PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 µg: Hver dose inneh.: Parathyreoideahormon
100 µg, mannitol, sitronsyremonohydrat, natriumklorid, saltsyre, natriumhydroksid,
metakresol, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Behandling av osteoporose hos postmenopausale
kvinner med høy risiko for frakturer. Signifikant reduksjon i forekomsten
av vertebrale frakturer, men ikke hoftefrakturer er vist.
Dosering:
Anbefalt dose er 100 µg gitt 1 gang daglig
som s.c. injeksjon i magen. Pasientene må gis opplæring i riktig injeksjonsteknikk.
Pasienter bør få tilskudd av kalsium og vitamin D, dersom inntak via
kosten er lavt. Data understøtter kontinuerlig behandling i inntil
24 måneder. Etter behandling med parathyreoideahormon, kan pasienten
behandles med et bisfosfonat for ytterligere økning av benmineraltettheten.
Nedsatt nyre- og leverfunksjon: Bør ikke brukes ved alvorlig
nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Barn og ungdom: Det er ikke gjort studier hos barn og ungdom.
Eldre: Dosejustering basert på alder er ikke nødvendig.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for parathyreoideahormon eller
noen av hjelpestoffene, tidligere strålebehandling av skjelettet,
eksisterende hyperkalsemi, andre forstyrrelser i metabolismen av fosfor
og kalsium, annen metabolsk benlidelse enn primær osteoporose (inkl.
hyperparathyreoidisme og Pagets sykdom), uavklart forhøyet benspesifikk
alkalisk fosfatase, alvorlig nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Forsiktighetsregler:
Forhøyet serumkalsium er sett. Pasienten skal
monitoreres måned 1, 3 og 6, for forhøyet serumkalsiumnivå og/eller
kalsium i urin. Monitorering etter 6 måneder anbefales ikke ved total
serumkalsium innenfor normale grenser ved 6 måneder. Maks. serumkalsiumkonsentrasjon
nås 6-8 timer etter hver dose, og går tilbake til normalt nivå etter
20-24 timer. Ev. blodprøver skal derfor tas minst 20 timer etter siste
injeksjon.
Tiltak ved forhøyet serumkalsium: Pasienter
med vedvarende forhøyet serumkalsium bør undersøkes for underliggende
sykdom (f.eks. hyperparathyreoidisme). Dersom ingen underliggende
sykdom finnes, skal følgende prosedyrer følges: Tilskudd med kalsium
og vitamin D skal seponeres, doseringsfrekvensen endres til 100 µg
annenhver dag og dersom kalsiumnivået fortsatt er for høyt, skal behandling
stoppes og pasienten monitoreres til kalsiumnivået er normalt igjen.
Det er sannsynlig at behandling med Preotact forverrer underliggende
hyperkalsemi og/eller hyperkalsuri hos pasienter med tidligere hyperkalsemi
og/eller hyperkalsuri. Preparatet er ikke undersøkt hos pasienter
med aktiv urolitiasis og bør derfor brukes med forsiktighet ved aktiv
eller tidligere urolitiasis. Studier på rotter indikerer økt forekomst
av osteosarkom ved langtidsbehandling med doser som gir ≥27
ganger høyere systemisk eksponering enn det som er sett i mennesker
som får en dose på 100 µg. Den anbefalte behandlingstid på 24 måneder
bør ikke overskrides. Preparatet inneholder metakresol som kan forårsake
allergiske reaksjoner. Preotact inneholder <1 mmol natrium (23
mg) pr. dose.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av parathyreoideahormon og hjerteglykosider
kan øke faren for digitalisintoksikasjon dersom hyperkalsemi utvikles.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Det foreligger ingen tilgjengelige data på
bruk under graviditet og amming. Dyrestudier er utilstrekkelige angående
reproduksjonstoksiske effekter. Skal ikke brukes under graviditet
eller amming.
Bivirkninger:
Hyperkalsemi er forbigående og er mest frekvent
de 3 første månedene av behandlingen. Svært hyppige (>1/10): Gastrointestinale:
Kvalme. Metabolske: Hyperkalsemi, hyperkalsuri.
Hyppige (>1/100):
Gastrointestinale: Brekninger, konstipasjon,
dyspepsi, diaré. Metabolske: Økt kalsium i blodet. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkramper, smerte i ekstremitet, ryggsmerter. Nevrologiske: Hodepine,
svimmelhet. Sirkulatoriske: Palpitasjoner. Urogenitale: Økt ratio
kalsium/kreatinin, økt kalsium i urinen. Øvrige: Erytem ved injeksjonsstedet,
tretthet, asteni.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Magesmerter. Metabolske:
Økning av alkaliske fosfataser, anoreksi, økt urinsyrekonsentrasjon.
