INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 μg/ml, 100 μg/ml, 200 μg/ml og
500 μg/ml: 1 ml inneh.: Oktreotidacetat tilsv. oktreotid
50 μg, resp. 100 μg, 200 μg og 500 μg, eddiksyre, natriumacetattrihydrat,
natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
a) Gastroenteropankreatiske tumorer (GEP tumorer): For
å forbedre symptomer assosiert med gastroenteropankreatiske tumorer. Eks.
på slike tumorer er karsinoider og VIP-produserende tumorer i det endokrine
cellulære systemet i magen, tarmen og pankreas. Oktreotid er ikke en antitumorbehandling
og virker derfor ikke kurativt hos pasienter med slike tumorer.
b)
Akromegali: For symptomatisk kontroll og reduksjon av plasmanivåer
av veksthormon (VH) og insulin-lignende vekstfaktor 1 (IGF-1/somatomedin C)
hos pasienter med akromegali som ikke er tilstrekkelig kontrollert eller ikke
kan behandles med kirurgi eller stråling. Oktreotid er også indisert ved akromegali
hos pasienter som ikke er tilstrekkelig kontrollert med konvensjonell behandling
(ved kirurgi i hypofysen, strålebehandling, behandling med dopaminagonister),
eller i mellomperioden frem til strålebehandling blir effektiv. Oktreotid
er indisert hos pasienter med akromegali som ikke er kandidater for kirurgi
(f.eks. pga. svekket fysisk tilstand).
c) Forebyggende mot komplikasjoner
etter pankreaskirurgi: For å forebygge komplikasjoner etter pankreaskirurgi.
d)
Blødning fra gastroøsofageale varicer: Akuttbehandling for å stoppe
blødninger og gi beskyttelse mot gjentatt blødning pga. gastroøsofageale varicer,
og beskyttelse mot gjentatt blødning hos pasienter med levercirrhose. Oktreotid
bør brukes i kombinasjon med spesifikk behandling som f.eks. endoskopisk skleroterapi.
Dosering:
Hetteglassene bør åpnes umiddelbart før bruk og ubrukt
oppløsning skal kastes. For å forhindre forurensning anbefales det at hetten
på flerdosehetteglass med 200 μg/ml injeksjonsvæske, ikke punkteres >10
ganger. For å redusere ubehag bør preparatet få romtemperatur før administrering.
Unngå gjentatte injeksjoner med korte intervaller på samme administreringssted.
Injeksjonsvæsken bør undersøkes før bruk og kun klare oppløsninger uten partikler
bør brukes.
Gastroenteropankreatiske (GEP) endokrine tumorer: Initialt
anbefales en dose på 50 μg s.c. hver 24. eller 12. time. Avhengig av klinisk
respons, av effekten på hormonnivåene som produseres av tumoren (og ved karsinoide
tumorer, avhengig også av urinekskresjonen av 5-hydroksyindoleddiksyre) og
av tolerabilitet, kan dosen gradvis økes til 100-200 μg hver 8. time. Under
spesielle forhold, kan høyere doser være nødvendig. Vedlikeholdsdosen varierer.
Anbefalt maks. daglig dose er 600 μg. Hvis det ikke sees god effekt innen
1 uke ved karsinoide tumorer, anbefales ikke fortsatt behandling.
Akromegali: Initialt
anbefales doser på 50-100 μg s.c. hver 8. eller 12. time. Dosejusteringer
bør baseres på månedlige målinger av mengden sirkulerende veksthormon (VH
eller IGF-1), endringer i det kliniske bildet og mulige bivirkninger (tolerabilitet).
For de fleste pasienter er optimal dose vanligvis 200-300 μg daglig. >1500
μg pr. dag bør ikke gis. For pasienter på stabile doser, bør vurdering
av VH gjøres hver 6. måned. Hvis det ikke er signifikant reduksjon av veksthormonnivåer
(VH), og ingen bedring av kliniske symptomer innen 3 måneder, bør behandlingen
avsluttes.
