Preparater A-Z
Plasmalyte, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 10 × 1000 ml (plastpose, viaflo) | 023811 | kr 201,40 | - |  |
Står ikke på WADAs dopinglisteINFUSJONSVÆSKE, oppløsning: 1000 ml inneh.: Natr. chlorid. 5,26 g, kal. chlorid. 0,37 g, magn. chlorid. hexahydr. 0,3 g, natr. acet. trihydr. 3,68 g, natr. glucon. 5,02 g, natr. hydroxid. q.s, aqua ad iniect. ad 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 140 mmol, K+ 5 mmol, Mg2+ 1,5 mmol, Cl- 98 mmol, acetat 27 mmol, glukonat 23 mmol. Osmolaritet: Ca. 295 mosmol/liter. pH: Ca. 7,4 (6,5-8).
Indikasjoner:
Væskeerstatning ved operasjon og eksempelvis brann-/hodeskader, brudd, infeksjoner, og peritoneal irritasjon, hemoragisk sjokk og kliniske tilstander som krever rask blodtransfusjon, mild til moderat metabolsk acidose, også ved nedsatt laktatmetabolisme.Dosering:
Individuell. Gis intravenøst. Kan gis før, under eller etter blodoverføring. Kan gis via perifer vene. Voksne, eldre og ungdom: 500-3000 ml/24 time. Spedbarn og barn: 0-10 kg: 100 ml/kg/24 time. 10-20 kg: 1000 ml + (50 ml/kg over 10 kg)/24 time. >20 kg: 1500 ml + (20 ml/kg over 20 kg)/24 time. Administreringshastighet: Voksne, eldre og ungdom: Vanligvis 40 ml/kg/24 time. Under operasjoner kan hastighet være høyere, ca. 15 ml/kg/time. Pediatriske pasienter: 5 ml/kg/time i gjennomsnitt, men varierer med alder. Spedbarn: 6-8 ml/kg/time. Småbarn: 4-6 ml/kg/time. Skolebarn: 2-4 ml/kg/time. NB! Spedbarn og småbarn: Alder fra ca. 28 dager til 23 måneder (småbarn er spedbarn som kan gå). Barn og skolebarn: Alder fra ca. 2-11 år.Kontraindikasjoner:
Hyperkloremi, hypernatremi, hyperkalemi, nyresvikt, hjerteblokk, metabolsk- eller respiratorisk alkalose, hypokalsemi eller hypoklorhydri. Samtidig bruk av kaliumsparende diuretika.Forsiktighetsregler:
Infusjon av store volumer må nøye overvåkes ved hjerte-, lunge- eller nyresvikt. Væskebalanse, blod-/urinelektrolytter og syre-basebalanse må overvåkes. Plasmakaliumnivået må overvåkes spesielt nøye ved risiko for hyperkalemi. Gis med forsiktighet ved hypertensjon, hjertesvikt, perifert ødem, lungeødem, svekket nyrefunksjon, preeklampsi, aldosteronisme eller andre tilstander knyttet til natriumretensjon pga. natriumkloridinnholdet. Gis med forsiktighet ved hjertesykdom eller ved risiko for hyperkalemi, f.eks. nyre- eller adrenokortikal svikt, akutt dehydrering eller omfattende vevsskader, som ved alvorlige brannskader, pga. kaliumsaltinnholdet. Bør ikke brukes for å kompensere for alvorlig kaliummangel. Gis med forsiktighet ved mindre alvorlig nedsatt nyrefunksjon og ved myasthenia gravis, pga. magnesiumsaltinnholdet. Pasienten overvåkes for kliniske tegn på for mye magnesium, spesielt ved eklampsi. Postoperativ administrering etter nevromuskulær blokk må utføres med forsiktighet, fordi magnesiumsalter kan gi recurariseringseffekt. Infusjon kan føre til metabolsk alkalose, grunnet acetat-/glukonationer. Ved samtidig parenteral ernæring, må elektrolyttilførselen tas hensyn til og ev. justeres. Falske positive testresultater ved bruk av Bio-Rad Laboratories Platelia Aspergillus EIA-test er rapportert hos pasienter som får Plasmalyte. Positive testresultater bør derfor tolkes med forsiktighet og bekreftes ved bruk av andre diagnostiske metoder.Interaksjoner:
