ENTEROTABLETTER 150 mg, 300 mg og
600 mg: Orfiril: Hver tablett inneh.: Natr. valpr. 150
mg, resp. 300 mg et 600 mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E
171).
INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Orfiril: 1 ml inneh.: Natr. valpr. 100 mg, kal.
dihydrogenophosph. 1,36 mg, dinatr. phosph. dihydr. 7,69 mg, aqua
ad iniect. ad 1 ml.
MIKSTUR 60 mg/ml: Orfiril: 1 ml inneh.: Natr. valpr. 60 mg, methyl.
parahydroxybenz. (E 218), propyl. parahydroxybenz. (E 216), hypromellos.,
saccharin. natr., cyclamat. natr., tromethamin., acid. hydrochlorid.,
aroma, aqua purif. ad 1 ml. Fargestoff: Nykockin (E 124). Vaniljesmak.
DEPOTGRANULAT 500 mg og
1000 mg: Orfiril long: Hver endosebeholder inneh.: Natr. valpr.
500 mg, resp. 1000 mg.
DEPOTKAPSLER 150 mg og
300 mg: Orfiril long: Hver depotkapsel inneh.: Natr. valpr.
150 mg, resp. 300 mg, const. q.s. Fargestoff: 150 mg: Indigotin (E
132). 300 mg: Indigotin (E 132), kinolingult (E 104).
DEPOTTABLETTER 300 mg: Orfiril Retard: Hver depottablett inneh.: Natr. valpr.
300 mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Indikasjoner:
Epilepsi: Generaliserte anfall,
f.eks. tonisk-kloniske anfall, absenser og myoklone anfall. Har også
effekt ved partielle anfall. Status epilepticus hos voksne.
Manisk depressiv lidelse: Behandling av akutt manisk episode,
og profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse når litium
ikke har effekt eller tolereres.
Dosering:
Behandlingen bør initieres og overvåkes av
lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av epilepsi
eller manisk depressiv lidelse.
Epilepsi: Monoterapi: Gradvis oppbygging til ca. 10 mg/kg/dag i løpet av 3-7 dager. Om
nødvendig kan dosen økes ytterligere med 1 ukes intervall, inntil
det er oppnådd tilfredsstillende serumkonsentrasjon eller til det
opptrer bivirkninger som hindrer ytterligere doseøkning.
Kombinasjonsterapi: Gradvis oppbygging til ca. 20 mg/kg/dag i løpet av 3-7 dager. Ytterligere
doseregulering som ved monoterapi. Deretter økes natriumvalproat gradvis
med 1 ukes intervall til anfallskontroll, eller til det opptrer bivirkninger
som hindrer ytterligere doseøkning. Døgndosen for depotgranulat/depotkapsler/depottabletter
deles på 1-2 doser. Serumkonsentrasjonen må følges med blodprøver
som må tas medikamentfastende om morgenen. Ved symptomer på overdosering
(tretthet, kvalme, hodepine, nystagmus, usikker gange etc.), undersøkes
serumkonsentrasjoner av alle antiepileptika som rettledning for dosereduksjon
av det rette medikamentet.
Injeksjonsvæske, oppløsning: Barn: Barn som ikke bruker andre
antiepileptika: Startdose 20-40 mg/kg/dag fordelt på 1-2 doser. Barn
som allerede får oral dosering og ikke kan innta preparatet oralt
lenger, gis tilsvarende dose som injeksjon.
Voksne: Initialt 5-10 mg/kg kroppsvekt. Gis som langsom intravenøs injeksjon
over 3-5 minutter, som oftest 300-900 mg etterfulgt av en kontinuerlig
infusjon eller av gjentatte injeksjoner på maks. 2400 mg pr. dag.
Voksne som allerede får oral dosering og ikke kan innta preparatet
oralt lenger, gis tilsvarende dose som injeksjon.
Status epilepticus
hos voksne: En støtdose på 900 mg gis i løpet av 5-10 minutter.
Avhengig av klinisk respons etter 10 minutter, kan en ny støtdose
på 300-900 mg gis over en periode på 10 minutter. Dette gir en total
støtdose på opptil 1800 mg i løpet av 25-30 minutter. Støtdosen etterfølges
av en kontinuerlig infusjon av 100-200 mg/time. Hvis pasienten behandles
med lamotrigin eller felbamat, bør vedlikeholdsdosering ved infusjon
ikke overstige 100 mg/time. Infusjonen fortsettes i minst 24 timer.
