Orfiril

Orfiril long

Orfiril Retard

Desitin

Antiepileptikum.

ATC-nr.: N03A G01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.TForsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner.

Krever særlig overvåkning av bivirkninger

Klasse grønn Står ikke på WADAs dopingliste



ENTEROTABLETTER 150 mg, 300 mg og 600 mg: Orfiril: Hver tablett inneh.: Natr. valpr. 150 mg, resp. 300 mg et 600 mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg/ml: Orfiril: 1 ml inneh.: Natr. valpr. 100 mg, kal. dihydrogenophosph. 1,36 mg, dinatr. phosph. dihydr. 7,69 mg, aqua ad iniect. ad 1 ml.


MIKSTUR 60 mg/ml: Orfiril: 1 ml inneh.: Natr. valpr. 60 mg, methyl. parahydroxybenz. (E 218), propyl. parahydroxybenz. (E 216), hypromellos., saccharin. natr., cyclamat. natr., tromethamin., acid. hydrochlorid., aroma, aqua purif. ad 1 ml. Fargestoff: Nykockin (E 124). Vaniljesmak.


DEPOTGRANULAT 500 mg og 1000 mg: Orfiril long: Hver endosebeholder inneh.: Natr. valpr. 500 mg, resp. 1000 mg.


DEPOTKAPSLER 150 mg og 300 mg: Orfiril long: Hver depotkapsel inneh.: Natr. valpr. 150 mg, resp. 300 mg, const. q.s. Fargestoff: 150 mg: Indigotin (E 132). 300 mg: Indigotin (E 132), kinolingult (E 104).


DEPOTTABLETTER 300 mg: Orfiril Retard: Hver depottablett inneh.: Natr. valpr. 300 mg, const. q.s. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner: 

Epilepsi: Generaliserte anfall, f.eks. tonisk-kloniske anfall, absenser og myoklone anfall. Har også effekt ved partielle anfall. Status epilepticus hos voksne. Manisk depressiv lidelse: Behandling av akutt manisk episode, og profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse når litium ikke har effekt eller tolereres.

Dosering: 