Forebygging av komplikasjoner etter pankreaskirurgi: 100
μg s.c. hver 8. time i 7 påfølgende dager anbefales, med oppstart på operasjonsdagen
minst 1 time før laparatomien.
Blødning fra gastroøsofageale varicer: 25
μg pr. time som kontinuerlig i.v. infusjon over 48 timer anbefales. Oktreotid
kan fortynnes i fysiologisk saltvann før administreringen. Hos cirrhotiske
pasienter med øsofageale varicer, har oktreotid vært administrert som kontinuerlig
i.v. infusjon ved doser på opptil 50 μg pr. time.
Leversvikt: Ved
levercirrhose kan halveringstiden av oktreotid være forlenget, og det kan
være nødvendig med justering av vedlikeholdsdosen.
Eldre: Det
er ikke vist redusert tolerabilitet eller behov for doseendring.
Barn: Begrenset
erfaring.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for oktreotid eller noen av hjelpestoffene.
Forsiktighetsregler:
Preparatet inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr.
ml, dvs. så godt som natriumfritt. Tumorer i hypofysen som utskiller veksthormon
kan noen ganger forstørres, og føre til alvorlige komplikasjoner (f.eks. forstyrrelser
i synsfeltet). Det er derfor vesentlig at alle pasienter monitoreres nøye.
Hvis det oppstår tegn på forstørrelse av tumoren bør alternative prosedyrer
vurderes. Gastroenteropankreatiske endokrine tumorer kan i sjeldne tilfeller
unnslippe symptomatisk kontroll med oktreotid, og gi rask tilbakevending av
alvorlige symptomer. Oktreotid kan øke dybden og forlenge varigheten av hypoglykemi
hos pasienter med insulinomer. Dette skyldes at oktreotid er en relativt mer
potent hemmer av veksthormon og glukagonutskillelse, enn hemmer av insulin,
og fordi insulinhemmingen varer kortere. Ved insulinomer er det nødvendig
med tett monitorering ved behandlingsstart og ved hver endring av dosen. Markerte
fluktuasjoner i blodglukose kan reduseres ved å administrere lavere, men hyppigere
doser. Oktreotid kan redusere insulinbehovet hos pasienter som behandles
for diabetes mellitus type 1. Hos ikke-diabetikere og type 2-diabetikere med
intakt insulinproduksjon, kan administrering av oktreotid resultere i økt
prandial glykemi. Siden det etter blødningsepisoder fra øsofageale varicer
er en økt risiko for å utvikle insulinavhengig diabetes, eller for endringer
i insulinbehovet hos pasienter med eksisterende diabetes, er tilstrekkelig
monitorering av blodglukose påkrevd. Thyreoideafunksjonen bør monitoreres
ved langvarig behandling. Ved cirrhose kan det være nødvendig med dosejustering.
Utvikling av gallestener er rapportert (estimert til 15-30%). Ultralydundersøkelse
av galleblæren før langvarig behandling med oktreotid, og deretter med intervaller
på 6-12 måneder anbefales. Forekomst av gallestener ved behandling med oktreotid
er vanligvis asymptomatisk. Symptomatiske stener bør behandles på vanlig måte.
Bradykardi er rapportert. Dette bør det tas hensyn til ved tidligere bradykardi,
eller ved kjente risikofaktorer for bradykardi. Leverfunksjon bør monitoreres.
Oktreotid kan endre absorpsjonen av fett fra maten. Reduserte vitamin B
12-nivåer
og unormal Schillings test er rapportert. Ved tidligere vitamin B
12-mangel,
er monitorering av vitamin B
12-nivåene anbefalt. Lokale reaksjoner
på injeksjonsstedet (smerte, hevelse og utslett) er vanligvis milde og kortvarige.
Interaksjoner:
Oktreotid kan redusere intestinal absorpsjon av ciklosporin.
