Forsiktighetsregler: 

Bør gis under tilsyn av lege som har erfaring fra behandling med cytostatika. Det kan oppstå signifikante hypersensitivitetsreaksjoner, og egnet utstyr til behandling av slike bør være tilstede. Pasientene skal forbehandles med kortikosteroider, antihistaminer og H₂-antagonister. Bør gis før cisplatin ved bruk i kombinasjon. Signifikante hypersensitivitetsreaksjoner kjennetegnet ved dyspné og behandlingskrevende hypotensjon, angioødem, samt generalisert urticaria, sees hos <1% av pasientene som behandles med paklitaksel etter adekvat premedisinering. Ved alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner skal infusjonen avbrytes umiddelbart og symptomatisk behandling initieres. Pasienten bør ikke behandles med paklitaksel igjen. Benmargshemming er dosebegrensende. Hyppig kontroll av blodbildet bør innledes. Pasienten bør ikke behandles på nytt før nøytrofil-tallet når et nivå på ≥1,5 × 10⁹/liter (≥1 × 10⁹/liter for KS-pasienter) og blodplatetallet er ≥100 × 10⁹/liter (≥75 × 10⁹/liter for KS-pasienter). Ved utvikling av betydelige ledningsforstyrrelser under administrering (rapportert i sjeldne tilfeller), bør egnet behandling innledes. Kontinuerlig hjerteovervåkning bør gjennomføres under påfølgende paklitakselbehandling. Hyppig kontroll av vitale tegn anbefales, spesielt den første timen med paklitakselinfusjon. Alvorlige kardiovaskulære hendelser har oftere vært observert hos pasienter med NSCLC enn hos pasienter med bryst- eller ovariekarsionom. Ved kombinasjon med doksorubicin eller trastuzumab ved innledende behandling av metastaserende brystkreft, bør hjertefunksjonen overvåkes. Før behandling med paklitaksel i denne kombinasjonen bør pasientene gjennomgå basale kardiale undersøkelser inkl. anamnese, klinisk undersøkelse, EKG, ekkokardiogram og/eller MUGA scan. Hjertefunksjonen bør overvåkes under behandlingen (f.eks. hver 3. måned) for å hjelpe til å identifisere pasienter som utvikler hjerteforstyrrelser og behandlende lege bør nøye vurdere kumulativ dose (mg/m²) av antracyklin som gis når frekvensen av måling av ventrikkelfunksjonen skal bestemmes. Ved svekket hjertefunksjon, også asymptomatisk, bør behandlende lege nøye vurdere de kliniske fordelene av fortsatt behandling mot fare for skader på hjertet, inkl. mulig irreversibel skade. Hvis videre behandlingen gis, bør monitorering av hjertefunksjonen gjøres oftere (f.eks. hver/annenhver kur). Se preparatomtale for trastuzumab eller doksorubicin for flere detaljer. Perifer nevropati er hyppig, men alvorlige symptomer utvikles sjelden. I alvorlige tilfeller anbefales en dosereduksjon på 20% (25% for KS-pasienter) ved påfølgende kurer. Hos pasienter med NSCLC og ovariekreft i førstelinjebehandling er det sett høyere forekomst av alvorlig nevrotoksisitet etter paklitaksel som 3-timers infusjon i kombinasjon med cisplatin enn ved cyklofosfamid etterfulgt av cisplatin eller paklitaksel som monoterapi. Pasienter med nedsatt leverfunksjon kan ha økt risiko for toksisitet, særlig grad III-IV myelosuppresjon. Det er ikke vist høyere toksisitet ved lett nedsatt leverfunksjon. Etter en lengre infusjon, kan økt myelosuppresjon observeres i pasienter med moderat til sterkt nedsatt leverfunksjon. Pasienter bør overvåkes nøye for utvikling av uttalt myelosuppresjon. Pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon bør ikke behandles med paklitaksel. Skal ikke administreres intraarterielt. Paklitaksel inneholder etanol (393 mg/ml), og ev. CNS-effekter og andre bivirkninger bør derfor tas i betraktning. Det bør også tas hensyn til dette ved bruk hos barn og i høyrisikogrupper som pasienter med leversykdommer eller epilepsi. Pseudomembranøs kolitt er sjeldent rapportert også hos pasienter som ikke har fått samtidig antibiotikabehandling og bør overveies ved differensialdiagnostisering av alvorlige eller langvarig diaré under eller rett etter behandling med paklitaksel. Ved kombinasjonsbehandling med pulmonal strålebehandling og paklitaksel, uansett behandlingsrekkefølge, kan det være risiko for utvikling av interstitiell pneumonitt. Kvinnelige og mannlige pasienter i fruktbar alder må bruke prevensjonsmidler under behandlingen, og i minst 6 måneder etter behandlingen. Mannlige pasienter anbefales å søke rådgiving for bevaring av spermier før behandlingen pga. mulig irreversibel infertilitet. Alvorlig mukositt er sjelden hos pasienter med KS. Hvis alvorlige reaksjoner opptrer, må paklitakseldosen reduseres med 25%. Makrogolglyserolricinoleat kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner.