INJEKSJONSSUBSTANS 500 mg og
2,5 g: Hvert hetteglass inneh.: Thiopental.
natric. 500 mg, resp. 2,5 g, natr. carb. anhydr. 30 mg, resp. 150
mg.
Indikasjoner:
Intravenøs narkose ved korte inngrep eller
til induksjon av anestesi.
Dosering:
Innholdet i hetteglassene løses ved tilsetning
av vann til injeksjonsvæsker eller natriumklorid infusjonsvæske 9
mg/ml.
Injeksjonsvæske: Etter initialdosen
(som gis med en hastighet ikke over 1 ml pr. 10 sekunder) på 2-3 ml
av en 2,5% oppløsning gjøres et opphold på
½-1 minutt for å observere
pasientens reaksjon. Samme dose fulgt av opphold gis deretter til
en har oppnådd den ønskede anestesidybde. Erfarne narkoseleger hevder
at dosen normalt ikke bør overskride 1 g og at en totaldose på 2 g
må anses som et maksimum. Må kun administreres i.v. Langsom injeksjon
anbefales for å unngå respirasjonsdepresjon og overdosering. Injeksjonshastigheten
bør ikke overstige 25 mg/10 sekunder. Toleranseutvikling kan forekomme
ved gjentatte prosedyrer.
Kontraindikasjoner:
Hypersensitivitet for barbiturater. Status
asthmaticus og alvorlig dyspné. Latent eller manifest porfyri. Uttalt
lever- og nyreinsuffisiens.
Forsiktighetsregler:
Spesielt bør følgende forhold vies oppmerksomhet:
1. Moderat hypotensjon uansett årsak. 2. Tilstander hvor den narkotiske
effekt prolongeres, - for sterk premedikasjon, hepatisk dysfunksjon,
økt blodurea og alvorlig anemi. 3. Alvorlig kardiovaskulær sykdom,
innbefattet perifer sirkulasjonssvikt, økt intrakranielt trykk, astma,
myasthenia gravis, og alvorlig uremi. Bør ikke gis ved angina Ludovici
eller sepsis; også obesitas, Addisons sykdom, myksødem er tilstander
der bruken bør vurderes særskilt. Et fall i respirasjon kan enten
skrive seg fra en uvanlig respons overfor tiopental eller overdosering.
Derfor bør det ikke administreres uten at førstehjelpsutstyr er for
hånden, heri innbefattet det som er nødvendig for endotrakeal intubasjon.
I dette henseende bør en betrakte tiopental som et inhalasjonsanestetikum
og det bør påses at luftveien hele tiden er åpen. Ved gjentatte prosedyrer
over tid må en være oppmerksom på muligheten for toleranseutvikling
(forsinket og redusert respons).
Interaksjoner:
Sulfentanil reduserer barbituratbehovet ved
induksjon av anestesi. Probenecid forlenger varigheten av anestesien.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Lang klinisk erfaring indikerer liten risiko
for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det
nyfødte barnet.
Overgang i morsmelk: Går over, men risiko for påvirkning av barnet
antas ikke å foreligge ved terapeutiske doser.
Bivirkninger:
Myokarddepresjon, arytmier, hypotensjon, respirasjonsdepresjon,
bronkospasme, laryngospasme, hoste, frysninger. I sjeldne tilfeller
er det sett anafylaktiske reaksjoner.
Rapportering av bivirkninger
Egenskaper:
Klassifisering: Ultrakortvirkende tiobarbiturat for intravenøs
tilførsel. Har liten analgetisk og muskelrelakserende effekt.
Virkningsmekanisme:
Dempende effekt på det sentrale nervesystemet,
hvilket resulterer i hypnose og anestesi.
Absorpsjon/Fordeling: Ved intravenøs tilførsel er induksjonstiden 30-40 sekunder. Hurtig
oppvåkning etter en injeksjon skyldes passasje av substansen fra hjernen
til andre vev i de første 15-20 minutter. Gjentatte intravenøse injeksjoner
leder til forlenget anestesi pga. opplagring i fettvev.
Metabolisme:
Metaboliseres nesten fullstendig, hovedsakelig
i lever, kun ca. 0,3% utskilles uforandret i urinen.
Oppbevaring og holdbarhet:
Tilberedt oppløsning bør anvendes innen 12
timer ved oppbevaring i romtemperatur eller innen 24 timer ved oppbevaring
i kjøleskap (2-8°C). Bruk bare en klar oppløsning.
Sist endret: 22.04.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)