Behandling av status epilepticus med valproat hos barn anbefales ikke,
da det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for dette.
Behandling
av akutt manisk episode og profylaktisk behandling av bipolar affektiv
lidelse: Tilpasses individuelt. Startdose på 15 mg/kg/døgn
(vanligvis 500-1000 mg/dag) fordelt på 1-2 doser. Ev. kan en støtdose
på 20 mg/kg/døgn fordelt på 1-2 doser gis inntil terapeutisk serumkonsentrasjon
oppnås for å få en hurtigere antimanisk effekt. Ved profylaktisk behandling
av bipolare lidelser anbefales en vedlikeholdsbehandling på 500-2000
mg daglig, fordelt på 1 ev. 2 doser. I spesielle tilfeller kan dosen
økes til 3000 mg daglig. Den individuelle doseringen avhenger av klinisk
effekt, men serumkonsentrasjon i området 350-900 μmol/liter bør
tilstrebes. Ved profylaktisk behandling anbefales lavest mulig dose.
Lettere bipolare lidelser (cyklotymer, bipolar type II) vil kunne
respondere på lavere doser.
Enterotablettene, depotgranulat,
depotkapslene og depottablettene svelges hele med litt væske. Depotkapslene som inneholder depotdrasjerte korn à 3 mg kan åpnes.
Depotgranulat/depotkapsler: Kornene kan blandes i vann, men må ikke
knuses eller tygges. Depotgranulatkornene faller
sammen under passasjen gjennom mage-tarmkanalen, men det tomme plastlipidskjelettet
kan noen ganger gjenfinnes helt i feces. Kan tas uavhengig av matinntak.
Miksturen tas med mat for å redusere gastrointestinal irritasjon. Injeksjonsvæsken brukes kun på pasienter som ikke kan benytte oral
terapi.
Kontraindikasjoner:
Patologisk affeksjon av lever og/eller pankreas.
Koagulasjonsforstyrrelser med økt blødningstendens. Graviditet, der
behandling ikke er tvingende nødvendig.
Forsiktighetsregler:
Pga. enkelte tilfeller av toksiske virkninger,
spesielt på lever og pankreas, bør leverfunksjonen kontrolleres før
start og regelmessig under behandlingen, særlig i løpet av de første
6 månedene. Det er beskrevet hyperammonemi og encefalopati hos pasienter
med metabolsk defekt i ureasyklus under behandling med valproat. Hvis
pasienten uten annen forklaring får anoreksi, kvalme, brekninger,
abdominalsmerter og redusert anfallskontroll (alle eller flere av
disse symptomene), bør serum ammoniakk kontrolleres og fornyet anamnese
med henblikk på stoffskiftesykdom opptas. Slike symptomer kan også
være de første tegn på affeksjon av lever eller pankreas. Leverfunksjonen
og pankreas bør da undersøkes og preparatet seponeres hvis ASAT og
ALAT er mer enn 3 ganger forøkt og/eller det er patologiske avvik
av ALP, bilirubin eller totalprotein. Må anvendes med forsiktighet
ved nedsatt nyrefunksjon. Blodplatefunksjonen bør kontrolleres før
kirurgisk inngrep. Forsiktighet må utvises ved betjening av maskiner,
motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon på midlet er klarlagt.
Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling
med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten
økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Mekanismen
bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten
for økt risiko ved behandling med natriumvalproat. Pasienten bør overvåkes
for tegn på selvmordstanker eller selvmorsrelatert atferd, og nødvendig
behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å
søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert
atferd oppstår.
Interaksjoner:
Når natriumvalproat institueres hos pasienter
som får fenobarbital, primidon eller etosuksimid, kan det være nødvendig
å redusere dosen av disse preparater pga. forhøyde serumkonsentrasjoner.
Fenytoin, fenobarbital, primidon og karbamazepin induserer leverenzymene
slik at halveringstiden av natriumvalproat forkortes. Det er ofte
vanskelig å oppnå terapeutiske serumkonsentrasjoner av natriumvalproat
ved slik kombinasjonsbehandling uten dosereduksjon eller ev. seponering.
