PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg (50
kIE), 2 mg (100
kIE) og
5 mg (250
kIE): Hvert sett inneh.: I) Eptacog alfa (aktivert)
1 mg, resp. 2 mg og 5 mg, (50 kIE, resp. 100 kIE og 250 kIE), natriumklorid,
kalsiumkloriddihydrat, glysylglysin, polysorbat 80, mannitol, sukrose,
metionin, saltsyre, natriumhydroksid. II) Oppløsningsvæske: Histidin,
saltsyre, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
NovoSeven er indisert for behandling av blødningsepisoder
og for å forhindre blødninger ved kirurgi eller invasiv undersøkelse
hos følgende pasientgrupper: Pasienter med medfødt hemofili med inhibitorer
mot koagulasjonsfaktor VIII eller IX >5 BU (Bethesda Units), pasienter
med medfødt hemofili som forventes å ha høy anamnestisk respons på
administrering av faktor VIII eller faktor IX, pasienter med ervervet
hemofili, pasienter med medfødt mangel på faktor VII, pasienter med
Glanzmanns trombasteni med antistoffer mot GP IIb-IIIa og/eller HLA,
og som har vært eller er refraktær mot blodplatetransfusjon.
Dosering:
Behandlingen bør startes opp under tilsyn av
lege med erfaring i behandling av hemofili og/eller blødningsforstyrrelser.
Hemofili A eller B med inhibitorer eller forventet høy anamnestisk
respons: Bør gis så fort som mulig etter at blødningen har
startet. Initialt anbefales 90 μg pr. kg kroppsvekt gitt i 1 dose
som intravenøs bolusinjeksjon. Det kan være påkrevd med ytterligere
injeksjoner etter den initiale dosen. Behandlingens varighet og intervallene
mellom injeksjonene vil variere avhengig av blødningens alvorlighetsgrad
og hvilken type invasiv undersøkelse eller kirurgi som blir anvendt.
Barn: Nåværende klinisk erfaring tilsier ikke en
generell differensiering i dosering mellom barn og voksne, selv om
barn har raskere clearance enn voksne. Det kan derfor være nødvendig
å gi barn høyere doser for å oppnå de samme plasmakonsentrasjoner
som hos voksne.
Doseringsintervall: Initialt 2-3
timer for å oppnå hemostase. Såfremt fortsatt terapi er påkrevd, kan
doseringsintervallet økes suksessivt til hver 4., 6., 8. eller 12.
time i den aktuelle behandlingsperioden.
Milde til moderate
blødninger (inkl. hjemmebehandling): Tidlig intervensjon
har vist seg å være effektivt i behandlingen av milde til moderate
ledd-, muskel- og slimhinneblødninger. To doseringsregimer kan anbefales:
1) 2-3 injeksjoner med 90 μg pr. kg kroppsvekt gitt med 3 timers
intervaller. Dersom ytterligere behandling er nødvendig, kan det gis
en tilleggsdose på 90 μg pr. kg kroppsvekt. 2) 1 enkelt injeksjon
på 270 μg pr. kg kroppsvekt. Hjemmebehandlingens varighet bør ikke
overskride 24 timer. Det er ingen klinisk erfaring med administrering
av 1 enkelt dose på 270 μg pr. kg kroppsvekt hos eldre pasienter.
Alvorlige blødninger: Det anbefales 1 initial dose på 90
μg pr. kg kroppsvekt, og denne kan gis underveis til sykehuset
hvor pasienten vanligvis behandles. Den påfølgende dosen varierer
avhengig av blødningstype og alvorlighetsgrad. Doseringsfrekvensen
bør initialt være hver 2. time inntil klinisk bedring er observert.
Såfremt fortsatt terapi er påkrevd, kan doseringsintervallet økes
til 3 timer i 1-2 dager. Deretter kan doseringsintervallet økes suksessivt
til hver 4., 6., 8. eller 12. time i den aktuelle behandlingsperioden.
En større blødning kan behandles i 2-3 uker, men behandlingstiden
kan forlenges såfremt det er klinisk nødvendig.
