ØYEDRÅPER 2,5 mg/ml og
5 mg/ml: 1 ml inneh.: Timololmaleat tilsv. timolol
2,5 mg, resp. 5,0 mg, natriumdihydrogenfosfat, dinatriumfosfat, natriumhydroksid
til pH 6,5-7,0, benzalkoniumklorid 0,1 mg, sterilt vann. Engangspipetter
uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner:
Til nedsettelse av intraokulært trykk. Til
pasienter med kronisk åpenvinkelglaukom av primær eller sekundær natur.
Glaukom hos afakipasienter.
Dosering:
1 dråpe i øyet 1-2 ganger daglig. Vanligvis
startes behandling med 0,25% øyedråper. Dersom trykkreduksjonen ikke
er tilfredsstillende, forsøkes 0,5%. Om nødvendig kan timolol øyedråper
også kombineres med andre typer glaukommidler. Da det intraokulære
trykket i begynnelsen kan svinge noe, anbefales at trykkmåling og
vurdering av effekten gjøres etter minst 3 ukers behandling. Ved overføring
fra andre glaukommidler gis 1. dag timolol 0,25% øyedråper (1 dråpe ×
2) sammen med tidligere regime. Neste dag seponeres tidligere terapi.
Kontraindikasjoner:
Ukontrollert hjertesvikt, hjerteinsuffisiens,
obstruktiv eller spastisk lungesykdom, bronkialastma. Overfølsomhet
for innholdsstoffene.
Forsiktighetsregler:
Applikasjon i øyet medfører en viss systemisk
absorpsjon og kan ev. gi de samme bivirkninger som er rapportert med
timolol brukt systemisk. Forsiktighet må derfor utvises hos pasienter
med kjent kontraindikasjon mot systemisk bruk av betablokkere. Erfaringer
med bruk til barn er begrenset, og behandling bør foretas av spesialist
på området. Hos eldre pasienter og pasienter med kardiovaskulær sykdom
bør øyedråpene seponeres 1 dag før øyeoperasjon.
Interaksjoner:
Pasienter som samtidig får systemiske betablokkere
og timolol øyedråper må observeres for mulig additiv effekt på det
intraokulære trykk eller de systemiske virkninger. Pasienter som behandles
med orale betablokkere eller kalsiumkanalblokkere bør følges opp pga.
mulighet for systemiske bivirkninger som f.eks. hypotensjon, atrioventrikulære
ledningsforstyrrelser og hjerteinsuffisiens. Samtidig bruk av kalsiumkanalblokkere
bør unngås ved svekket hjertefunksjon. Samtidig bruk av betablokkere
og digitalisglykosider eller kalsiumantagonister kan ha additiv effekt
ved forlengelse av atrioventrikulær overledningstid. Cimetidin kan
øke timololkonsentrasjon i plasma. Timolol kan absorberes systemisk
og følgende interaksjoner observert med orale betablokkere kan derfor
forekomme: Klonidin øker risikoen for rebound-hypertoni. Klasse IA
antiarytmika (f.eks. disopyramid, kinidin) og amiodaron kan ha forsterkende
effekt på atrial-ledningstiden og indusere en negativ inotrop effekt.
Insulin og orale antidiabetika kan forsterke den blodsukkersenkende
virkningen og maskere tegn på hypoglykemi. Anestetika minsker reflekstakykardi
og øker risikoen for hypotensjon. Anestesilegen bør informeres om
at pasienten behandles med timolol. Cimetidin, hydralazin og alkohol
kan øke plasmanivå av timolol.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Betablokkere kan gi opphav til bradykardi hos
fosteret og det nyfødte barnet. Preparatet bør derfor ikke brukes
i siste del av svangerskapet og under fødsel.
Overgang i morsmelk: Timolol passerer over i morsmelk i slike mengder
at det er risiko for påvirkning av barnet ved terapeutiske doser.
Bivirkninger:
Vanligste er synsforstyrrelser (2%) som tåkesyn
og øyeirritasjon (1%).
Hyppige (>1/100):
Syn: Øyeirritasjon, tåkesyn.
Mindre hyppige:
Gastrointestinale: Kvalme. Luftveier: Dyspné.
Sentralnervesystemet: Depresjon, svimmelhet. Sirkulatoriske: Synkope,
bradykardi. Syn: Konjunktivitt, keratitt, refraksjonsforandringer
(i noen tilfeller pga. seponering av miotika). Øvrige: Tretthet, hodepine.
Sjeldne (<1/1000):
Hud: Hypersensitivitetsreaksjon inkl. generelt
og lokalt eksantem og urticaria, håravfall. Luftveier: Bronkospasme
(hovedsakelig hos pasienter med tidligere bronkospastisk sykdom),
respirasjonsstans. Sentralnervesystemet: Forverring av myasthenia
gravis. Sirkulatoriske: Hypotensjon, hjertebank, arytmi, hjertesvikt,
hjerteblokk, hjertestans, cerebral iskemi. Syn: Blefaritt, ptose,
dobbeltsyn, nedsatt korneal sensibilitet.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger for timolol
C07A A06.
Egenskaper:
Klassifisering: Ikke-selektiv betablokker til lokal applikasjon.
Har ikke egen sympatomimetisk effekt og virker ikke lokalanestetisk.
Senker normalt og forhøyet intraokulært trykk.
Virkningsmekanisme:
Viktigst er nedsatt produksjon av kammervann.
Noen ganger sees også en økning av avløpshastighet. Effekten inntrer
raskt. Maks. effekt etter 1-2 timer. Signifikant trykkreduksjon er
påvist i opptil 24 timer. Gir ingen forandring i pupillstørrelse.
Absorpsjon:
Systemisk absorpsjon fra øyet skjer til en
viss grad, og kan gi systemisk effekt.
Sist endret: 25.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)