Forsiktighetsregler: 

Peginterferon alfa-2a har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som utvikler svimmelhet, forvirring, søvnighet eller tretthet bør advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner. Alvorlige CNS-effekter, spesielt depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk er observert hos noen pasienter under og etter avsluttet behandling. Andre CNS-effekter inkl. aggressiv atferd (noen ganger rettet mot andre sånn som drapstanker), bipolare lidelser, mani, forvirring og endret mental status er observert for alfainterferoner. Pasienter skal kontrolleres nøye for tegn og symptomer på psykiatriske lidelser. Dersom slike symptomer forekommer skal potensiell alvorlighetsgrad av disse bivirkningene vurderes mot behovet for behandling. Hvis psykiatriske symptomer vedvarer eller forverres, eller selvmordstanker oppdages, anbefales det at behandlingen avbrytes og at pasienten følges opp med psykiatrisk intervensjon dersom dette er hensiktsmessig. Dersom behandling vurderes som nødvendig hos pasienter med eksisterende eller tidligere alvorlige psykiatriske lidelser, skal det kun startes opp etter å ha sørget for passende individualisert diagnostikk og terapeutisk oppfølging av den psykiatriske lidelsen. For pasienter infisert med HCV genotype 2/3 kan behandlingen iverksettes uten histologisk påvisning forutsatt at gjeldende retningslinjer følges. Hos pasienter med normale transaminaseverdier vil utvikling av fibrose vanligvis foregå med lavere hastighet enn hos pasienter med forhøyede verdier. Dette må vurderes i sammenheng med andre kriterier (genotype, alder, ekstrahepatiske manifestasjoner, risiko for smitteoverføring etc.) før avgjørelse om behandling tas. Før behandling med peginterferon alfa-2a startes bør standard hematologiske og biokjemiske parametre kontrolleres. Følgende verdier anbefales ved behandlingsstart: Trombocyttall ≥90 000/mm³, absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1500/mm³, tilstrekkelig kontrollert thyreoideafunksjon (TSH og T₄). Hematologiske prøver bør gjentas etter 2 og 4 uker. Biokjemiske parametre bør kontrolleres etter 4 uker. I løpet av den videre behandlingen bør prøvene gjentas med jevne mellomrom. Det er observert fall i antall leukocytter og nøytrofiler, vanligvis i løpet av de første 2 ukene av behandlingen. Videre fall etter 8 ukers behandling forkommer sjelden. Nedgangen i antall nøytrofiler er reversibel ved dosereduksjon eller seponering, normalverdier nås innen 8 uker og utgangsverdier etter ca. 16 uker. Det er også observert redusert antall trombocytter, denne reduksjonen normaliseres etter avsluttet behandling. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med andre potensielt myelosuppressive midler. Risiko for utvikling av anemi foreligger, risikoen er størst hos kvinner. Bruk av peginterferon alfa-2a og ribavirin i kombinasjonsbehandling hos HCV-infiserte pasienter der tidligere behandling har sviktet, er ikke tilstrekkelig undersøkt hos pasienter som seponerte tidligere behandling pga. hematologiske bivirkninger. Leger som vurderer behandling av disse pasientene bør nøye vurdere risikoen opp mot nytten av behandlingen. Unormal thyreoideafunksjon eller forverring av eksisterende thyreoideadysfunksjon er rapportert. Før behandling med peginterferon alfa-2a, må nivåene av TSH og T₄ måles. Behandlingen kan starte/fortsette hvis TSH-verdiene holdes innenfor normalområdet ved medikamentell behandling. Hvis pasientene utvikler tegn på thyreoideadysfunksjon under behandlingen, må TSH-verdien måles. Hypoglykemi, hyperglykemi og diabetes mellitus sees ved interferonbehandling. Pasienter med disse lidelser og som ikke kontrolleres effektivt med legemidler, bør hverken begynne med peginterferon alfa-2a-monoterapi eller kombinasjonsterapi med ribavirin. Pasienter som utvikler disse lidelsene under behandlingen og som ikke kan kontrolleres med legemidler, bør seponere peginterferon alfa-2a eller peginterferon alfa-2a/ribavirin. Hypertensjon, supraventrikulære arytmier, hjertesvikt, brystsmerter og hjerteinfarkt er assosiert med alfa-interferoner. Det anbefales å ta et EKG på pasienter med underliggende hjertesykdom før behandlingen startes. Ved klar svekkelse av hjertefunksjonen bør behandlingen ikke initieres. Varierende, abnorme verdier i leverfunksjonstester er vanlig hos pasienter med kronisk hepatitt C. Hvis en ev. økning i ALAT er progressiv eller vedvarende, bør dosen reduseres. Hvis ALAT-verdien likevel fortsetter å øke progressivt, eller følges av økt bilirubin eller tegn på leversvikt, bør