Invasiv undersøkelse/kirurgi: En initial dose på 90 μg pr. kg kroppsvekt bør gis umiddelbart
før operasjonen. Doseringen bør gjentas etter 2 timer og deretter
med 2-3 timers intervaller de første 24-48 timer, avhengig av type
kirurgisk inngrep og pasientens kliniske status. Ved større operasjoner
bør doseringen fortsette med 2-4 timers intervaller i 6-7 dager. Doseringsintervallet
kan deretter økes til 6-8 timer i ytterligere 2 uker. Ved større operasjoner
kan det være nødvendig med behandling i opptil 2-3 uker inntil sårtilheling
er oppnådd.
Ervervet hemofili: Preparatet bør gis
så fort som mulig etter at blødningen har startet. Initialt anbefales
90 μg pr. kg kroppsvekt gitt i 1 dose som i.v. bolusinjeksjon.
Det kan om nødvendig gis ytterligere injeksjoner etter den initiale
dosen. Behandlingens varighet og intervallet mellom injeksjonene kan
variere avhengig av blødningens alvorlighetsgrad og hvilken type invasiv
undersøkelse eller kirurgi som blir anvendt. Doseringsintervallet
ved oppstart bør være 2-3 timer. Så snart hemostase er oppnådd, kan
doseringsintervallet økes suksessivt til hver 4., 6., 8. eller 12.
time så lenge behandlingen er indisert.
Mangel på faktor VII: Anbefalt dosering for behandling av blødninger og for å forhindre
blødninger i forbindelse med kirurgi og invasiv undersøkelse er 15-30
μg pr. kg kroppsvekt hver 4.-6. time inntil hemostase er oppnådd.
Dose og injeksjonsfrekvens bør tilpasses individuelt.
Glanzmanns
trombasteni: Anbefalt dose for behandling av blødninger og
for å forhindre blødninger ved kirurgi eller invasiv undersøkelse
er 90 μg (dosering 80-120 μg) pr. kg kroppsvekt i intervaller
på 2 timer (1,5-2,5 timer). Det bør gis minst 3 doser for å sikre
effektiv hemostase. Anbefalt administreringsvei er bolusinjeksjon
fordi det kan forekomme mangel på effekt i forbindelse med kontinuerlig
infusjon. For de pasientene som ikke er refraktære mot blodplatetransfusjon,
er blodplater første valg i behandling av Glanzmanns trombasteni.
Administrering: Gis som i.v. bolusinjeksjon
i løpet av 2-5 minutter.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for virkestoffet, noen av hjelpestoffene
eller for muse-, hamster-, eller bovine proteiner.
Forsiktighetsregler:
Ved patologiske tilstander der vevsfaktor kan
komme sterkere til uttrykk enn det som anses som normalt, er det en
mulighet for utvikling av trombotiske episoder eller induksjon av
disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Slike tilstander kan
omfatte pasienter med fremskreden aterosklerose, knusningsskade, sepsis
eller DIC. Pga. risikoen for tromboemboliske komplikasjoner bør det
utvises forsiktighet ved administrering til pasienter som har hatt
koronarsykdom, til pasienter med leversykdom, til pasienter postoperativt,
til nyfødte eller til pasienter med risiko for tromboemboliske episoder
eller disseminert intravaskulær koagulasjon. I hver av disse situasjonene
bør den potensielle fordelen av behandlingen veies opp mot risikoen
for disse komplikasjonene. Da preparatet kan inneholde spormengder
av muse-IgG, bovint IgG og andre restproteiner fra kulturen (hamsterproteiner
og bovine serumproteiner), er det en liten risiko for at pasienter
som behandles utvikler overfølsomhet for disse proteinene. I slike
tilfeller bør behandling med antihistaminer i.v. vurderes. Dersom
allergiske reaksjoner eller anafylaksilignende reaksjoner inntreffer,
bør administreringen avbrytes umiddelbart. I tilfelle sjokk bør standard
medisinsk behandling av sjokk gjennomføres. Pasienter bør informeres
om de tidlige tegnene på hypersensitivitetsreaksjoner. Dersom slike
symptomer inntreffer, bør pasienten rådes til umiddelbart å avbryte
bruken av preparatet og ta kontakt med legen. I tilfeller med alvorlige
blødninger skal preparatet administreres ved sykehus, fortrinnsvis
sykehus spesialisert i behandling av hemofilipasienter med koagulasjonsfaktor
VIII- eller IX-inhibitorer eller, hvis dette ikke er mulig, i nært
samarbeid med spesialist på hemofilibehandling. Dersom blødningen
ikke holdes under kontroll, er sykehusbehandling nødvendig. Pasienter
med faktor VII-mangel bør overvåkes mht. protrombintid og faktor VII-koagulasjonsaktivitet
før og etter administrering. Dersom faktor VIIa-aktiviteten ikke når
forventet nivå, eller blødningen ikke er under kontroll etter behandling
med anbefalt dose, kan det være mistanke om antistoffdannelse og antistoffanalyse
bør utføres. Risiko for trombose hos pasienter med faktor VII-mangel
som er behandlet med preparatet er ukjent. Pasienter med sjeldne arvelige
problemer med fruktoseintoleranse, glukosemalabsorpsjon eller sukrose-isomaltasemangel
bør ikke ta dette legemidlet.