Nevrologiske: Dysgeusi, parosmi. Øvrige: Irritasjon ved injeksjonsstedet,
influensa. Gikt, artralgi og nefrolitiasis er rapportert, men sammenhengen
er ikke fullstendig klarlagt. Antistoffer mot parathyreoideahormon
er sett hos 3%, men det er ikke påvist hypersensitivitetsreaksjoner,
allergiske reaksjoner, effekt på benmineraltetthetrespons eller effekt
på serumkalsium.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Utilsiktet overdosering er rapportert hos 17
individer. Enkeltdoser opptil 5 µg/kg og i gjentatte doser opptil
3 µg/kg/dag i 3 dager og opptil 2,5 µg/kg/dag i 7 dager er gitt. Effekter
som kan forventes ved overdosering er forsinket hyperkalsemi, kvalme,
brekninger, svimmelhet og hodepine.
Behandling:
Intet spesifikt antidot. Ved mistenkt overdosering
bør behandling omfatte midlertidig seponering, monitorering av serumkalsium
og adekvat støttebehandling som f.eks. væskebehandling. Pga. relativt
kort farmakologisk virketid skal videre tiltak ikke være nødvendig.
Egenskaper:
Klassifisering: Humant parathyreoideahormon identisk med endogent
84-aminosyrepolypeptid i full lengde. Fremstilt i E. coli ved rekombinant
DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme:
Stimulerer bendannelse ved direkte påvirkning
på bendannende celler (osteoblaster), som indirekte øker tarmabsorpsjonen
av kalsium og øker tubulær reabsorpsjon av kalsium og fosfatutskillelse
i nyrene. Effekt på skjelettet avhenger av systemisk eksponeringsmønster.
Administrering 1 gang daglig stimulerer dannelse av nytt ben på trabekulære
og kortikale (periosteale og/eller endosteale) benoverflater, ved
stimulering av osteoblastisk aktivitet fremfor osteoklastisk aktivitet.
Signifikant reduksjon av vertebral bruddfrekvens er vist ved postmenopausal
osteoporose. Relativ risiko for minst 1 ny vertebral fraktur er redusert
med 61%. For å forhindre 1 eller flere nye vertebralfrakturer, må
48 kvinner behandles i 18 måneder (NNT, «number needed to treat»)
for hele populasjonen. For pasienter med tidligere frakturer er NNT
21 pasienter. Etter 18 måneders behandling øker lumbal og hofte BMD
med 6,5%, resp. 1%. Fortsatt behandling i opptil 24 måneder gir fortsatt
økning i BMD. Økningen i lumbal og hofte BMD fra studiens start er
hhv. 6,8% og 2,2%.
Absorpsjon:
S.c. administrering gir rask økning i plasmaparathyreoideahormonnivå
og C
max oppnås 1-2 timer etter dosering. Absolutt biotilgjengelighet:
55%.
Fordeling:
Steady state-distribusjonsvolum er ca. 5,4
liter etter i.v. administrering. Individuelle variasjoner er ca. 40%.
Halveringstid:
Ca. 1,5 timer.
Metabolisme:
I leveren og i mindre grad i nyrer.
Utskillelse:
Fjernes effektivt fra blodet ved en reseptormediert
prosess i leveren og spaltes til mindre peptidfragmenter. Fragmentene
som kommer fra aminoterminalen nedbrytes videre inne i cellen, mens
fragmentene fra karboksyterminalen frigis tilbake til blodet og elimineres
i nyrene.
Oppbevaring og holdbarhet:
Ferdigblandet oppløsning oppbevares i kjøleskap
(2-8°C). Må ikke fryses. Rekonstituert oppløsning kan oppbevares
utenfor kjøleskap ved høyst 25°C i inntil 7 dager i løpet av
bruksperioden på 28 dager.
Andre opplysninger:
Hver sylinderampulle inneholder 14 doser. Preotact
injiseres ved å bruke en Preotact Pen som kan brukes flere ganger.
Pennen er ikke inkludert i pakningen med sylinderampuller. Innholdet
i sylinderampullen blandes i pennen. Etter blanding skal oppløsningen
være klar og fargeløs.
Sist endret: 01.02.2007
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)