritonavir bør ikke brukes sammen med disse legemidlene, da darunavirkonsentrasjonen kan reduseres signifikant. Ved samtidig bruk av karbamazepin og darunavir/ritonavir bør pasienten monitoreres for karbamazepinrelaterte bivirkninger. Karbamazepinkonsentrasjonene bør monitoreres og dosen bør titreres for å oppnå adekvat respons. Basert på funnene kan det være nødvendig å redusere karbamazepindosen med 25-50%. Vorikonazol sammen med darunavir/ritonavir er ikke undersøkt. Ritonavir kan senke vorikonazolplasmakonsentrasjoner pga. induksjon av cytokrom P-450-enzymer. Vorikonazol bør ikke gis sammen med darunavir/ritonavir, med mindre en nytte/risiko-vurdering tilsier det. Itrakonazol og ketokonazol er potente hemmere av CYP 3A. Ved samtidig bruk bør daglig dose itrakonazol eller ketokonazol ikke overstige 200 mg. Forsiktighet bør utvises og klinisk monitorering anbefales. Samtidig systemisk bruk av klotrimazol og darunavir/ritonavir kan gi økt plasmakonsentrasjonen av darunavir. Forsiktighet bør utvises og klinisk oppfølging anbefales når det er nødvendig med samtidig bruk av klotrimazol. En reduksjon i kolkisindosen eller et avbrudd i kolkisinbehandlingen anbefales ved normal nyre- og leverfunksjon. Pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon skal ikke gis kolkisin sammen med darunavir/ritonavir. Samtidig bruk av rifampicin er kontraindisert. Rifabutin er induser og substrat for CYP 3A4. En økning av den systemiske eksponeringen av darunavir ble observert når darunavir/ritonavir 100 mg ble gitt samtidig med rifabutin. En dosereduksjon på 75% av den vanlige 300 mg rifabutindosen og økt monitorering av rifabutinbivirkninger er nødvendig ved kombinasjon med darunavir og en lav dose ritonavir. Ved problemer kan en ytterligere økning i doseringsintervallet for rifabutin og/eller monitorering av serumkonsentrasjon vurderes. Det bør også tas hensyn til offisielle retningslinjer om riktig behandling av tuberkulose hos hiv-smittede pasienter. Med bakgrunn i sikkerhetsprofilen til darunavir/ritonavir, rettferdiggjør ikke denne økningen i darunavireksponeringen en dosejustering av darunavir/ritonavir. Ut fra farmakokinetikkmodeller er en dosereduksjon av rifabutindosen på 75% også relevant for pasienter som får rifabutin i andre doser enn 300 mg/dag. Parenteral midazolam gitt sammen med darunavir/ritonavir kan føre til en stor økning i konsentrasjonen. Data fra parenteralt administrert midazolam gitt samtidig med andre proteasehemmere tyder på en mulig 3-4 ganger økning i plasmanivåene av midazolam. Dersom darunavir/ritonavir gis samtidig med parenteral midazolam, bør det skje på en intensivavdeling e.l. som sikrer tett klinisk overvåkning og egnet medisinsk behandling i tilfelle åndedrettshemming og/eller forlenget sedasjon skulle inntreffe. Dosejustering av midazolam bør vurderes, særlig hvis det gis mer enn én enkelt dose av midazolam. Darunavir/ritonavir skal ikke tas samtidig med midazolam administrert oralt. Kalsiumantagonister (felodipin, nifedipin, nikardipin) er CYP 3A-substrater, og en økning i plasmakonsentrasjon forventes ved samtidig bruk med darunavir/ritonavir. Klinisk oppfølging av effekt og bivirkninger anbefales når disse legemidlene gis samtidig med darunavir/ritonavir. Samtidig administrering av ritonavir med flutikonasonpropionat kan gi økt plasmakonsentrasjon av flutikonasonpropionat samt systemiske kortikosteroideffekter. Dette kan også forekomme for andre steroider som metaboliseres via CYP 3A, f.eks. budesonid. Samtidig administrering av darunavir/ritonavir og denne typen kortikosteroider anbefales derfor ikke med mindre