Ciklosporinnivåer bør monitoreres og dosen bør økes hvis nødvendig. Oktreotid
kan forsinke absorpsjonen av cimetidin. Det kan være nødvendig å øke cimetidindosen.
Samtidig behandling med bromokriptin øker biotilgjengeligheten av bromokriptin.
Data indikerer at somatostatinanaloger kan redusere metabolsk clearance av
forbindelser som metaboliseres av cytokrom P-450-enzymer, noe som kan skyldes
undertrykking av veksthormon. Siden det ikke kan utelukkes at oktreotid kan
ha denne effekten, bør andre legemidler som i hovedsak metaboliseres av CYP
3A4 og som har lav terapeutisk indeks (f.eks. kinin, terfenadin, karbamazepin,
digoksin, warfarin), brukes med forsiktighet. Oktreotid kan redusere hepatisk
blodgjennomstrømning med ca. 30%. Risikoen for interaksjon med substanser
som er avhengig av leverens blodgjennomstrømning for metabolisering, bør derfor
vurderes.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Ingen kliniske data. Oktreotid skal ikke brukes under
graviditet og/eller amming, hvis ikke strengt nødvendig.
Overgang i placenta: Det foreligger ikke tilstrekkelige data fra bruk hos
gravide. Pga. sin veksthormonhemmende effekt kan det antas at oktreotid innebærer
en risiko for fosteret.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Dyrestudier har vist forbigående veksthemming
i avkom før avvenning fra morsmelk, muligens som konsekvens av den spesifikke
endokrine profilen hos de undersøkte artene, men det var ikke bevis for føtotoksiske,
teratogene eller andre reproduksjonseffekter. Kvinner bør kun amme hvis det
er strengt nødvendig.
Bivirkninger:
De viktigste bivirkningene er lokale effekter på administreringsstedet
og gastrointestinale reaksjoner.
Svært vanlige (≥1/10):
Lever/galle: Gallesten (4).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Endokrine: Hyperglykemi, svekket postprandial glukosetoleranse,
og i noen tilfeller vedvarende hyperglykemi. Hypoglykemi. Gastrointestinale:
Diaré, steatoré, flatulens, løs avføring, kvalme, abdominal smerte og oppblåst
mage (1). Øvrige: Smerte på administreringsstedet, stikkende, bankende eller
brennende følelse med rødhet, hevelse og irritasjon (3).
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Anoreksi, kvalme, brekninger, epigastrisk
smerte (1). Hjerte/kar: Bradykardi, takykardi. Hud: Forbigående alopesi. Lever/galle:
Hepatisk dysfunksjon (f.eks. kolecystitt) (4).
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Gastrointestinale: Akutt tarmobstruksjon, alvorlig
epigastrisk smerte, ømhet og défense. Akutt pankreatitt. Tilfeller av kolelitiaseindusert
pankreatitt (2). Hud: Hypersensitivitet, hudreaksjoner, eksantem. Immunsystemet:
Hypersensitivitet, utslett.
Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent:
Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Lever/galle:
Reversibel akutt hepatitt, sakte utvikling av hyperbilirubinemi assosiert
med forhøyet alkalisk fosfatase, gammaglutamyltransferase og, i mindre grad,
transaminaser. Kolikk i gallen (4). Luftveier: Dyspné. (1) For å redusere
gastrointestinale bivirkninger bør oktreotid administreres utenom måltid eller
før sengetid. (2) Denne effekten observeres generelt innen de første timene
eller dagene av behandlingene og er reversibel når behandlingen seponeres.