Behandlingen bør initieres og overvåkes av lege med erfaring innen diagnostisering og behandling av epilepsi eller manisk depressiv lidelse. Epilepsi: Monoterapi: Gradvis oppbygging til ca. 10 mg/kg/dag i løpet av 3-7 dager. Om nødvendig kan dosen økes ytterligere med 1 ukes intervall, inntil det er oppnådd tilfredsstillende serumkonsentrasjon eller til det opptrer bivirkninger som hindrer ytterligere doseøkning. Kombinasjonsterapi: Gradvis oppbygging til ca. 20 mg/kg/dag i løpet av 3-7 dager. Ytterligere doseregulering som ved monoterapi. Deretter økes natriumvalproat gradvis med 1 ukes intervall til anfallskontroll, eller til det opptrer bivirkninger som hindrer ytterligere doseøkning. Døgndosen for depotgranulat/depotkapsler/depottabletter deles på 1-2 doser. Serumkonsentrasjonen må følges med blodprøver som må tas medikamentfastende om morgenen. Ved symptomer på overdosering (tretthet, kvalme, hodepine, nystagmus, usikker gange etc.), undersøkes serumkonsentrasjoner av alle antiepileptika som rettledning for dosereduksjon av det rette medikamentet. Injeksjonsvæske, oppløsning: Barn: Barn som ikke bruker andre antiepileptika: Startdose 20-40 mg/kg/dag fordelt på 1-2 doser. Barn som allerede får oral dosering og ikke kan innta preparatet oralt lenger, gis tilsvarende dose som injeksjon. Voksne: Initialt 5-10 mg/kg kroppsvekt. Gis som langsom intravenøs injeksjon over 3-5 minutter, som oftest 300-900 mg etterfulgt av en kontinuerlig infusjon eller av gjentatte injeksjoner på maks. 2400 mg pr. dag. Voksne som allerede får oral dosering og ikke kan innta preparatet oralt lenger, gis tilsvarende dose som injeksjon. Status epilepticus hos voksne: En støtdose på 900 mg gis i løpet av 5-10 minutter. Avhengig av klinisk respons etter 10 minutter, kan en ny støtdose på 300-900 mg gis over en periode på 10 minutter. Dette gir en total støtdose på opptil 1800 mg i løpet av 25-30 minutter. Støtdosen etterfølges av en kontinuerlig infusjon av 100-200 mg/time. Hvis pasienten behandles med lamotrigin eller felbamat, bør vedlikeholdsdosering ved infusjon ikke overstige 100 mg/time. Infusjonen fortsettes i minst 24 timer. Behandling av status epilepticus med valproat hos barn anbefales ikke, da det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for dette. Behandling av akutt manisk episode og profylaktisk behandling av bipolar affektiv lidelse: Tilpasses individuelt. Startdose på 15 mg/kg/døgn (vanligvis 500-1000 mg/dag) fordelt på 1-2 doser. Ev. kan en støtdose på 20 mg/kg/døgn fordelt på 1-2 doser gis inntil terapeutisk serumkonsentrasjon oppnås for å få en hurtigere antimanisk effekt. Ved profylaktisk behandling av bipolare lidelser anbefales en vedlikeholdsbehandling på 500-2000 mg daglig, fordelt på 1 ev. 2 doser. I spesielle tilfeller kan dosen økes til 3000 mg daglig. Den individuelle doseringen avhenger av klinisk effekt, men serumkonsentrasjon i området 350-900 μmol/liter bør tilstrebes. Ved profylaktisk behandling anbefales lavest mulig dose. Lettere bipolare lidelser (cyklotymer, bipolar type II) vil kunne respondere på lavere doser. Enterotablettene, depotgranulat, depotkapslene og depottablettene svelges hele med litt væske. Depotkapslene som inneholder depotdrasjerte korn à 3 mg kan åpnes. Depotgranulat/depotkapsler: Kornene kan blandes i vann, men må ikke knuses eller tygges. Depotgranulatkornene faller sammen under passasjen gjennom mage-tarmkanalen, men det tomme plastlipidskjelettet kan noen ganger gjenfinnes helt i feces. Kan tas uavhengig av matinntak. Miksturen tas med mat for å redusere gastrointestinal irritasjon. Injeksjonsvæsken brukes kun på pasienter som ikke kan benytte oral terapi.

Kontraindikasjoner: 

Patologisk affeksjon av lever og/eller pankreas. Koagulasjonsforstyrrelser med økt blødningstendens. Graviditet, der behandling ikke er tvingende nødvendig.

Forsiktighetsregler: 

Pga. enkelte tilfeller av toksiske virkninger, spesielt på lever og pankreas, bør leverfunksjonen kontrolleres før start og regelmessig under behandlingen, særlig i løpet av de første 6 månedene. Det er beskrevet hyperammonemi og encefalopati hos pasienter med metabolsk defekt i ureasyklus under behandling med valproat. Hvis pasienten uten annen forklaring får anoreksi, kvalme, brekninger, abdominalsmerter og redusert anfallskontroll (alle eller flere av disse symptomene), bør serum ammoniakk kontrolleres og fornyet anamnese med henblikk på stoffskiftesykdom opptas. Slike symptomer kan også være de første tegn på affeksjon av lever eller pankreas. Leverfunksjonen og pankreas bør da undersøkes og preparatet seponeres hvis ASAT og ALAT er mer enn 3 ganger forøkt og/eller det er patologiske avvik av ALP, bilirubin eller totalprotein. Må anvendes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Blodplatefunksjonen bør kontrolleres før kirurgisk inngrep. Forsiktighet må utvises ved betjening av maskiner, motorkjøretøyer o.l. inntil pasientens reaksjon på midlet er klarlagt. Selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd er rapportert ved behandling med antiepileptika. En metaanalyse av antiepileptika har vist en liten økning i risiko for selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd. Mekanismen bak risikoen er ukjent og tilgjengelige data kan ikke utelukke muligheten for økt risiko ved behandling med natriumvalproat. Pasienten bør overvåkes for tegn på selvmordstanker eller selvmorsrelatert atferd, og nødvendig behandling vurderes. Pasienten (og pårørende) bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp omgående dersom selvmordstanker eller selvmordsrelatert atferd oppstår.

