Forsiktighetsregler: 

Initialt, parenteralt og hos eldre må en være oppmerksom på faren for blodtrykksfall og kollaps (til behandling av hypotensive kriser brukes noradrenalin). Ved langvarig antipsykotikabehandling må vedlikeholdsdosen ikke være høyere enn strengt nødvendig. En bør være observant overfor tidligere symptomer på tardive dyskinesier. Antiparkinsonmidler brukes når det foreligger behandlingskrevende ekstrapyramidale bivirkninger og ved dosering som medfører stor risiko for slike bivirkninger. Forsiktighet bør utvises ved behandling av pasienter med hjerte- og kretsløplidelser, nedsatt respirasjonsfunksjon, myasthenia gravis, graviditet, ubehandlet trangvinklet glaukom, tromboflebitt, lever- og nyreskader, spastisitet, kramper, epilepsi, diabetes mellitus, febertilstander og høy alder særlig ved meget varmt eller kaldt vær (risiko for hypotermi). Skal brukes med forsiktighet hos eldre, som kan være mer følsomme for levomepromazins effekter som ekstrapyramidale reaksjoner, svimmelhet, tretthet, blodtrykksfall, urinretensjon og obstipasjon. Malignt nevroleptika syndrom (NMS), et potensielt dødelig symptomkompleks har vært forbundet med dopaminreseptorantagonister. Kliniske manifestasjoner av NMS er hyperpyreksi, muskelstivhet, endret mental tilstand og tegn på autonom instabilitet (ujevn puls/blodtrykk, takykardi, diaforese, forstyrrelser i hjerterytmen). Behandlingen skal umiddelbart opphøre om noen av disse symptomene inntreffer. Nevroleptika av fentiazintype kan doseavhengig forlenge QT-intervallet. Tilfeller av «torsades de pointes» og plutselig død er beskrevet, se Bivirkninger. Forsiktighet anbefales ved behandling av pasienter med uttalt bradykardi, hjertesykdom, med arvelig form for forlenging av QT-intervallet (se også Interaksjoner). Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi/hypomagnesemi) øker risikoen for maligne arytmier, og bør korrigeres innen behandlingsstart. EKG skal overvåkes før behandlingen påbegynnes. Forsiktighet bør utvises ved hypertyreoidisme, prostatahypertrofi eller hypersensitivitet for fentiaziner. Levomepromazins antiemetiske effekt kan maskere brekninger som symptom på overdosering av hjerteglykosider, mage-tarmsykdommer eller forhøyet intrakranielt trykk. Levomepromazin kan forverre parkinsonisme og motvirke levodopabehandling. Levomepromazin kan forverre demens og motvirke behandlingen. Opphold i sterkt sollys og kombinasjon med alkohol bør unngås. Pasientens vekt bør observeres, da levomepromazin kan gi vektøkning. Pasienter på langtidsbehandling bør kontrolleres minst hver 3. måned. Munntørrhet kan ved langtidsbehandling gi tann-/munnslimhinneskader. Tennene bør rengjøres nøye med fluortannkrem 2 ganger daglig. Ca. 3 ganger økt risiko for cerebrovaskulære hendelser er observert i randomiserte placebokontrollerte kliniske utprøvinger av visse atypiske nevroleptika blant eldre pasienter med demens. Årsak til denne risikoøkningen er ukjent. Økt risiko for andre nevroleptika og blant andre pasientpopulasjoner kan ikke utelukkes. Levomepromazin bør derfor gis med forsiktighet til pasienter med slag. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse, galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel), glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel bør ikke bruke tablettene. Data fra to store observasjonsstudier viste at eldre som behandles med antipsykotika har en noe forhøyet dødelighet. Tilgjengelige data er utilstrekkelig for å gi en sikker bedømming av risikoen og årsaken til denne. Nozinan er ikke godkjent for behandling av demensrelaterte atferdsforstyrrelser. Tilfeller av venøs tromboembolisk sykdom (VTE) er rapportert for antipsykotika. Siden pasienter behandlet med antipsykotika ofte har ervervede risikofaktorer for VTE, bør alle tenkelige risikofaktorer for VTE identifiseres før og under behandling, og forebyggende tiltak iverksettes.