Serumkonsentrasjonsbestemmelser er derfor nødvendig også etter seponering
av tilleggsmedikasjonen da dette ofte fører til høyere, ev. toksiske
serumkonsentrasjoner av natriumvalproat. Kan forsterke den sedative
og hypnotiske effekt av antidepressiver og alkohol, og potensere effekten
av legemidler med virkning på blodkoagulasjonen (warfarin og salisylater).
Cimetidin kan forsterke effekten av natriumvalproat.
Vis DRUID-interaksjoner for N03A G01 
Liste over interaksjoner:
 | J01D H04 doripenem - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproat (inntil 80-90% i kasuistikker). | Søk i PubMed |
 | J01D H03 ertapenem - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproat (inntil 80-90% i kasuistikker). | Søk i PubMed |
 | J01D H02 meropenem - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproat (inntil 80-90% i kasuistikker). | Søk i PubMed |
 | J01D H51 imipenem og enzyminhibitor - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproat (inntil 80-90% i kasuistikker). | Søk i PubMed |
 | Z0ET etanolholdig drikke - N03 antiepileptika Økt risiko for sedasjon, fremfor alt i kombinasjon med sederende antiepileptika. Større mengder etanol reduserer krampeterskelen. | Søk i PubMed |
 | N06D X02 ginkgo biloba - N03 antiepileptika Mulig nedsatt effekt av antiepileptika. | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N06A A10 nortriptylin Økt konsentrasjon av nortriptylin (50 %) | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N06A X12 bupropion Økt konsentrasjon av den aktive metabolitten hydroksybupropion (100 %), ingen endring i nivåene av bupropion; Økt konsentrasjon av valproat (30 %). | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N03A X09 lamotrigin Økt konsentrasjon av lamotrigin (opptil 4 ganger) | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N03A X10 felbamat Økt konsentrasjon av valproinsyre (30-50 %) | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N06A B03 fluoxetin Økt konsentrasjon av valproinsyre (60-70 %; motstridende data) | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N03A D01 etosuksimid Økt konsentrasjon av etosuksimid (opptil 2 ganger); sjeldnere uforandret eller nedsatt konsentrasjon av etosuksimid. | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N03A D51 etosuksimid, kombinasjoner Økt konsentrasjon av etosuksimid (opptil 2 ganger); sjeldnere uforandret eller nedsatt konsentrasjon av etosuksimid. | Søk i PubMed |
 | N03A B02 fenytoin - N03A G01 valproinsyre Nedsatt total plasmakonsentrasjon av fenytoin (opptil 25-50 %), men uendret plasmakonsentrasjon av fritt fenytoin og dermed uendret effekt av fenytoin; Nedsatt konsentrasjon av valproinsyre | Søk i PubMed |
 | N03A B05 fosfenytoin - N03A G01 valproinsyre Nedsatt total plasmakonsentrasjon av fenytoin (opptil 25-50 %), men uendret plasmakonsentrasjon av fritt fenytoin og dermed uendret effekt av fenytoin; Nedsatt konsentrasjon av valproinsyre | Søk i PubMed |
 | N03A B52 fenytoin, kombinasjoner - N03A G01 valproinsyre Nedsatt total plasmakonsentrasjon av fenytoin (opptil 25-50 %), men uendret plasmakonsentrasjon av fritt fenytoin og dermed uendret effekt av fenytoin; Nedsatt konsentrasjon av valproinsyre | Søk i PubMed |
 | J05A F01 zidovudin - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av zidovudin (opptil 2 ganger) | Søk i PubMed |
 | A08A B01 orlistat - N03A G01 valproinsyre Mulig nedsatt absorpsjon av valproat, mulig økt kramperisiko. | Søk i PubMed |
 | N02B A01 acetylsalisylsyre - N03A G01 valproinsyre Samme totalkonsentrasjon av valproat, men økt konsentrasjon av fritt valproat (2 ganger) og dermed økt effekt av valproat | Søk i PubMed |
 | N02B A51 acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika - N03A G01 valproinsyre Samme totalkonsentrasjon av valproat, men økt konsentrasjon av fritt valproat (2 ganger) og dermed økt effekt av valproat | Søk i PubMed |
 | N03A A barbiturater og derivater - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproinsyre (25 %), økt konsentrasjon av fenobarbital (30-100 %) | Søk i PubMed |