Interaksjoner: 

Når natriumvalproat institueres hos pasienter som får fenobarbital, primidon eller etosuksimid, kan det være nødvendig å redusere dosen av disse preparater pga. forhøyde serumkonsentrasjoner. Fenytoin, fenobarbital, primidon og karbamazepin induserer leverenzymene slik at halveringstiden av natriumvalproat forkortes. Det er ofte vanskelig å oppnå terapeutiske serumkonsentrasjoner av natriumvalproat ved slik kombinasjonsbehandling uten dosereduksjon eller ev. seponering. Serumkonsentrasjonsbestemmelser er derfor nødvendig også etter seponering av tilleggsmedikasjonen da dette ofte fører til høyere, ev. toksiske serumkonsentrasjoner av natriumvalproat. Kan forsterke den sedative og hypnotiske effekt av antidepressiver og alkohol, og potensere effekten av legemidler med virkning på blodkoagulasjonen (warfarin og salisylater). Cimetidin kan forsterke effekten av natriumvalproat.
Vis DRUID-interaksjoner for N03A G01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Preparatet er teratogent. Økt risiko for spina bifida. Fordeler som kan forventes, må vurderes i relasjon til risikoen for teratogen effekt. Stor forsiktighet tilrådes ved bruk under graviditet og av kvinner i fertil alder. Gravide kvinner som behandles bør kontrolleres nøye i svangerskapet og tilbys fostervannsdiagnostikk og ultralydundersøkelse. Gi daglig supplement av folsyre i 1. trimester. Anbefalt døgndose er 5 mg. Overgang i morsmelk: Preparatet kan brukes under amming.

Bivirkninger:

Gastrointestinale: Kan forekomme, men sjelden ved bruk av depotgranulat/depotkapsler/depottabletter. Nevrologiske: Tretthet, psykiske forstyrrelser, hodepine, parestesi, ataksi, tremor og innsovningsvanskeligheter er rapportert i enkelte tilfeller. Hematologiske: Trombocytopeni, av og til med forlenget blødningstid, er som oftest forbigående og opptrer hos 10-15% av pasientene (doseavhengig). Leukopeni er rapportert i sjeldne tilfeller. Hepatiske: Leverskader, noen med fatal utgang, har vært rapportert, vanligvis i løpet av de første 6 månedene av behandlingen. Leverskader melder seg først og fremst når valproat blir gitt sammen med andre antiepileptika til barn i alder 0-2 år som i tillegg har symptomer på hjerneskade som forsinket utvikling, mental retardasjon, medfødte misdannelser eller andre nevrologiske utfall. Hos eldre barn og voksne som ellers er friske og som får valproat som eneste antiepileptikum, er det svært liten risiko for leverskade. Øvrige: Akutt pankreatitt er rapportert i sjeldne tilfeller. Enkelte tilfeller av amenoré, gynekomasti og menstruasjonsforstyrrelser har forekommet under behandlingen. Vektøkning kan forekomme. Håravfall og depigmentering av håret er rapportert særlig ved overdosering. Vanligvis reversible ved dosereduksjon. Hudutslett, enurese og økt miksjonsfrekvens er rapportert hos et lite antall pasienter. Hos kvinner er enkelte tilfeller av økt testosteronnivå (mannlig kjønnshormon) og polycystiske ovarier rapportert.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

