TABLETTER, filmdrasjerte 435 mg/235
mg: Hver tablett inneh.: Kalsiumacetat 435
mg tilsv. kalsium 110 mg, tungt magnesiumkarbonat 235 mg tilsv. magnesium
60 mg, hjelpestoffer.
Indikasjoner:
Hyperfosfatemi ved kronisk nyresvikt hos dialysepasienter.
Dosering:
Voksne: 3-10
tabletter pr. dag avhengig av fosfatverdi i serum. Anbefalt startdose:
3 tabletter daglig.
Tablettene skal kun tas til måltid
med drikke, ikke knuses eller tygges. Kontraindikasjoner:
Hypofosfatemi, overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Forsiktighet overfor pasienter som er refraktære
overfor behandling, har refraktær hyperkalemi, klinisk bradykardi
eller AV-blokk grad II med bradykardi. Jevnlig kontroll av fosfat,
magnesium, kalsium samt kalsiumfosfatproduktet, spesielt ved koadministrering
av vitamin D og tiaziddiuretika. Høye doser og langvarig behandling
kan føre til hypermagnesemi, spesielt i kombinasjon med vitamin D-metabolitter
ved kronisk nyresvikt. EKG-overvåkning og kontroll av serumkalsium
ved administrering av digitalisglykosider. Administrering av antacida
med kalsium- eller magnesiumsalter kan føre til opphopning av kalsium
eller magnesium i kroppen. Dosen bør reduseres ved diaré. Pasienter
med fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel,
bør ikke ta preparatet.
Interaksjoner:
Legemidler der absorpsjonen kan påvirkes, bør
ikke tas fra 2 timer før og 3 timer etter Osvaren: Tetrasyklin, doksysyklin,
bisfosfonater, fluorider, ciprofloksacin, norfloksacin, cefpodoksim,
cefuroksim, ketokonazol, estramustinpreparater, antikolinergika, sink,
urso- og kenodeoksykolsyre, halofantrin. Økt følsomhet for glykosider
ved for høye serumkalsiumverdier. Effekt av kalsiumantagonister kan
være redusert. Administrering av adrenalin ved forhøyede serumkalsiumverdier
kan føre til alvorlig arytmi. Kombinasjon av magnesiumkarbonat, hydroksid
og aluminiumhydroksid med tyroksin kan føre til økt tyroksinabsorpsjon.
Samtidig bruk av østrogener kan øke kalsiumabsorpsjonen. Magnesiumsalter
kan adsorbere digoksin i gastrointestinaltractus. Adsorpsjon av nitrofurantoin
kan redusere den antibakterielle effekten. Absorpsjonen av penicillamin
kan reduseres.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Utilstrekkelige data. Bør ikke brukes under
graviditet.
Overgang i morsmelk: Går over. Amming anbefales ikke.
Bivirkninger:
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Bløt avføring, kvalme, anoreksi,
metthetsfølelse, raping, obstipasjon, diaré. Stoffskifte/ernæring:
Hyperkalsemi, hypermagnesemi, med eller uten symptomer.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Moderat til alvorlig symptomatisk hyperkalsemi,
symptomatisk hypermagnesemi.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Akutt hypermagnesemi der systemisk toksisitet
kan forventes ved serumkonsentrasjon på 2,5 mmol/liter og alvorlige
nevrotoksiske bivirkninger ved ≥3 mmol/liter. Serumverdier 2,5-5 mmol/liter:
Kvalme, anoreksi, obstipasjon, cystospasmer, muskelsvakhet, letargi,
tap av dype senereflekser, forstyrret AV-ledning samt ventrikulær
ledningsstimulans. Serumverdier 5-10 mmol/liter: Arteriell hypotensjon,
paralytisk ileus, slapp paralyse og koma. Serumverdier >10 mmol/liter:
Respirasjons- og hjertestans. Serumkalsiumverdi >3,5 mmol/liter: Polyuri,
polydipsi, kvalme, anoreksi, obstipasjon, pankreatitt (sjelden), arytmi,
forkortet QT-intervall, kraftløshet, hypertensjon, muskelsvakhet til
falsk lammelse, psykose, somnolens til koma. Langsiktig overdosering
kan føre til osteoporose.
Egenskaper:
Klassifisering: Fosfatbindende stoff.
Virkningsmekanisme:
Kalsiumacetat og magnesiumkarbonat reagerer
med fosfatet i maten og danner lavoppløselige kalsium- og magnesiumsalter
i tarmen som skilles ut via feces. Maks. fosfatbindende effekt for
kalsiumacetat ved pH 6 og 8.
Absorpsjon:
Magnesium og kalsium absorberes via tarmen
forutsatt at ikke magnesiumkomplekser eller kalsiumkomplekser dannes.
Absorpsjon av magnesium avhenger av tilgangen.
Utskillelse:
Magnesiumtilskudd fjernes via urinen (absorbert)
og feces (uabsorbert). Parathyreoideahormon, vitamin D og tiaziddiuretika
reduserer renal utskillelse og loopdiuretika, kalsitonin og veksthormon
fremmer renal utskillelse av kalsium.
Sist endret: 07.01.2011
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)