 | N03A F01 karbamazepin - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproinsyre (60 %), Nedsatt konsentrasjon av karbamazepin (20 %), men økt konsentrasjon av den aktive metabolitten karbamazepin-epoxid | Søk i PubMed |
 | N03A F02 okskarbazepin - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon (50-100 %) av fritt (ikke-proteinbundet) valproat, som er den biologisk aktive formen. Totalkonsentrasjonen av valproat (som er den som måles rutinemessig) kan eventuelt øke noe (inntil 30 %). Økt risiko for toksiske effekter av valproat. | Søk i PubMed |
 | L01X A01 cisplatin - N03A G01 valproinsyre Nedsatt konsentrasjon av valproat (i gjennomsnitt 50 %) | Søk i PubMed |
 | N05A X13 paliperodon - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av paliperidon (i gjennomsnitt 50 %) | Søk i PubMed |
 | J04A C01 isoniazid - N03A G01 valproinsyre Gjensidig økt konsentrasjon (usikre kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | J04A M02 rifampicin og isoniazid - N03A G01 valproinsyre Gjensidig økt konsentrasjon (usikre kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | J04A M05 rifampicin, pyrazinamid og isoniazid - N03A G01 valproinsyre Gjensidig økt konsentrasjon (usikre kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | J04A M06 rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid - N03A G01 valproinsyre Gjensidig økt konsentrasjon (usikre kasuistikker) | Søk i PubMed |
 | N03A F03 rufinamid - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av rufinamid (vist hos barn). Dette er det tatt høyde for i doseringsanvisningene i preparatomtalen. | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N06A A09 amitriptylin Økt konsentrasjon av amitriptylin (30 %). | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N06C A01 amitriptylin og psykoleptika Økt konsentrasjon av amitriptylin (30 %). | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N05B A06 lorazepam Økt konsentrasjon av lorazepam (20-60 %) | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N05B A56 lorazepam, kombinasjoner Økt konsentrasjon av lorazepam (20-60 %) | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N05A H02 klozapin Økt konsentrasjon av klozapin | Søk i PubMed |
 | N03A G01 valproinsyre - N05B A01 diazepam Økt konsentrasjon av diazepam | Søk i PubMed |
 | N05B A09 klobazam - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av valproat (20 %) | Søk i PubMed |
 | C08C A06 nimodipin - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av nimodipin (50 %) | Søk i PubMed |
 | A02B A01 cimetidin - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av valproinsyre | Søk i PubMed |
 | A02B A51 cimetidin, kombinasjoner - N03A G01 valproinsyre Økt konsentrasjon av valproinsyre | Søk i PubMed |
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Preparatet er teratogent.
Økt risiko for spina bifida. Fordeler som kan forventes, må vurderes
i relasjon til risikoen for teratogen effekt. Stor forsiktighet tilrådes
ved bruk under graviditet og av kvinner i fertil alder. Gravide kvinner
som behandles bør kontrolleres nøye i svangerskapet og tilbys fostervannsdiagnostikk
og ultralydundersøkelse. Gi daglig supplement av folsyre i 1. trimester.
Anbefalt døgndose er 5 mg.
Overgang i morsmelk: Preparatet kan brukes under amming.
Bivirkninger:
Gastrointestinale: Kan forekomme,
men sjelden ved bruk av depotgranulat/depotkapsler/depottabletter.
Nevrologiske: Tretthet, psykiske forstyrrelser, hodepine,
parestesi, ataksi, tremor og innsovningsvanskeligheter er rapportert
i enkelte tilfeller.
Hematologiske: Trombocytopeni,
av og til med forlenget blødningstid, er som oftest forbigående og
opptrer hos 10-15% av pasientene (doseavhengig). Leukopeni er rapportert
i sjeldne tilfeller.
Hepatiske: Leverskader, noen
med fatal utgang, har vært rapportert, vanligvis i løpet av de første
6 månedene av behandlingen. Leverskader melder seg først og fremst
når valproat blir gitt sammen med andre antiepileptika til barn i
alder 0-2 år som i tillegg har symptomer på hjerneskade som forsinket
utvikling, mental retardasjon, medfødte misdannelser eller andre nevrologiske
utfall. Hos eldre barn og voksne som ellers er friske og som får valproat
som eneste antiepileptikum, er det svært liten risiko for leverskade.