den potensielle fordelen av behandlingen er større enn risikoen for effekter av systemiske kortikosteroider. Dosereduksjon av glukokortikoidet bør vurderes samtidig med tett oppfølging av lokale og systemiske effekter, eller det kan byttes til et glukokortikoid som ikke er CYP 3A4-substrat (f.eks. beklometason). Dersom glukokortikoider skal seponeres, kan det være nødvendig med en gradvis nedtrapping av dosen over lengre tid. Systemisk deksametason induserer CYP 3A og kan senke darunavireksponeringen. Denne kombinasjonen bør derfor brukes med forsiktighet. Pasientens toleranse overfor bosentan bør overvåkes ved samtidig bruk av darunavir/ritonavir. Alternativ eller tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk av østrogenbasert prevensjon. Pasienter som bruker østrogenhormonsubstitusjon bør følges for tegn på østrogenmangel. Darunavir/ritonavir må ikke gis samtidig med telaprevir eller boceprevir. Darunavir/ritonavir må ikke gis samtidig med produkter som inneholder johannesurt (Hypericum perforatum). Hvis en pasient allerede tar johannesurt, må dette stoppes og virusnivå sjekkes om mulig. Eksponering av darunavir (og også eksponering av ritonavir) kan øke ved stans av johannesurt. Induserende effekt kan vedvare i minst 2 uker etter avsluttet behandling med johannesurt. Økte plasmakonsentrasjoner av lovastatin eller simvastatin kan føre til myopati, inkl. rabdomyolyse. Samtidig bruk av darunavir/ritonavir med lovastatin og simvastatin er derfor kontraindisert. Atorvastatin kombinert med darunavir/ritonavir gir økt eksponering av atorvastatin. En startdose atorvastatin på 10 mg 1 gang daglig anbefales ved samtidig administrering med darunavir og en lav dose ritonavir. Gradvis økning av atorvastatindosen ut fra klinisk respons. Darunavir/ritonavir medfører ikke økt eksponering av en enkeltdose pravastatin hos de fleste pasienter, men gir 5 ganger så høy eksponering hos en begrenset undergruppe. Dersom samtidig administrering er nødvendig, anbefales det å starte med lavest mulig dose pravastatin og titrere opp til ønsket effekt, samtidig som bivirkninger monitoreres. Ved samtidig bruk av darunavir/ritonavir og rosuvastatin 10 mg 1 gang daglig øker rosuvastatin AUC og Cmax med hhv. 48% og 144%. Dersom samtidig administrering er nødvendig, anbefales det å begynne med lavest mulig dose rosuvastatin og titrere opp til ønsket klinisk effekt samtidig som bivirkninger følges opp. Darunavir/ritonavir kan gis samtidig med ranitidin og andre H2-reseptorantagonister uten dosejusteringer. Eksponering av ciklosporin, takrolimus eller sirolimus vil øke når de gis med darunavir/ritonavir. Ved samtidig inntak må monitorering av immunsuppressive midler utføres. Samtidig bruk av salmeterol og darunavir/ritonavir anbefales ikke. Kombinasjonen kan gi økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger av salmeterol, inkl. QT-forlengelse, palpitasjoner og sinustakykardi. Dosejustering av metadon er ikke nødvendig ved initiering av darunavir/ritonavir. Økning av metadondosen kan være nødvendig over tid pga. av induksjon av metabolisme med ritonavir. Klinisk monitorering anbefales. Omhyggelig klinisk monitorering av tegn på opiattoksisitet anbefales når buprenorfin administreres sammen med darunavir/ritonavir, men dosejustering av buprenorfin er ikke alltid nødvendig. Forsiktighet ved samtidig bruk av PDE-5-hemmere til behandling av erektil dysfunksjon med darunavir og en lav dose ritonavir. Hvis samtidig bruk av sildenafil, vardenafil eller tadalafil og darunavir/ritonavir er indisert, bør sildenafil gitt som enkeltdose ikke overstige 25 mg i løpet av 