Interaksjoner:
Samtidig bruk av protrombinkomplekskonsentrater
(aktiverte eller inaktiverte) bør unngås. Det er rapportert at antifibrinolytika
reduserer blodtap i forbindelse med kirurgi hos hemofilipasienter,
spesielt ved ortopedisk kirurgi og ved kirurgi i områder med stor
fibrinolytisk aktivitet, som i munnhulen. Det foreligger imidlertid
begrenset erfaring ved samtidig bruk av antifibrinolytika.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Overgang i placenta: Som en forholdsregel foretrekkes det å unngå
bruk under graviditet. Data fra bruk innenfor godkjente indikasjoner
hos et begrenset antall gravide indikerer ingen skadelige effekter
av rFVIIa på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret/det
nyfødte barnet. Ingen andre relevante epidemiologiske data er tilgjengelige
i dag. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige
effekter på svangerskapsforløp, embryo/fosterutvikling, fødsel eller
postnatal utvikling.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Utskillelsen av rFVIIa i melk er ikke
studert hos dyr. En avgjørelse om hvorvidt en skal fortsette/avslutte
amming eller fortsette/avslutte behandlingen med preparatet bør gjøres
tatt i betraktning fordelen ved amming for barnet og fordelen ved
behandlingen med preparatet for kvinnen.
Bivirkninger:
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Hjerte/kar: Venøse tromboemboliske episoder
(dyp venetrombose, trombose på i.v. injeksjonssted, lungeemboli, tromboemboliske
tilfeller i lever inkl. portal venetrombose, renal venetrombose, tromboflebitt,
superficial tromboflebitt og intestinal iskemi). Hud: Utslett (inkl.
allergisk dermatitt og erytematøst utslett), pruritus, urticaria.
Øvrige: Nedsatt terapeutisk respons (det er viktig at doseringsregimet
for preparatet er i samsvar med den anbefalte dosen), feber.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Disseminert intravaskulær koagulasjon
og relaterte laboratoriefunn inkl. økte nivåer av D-dimer og nedsatte
nivåer av AT, koagulopati. Gastrointestinale: Kvalme. Hjerte/kar:
Angina pectoris, arterielle tromboemboliske episoder (hjerteinfarkt,
cerebralt infarkt, cerebral iskemi, cerebral arteriell okklusjon,
cerebrovaskulær ulykke, renal arteriell trombose, perifer iskemi,
perifer arteriell trombose og intestinal iskemi). Nevrologiske: Hodepine.