Kombinasjon med kortikoider/-steroider eller karbenoksolon er forbundet med natrium- og vannretensjon (ødem og hypertensjon). Følgende kombinasjoner øker plasmakonsentrasjonen av kalium og kan lede til potensiell dødelig hyperkalemi især ved nyresvikt: Kaliumsparende diuretika (amilorid, kaliumkanreonat, spironolakton, triamteren, alene eller i kombinasjon), ACE-hemmere og ved ekstrapolering angiotensin II-reseptorantagonister (potensiell dødelig hyperkalemi), takrolimus eller ciklosporin. Nevromuskulære blokkere, (tubokurarin, suksametonium og vekuronium), vil få forhøyet effekt i nærvær av magnesium. Acetylkolin kan bidra til nevromuskulær blokkering. Aminoglykosider og nifedipin gir tilleggseffekt til parenteralt magnesium og forsterker nevromuskulær blokkering. Bikarbonat alkaliniserer urinen og gir økt renal clearance av sure legemidler, salisylater, barbiturater og litium. Basiske legemidler, særlig sympatomimetika (efedrin, pseudoefedrin) og stimulanter (deksamfetaminsulfat, fenfluraminhydroklorid) får forlenget halveringstid.Graviditet/Amming:
Kan brukes ved graviditet og amming innenfor de fysiologiske områdene, så lenge elektrolytt- og væskebalanse kontrolleres. Når et legemiddel tilføres, må dets egenskaper og bruk under graviditet/amming vurderes.Bivirkninger:
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Tromboflebitt, venetrombose. Stoffskifte/ ernæring: Hypervolemi. Øvrige: Feber, ekstravasasjon, smerte/infeksjon/irritasjon på injeksjonsstedet. Svært sjeldne (<1/10 000): Hud: Urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, allergiske reaksjoner. Nevrologiske: Kramper. Ukjent: Undersøkelser: Falske positive prøvesvar for Aspergillus EIA-test.Overdosering/Forgiftning:
Overforbruk/for rask administrering kan føre til vann- og natriumoverbelastning med risiko for ødem, særlig ved nedsatt saltutskillelse fra nyrene. Ekstra nyredialyse kan være nødvendig. Symptomer: Hyperkalemi: Parestesi i ekstremiteter, muskelsvakhet, lammelser, hjertearytmi, hjerteblokk, hjertestopp, mental forvirring. Hypermagnesemi: Tap av dype senereflekser og pustebesvær, kvalme, brekninger, hudrødme, tørste, hypotensjon pga. perifer vasodilatasjon, døsighet, forvirring, muskelsvakhet, bradykardi, koma og hjertestans. Hypokalemi og metabolsk acidose, særlig ved nyresvikt: Humørsvingninger, tretthet, kortpustethet, muskelsvakhet og uregelmessige hjerteslag. Muskelhypertonisitet, rykninger og tetani kan utvikle seg (ved hypokalsemi). Behandling: Hvis annet legemiddel er tilsatt oppløsningen, vil tegn og symptomer på overinfusjon være relatert til legemidlet. Ved utilsiktet overinfusjon må behandlingen avbrytes, og pasienten observeres. Relevante symptomatiske og støttende tiltak iverksettes etter behov. Hyperkalemi: Tilførsel av kalsium, insulin (med glukose), natriumhydrogenkarbonat, utveksling av resiner eller dialyse. Hypermagnesemi: Pustehjelp, kalsiumklorid gitt i.v., tvunget diurese med mannitolinfusjoner. Hypokalemi og metabolsk acidose, særlig ved nyresvikt: Hensiktsmessig korrigering av væske- og elektrolyttbalansen.Egenskaper:
Klassifisering: Isoton elektrolyttoppløsning. Virkningsmekanisme: Utvidelse av det ekstracellulære rom; både interstitiell- og intravaskulær væske. Natriumacetat og glukonat er hydrogenkarbonatproduserende salter, og som sådan alkaliniserende stoffer. Metabolisme: Acetater blir metabolisert av muskel- og perifervev til hydrogenkarbonat, uten å belaste lever.Andre opplysninger:
Kjemisk og fysisk stabilitet for tilsetninger må kontrolleres før bruk. Om det benyttes overtrykk for å øke infusjonshastigheten på i.v. oppløsninger i fleksible plastbeholdere, kan dette resultere i luftemboli dersom beholderen ikke er fullstendig tømt for luft før administrering.Sist endret: 16.08.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
