KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 3 mg/ml, 6 mg/ml og
9 mg/ml: 1 ml inneh.: Pamidronat. dinatr. 3 mg,
resp. 6 mg og 9 mg, mannitol, fosforsyre, natriumhydroksid og vann
til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Behandling av tumorindusert hyperkalsemi. Forebygging
av skjelettrelaterte komplikasjoner (patologiske frakturer, ryggradskompresjon,
stråling eller kirurgi av benvev, hyperkalsemi) hos pasienter med
brystcancer med benmetastaser eller multippelt myelom med benlesjoner,
i tillegg til spesifikk behandling av tumoren.
Dosering:
Kun til i.v. infusjon. Må fortynnes. Må aldri
gis som bolusinjeksjon. Infusjonshastigheten må aldri overskride 60
mg/time (1 mg/minutt). Pamidronatdinatriumkonsentrasjonen i infusjonsoppløsningen
må ikke overskride 90 mg/250 ml. For å minimalisere lokale reaksjoner
ved infusjonsstedet, bør kanylen settes forsiktig i en relativt stor
vene. 90 mg/250 ml infusjonsvæske administreres normalt som en 2 timers
infusjon. Ved multiple myelomer eller hyperkalsemi anbefales det at ≤90
mg/500 ml infusjonsvæske administreres i løpet av 4 timer.
Tumorindusert hyperkalsemi: Rehydrering med natriumkloridoppløsning
9 mg/ml anbefales før eller under behandling. Total dose for hver
behandlingsperiode avhenger av initialt serumkalsiumnivå. Følgende
retningslinjer er utledet fra kliniske data om ukorrigerte kalsiumverdier.
Angitte doseområder gjelder også for kalsiumverdier korrigert for
serum eller albumin hos rehydrerte pasienter.
Initialt serumkalsium
(mmol/liter) | Initialt serumkalsium
(mg
%) | Anbefalt totaldose
(mg) |
<3 | <12 | 15-30 |
3-3,5 | 12-14 | 30-60 |
3,5-4 | 14-16 | 60-90 |
>4 | >16 | 90 |
Totaldosen kan administreres ved 1 eller flere
infusjoner i løpet av 2-4 påfølgende dager. Maks. dose pr. behandlingsperiode
er 90 mg for både initiale og gjentatte kurer. Signifikant reduksjon
i serumkalsium sees vanligvis 24-48 timer etter administrering.
Normalisering oppnås vanligvis innen 3-7 dager. Dersom normokalsemi
ikke oppnås innen den tid, kan ytterligere 1 dose gis.
Multippelt
myelom stadium III: 90 mg hver 4. uke.
Osteolytiske
lesjoner med benmetastaser assosiert med brystkreft: 90 mg
hver 4. uke. Dosen kan også administreres med 3 ukers intervaller
samtidig med kjemoterapi hvis ønskelig.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved mild til moderat nedsatt nyrefunksjon.
Skal ikke gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance
<30 ml/minutt), bortsett fra ved livstruende tumorindusert hyperkalsemi
hvor potensiell behandlingsfordel oppveier mulig risiko. Ved fastslått
eller mistenkt nedsatt nyrefunksjon anbefales det at infusjonshastigheten
ikke overskrider 20 mg/time.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for bisfosfonater. Amming.
Forsiktighetsregler:
Pamidronatdinatrium må aldri gis som bolusinjeksjon,
da det kan føre til alvorlige lokale reaksjoner og tromboflebitt.
Dersom andre kalsiumsenkende midler inkl. andre bisfosfonater brukes
samtidig med pamidronatdinatrium, kan det føre til signifikant hypokalsemi.