Øvrige: Akutt pankreatitt er rapportert i sjeldne tilfeller.
Enkelte tilfeller av amenoré, gynekomasti og menstruasjonsforstyrrelser
har forekommet under behandlingen. Vektøkning kan forekomme. Håravfall
og depigmentering av håret er rapportert særlig ved overdosering.
Vanligvis reversible ved dosereduksjon. Hudutslett, enurese og økt
miksjonsfrekvens er rapportert hos et lite antall pasienter. Hos kvinner
er enkelte tilfeller av økt testosteronnivå (mannlig kjønnshormon)
og polycystiske ovarier rapportert.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
15 g tatt av en 2-åring, 55 g tatt av voksne
og 2,25 g/dag i 5 dager tatt av en voksen (som fikk behandling med
andre antiepileptika), resulterte i fatal forgiftning. 2,25 g tatt
av en 2-åring resulterte i moderat til alvorlig forgiftning, mens
4,5 g ga meget alvorlig forgiftning. 6 g tatt av en 4-åring etter
ventrikkelskylling forårsaket moderat forgiftning. 5-36 g tatt av
voksne resulterte i moderat forgiftning. Risiko for forgiftningssymptomer
ved serumkonsentrasjon >900 µmol/liter.
Symptomer: Apati, miose, koma, arefleksi, respirasjonshemming.
Muligens kramper. Risiko for cerebralt ødem. Fall i blodtrykk, iblant
også andre kardiovaskulære forstyrrelser. Hypernatremi, hypokalsemi,
acidose. Ammoniakkøkning i blod. Muligens kvalme, oppkast. Leverskade.
Muligens rabdomyolyse og nyresvikt. «Respiratory distress syndrome»
hos voksne er rapportert.
Behandling:
Ev. ventrikkelskylling, medisinsk kull i gjentatte
doser, avførende midler. Vær forsiktig med tilførsel av karbohydrat.
Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A G01.
Egenskaper:
Klassifisering: Fettsyre med bredspektret antiepileptisk effekt
og stemningsstabiliserende virkning. Depotgranulat/depotkapsler/depottabletter:
Avgir virkestoffet kontrollert over 12-24 timer.
Virkningsmekanisme:
Ikke klarlagt. Det er mulig at den antiepileptiske
virkning er relatert til en økning av gamma-aminosmørsyre (GABA) i
hjernen.
Absorpsjon:
Injeksjonsvæske, oppløsning: Maks. serumkonsentrasjon
innen 5 minutter. Mikstur absorberes hurtig med maks. serumkonsentrasjon
innen 1-4 timer. Tilsvarende for enterotabletter er 3-5 timer og depotgranulat/depotkapsler/depottabletter
7-8 timer. Biologisk tilgjengelighet er nesten fullstendig.
Proteinbinding:
Ca. 90%, lavere ved høye serumkonsentrasjoner.
Halveringstid:
I serum 10-15 timer ved vedlikeholdsbehandling.
Terapeutisk serumkonsentrasjon:
Individuell variasjon, men hos de fleste i
området 300-600 μmol/liter i prøver tatt medikamentfastende om
morgenen. Det er dårlig korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon,
særlig ved kombinasjon med andre antiepileptika. Klinisk effekt oppnås
ofte først etter 3-4 ukers behandling med terapeutiske serumkonsentrasjoner.
Metabolisme:
Hovedsakelig i leveren. Det er påvist flere
metabolitter, men den antiepileptiske effekten utøves hovedsakelig
av valproat.
Utskillelse:
Hovedsakelig i urinen som glukuronidkonjugater.
Bare en liten del utskilles uomdannet.
Oppbevaring og holdbarhet:
Orfiril long depotkapsler 150 mg og 300 mg
kan oppbevares i dosett i opptil 1 uke. Injeksjonsvæsken oppbevares
ved romtemperatur.
Andre opplysninger:
Natriumvalproat utskilles i urinen i ketonform,
som gir utslag ved testing av ketonlegemer i urinen.
Administreringsmåte: Når det er mulig skal injeksjonsvæsken gis ved langsom intravenøs
infusjon i 0,9% natriumklorid eller 5% glukose for å hindre fluktasjoner
i serumkonsentrasjonen. Intravenøs administrering bør erstattes med
oral behandling så snart som mulig.
Sist endret: 01.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)