Forsiktighetsregler: 

Preparatet må bare brukes av leger med lang erfaring i behandling av fertilitetsproblemer. Regelmessig kontroll av ovarialrespons med ultralyd, enten alene eller helst med samtidig måling av serumøstradiolnivåer, er påkrevd for sikker og effektiv bruk. Det kan være en viss forskjell i respons på behandling med FSH/LH mellom pasienter, med dårlig respons på FSH/LH hos noen pasienter. Laveste effektive dose bør brukes. Selvadministrering bør bare foretas av pasienter som er godt motiverte, tilstrekkelig opplært og som har tilgang til faglige råd. Den første injeksjonen bør gis under nøye medisinsk overvåkning. Pasienter med porfyri eller med porfyri i familien, skal kontrolleres nøye under behandling. Om en forverring av tilstanden eller om porfyri skulle oppstå, kan det bli nødvendig å stoppe behandlingen. Preparatet inneholder 30 mg sukrose pr. dose. Dette bør tas i betraktning hos pasienter med diabetes mellitus. Før behandlingsstart bør parets infertilitet bedømmes og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes mht. hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi og tumorer i hypofyse eller hypothalamus, og egnet behandling bør gis. Pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst har økt risiko for utvikling av hyperstimulering. Dersom det vurderes som nødvendig å øke dosen FSH, bør dette fortrinnsvis gjøres med 7-14 dagers intervaller og fortrinnsvis med doseøkninger på 37,5-75 IE med et godkjent follitropin alfa-preparat. Ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS): OHSS er en medisinsk komplikasjon som må skilles fra ukomplisert ovarieforstørrelse. OHSS kan manifesteres med økende alvorlighetsgrader. Det omfatter uttalt ovarieforstørrelse, høye serumkonsentrasjoner av gonadale steroider, og økt vaskulær permeabilitet som kan føre til ansamling av væske i peritonealhulen, pleurahulen og perikard (sjelden). Følgende symptomer kan observeres ved alvorlige tilfeller av OHSS: Abdominalsmerte, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer, bl.a. kvalme, oppkast og diaré. Klinisk undersøkelse kan vise hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, pleuravæske, hydrothorax, akutt åndenød og tromboemboliske komplikasjoner. Alvorlig OHSS kan kompliseres med lungeemboli, iskemisk slag og myokardinfarkt (svært sjelden). Eksessiv ovarialrespons forårsaker sjelden signifikant hyperstimulering hvis ikke hCG gis for å fremkalle ovulasjon. hCG bør derfor holdes tilbake i slike tilfeller og pasienten bør få råd om å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjonsmidler i minst 4 dager. OHSS kan utvikle seg raskt (innen 24 timer til flere dager) til å bli en alvorlig medisinsk tilstand. Pasienten bør derfor følges i minst 2 uker etter hCG-administrering. For å redusere risikoen for OHSS eller multippel graviditet anbefales ultralyd samt østradiolmålinger. Ved anovulasjon er risikoen for OHSS og multippel graviditet økt ved serumøstradiolnivå >900 pg/ml (3300 pmol/liter) og flere enn 3 follikler på 14 mm eller mer i diameter. Ved å følge anbefalte doseringer og regime for administrering av preparatet og FSH, samt omhyggelig kontroll av behandlingen, reduseres forekomsten av ovarial hyperstimulering og flerlingesvangerskap. OHSS kan bli mer alvorlig og langvarig dersom graviditet inntreffer. Oftest opptrer OHSS etter at hormonbehandlingen seponeres og når maks. etter ca. 7-10 dager. Vanligvis går OHSS spontant tilbake ved begynnelsen av menstruasjon. Dersom alvorlig OHSS forekommer, bør gonadotropinbehandlingen avbrytes, pasienten legges inn på sykehus og egnet behandling påbegynnes. Dette syndromet forekommer oftere hos pasienter med polycystisk ovarialsyndrom. Multippel graviditet: Ved indusert ovulasjon øker forekomsten av flerlingesvangerskap og flerlingefødsler. For å redusere risikoen for multippel graviditet anbefales nøye kontroll av ovarialrespons. Pasienten bør informeres om den potensielle risikoen for flerfødsler før behandlingsstart. Spontanabort: Forekomsten av spontanabort er større hos pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekstutvikling for ovulasjonsinduksjon eller assistert befruktning. Dersom alvorlig OHSS eller multippel graviditet forekommer, bør det vurderes å avbryte behandlingen. Ektopisk graviditet: Kvinner med sykdom i egglederene i anamnesen har risiko for ektopisk graviditet, enten graviditeten skyldes spontan eller assistert befruktning. Forekomst av ektopisk graviditet etter IVF er 2-5%. Neoplasmer i reproduksjonssytemet: Ovarialcancer og andre neoplasmer i reproduksjonssystemet er rapportert, både benigne og maligne, hos kvinner som har gjennomgått regimer for infertilitetsbehandling med multiple medikamenter. Medfødte misdannelser: Forekomsten av medfødte misdannelser kan være noe høyere etter assistert befruktning. Tromboembolisme: Hos kvinner som har en forhøyet risiko for tromboembolisme, kan behandling med gonadotropiner ytterligere øke risikoen. Hos disse kvinnene må fordelene med behandling veies opp mot risikoen.