Forsiktighetsregler: 

Bør ikke brukes når en effektiv respons ikke kan oppnås, som ved: Primær ovariesvikt, misdannelse i kjønnsorganer som er uforenelig med graviditet, fibromyomer i uterus som er uforenelig med graviditet, postmenopausale kvinner. Før behandling begynnes, bør parets infertilitet bedømmes på en hensiktsmessig måte og mulige kontraindikasjoner mot graviditet vurderes. Pasienten bør særlig vurderes med henblikk på hypotyreoidisme, adrenokortikal svikt, hyperprolaktinemi og tumorer i hypofyse eller hypothalamus, og egnet spesifikk behandling bør gis. Preparatet er ikke indisert for behandling av andre tilstander som luteal insuffiens eller mannlige tilstander. Pasienter som gjennomgår stimulering av follikkelvekst har økt risiko for utvikling av ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) pga. multippel follikkelutvikling. OHSS kan bli alvorlig og kjennetegnes av store ovariecyster som har tendens til å sprekke, vektøkning, dyspné, oliguri eller forekomst av ascites i et klinisk bilde av sirkulasjonssvikt. Alvorlig OHSS kan i sjeldne tilfeller forverres med symptomer som hemiperitoneum, akutte pustevansker, ovarietorsjon og tromboembolisme. For å redusere risikoen for OHSS bør ultrasonografisk vurdering av follikkelutvikling og/eller bestemmelse av serumøstradiolnivåer utføres før behandling og ved jevne mellomrom under behandling. Ved lavdosestimulering/ovulasjonsinduksjon er risikoen for OHSS økt ved serumøstradiolnivå >1500 pg/ml (5400 pmol/liter) og flere enn 3 follikler på 14 mm eller mer i diameter. Ved stimulering av multippel folikkelutvikling (superovulasjon) er det økt risiko for OHSS ved serumøstradiol >3000 pg/ml (11 000 pmol/liter) og ≥18 follikler på ≥11 mm i diameter. OHSS pga. for sterk ovarierespons kan unngås ved å holde tilbake administrering av hCG. Når det oppstår tegn på ovarial hyperstimulering, f.eks. når østradiolnivået er >5500 pg/ml (20 000 pmol/liter) og/eller når det er totalt ≥30 follikler, anbefales det å holde HCG tilbake, samt anbefale pasienten å avstå fra samleie eller bruke mekaniske prevensjosmidler i minst 4 dager. Hos pasienter som gjennomgår indusert ovulasjon øker insidensen av multippel graviditet og flerbarnsfødsler, hvorav de fleste er tvillinger, sammenlignet med spontan ovulasjon. Risiko for multippel graviditet etter assistert reproduksjon har sammenheng med antall embryo som blir tilbakeført. Ved å følge den anbefalte doseringen og regimet for administrering og ved omhyggelig kontroll av behandlingen, reduseres risikoen for OHSS og multippel graviditet. Forekomst av abort hos pasienter med anovulasjon og kvinner som gjennomgår assistert reproduksjon er høyere enn i den øvrige populasjonen. Ettersom infertile kvinner som gjennomgår assistert reproduksjon, spesielt in vitro-fertilisering, ofte har uregelmessigheter i egglederen, kan det være en økning i forekomsten av ektopiske graviditeter. Det er viktig å ha tidlig ultralydbekreftelse på at graviditeten er intrauterin, og å utelukke muligheten for ekstrauterin graviditet. Forekomsten av medfødte misdannelser etter assistert reproduksjon kan være litt høyere enn ved spontan befruktning. Det antas at dette skyldes forskjeller i parentale karakteristika (f.eks. kvinnens alder, spermiens karakteristika) og den høyere forekomsten av multippel graviditet. Hos kvinner med nylig eller aktuell tromboembolisk sykdom eller kvinner med generelt fastslåtte risikofaktorer for tromboemboliske hendelser, f.eks. i personlig sykehistorie eller sykehistorie i familien, kan behandling med gonadotropiner ytterligere øke risikoen for forverring eller forekomst av slike hendelser. Hos disse kvinnene må fordelene ved å administrere gonadotropin veies opp mot risikoene. Graviditet i seg selv, i tillegg til OHSS, innebærer også økt risiko for tromboemboliske hendelser, f.eks. pulmonær emboli, iskemisk slag eller hjerteinfarkt.