behandlingen seponeres. Ved kronisk hepatitt B er sykdomsforverring under behandling ikke uvanlig, og karakterisert ved forbigående og potensielt signifikante økninger i serum ALAT. Hyppigere monitorering av leverfunksjon anbefales. Ved alvorlige, akutte hypersensitivitetsreaksjoner (urticaria, angioødem, bronkospasmer, anafylaksi) må behandlingen avbrytes og adekvat behandling gis. Det er ikke nødvendig å avbryte behandlingen ved forbigående utslett. Peginterferon alfa-2a må brukes med forsiktighet hos pasienter med autoimmun sykdom. Tilfeller av Vogt-Koyanagi-Harada syndrom er rapportert hos pasienter med kronisk hepatitt C behandlet med interferon. Dette er en granulomatøs inflammatorisk lidelse som påvirker øyne, hørsel og hjerne, og ved mistanke bør antiviral behandling seponeres og kortikosteroidbehandling vurderes. Feber kan forekomme i forbindelse med influensalignende symptomer ved interferonbehandling. Ved vedvarende feber må andre årsaker (spesielt alvorlige infeksjoner forårsaket av bakterier, virus eller sopp) utelukkes, særlig hos pasienter med nøytropeni. Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale, fungale) og sepsis er rapportert under behandling med alfa-interferoner, inkl. peginterferon alfa-2a. Passende antiinfektiv behandling bør startes umiddelbart og seponering av peginterferon alfa-2a bør vurderes. Retinopati inkl. blødninger i retina, tåkeflekker i synsfeltet («cotton wool spots»), stasepapill, optisk nevropati og innsnevrede blodårer i retina er rapportert etter behandling med peginterferon alfa-2a. Alle pasienter bør ha en øyeundersøkelse før oppstart av behandling. Alle symptomer på redusert syn eller tap av syn må umiddelbart følges opp med komplett undersøkelse av øynene. Hos pasienter med kjent øyesykdom (f.eks. ved diabetisk- eller hypertensiv retinopati) anbefales å foreta regelmessige oftalmologiske undersøkelser mens behandlingen pågår. Behandlingen bør avbrytes hos pasienter som utvikler nye eller forverrede oftalmologiske lidelser. Ved vedvarende eller uforklarlige lungeinfiltrater eller nedsatt lungefunksjon, bør behandlingen seponeres. Bruk av alfa-interferoner er forbundet med forverring eller fremprovosering av psoriasis og sarkoidose. Peginterferon alfa-2a må brukes med forsiktighet hos pasienter med psoriasis og ved utbrudd eller forverring av psoriasislesjoner bør seponering vurderes. Sikkerhet og effekt av peginterferon alfa-2a- og ribavirinbehandling hos pasienter med levertransplantasjon eller andre transplantasjoner er ikke utredet. Avstøtning av lever og nyre er rapportert med peginterferon alfa-2a, alene eller i kombinasjon med ribavirin. Forsiktighet ved behandling av hiv-HCV pasienter med lave CD4-tall (<200 celler/μl). Pankreatitt og/eller melkesyreacidose er sett hos 3% ved kombinasjonsbehandling med stavudin og interferon, med eller uten ribavirin. Koinfiserte pasienter som behandles med «Highly Active Anti-Retroviral Therapy» (HAART), kan ha økt risiko for utvikling av melkesyreacidose. Forsiktighet skal derfor utvises dersom peginterferon alfa-2a og ribavirin gis som tillegg til HAART-behandling. Koinfiserte pasienter med alvorlig cirrhose som behandles med HAART, har økt risiko for å utvikle leverdekompensasjon og mulig død ved kombinasjonsbehandling med interferoner og ribavirin. Ved oppstart av behandlingen kan følgende variabler hos koinfiserte pasienter med cirrhose settes i sammenheng med leverdekompensasjon: Økt serum bilirubin, redusert hemoglobin, økt alkalisk fosfatase eller redusert antall blodplater, og behandling med didanosin. Koinfiserte pasienter må monitoreres nøye under behandling mht. tegn og symptomer på leverdekompensasjon (inkl. ascites, encefalopati, blødende varicer, nedsatt syntetisk leverfunksjon, f.eks. «Child-Pugh»-verdi ≥7). «Child-Pugh»-verdien kan påvirkes av faktorer relatert til behandlingen (dvs. indirekte hyperbilirubinemi, nedsatt albumin) og kan ikke nødvendigvis tilskrives leverdekompensasjon. Behandling med peginterferon alfa-2a skal umiddelbart avbrytes ved leverdekompensasjon. Det anbefales å utvise forsiktighet hos hiv-HCV koinfiserte personer med CD4-tall <200 celler/µl, pga. begrenset dokumentasjon. Ved kombinasjonsbehandling med peginterferon alfa-2a og ribavirin er det rapportert dentale og periodentale lidelser som kan føre til tap av tenner. I tillegg kan munntørrhet ha en skadelig effekt på tenner og slimhinner i munnen ved langtidsbehandling. Pasienten bør pusse tennene nøye 2 ganger daglig og ha jevnlige undersøkelser hos tannlege. Ved ev. oppkast bør munnen skylles etterpå.