Øvrige: Hypersensitivitet, reaksjoner på injeksjonsstedet inkl. smerte
på injeksjonsstedet. Økte fibrin-degraderingsprodukter, økning i alaninaminotransferase,
alkalisk fosfatase, laktatdehydrogenase og protrombin. Rapportert
etter markedsføring: Intrakardial trombe. Flushing, angioødem. Anafylaktisk
reaksjon. Studier foretatt på 61 pasienter med ervervet hemofili med
totalt 100 behandlingsepisoder, viste at visse bivirkninger ble rapportert
hyppigere (1% basert på behandlingsepisoder): Arterielle tromboemboliske
episoder (cerebral arteriell okklusjon, cerebrovaskulær ulykke), venøse
tromboemboliske episoder (lungeemboli og dyp venetrombose), angina
pectoris, kvalme, feber, erytematøst utslett og undersøkelse med økte
nivåer av fibrin-degraderingsprodukter. Etter markedsføring er det
ingen rapporter på antistoffer mot preparatet eller FVII hos pasienter
med hemofili A eller B. I studier på pasienter med faktor VII-mangel,
er dannelse av antistoffer mot preparatet og FVII den eneste bivirkningen
som er rapportert (frekvens: vanlige (≥1/100 til < 1/10)). I noen
tilfeller viste antistoffene inhibitorisk effekt in vitro. Risikofaktorer
som kan ha bidratt til utvikling av antistoffer inkl. tidligere behandling
med humant plasma og/eller plasmaderivert faktor VII, alvorlig mutasjon
av FVII-gen og overdose av preparatet var tilstede. Pasienter med
faktor VII-mangel bør overvåkes for faktor VII-antistoffer. Når preparatet
gis utover godkjente indikasjoner er arterielle tromboemboliske episoder
vanlige (≥1/100 til <1/10). En høyere risiko for arterielle tromboemboliske
bivirkninger (5,6%) er vist i en metaanalyse av samlede data fra placebokontrollerte
studier foretatt utover nåværende godkjente indikasjoner i flere kliniske
settinger. Sikkerhet og effekt er ikke vist utover godkjente indikasjoner
og bør derfor ikke brukes. Tromboemboliske episoder kan føre til hjertestans.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Dosegrenser for toksisitet er ikke undersøkt.
3 tilfeller av overdosering er rapportert hos pasienter med hemofili.
Eneste komplikasjon rapportert i forbindelse med overdose var en svak,
forbigående økning av blodtrykk hos en 16 år gammel pasient som fikk
24 mg rFVIIa i stedet for 5,5 mg. Hos pasienter med faktor VII-mangel,
der anbefalt dose er 15-30 µg pr. kg rFVIIa, er et tilfelle med overdose
forbundet med en tromboseepisode (occipitalt slag) hos en eldre (>80
år) mannlig pasient behandlet med 10-20 ganger anbefalt dose. I tillegg
er utvikling av antistoffer mot preparatet og FVII forbundet med overdose
hos en pasient med faktor VII-mangel. Doseskjemaet bør ikke med hensikt
økes over de anbefalte dosene, pga. manglende informasjon om den tilleggsrisikoen
som da kan forekomme.
Egenskaper:
Klassifisering: Aktivert rekombinant koagulasjonsfaktor VIIa
fremstilt ved genteknologi vha. nyreceller fra babyhamster (BHK-celler).
Virkningsmekanisme:
Binding av faktor VIIa til eksponert vevsfaktor.
Dette komplekset aktiverer direkte faktor X til faktor Xa, som initierer
omdannelsen av protrombin til trombin og fører til dannelse av en
hemostatisk propp ved konvertering av fibrinogen til fibrin. Faktor
VIIa aktiverer i tillegg faktor IX til faktor IXa. Dermed vil en farmakodynamisk
effekt av faktor VIIa kunne resultere i økt dannelse av faktor IXa,
faktor Xa samt trombin. Imidlertid er faktor VIIa praktisk talt inaktiv
med mindre det dannes et kompleks med vevsfaktor/fosfolipid, som er
lokalt til stede etter en skade på karveggen. Rekombinant faktor VIIa
vil derfor kun indusere lokal hemostase. En teoretisk risiko for utvikling
av systemisk aktivering av koagulasjonssystemet hos pasienter som
lider av underliggende sykdommer og som dermed er predisponert for
DIC, kan ikke fullstendig utelukkes.
Halveringstid:
2-3 timer.
Oppbevaring og holdbarhet:
Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys. Det anbefales
å bruke preparatet umiddelbart etter rekonstituering. Etter rekonstituering
er NovoSeven kjemisk og fysisk stabilt i 6 timer ved 25°C og i 24
timer ved 5°C. Sett fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet
brukes straks.
Andre opplysninger:
Tilberedning: Veiledningen
i pakningsvedlegget skal følges nøye. Rekonstituert preparat
må ikke oppbevares i plastsprøyter. Preparatet må
ikke blandes med infusjonsvæsker eller gis som drypp.
Sist endret: 05.03.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