Pamidronatdinatrium kan forårsake øyeirritasjon. Pasienter som har
gjennomgått thyreoideaoperasjon kan være spesielt følsomme for å utvikle
hypokalsemi. Preparatet gir ikke økt bivirkningshyppighet ved signifikant
forhøyet plasmakreatinin. Skal ikke gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon,
bortsett fra ved livstruende tumorindusert hyperkalsemi. Dersom klinisk
vurdering tilsier at mulige fordeler oppveier risiko, kan pamidronatdinatrium
brukes med forsiktighet og nyrefunksjonen overvåkes nøye. Etter behandlingsstart
bør serumelektrolytter, -kalsium og -fosfat følges nøye. Ved anemi,
leukopeni eller trombocytopeni må det gjennomføres regelmessige hematologiundersøkelser.
Standard laboratorieparametre og kliniske nyrefunksjonsparametre må
evalueres regelmessig, særlig ved hyppige pamidronatdinatriuminfusjoner
over lengre tid, ved nyresykdom eller predisponering for nedsatt nyrefunksjon.
Væskebalansen må også følges nøye. Dersom nyrefunksjonen forverres
under behandling må infusjonen stanses. Det er rapportert om forverret
nyrefunksjon etter langvarig behandling av multiple myelomer. Ved
innledende behandling av tumorindusert hyperkalsemi er det essensielt
at det institueres i.v. rehydrering for å gjenopprette urinproduksjon
(se Dosering). Pasienter må hydreres tilstrekkelig gjennom hele behandlingen,
men overhydrering må unngås. Osteonekrose i kjeven er rapportert hos
kreftpasienter i behandlingsregimer som inkluderer pamidronatdinatrium.
De fleste tilfeller er rapportert i forbindelse med tannbehandling
som f.eks. tanntrekking. Mange ble samtidig behandlet med kjemoterapi
og kortikosteroider, og viste tegn til lokal infeksjon, inkl. osteomyelitt.
Tenner bør undersøkes, og det bør gis råd om tannbehandling før behandling
med pamidronatdinatrium. Invasiv tannbehandling bør om mulig unngås
hos slike pasienter under behandling. Tannkirugi kan forverre tilstanden
hos pasienter som utvikler osteonekrose i kjeven under pamidronatdinatriumbehandling.
Pasienten bør informeres om at det i sjeldne tilfeller kan forekomme
somnolens og/eller svimmelhet etter infusjon av pamidronatdinatrium,
og i så fall må de ikke kjøre bil, bruke farlige maskiner eller utføre
andre potensielt farlige aktiviteter.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av andre bisfosfonater, kalsiumreduserende
midler og kalsitonin kan føre til hypokalsemi med tilhørende kliniske
symptomer. Kombinasjon med kalsitonin eller mitramycin resulterer
i raskere effekt på serumkalsium. Pamidronatdinatrium kan teoretisk
forstyrre benscintigrafi.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Påvirker kalsiumhomeostasen og medfører fare
for forstyrrelse av fosterutvikling og svangerskapsforløp. Dyrestudier
viser reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes ved graviditet.
Overgang i morsmelk: Skal ikke brukes under amming.
Bivirkninger:
Akutte influensalignende reaksjoner oppstår
vanligvis kun ved første infusjon. Symptomatisk hypokalsemi er uvanlig.
Lokal inflammasjon i bløtdelsvevet ved infusjonsstedet forekommer,
særlig ved høyest dose.
Svært vanlige (≥1/10):
Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hypofosfatemi.
Øvrige: Feber og influensalignende symptomer, iblant ledsaget av sykdomsfølelse,
stivhet, tretthet og rødme.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Blod/lymfe: Lymfocytopeni. Gastrointestinale:
Kvalme, brekninger. Muskel-skjelettsystemet: Forbigående bensmerter,
artralgi, myalgi, generalisert smerte. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring:
Hypomagnesemi. Øvrige: Reaksjoner ved infusjonsstedet (smerte, rødhet,
hevelse, indurasjon, flebitt, tromboflebitt).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Anemi, leukopeni. Gastrointestinale:
Anoreksi, magesmerter, diaré, forstoppelse, dyspepsi. Hjerte/kar:
Hypotensjon, hypertensjon, kongestiv hjertesvikt (ødem) pga. væskeoverbelastning.
Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, anafylaktiske reaksjoner, bronkospasmer
(dyspné) og Quinckes ødem. Luftveier: Dyspné, lungeødem. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkramper. Nevrologiske: Symptomatisk hypokalsemi (parestesier,
tetani), agitasjon, forvirring, svimmelhet, insomnia, somnolens, letargi.
Nyre/urinveier: Forverring av nyrefunksjonen. Fokal segmental glomerulussklerose
inkl. kollapsvariant, nefrotisk syndrom, glomerulusnefropati. Stoffskifte/ernæring:
Hyperkalemi, hypokalemi, hypernatremi.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Blod/lymfe: Trombocytopeni. Gastrointestinale:
Gastritt. Hud: Utslett, kløe. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Infeksiøse:
Reaktivering av Herpes simplex og Herpes zoster. Luftveier: «Adult
respiratory distress syndrome», interstitiell pneumonitt. Muskel-skjelettsystemet:
Osteonekrose (hovedsakelig i kjeven). Nevrologiske: Krampeanfall,
synshallusinasjoner. Nyre/urinveier: Hematuri, akutt nyresvikt, forverring
av preeksisterende nyresykdom, lidelse i nyretubuli, tubulær interstitiell
nefritt. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester, økning i serumkreatinin
og urea. Øye Uveitt (iritt, iridosyklitt), skleritt, episkleritt,
konjunktivitt, xantopsi. Etter markedsføring: Mindre vanlige tilfeller
av osteonekrose (hovedsakelig i kjeven). Kreftdiagnose, annen behandling
(f.eks. kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider), komorbide
tilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon, allerede eksisterende
dental sykdom) er veldokumenterte risikofaktorer for utvikling av
osteonekrose i kjeven.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Pasienter som har fått høyere dose enn anbefalt
bør følges nøye. Ved klinisk signifikant hypokalsemi med parestesier,
tetani og hypotensjon, kan reversering oppnås med kalsiumglukonatinfusjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger M05B A03.
Egenskaper:
Klassifisering: Bisfosfonat.
Virkningsmekanisme:
Osteoklastisk benresorpsjonshemmer. Inhiberer
dannelse og oppløsning av kalsiumapatittkrystaller in vitro. Pamidronatdinatrium-apatittkomplekset
har stor affinitet til ben, men mekanismen for antiosteoklastisk aktivitet
på cellenivå er ukjent. Med sin regulerende virkning på hyperkalsemi
vil pamidronatdinatrium gi forbedret glomerulær filtrasjonshastighet
og redusere forhøyede serumkreatininverdier hos de fleste pasienter.
Proteinbinding:
Ca. 54%. Øker når kalsiumkonsentrasjonen er
patologisk forhøyet.
Fordeling:
Sterk affinitet for kalsifiserte vev. Akkumulering
i ben er ikke kapasitetsbegrenset og avhenger utelukkende av total
administrert kumulativ dose.
Halveringstid:
Tilsynelatende t
½ plasma ca.
0,8 timer og Cl
plasma ca. 180 ml/minutt. Maks. plasmakonsentrasjon
(ca. 10 nmol/ml) oppnås etter i.v. infusjon på 60 mg gitt over 1 time.
Metabolisme:
Ingen biotransformasjon.
Utskillelse:
20-55% uforandret via urin <72 timer. Renal
eliminering er bifasisk med t
½ på 1,6 timer og 27
timer. Renal Cl er ca. 54 ml/minutt og korrelerer med Cl
CR.
Andre opplysninger:
Skal aldri blandes med oppløsninger som inneholder
toverdige kationer f.eks. kalsium. Kun klare oppløsninger kan brukes.
Oppbevares ved høyst 25°C. Fortynninger med natriumkloridoppløsning
9 mg/ml og glukoseoppløsninger 50 mg/ml er holdbar 24 timer ved 2-8°C.
Sist endret: 04.06.2009
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
