Preparater A-Z
Nuelin Depot, DEPOTTABLETTER:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 250 mg | 100 stk. (blister) | 083642 | kr 76,10 | R03DA04_2 |  |
| 350 mg | 100 stk. (blister) | 083667 | kr 103,70 | R03DA04_2 | |
Står ikke på WADAs dopinglisteDEPOTTABLETTER 250 mg og 350 mg: Hver depottablett inneh.: Teofyllin 250 mg, resp. 350 mg, hjelpestoffer til ca. 490 mg, resp. 690 mg. Med delestrek.
Indikasjoner:
Obstruktive lungesykdommer. Forsøksvis ved hjertelidelser med lungestuvning, pulmonal hypertensjon og Cheyne-Stokes respirasjon.Dosering:
Individuell. Det ideelle er å titrere dosen etter serumkonsentrasjonsbestemmelser. Det anbefales å starte med lav dose og øke denne gjennom 3-4 dagers intervall til ønsket nivå. Justering av dosen på denne måten kan gi færre bivirkninger initialt. Teofyllin bør vanligvis ikke gis til barn under 1 år. Beta2-stimulatorer og teofyllin bør ikke brukes samtidig til barn under 2 år. Voksne: Initialt: Ved kroppsvekt under 65 kg gis 250 mg morgen og kveld. Depottablettene bør tas hver 12. time. Ved kroppsvekt over 65 kg gis 350 mg morgen og kveld. Depottabletten må ikke knuses eller tygges, men kan deles 1 gang uten at depotvirkningen forandres. Tablettene bør tas etter maten. Dette vil gi minsket frekvens av gastrointestinalt besvær. Barn:Kroppsvekt | Dosering | Døgndose |
15 kg | ½ depottablett à 250 mg × 2 | 17 mg/kg |
20 kg | ½ depottablett à 350 mg × 2 | 17 mg/kg |
30 kg | 1 depottablett à 250 mg × 2 | 17 mg/kg |
50 kg | 1 depottablett à 350 mg × 2 | 14 mg/kg |
Forsiktighetsregler:
Kronisk hjertesvikt, redusert leverfunksjon, premature barn. Arytmier spesielt i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Teofyllin i.v. bør ikke benyttes i akuttbehandlingen av pasienter som allerede er optimalisert mht. teofyllin. I slike tilfeller bør parenteral behandling med selektive beta2-stimulatorer vurderes.Interaksjoner:
Ikke anbefalt brukt samtidig med uselektive adrenergika, særlig adrenalin og efedrin, eller med glukagon eller andre xantiner, da disse vil potensere effekten av teofyllin. Xantiner kan potensere en hypokalemi forårsaket av samtidig behandling med beta2-stimulatorer, steroider, diuretika og ved hypoksi. Særlig forsiktighet anbefales ved alvorlig astma. Det anbefales monitorering av serumkalium i slike tilfeller. Cimetidin, famotidin, ranitidin, allopurinol, propafenon, kortikosteroider, furosemid, isoprenalin, disulfiram, diltiazem, perorale kontraseptiva, amiodaron, verapamil, interferon, fenylpropanolamin, metotreksat, propranolol, tiabendazol, ciprofloksacin, tetrasyklin, erytromycin eller andre makrolidantibiotika, fluvoksamin, isoniazid, kinoloner, meksiletin og nilutamin forsinker eliminasjonen eller hemmer metabolismen av teofyllin. En reduksjon av teofyllindosen anbefales. Fenytoin, karbamazepin, barbiturater, litium, rifampicin, sulfinpyrazon, nifedipin, morizicin og felodipin øker teofyllinclearance, og teofyllindosen kan derfor måtte økes. Samtidig bruk av teofyllin og fluvoksamin bør vanligvis unngås. Hvor dette ikke er mulig, bør teofyllindosen halveres og plasmakonsentrasjonen av teofyllin monitoreres regelmessig. Plasmakonsentrasjonen av teofyllin kan bli redusert ved samtidig bruk av naturlegemidlet johannesurt (Hypericum perforatum). Dette skyldes johannesurts induksjon av legemiddelmetaboliserende enzymer. Naturlegemidler som inneholder johannesurt bør derfor ikke kombineres med Nuelin Depot. Den induserende effekten kan vedvare i minst 2 uker etter avslutning av behandling med johannesurt. Dersom en pasient allerede bruker johannsurt, bør teofyllinnivåer sjekkes og behandling med johannesurt avbrytes. Teofyllinnivået kan øke ved seponering av johannesurt. Det kan være nødvendig å justere dosen av teofyllin.Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Passerer. Overgang i morsmelk: Passerer, men det er liten risiko for påvirkning av barnet ved terapeutiske doser.Bivirkninger:
Gastrointestinale. Den sentralstimulerende effekten kan fremkalle uro, angst, irritabilitet og søvnløshet. Palpitasjoner. Ved overdosering (serumkonsentrasjoner >140 μmol/liter) øker risikoen for takyarytmier og krampeanfall betraktelig.Egenskaper:
Klassifisering: Bronkodilaterende middel. Virkningsmekanisme: Ikke fullt ut klarlagt. Teofyllin virker antiinflammatorisk ved suppresjon av T-lymfocytter. Inhiberer inflammatoriske mediatorer som PAF (platelet activating factor), histamin og leukotriener, øker mucociliær transport, øker kontraktiliteten av utmattet diafragma. Øker konsentrasjonen av intracellulært c-3'5'-AMP. Virker bronkodilaterende ved å relaksere glatt muskulatur i bronkiene. Har også positiv inotrop og kronotrop effekt samt svak diuretisk og sentralstimulerende effekt. Absorpsjon: Fullstendig. Maks. serumkonsentrasjon 4-6 timer etter inntak. Virketid: 10-12 timer. Proteinbinding: Ca. 60% Fordeling: Distribusjonsvolumet er ca. 0,5 liter/kg, men varierer individuelt. Halveringstid: Store individuelle variasjoner. Voksne 3-9 timer (vanligvis 4-6 timer), barn 1½-9 timer (vanligvis 3-4 timer). Meget lang hos premature: 15-58 timer. Halveringstiden øker ved nedsatt leverfunksjon, kronisk obstruktive lungesykdommer, kronisk hjertesvikt, cor pulmonale og akutte luftveisinfeksjoner med feber. Nedsettes ved røyking og kan påvirkes av diettens sammensetning. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 55-110 μmol/liter (10-20 μg/ml). Ved samtidig behandling med beta2-stimulerende midler kan teofyllinkonsentrasjonen senkes. Metabolisme: Metaboliseres i leveren, dels ved demetylering og dels ved oksidasjon. Hovedmetabolitten er 3-metylxantin som også er farmakologisk aktiv. Utskillelse: Utskilles via nyrene, bare ca. 10% som teofyllin.Andre opplysninger:
Ved bestemmelse av serumkonsentrasjon bør blodprøve tas umiddelbart før tablettinntak om morgenen og 3-6 timer etter tablettinntak for derved å få bestemt minimums- og maksimumsverdi.Sist endret: 15.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