48 timer, vardenafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 2,5 mg i løpet av 72 timer og tadalafil gitt som enkeltdose bør ikke overstige 10 mg i løpet av 72 timer. Samtidig bruk av darunavir og en lav dose ritonavir og sildenafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, er kontraindisert. Samtidig bruk av tadalafil til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon, darunavir og en lav dose ritonavir anbefales ikke. Darunavir/ritonavir kan gis samtidig med omeprazol og andre protonpumpehemmere uten dosejusteringer. Hvis SSRI gis samtidig med darunavir/ritonavir, anbefales en dosetitrering av SSRI basert på klinisk vurdering av antidepressiv respons. Pasienter som står på stabil dose sertralin eller paroksetin ved oppstart av darunavir og en lav dose ritonavir bør i tillegg monitoreres for antidepressiv respons.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data. Dyrestudier indikerer ingen direkte skadelige effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller postnatal utvikling. Bør kun brukes ved graviditet dersom potensiell nytte vurderes som større enn potensiell risiko. Overgang i morsmelk: Det er ikke kjent om darunavir utskilles i morsmelk. Rottestudier har vist at darunavir utskilles i melk og er toksisk ved høye nivåer (1000 mg/kg/dag). Mødre bør ikke under noen omstendighet amme sine barn dersom de får darunavir, både pga. fare for overføring av hiv-smitte og risiko for bivirkninger hos barn som ammes.Bivirkninger:
Voksne pasienter: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, abdominalsmerter, økning i blodamylase, dyspepsi, abdominal distensjon, flatulens. Hud: Utslett (inkl. makulært, makulopapulært, papulært, erytematøst og kløende utslett), kløe. Lever/galle: Forhøyede leverenzymer. Nevrologiske: Hodepine, perifer nevropati, svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Lipodystrofi (inkl. lipohypertrofi, lipodystrofi, lipoatrofi), hypertriglyseridemi, hyperkolesterolemi, hyperlipidemi. Øvrige: Tretthet, asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Trombocytopeni, nøytropeni, anemi, økt eosinofiltall, leukopeni. Endokrine: Hypotyreose, økning i blodthyreoidea stimulerende hormon. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt, gastroøsofageal reflukssykdom, aftøs stomatitt, stomatitt, brekninger, blodig oppkast, munntørrhet, abdominalt ubehag, forstoppelse, økt lipase, eruktasjon, oral dysestesi, keilitt, tørre lepper, belegg på tungen. Hjerte/kar: Hypertensjon, rødming. Myokardinfarkt, akutt myokardinfarkt, angina pectoris, forlengelse av QT-intervall i EKG, sinusbradykardi, takykardi, palpitasjoner. Hud: Generelt utslett, allergisk dermatitt, angioødem, urticaria, dermatitt, eksem, erytem, hyperhidrose, nattesvette, alopesi, akne, seboreisk dermatitt, hudlesjon, xeroderma, tørr hud, pigmentering av negler. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, gynekomasti. Lever/galle: Hepatitt, cytolytisk hepatitt, hepatisk steatose, hepatomegali, økt transaminase, økt blodbilirubin, økning i blodalkalinfosfatase, økt γ-GT. Luftveier: Dyspné, hoste, epistakse, rennende nese, halsirritasjon. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, osteonekrose, muskelspasmer, muskelsvakhet, muskel-skjelettstivhet, artritt, artralgi, leddstivhet, smerte i ekstremitetene, osteoporose, økning i blodkreatinkinase. Nevrologiske: Synkope, kramper, letargi, parestesi, hypoestesi, ageusi, smaksforstyrrelser, oppmerksomhetsforstyrrelser, svekket hukommelse, somnolens, forstyrrelser i søvnrytmen. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, nyresvikt, nefrolitiasis, økt blodkreatinin, nedsatt renal kreatininclearance, proteinuri, bilirubinuri, dysuri, nokturi, pollakisuri. Psykiske: Depresjon, forvirring, desorientering, angst, endret sinnsstemning, søvnlidelse, unormale drømmer, mareritt, nedsatt libido, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus, urinsyregikt, anoreksi, nedsatt appetitt, redusert vekt, økt vekt, hyperglykemi, insulinresistens, redusert HDL, økt appetitt, polydipsi, økning i blodlaktatdehydrogenase. Øye: Synsforstyrrelser, konjunktival hyperemi, tørre øyne. Øvrige: Vertigo, pyreksi, brystsmerte, perifere ødemer, sykdomsfølelse, frysninger, abnorme følelser, varmefølelse, irritabilitet, smerter, munntørrhet, immunt rekonstitusjonssyndrom, (legemiddel) overfølsomhet, infeksjon forårsaket av Herpes simplex. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hud: Erythema multiforme og Stevens-Johnsons syndrom. Ukjent: Toksisk epidermal nekrolyse. Barn og unge: Samlet sett var sikkerhetsprofilen av darunavir og en lav dose ritonavir hos 80 ART-erfarne barn og ungdommer fra 6-17 år med kroppsvekt på ≥20 kg lik den som er observert hos voksne.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Begrenset medisinsk erfaring med akutt overdosering av darunavir gitt sammen med en lav dose ritonavir. Enkeltdoser opptil 3200 mg darunavir som mikstur alene og opptil 1600 mg av tablettformuleringen kombinert med ritonavir er blitt administrert til friske frivillige uten bivirkninger. Behandling: Ingen spesiell antidot. Behandling består av generelle støttetiltak, inkl. monitorering av vitale tegn og observasjon av klinisk status. Hvis indisert, kan eliminasjon av uabsorbert virkestoff oppnås ved brekning eller ventrikkelskylling. Medisinsk kull kan brukes som en hjelp til å fjerne uabsorbert virkestoff. Darunavir er sterkt proteinbundet og det er usannsynlig at dialyse kan fjerne virkestoffet i vesentlig grad. Se Giftinformasjonens anbefalinger J05A E10.Egenskaper:
Klassifisering: Hiv-1 proteasehemmer (KD på 4,5 × 10-12 M). Virkningsmekanisme: Hemmer selektivt spalting av hiv-kodede Gag-Pol polyproteiner hos virusinfiserte celler, og forhindrer dannelse av modne, infeksiøse viruspartikler. Darunavir viser aktivitet mot laboratoriestammer og kliniske isolater av hiv-1, og laboratoriestammer av hiv-2 hos akutt infiserte T-cellelinjer, mononukleære celler i humant perifert blod og humane monocytter/makrofager med median EC50-verdier fra 1,2-8,5 nM (0,7-5 ng/ml). Darunavir viser antiviral aktivitet in vitro mot et bredt panel av hiv-1 gruppe M (A, B, C, D, E, F, G) og gruppe O primærisolater med EC50-verdier fra <0,1-4,3 nM. Disse EC50-verdiene er godt under konsentrasjonsområdet for 50% cellulær toksisitet fra 87 til >100 µM. Absorpsjon: Hurtig. Maks. plasmakonsentrasjon oppnås innen 2,5-4 timer. Absolutt oral biotilgjengelighet er ca. 37% for en enkeltdose på 600 mg darunavir alene og ca. 82% i nærvær av ritonavir 100 mg 2 ganger daglig. Ved inntak uten mat reduseres relativ biotilgjengelighet med ca. 30%. Proteinbinding: 95%. Fordeling: Distribusjonsvolum er ca. 88,1 liter for darunavir alene, og ca. 131 liter når administrert sammen med ritonavir 100 mg 2 ganger daglig. Halveringstid: 15 timer når gitt med ritonavir. I.v. clearance er 32,8 liter/time for darunavir alene (150 mg) og 5,9 liter/time med ritonavir (lavdose). Metabolisme: Nesten utelukkende via CYP 3A4. Utskillelse: Ca. 79,5% utskilles i feces og ca. 13,9% i urin. Ca. 41,2% uendret darunavir gjenfinnes i feces og ca. 7,7% i urin.Sist endret: 23.04.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
12.04.2012