I tillegg har det vært tilfeller av kolelitiaseindusert pankreatitt hos pasienter
som behandles over lang tid. (3) Reaksjoner på administreringsstedet er vanligvis
milde og kortvarige. Lokalt ubehag kan reduseres ved at oppløsningen får romtemperatur
før den administreres, eller ved å injisere et mindre volum av en mer konsentrert
oppløsning. (4) Dannelse av gallesten ved langvarig bruk. Det har vært isolerte
rapporter om gallekolikk etter brå seponering hos pasienter med akromegali
som har utviklet uklar galle eller gallestener.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Det er ikke vist livstruende reaksjoner etter en massiv
overdose. Maks. enkeltdose så langt gitt til en voksen er 1 mg i.v. Observerte
tegn og symptomer var bradykardi, ansiktsrødme, magesmerte, diaré, tomhetsfølelse
i magen og kvalme, som gikk tilbake i løpet av 24 timer etter administrering.
Det er ikke rapportert potensielt fatale reaksjoner etter akutt overdose.
En pasient som ved et uhell fikk 250 μg pr. time i 48 timer opplevde ingen
bivirkninger.
Behandling:
Symptomatisk.
Egenskaper:
Klassifisering: Antiveksthormon.
Virkningsmekanisme:
Syntetisk oktapeptidanalog av naturlig forekommende
somatostatin med lignende farmakologiske effekter, men lenger virkningstid.
Den hemmer patologisk økt utskillelse av veksthormon (VH), peptider og serotonin
som produseres i det gastroenteropankreatiske (GEP) endokrine system, mage,
tarm og bukspyttkjertel (f.eks. gastrin, insulin og glukagon).
Absorpsjon:
Raskt og fullstendig etter s.c. administrering. Maks.
plasmakonsentrasjon nås etter 30 minutter.
Proteinbinding:
Ca. 65%. Mengde bundet til blodceller er ubetydelig.
Fordeling:
Distribusjonsvolumet er ca. 0,27 liter/kg.
Halveringstid:
Total clearance er 160 ml/minutt. Eliminasjonshalveringstiden
etter s.c. administrering er 100 minutter. Etter i.v. administrering er eliminasjonen
bifasisk med halveringstider på 10 og 90 minutter.
Utskillelse:
Hoveddelen elimineres i feces og ca. 32% utskilles
uendret i urinen. Eliminasjonskapasiteten kan være redusert hos pasienter
med levercirrhose.
Oppbevaring og holdbarhet:
Legemidlet må brukes umiddelbart etter første åpning
og ubrukt oppløsning må kastes.
Oppbevaringsbetingelser etter fortynning: Den
kjemiske og fysiske stabiliteten av preparatet fortynnet i 0,9% natriumkloridoppløsning
og oppbevart i PVC-poser eller i polypropylensprøyter, er vist i 7 dager ved
oppbevaring <25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt skal legemidlet
brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og
oppbevaringsbetingelser brukerens ansvar og bør normalt ikke være >24 timer
ved 2-8°C, med mindre fortynningen har skjedd under kontrollerte og validerte
aseptiske betingelser.
200 μg/ml: Åpnede
hetteglass kan oppbevares i 2 uker <25°C for dag til dag bruk. For
å forhindre kontaminering anbefales det at hetteglassets gummipropp ikke punkteres
>10 ganger.
Andre opplysninger:
Oppløsningen bør undersøkes visuelt for fargeendringer
eller faste partikler før bruk. Hvert hetteglass inneholder en klar fargeløs
oppløsning, uten fremmed materiale. Det anbefales ikke å blande eller fortynne
preparatet med annet enn 0,9% natriumkloridoppløsning.
S.c. administrering: Preparatet
bør administreres s.c. uten fortynning.
I.v. administrering: Blødende
gastroøsofageale varicer: Når legemidlet administreres som i.v. infusjon
bør innholdet i hetteglasset med 500 μg fortynnes i 60 ml natriumkloridoppløsning,
og oppløsningen infunderes gjennom en infusjonspumpe. Denne prosedyren gjentas
så mange ganger som det er nødvendig inntil den forskrevne behandlingsvarigheten
er avsluttet. Oktreotid kan infunderes ved lavere konsentrasjoner.
Sist endret: 04.11.2008
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
