Palexia depot, DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte:
Palexia depot
DEPOTTABLETTER, filmdrasjerte 50 mg, 100 mg, 150 mg, 200 mg og 250 mg: Hver tablett inneh.: Tapentadol (som hydroklorid) 50 mg, resp. 100 mg, 150 mg, 200 mg og 250 mg, laktose 3 mg, hjelpestoffer. Fargestoffer: 50 mg: Titandioksid (E 171). 100 mg: Titandioksid (E 171), gult jernoksid (E 172). 150 mg og 200 mg: Titandioksid (E 171), gult og rødt jernoksid (E 172). 250 mg: Titandioksid (E 171), gult, rødt og svart jernoksid (E 172).
Indikasjoner:
Behandling av sterke, kroniske smerter hos voksne som bare kan behandles adekvat med opioidanalgetika.Dosering:
Doseringen bør tilpasses individuelt etter graden av smertene som behandles, tidligere behandlingserfaring og muligheten til å følge opp pasienten. Tas 2 ganger daglig, ca. hver 12. time. Behandlingsstart: Pasienter som ikke bruker opioidanalgetika: 50 mg 2 ganger daglig. Pasienter som allerede bruker opioidanalgetika: Ved bytte fra opioider til Palexia depot, bør det tas hensyn til type av tidligere legemiddel, administrering og gjennomsnittlig døgndose. Dette kan kreve høyere startdoser. Titrering og vedlikehold: Etter behandlingsstart bør dosen titreres individuelt til et nivå som gir adekvat analgesi og begrenser bivirkninger, under tett oppfølging hos forskrivende lege. Kliniske studier har vist at økninger på 50 mg 2 ganger daglig hver 3. dag var egnet for å oppnå adekvat smertekontroll hos de fleste pasienter. Totale døgndoser >500 mg er hittil ikke undersøkt og er derfor ikke anbefalt. Seponering: Abstinenssymptomer kan oppstå etter brå seponering. Det er tilrådelig å trappe ned dosen gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Preparatet er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Behandling bør startes med lavest tilgjengelig styrke, dvs. 50 mg, og ikke gis oftere enn hver 24. time. Videre behandling bør gjenspeile vedlikehold av analgesi med akseptabel tolerabilitet. Preparatet er ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Eldre (≥65 år): Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig. Da det er mer sannsynlig at eldre pasienter har nedsatt nyre- og leverfunksjon, bør det imidlertid utvises forsiktighet. Barn (<18 år): Sikkerhet og effekt er ikke fastslått, og bruk er derfor ikke anbefalt. Administrering: Skal tas hele, ikke deles eller tygges, for å sikre at depotmekanismen beholdes. Bør tas med tilstrekkelig væske. Kan tas med eller uten mat.Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Situasjoner hvor opioide my-reseptoragonister er kontraindisert, dvs. ved signifikant respirasjonshemming (i fravær av oppfølging eller resusciteringsutstyr), ved akutt eller alvorlig bronkialastma eller hyperkapni, ved kjent eller mistenkt paralytisk ileus samt ved akutt forgiftning med alkohol, hypnotika, sentraltvirkende analgetika eller psykotrope virkestoffer (se Interaksjoner).Forsiktighetsregler:
Mulig misbruk og avhengighetssyndrom: Preparatet har misbruks- og avhengighetspotensiale. Dette bør tas hensyn til ved forskrivning og utlevering i situasjoner med mistanke om økt fare for feilbruk, misbruk, avhengighet eller avvik. Pasienten bør overvåkes nøye for misbruks- og avhengighetstegn. Respirasjonshemming: Ved høye doser og hos pasienter som er følsomme for opioide my-reseptoragonister, kan tapentadol gi doserelatert respirasjonshemming. Bør derfor gis med forsiktighet ved nedsatt respirasjonsfunksjon. Alternativt bør andre analgetika vurderes. Hos slike pasienter skal preparatet kun brukes under tett medisinsk oppfølging og i laveste effektive dose. Dersom respirasjonshemming oppstår, bør det behandles som enhver respirasjonshemming indusert av opioide my-reseptoragonister (se Overdosering/Forgiftning). Hodeskade og økt intrakranielt trykk: Bør ikke brukes hos pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle effekter av karbondioksidretensjon, som de med holdepunkter for økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet eller koma. Analgetika med agonistaktivitet overfor opioide my-reseptorer kan maskere det kliniske forløpet hos pasienter med hodeskader. Skal derfor brukes med forsiktighet ved hodeskader eller hjernesvulster. Kramper: Preparatet er ikke systematisk undersøkt hos pasienter med krampelidelser. Forskrives med forsiktighet hos pasienter med anamnese med krampelidelser eller tilstander som kan utsette pasienten for kramperisiko. Nedsatt nyrefunksjon: Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Nedsatt leverfunksjon: Personer med lett til moderat nedsatt leverfunksjon viste hhv. 2-4,5 ganger økning i systemisk eksponering. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon, spesielt ved behandlingsstart. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og bruk er derfor ikke anbefalt. Bruk ved pankreas-/galleveissykdom: Kan gi spasmer i sfinkter oddi. Bør brukes med forsiktighet ved galleveissykdom, inkl. akutt pankreatitt. Preparatet inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Preparatet kan ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner da det kan hemme sentralnervøse funksjoner. Dette må særlig forventes ved behandlingsstart, ved ev. doseendringer og i forbindelse med alkohol og beroligende midler. Pasienter bør informeres om kjøring og bruk av maskiner er tillatt.Interaksjoner:
Bør unngås hos pasienter som bruker monoaminoksidase (MAO)-hemmere eller som har brukt dette de siste 14 dagene, pga. mulige additive effekter på synaptisk noradrenalinkonsentrasjon som kan medføre kardiovaskulære bivirkninger, slik som hypertensiv krise. Benzodiazepiner, barbiturater og opioider (analgetika, antitussiva eller substitusjonsbehandling) kan øke faren for respirasjonshemming. CNS-dempende legemidler (f.eks. benzodiazepiner, antipsykotika, H1-antihistaminer, opioider, alkohol) kan øke den sedative effekten til tapentadol og redusere årvåkenheten. Dersom samtidig behandling med et respirasjonshemmende eller CNS-dempende legemiddel overveies, bør derfor dosereduksjon av ett eller begge legemidler vurderes. Det er rapportert enkelte tilfeller av serotoninergt syndrom ved kombinasjon med serotoninerge legemidler slik som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer). Tegn på serotoninergt syndrom kan f.eks. være forvirring, agitasjon, feber, svetteutbrudd, ataksi, hyperrefleksi, myoklonus og diaré. Seponering av de serotoninerge legemidlene fører vanligvis til rask bedring. Behandlingen avhenger av symptomenes art og alvorlighetsgrad. Det foreligger ikke kliniske data fra samtidig bruk av blandet my-opioid agonist/antagonist (som pentazocin, nalbufin) eller delvis my-opioid agonist (som buprenorfin). Den analgetiske effekten kan teoretisk reduseres i slike situasjoner, og det bør derfor utvises forsiktighet ved samtidig bruk. Viktigste metabolismevei for tapentadol er konjugering med glukuronsyre mediert via uridindifosfattransferase (UGT) hovedsakelig UGT 1A6-, 1A9- og 2B7-isoformer. Samtidig behandling med sterke hemmere av disse isoenzymene kan føre til økt systemisk tapentadoleksponering. Interaksjonsstudier med virkestoffer som potensielt kan påvirke glukuronidering (paracetamol, acetylsalisylsyre, naproksen og probenecid) resulterte ikke i klinisk relevant effekt på serumkonsentrasjonen av tapentadol. Interaksjonsstudier med substanser som kan påvirke opptaket av tapentadol (omeprazol og metoklopramid) resulterte ikke i klinisk relevant effekt på serumkonsentrasjonen av tapentadol. Forsiktighet bør utvises ved start eller stopp av samtidig bruk av sterke enzyminduserende legemidler (f.eks. rifampicin, fenobarbital, johannesurt (Hypericum perforatum)), da dette kan føre til redusert effekt eller risiko for bivirkninger.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Det er svært begrensede data på bruk hos gravide. Dyrestudier har ikke vist teratogene effekter, men det er observert forsinket utvikling og embryotoksisitet ved doser som avspeilet overdrevne farmakologiske effekter. Effekten på postnatal utvikling var allerede observert ved maternal NOAEL (No Observable Adverse Effect Level). Skal kun brukes under graviditet hvis mulig nytte berettiger mulig risiko for fosteret. Effekt ved fødsel er ukjent. Ikke anbefalt til kvinner under og rett før fødsel. Nyfødte av mødre som har tatt tapentadol bør overvåkes for respirasjonshemming. Overgang i morsmelk: Ingen informasjon foreligger. Utskilles i melk hos rotte. Risiko for barn som ammes kan derfor ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming.Bivirkninger:
Hovedsakelig lette eller moderate. De hyppigste bivirkningene var gastrointestinale og sentralnervøse (kvalme, svimmelhet, forstoppelse, hodepine og søvnighet). Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse. Nevrologiske: Svimmelhet, søvnighet, hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, diaré, dyspepsi. Hjerte/kar: Rødming. Hud: Kløe, hyperhidrose, utslett. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelser, skjelving, ufrivillige muskelsammentrekninger. Psykiske: Angst, nedstemthet, søvnforstyrrelser, nervøsitet, rastløshet. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt. Øvrige: Asteni, fatigue, følelse av svingning i kroppstemperatur, slimhinnetørrhet, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Abdominalt ubehag. Hjerte/kar: Økt puls, nedsatt puls, blodtrykksfall. Hud: Urticaria. Immunsystemet: Legemiddeloverfølsomhet. Kjønnsorganer/bryst: Seksuell dysfunksjon. Nevrologiske: Nedsatt bevissthetsnivå, nedsatt hukommelse, mental påvirkning, synkope, sedasjon, balanseforstyrrelser, dysartri, hypoestesi, parestesi. Nyre/urinveier: Forsinket vannlating, pollakisuri. Psykiske: Desorientering, forvirring, uro, sanseforstyrrelser, unormale drømmer, euforisk humør. Stoffskifte/ernæring: Vekttap. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Legemiddelabstinenssyndrom, følelse av å være unormal, irritabilitet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Forsinket magetømming. Luftveier: Respirasjonshemming. Nevrologiske: Kramper, presynkope, unormal koordinasjon. Psykiske: Legemiddelavhengighet, unormale tanker. Øvrige: Følelse av å være full, følelse av å være avslappet. Kliniske studier med inntil 1 års pasienteksponering har gitt få holdepunkter for abstinenssymptomer ved brå seponering, og disse ble vanligvis klassifisert som lette, dersom de oppsto. Leger bør likevel være oppmerksomme på abstinenssymptomer og behandle pasienter ved behov. Det er kjent at risikoen for selvmordstanker og selvmord er høyere hos pasienter som lider av kroniske smerter. I tillegg har legemidler med en uttalt effekt på det monoaminerge systemet blitt assosiert med økt risiko for selvmord hos pasienter som lider av depresjon, spesielt i startfasen av behandlingen. Data fra kliniske studier og rapporter fremkommet etter markedsføring har ikke påvist en økning i risiko for tapentadol.Overdosering/Forgiftning:
Erfaring med overdosering er svært begrenset. Symptomer: Forventede symptomer omfatter spesielt miose, oppkast, kardiovaskulær svikt, bevissthetsforstyrrelser, inkl. koma, kramper og respirasjonshemming, inkl. respirasjonsstans. Behandling: Behandling bør fokusere på behandling av symptomer på my-opioid agonisme. Ved mistanke om overdosering bør det primært fokuseres på å sikre frie luftveier og starte assistert eller kontrollert respirasjon. Rene opioidreseptorantagonister som nalokson er spesifikke antidoter ved respirasjonshemming som følge av opioidoverdosering. Respirasjonshemming etter overdosering kan vare lenger enn virkningen til opioidreseptorantagonisten. Administrering av en opioidreseptorantagonist kan ikke erstatte kontinuerlig overvåking av luftveier, respirasjon og sirkulasjon etter en opioidoverdosering. Hvis responsen på opioidreseptorantagonisten er suboptimal eller kortvarig, bør det gis ytterligere en dose av en antagonist (f.eks. nalokson) som anvist av legemidlets tilvirker. Gastrointestinal dekontaminering kan vurderes for å eliminere uabsorbert virkestoff. Gastrointestinal dekontaminering med medisinsk kull eller magetømming kan vurderes innen 2 timer etter inntak. Luftveiene må sikres før det gjøres forsøk på gastrointestinal dekontaminering.Egenskaper:
Klassifisering: Tapentadol er et sterkt analgetikum med my-agonistisk opioid og i tillegg noradrenalinreopptakshemmende egenskaper. Tapentadol utøver sin analgetiske effekt direkte uten noen farmakologisk aktiv metabolitt. Tapentadol viser effekt i prekliniske modeller av nociseptive, nevropatiske, viscerale og inflammatoriske smerter. Effekt er bekreftet i kliniske studier ved kroniske tilstander med nociseptive og nevropatiske smerter. Analgetisk effekt er vist hos pasienter med osteoartrittsmerter, kroniske korsryggsmerter og smertefull, perifer diabetesnevropati. For behandling av kreftrelatert smerte er bare begrensede data tilgjengelig. Absorpsjon: Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet etter enkeltdoser er ca. 32% pga. omfattende first pass-metabolisme. Maks. serumkonsentrasjon nås etter 3-6 timer. Doseproporsjonale AUC-økninger er sett i terapeutisk doseområde. Proteinbinding: Ca. 20%. Fordeling: Tapentadol har omfattende distribusjon i kroppen. Distribusjonsvolum (VZ) 540 ± 98 liter etter i.v. tilførsel. Halveringstid: Terminal halveringstid er gjennomsnittlig 4 timer etter oralt inntak. Totalclearance er 1530 ± 177 ml/minutt. Metabolisme: Ca. 97% av modersubstansen metaboliseres. Viktigste metabolismevei er konjugering med glukuronsyre til glukuronider. Etter oralt inntak utskilles ca. 70% av dosen i urin i konjugerte former (55% glukuronid og 15% sulfat av tapentadol). Uridindifosfatglukuronyltransferase (UGT) er hovedenzymet ved glukuronidering (hovedsakelig UGT 1A6-, 1A9- og 2B7-isoformer). Totalt 3% av virkestoffet utskilles i urin som uendret virkestoff. Tapentadol metaboliseres også til N-desmetyltapentadol (13%) av CYP 2C9 og CYP 2C19 og til hydroksytapentadol (2%) av CYP 2D6, som metaboliseres videre ved konjugering. Virkestoffmetabolisme mediert av cytokrom P-450-systemet er derfor av mindre betydning enn fase 2-konjugering. Ingen av metabolittene bidrar til analgetisk aktivitet. Utskillelse: Tapentadol og metabolittene utskilles nesten utelukkende (99%) via nyrene.Sist endret: 18.11.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
