TABLETTER, filmdrasjerte 0,2 mg og
0,4 mg: Hver tablett inneh.: Moksonidin 0,2
mg, resp. 0,4 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Rødt
jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Hypertensjon.
Dosering:
Vanlig startdose er 0,2 mg daglig om morgenen.
Hvis tilstrekkelig terapeutisk effekt ikke oppnås, kan dosen økes
til 0,4 mg etter 3 uker. Dosen kan gis som enkeltdose eller fordeles
på 2 doser. Ved fortsatt utilstrekkelig effekt kan dosen økes inntil
0,6 mg etter ytterligere 3 uker. Daglig dose på over 0,6 mg og enkeltdose
på mer enn 0,4 mg bør ikke overskrides. Doseringen bør justeres individuelt
iht. pasientens respons. Hos pasienter med moderat redusert nyrefunksjon
(GFR 30-60 ml/minutt) er startdosen 0,2 mg daglig. Dersom det er nødvendig
og vel tolerert, kan dosen økes til 0,4 mg daglig, fordelt på 2 doser.
Barn og ungdom: Preparatet anbefales ikke
til barn og ungdom <18 år pga. manglende data vedrørende sikkerhet
og effekt.
Administrering: Tablettene
kan tas med eller uten mat, sammen med litt væske.
Kontraindikasjoner:
Unormalt fungerende sinusknute (Sick sinus
syndrome), bradykardi (hvilepuls <50 slag/minutt), AV-blokk grad
II eller III, hjertesvikt. Overfølsomhet for moksonidin eller noen
av hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Ved AV-blokk grad I, bør særskilt forsiktighet
utøves for å unngå bradykardi. Ved alvorlig koronarsykdom eller ustabil
angina pectoris, bør særskilt forsiktighet utøves pga. begrenset erfaring
i denne pasientgruppen. Forsiktighet anbefales ved nedsatt nyrefunksjon,
da preparatet hovedsakelig skilles ut via nyrene. Forsiktig titrering
av dosen anbefales hos disse pasientene, spesielt ved behandlingsstart.
Dersom preparatet gis i kombinasjon med betablokker og begge legemidler
skal seponeres, skal først betablokkeren seponeres og deretter moksonidin
etter noen dager. Det er hittil ikke observert «rebound effect»
på blodtrykket etter seponering, men et plutselig avbrudd i behandlingen
anbefales ikke. Dosen bør reduseres gradvis i løpet av 2 uker. Munntørrhet
som kan oppstå, kan føre til økt risiko for hull i tennene og det
er derfor viktig med god munnhygiene. Pasienter med sjeldne arvelige
problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorbsjon,
bør ikke ta dette preparatet. Søvnighet og svimmelhet er rapportert
ved bruk og bør tas med i betraktning ved bilkjøring eller bruk av
maskiner.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av andre antihypertensiver fremmer
den antihypertensive effekten av moksonidin. Effekten av moksonidin
kan reduseres av trisykliske antidepressiver og samtidig bruk anbefales
ikke. Effekten av trisykliske antidepressiver, beroligende midler,
alkohol, sedativa og hypnotika kan forsterkes av moksonidin. Samtidig
inntak av benzodiazepiner kan forsterke den sedative effekten av benzodiazepiner.
Interaksjoner med legemidler som også utskilles via tubulær sekresjon
kan ikke utelukkes.
Vis DRUID-interaksjoner for C02A C05 
Preparatet er ikke vedlikeholdt mtp. interaksjoner.
Liste over interaksjoner:
 | Z0ET etanolholdig drikke - C02 antihypertensiva Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol. Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av legemidlene. | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier
har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risiko for mennesker er ukjent.
Bør ikke brukes under graviditet.
Overgang i morsmelk: Går over i morsmelk og bør ikke brukes under
amming. Dersom behandling med moksonidin er absolutt nødvendig skal
ammingen opphøre.
Bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10):
Gastrointestinale: Munntørrhet.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Diaré, kvalme/oppkast/dyspepsi.
Hud: Utslett, kløe. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerte. Nevrologiske:
Hodepine, svimmelhet/vertigo, søvnighet. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige:
Asteni.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Bradykardi, hypotensjon (inkl.
ortostatisk). Hud: Angioødem. Muskel-skjelettsystemet: Nakkesmerte.
Nevrologiske: Synkope. Psykiske: Nervøsitet. Øre: Tinnitus. Øvrige:
Ødem.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Blant de få tilfellene som er rapportert om
overdosering er en dose på 19,6 mg inntatt uten fatalt utfall.
Symptomer: Hodepine, sedasjon, søvnighet, hypotensjon,
svimmelhet, asteni, bradykardi, munntørrhet, oppkast, tretthet og
smerter i øvre del av buken, muligens hypertensjon, takykardi og hyperglykemi.
I tilfeller med alvorlig overdosering anbefales nøye overvåkning,
spesielt av bevissthetsforstyrrelser og respiratorisk depresjon. En
dose på ≤14 mg moksonidin til barn på 2 år ga sedasjon,
koma, hypotensjon, miose og dyspné. 0,3 mg moksonidin til barn på
3 år ga somnolens.
Behandling:
Intet spesifikt antidot. Ved hypotensjon bør
støttetiltak som væske- og dopaminadminstrering vurderes. Bradykardi
kan behandles med atropin. Alfa-reseptorblokkere kan redusere eller
oppheve den paradoksale hypertensive effekten ved en overdose.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C02A C05.
Egenskaper:
Klassifisering: Antiadrenergika, sentraltvirkende imidazolinreseptoragonist
med antihypertensiv effekt.
Virkningsmekanisme:
Påvirker sentralnervesystemet, hvor moksonidin
selektivt interagerer med I
1-imidazolinreseptorer i hjernestammen.
Disse imidazolinfølsomme reseptorene er konsentrert i rostral ventrolateral
medulla, et område som er viktig for den sentrale kontroll av det
perifere sympatiske nervesystem. Nettoeffekten synes å være en redusert
aktivitet av sympatiske nerver (vist på sympatiske nerver i hjertet,
innvoller og nyrer). Moksonidin har lav affinitet til sentrale alfa
2-reseptorer sammenlignet med affiniteten til I
1-imidazolinreseptorer. Moksonidin reduserer systemisk vaskulær motstand,
og derved arterielt blodtrykk.
Absorpsjon:
Rask og nesten fullstendig absorpsjon. Maks.
plasmakonsentrasjon sees etter 30-180 minutter. Absorpsjonen påvirkes
ikke av mat. Biotilgjengelighet: 88%.
Proteinbinding:
Ca. 7% bindes til humane plasmaproteiner.
Halveringstid:
Hhv. 2,5 og 5 timer for moksonidin og dens
metabolitter.
Metabolisme:
10-20% omdannes til de 2 hovedmetabolittene
4,5-dehydromoksonidin og et guanidinderivat. Den hypotensive effekten
er hhv.

og

av moksonidins effekt.
Utskillelse:
Både moksonidin og hovedmetabolittene utskilles
hovedsakelig via nyrene. 78% av dosen utskilles uomdannet, mens 13%
utskilles som dehydromoksonidin via urinen i løpet av de første 24
timene. Ca. 1% av dosen utskilles via feces.
Sist endret: 04.01.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)