Forsiktighetsregler: 

Preparatet kan forårsake anafylaksi eller andre manifestasjoner av pseudo-allergiske intoleransereaksjoner, f.eks. kvalme, oppkast, dyspné, erythema, urticaria og hypotensjon. Dette er observert hyppigere ved tidligere intoleransereaksjoner mot joderte røntgenkontrastmidler eller ved tidligere allergi eller overfølsomhet. Hos slike pasienter bør risikoene veies nøye opp mot fordelene. Testing på forhånd er ikke pålitelig for å forutsi alvorlige reaksjoner. En grundig vurdering av pasientens sykehistorie kan være mer treffsikker mht. å forutsi potensielle uønskede reaksjoner. Sykehistorie med påvist allergi er ikke kontraindikasjon, men krever varsomhet. Administrering av antihistaminer og kortikosteroider på forhånd bør overveies for å unngå eller redusere allergiske reaksjoner til et minimum. Alvorlige eller fatale reaksjoner er satt i forbindelse med administrering av joderte røntgenkontrastmidler. En nødtralle og personale med kompetanse til å kunne oppdage og behandle alle typer bivirkninger bør være tilgjengelig i minst 30-60 minutter etter administrering. Pasienter med kongestiv hjertefeil bør observeres i flere timer etter prosedyren, slik at forsinkede hemodynamiske forstyrrelser blir oppdaget. Alle andre pasienter bør observeres i minst én time etter administrering. Pasienten bør også informeres om at allergiske reaksjoner kan utvikles i løpet av flere dager etter administreringen. I slike tilfeller bør lege konsulteres umiddelbart. Forsiktighet utvises hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, kombinert nyre- og leversykdom, anuri, diabetes mellitus, homozygot sigdcellesykdom eller monoklonal gammopati (multippel myelom, Waldenstrøms makro-globulinemi), spesielt ved store doser. Alvorlige effekter på nyrene, inkl. akutt nyresvikt, kan oppstå hos disse pasientene. Effektiv hydrering før administreringen er svært viktig, og dette kan redusere risikoen for nyreskader. Forberedende dehydrering er farlig og kan bidra til akutt nyresvikt. Forsiktighet må utvises ved intraarteriell administrering hos pasienter med homozygot sigdcellesykdom da hyperosmolære midler som røntgenkontrastmidler kan forårsake sigdcelledannelse i erytrocytter. Jodholdige kontrastmidler kan være skadelige for pasienter med hypertyreose eller med autonome områder i skjoldkjertelen. Ved feokromocytom anbefales det å gi alfablokkere når kontrastmidlet administreres intravaskulært pga. risikoen for overfølsom krise. Det er observert alvorlige nevrologiske hendelser etter direkte injeksjon i cerebrale arterier eller kar som forsyner ryggmargen, eller i angiokardiografi som følge av utilsiktet oppfylling av halspulsårene. Årsakssammenheng med kontrastmidlet er ikke dokumentert, ettersom pasientens foregående tilstand og behandlingsteknikkene i seg selv er årsaksfaktorer. Full anestesi kan være indisert hos bestemte pasienter. Hos disse er det imidlertid rapportert hyppigere tilfeller av bivirkninger, sannsynligvis pga. anestesimidlets hypotensive virkning. Under angiografiske prosedyrer bør det tas hensyn til muligheten for omplassering av plakk eller skade på hhv. perforering av karvegger under håndtering av kateter og injisering av kontrastmiddel. Testinjeksjoner bør utføres for å sikre korrekt plassering av kateter. Ikke-ioniske kontrastmidler har liten antikoagulantaktivitet in vitro. Standard angiografiske katetre bør derfor gjennomspyles hyppig, og vedvarende kontakt mellom blod og kontrastmiddel i sprøyter og katetre bør unngås. Ved fremskreden aterosklerose, alvorlig hypertensjon, hjertedekompensasjon, senilitet, tidligere cerebral trombose eller embolisme, må det utøves spesielt stor varsomhet. Kretsløpsreaksjoner, f.eks. bradykardi, stigende eller fallende blodtrykk, kan oppstå hyppigere. Hvis mulig bør angiografi unngås hos pasienter med homocystinuri pga. økt fare for trombose og embolisme. Preparatet bør injiseres forsiktig for å unngå perivaskulær anvendelse. Det kan imidlertid oppstå betydelig ekstravasering, spesielt ved bruk av kraftinjektorer. Vanligvis tolereres dette uten vesentlig skade på vev ved konservativ behandling. Isolerte tilfeller av alvorlig skade på vev (f.eks. magesår) hvor kirurgisk behandling har vært nødvendig er imidlertid rapportert. Det anbefales å vente 1 time etter injeksjon før kjøring av bil eller bruk av maskiner. Venografi: Spesiell varsomhet bør utøves ved mistanke om flebitt, alvorlig iskemi, lokale infeksjoner eller komplett okklusjon av venesystemet. Perifer angiografi: Det bør finnes pulsasjon i arterien som røntgenkontrastmidlet skal injiseres i. Hos pasienter med thromboangiitis obliterans (Bürgers sykdom) eller stigende infeksjoner i kombinasjon med alvorlig iskemi bør angiografi utføres med spesiell varsomhet, hvis den utføres i det hele tatt. Koronar arteriografi og venstre ventrikulografi: Hjertedekompensasjon, alvorlig arytmi, iskemi og myokardinfarkt kan oppstå. 300 mg I/ml: Hos nyfødte, spesielt for tidlig fødte, bør TSH-nivået og T₄ kontrolleres i 7-10 dager og 1 måned etter administrering pga. risikoen for hypotyreose.