15 g tatt av en 2-åring, 55 g tatt av voksne og 2,25 g/dag i 5 dager tatt av en voksen (som fikk behandling med andre antiepileptika), resulterte i fatal forgiftning. 2,25 g tatt av en 2-åring resulterte i moderat til alvorlig forgiftning, mens 4,5 g ga meget alvorlig forgiftning. 6 g tatt av en 4-åring etter ventrikkelskylling forårsaket moderat forgiftning. 5-36 g tatt av voksne resulterte i moderat forgiftning. Risiko for forgiftningssymptomer ved serumkonsentrasjon >900 µmol/liter. Symptomer: Apati, miose, koma, arefleksi, respirasjonshemming. Muligens kramper. Risiko for cerebralt ødem. Fall i blodtrykk, iblant også andre kardiovaskulære forstyrrelser. Hypernatremi, hypokalsemi, acidose. Ammoniakkøkning i blod. Muligens kvalme, oppkast. Leverskade. Muligens rabdomyolyse og nyresvikt. «Respiratory distress syndrome» hos voksne er rapportert. Behandling: Ev. ventrikkelskylling, medisinsk kull i gjentatte doser, avførende midler. Vær forsiktig med tilførsel av karbohydrat. Symptomatisk behandling. Se Giftinformasjonens anbefalinger N03A G01.

Egenskaper:

Klassifisering: Fettsyre med bredspektret antiepileptisk effekt og stemningsstabiliserende virkning. Depotgranulat/depotkapsler/depottabletter: Avgir virkestoffet kontrollert over 12-24 timer. Virkningsmekanisme: Ikke klarlagt. Det er mulig at den antiepileptiske virkning er relatert til en økning av gamma-aminosmørsyre (GABA) i hjernen. Absorpsjon: Injeksjonsvæske, oppløsning: Maks. serumkonsentrasjon innen 5 minutter. Mikstur absorberes hurtig med maks. serumkonsentrasjon innen 1-4 timer. Tilsvarende for enterotabletter er 3-5 timer og depotgranulat/depotkapsler/depottabletter 7-8 timer. Biologisk tilgjengelighet er nesten fullstendig. Proteinbinding: Ca. 90%, lavere ved høye serumkonsentrasjoner. Halveringstid: I serum 10-15 timer ved vedlikeholdsbehandling. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Individuell variasjon, men hos de fleste i området 300-600 μmol/liter i prøver tatt medikamentfastende om morgenen. Det er dårlig korrelasjon mellom dose og serumkonsentrasjon, særlig ved kombinasjon med andre antiepileptika. Klinisk effekt oppnås ofte først etter 3-4 ukers behandling med terapeutiske serumkonsentrasjoner. Metabolisme: Hovedsakelig i leveren. Det er påvist flere metabolitter, men den antiepileptiske effekten utøves hovedsakelig av valproat. Utskillelse: Hovedsakelig i urinen som glukuronidkonjugater. Bare en liten del utskilles uomdannet.

Oppbevaring og holdbarhet: 

Orfiril long depotkapsler 150 mg og 300 mg kan oppbevares i dosett i opptil 1 uke. Injeksjonsvæsken oppbevares ved romtemperatur.

Andre opplysninger: 

Natriumvalproat utskilles i urinen i ketonform, som gir utslag ved testing av ketonlegemer i urinen. Administreringsmåte: Når det er mulig skal injeksjonsvæsken gis ved langsom intravenøs infusjon i 0,9% natriumklorid eller 5% glukose for å hindre fluktasjoner i serumkonsentrasjonen. Intravenøs administrering bør erstattes med oral behandling så snart som mulig.

Sist endret: 01.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Orfiril, ENTEROTABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
150 mg100 stk. (glassbeholder) 051029kr 93,70N03AG01_1SPC
300 mg100 stk. (boks) 051110kr 126,20N03AG01_1SPC
600 mg100 stk. (boks) 526798kr 224,90N03AG01_1SPC

Orfiril, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
100 mg/ml5 × 3 ml (glassamp.) 046987kr 350,50-SPC

Orfiril, MIKSTUR:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
60 mg/ml250 ml 188631kr 222,70N03AG01_1SPC

Orfiril long, DEPOTGRANULAT:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
500 mg100 stk. (endosebeholdere) 128454kr 230,30N03AG01_1SPC
1000 mg100 stk. (endosebeholdere) 128983kr 385,60N03AG01_1SPC

Orfiril long, DEPOTKAPSLER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
150 mg100 stk. (boks) 045583kr 100,90N03AG01_1SPC
300 mg100 stk. (boks) 046797kr 164,20N03AG01_1SPC

Orfiril Retard, DEPOTTABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
300 mg100 stk. (boks) 526376kr 412,40N03AG01_1SPC