Dosering: 

Behandling bør initieres av lege som har erfaring med koagulasjonssykdommer. Voksne: Startdose for pasienter med normal leverfunksjon: 2 μg/kg/minutt som kontinuerlig infusjon. Før administrering skal heparinbehandlingen stoppes og en basislinje for APTT-verdier utarbeides. Standardanbefalinger for overvåkning og dosejustering følges. Tester av antikoaguleringseffektene (inkl. APTT) oppnår likevekt innen 1-3 timer etter start. APTT bør være 1,5-3 ganger basislinjeverdien ved start, men ikke overskride 100 sekunder. APTT bør kontrolleres 2 timer etter påbegynt infusjon, deretter minst 1 gang daglig. Dosejustering: Dosen kan justeres inntil likevekt av APTT er innenfor det ønskede terapeutiske området. Ved økt APTT (>3 ganger basislinjen eller 100 sekunder), skal infusjonen stoppes inntil APTT er innenfor 1,5-3 ganger basislinjen (typisk innen 2 timers opphold i infusjonen), og ved gjenoppstart av infusjonen brukes halvparten av tidligere infusjonsmengde. APTT bør kontrolleres igjen etter 2 timer. Maks. anbefalte dose er 10 μg/kg/minutt. Maks. anbefalt behandlingsvarighet er 14 dager, selv om det er begrenset klinisk erfaring for administrering i lengre perioder. Administrering: Konsentratet (250 mg/2,5 ml) må fortynnes 100 ganger før infusjon, til en sluttkonsentrasjon på 1 mg/ml. Standardinfusjonshastigheter for anbefalt startdose (2 μg/kg/minutt), og for pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad B), etter hjertekirurgi og kritisk syke (0,5 μg/kg/minutt) er som følger:

Kroppsvekt (kg)	Infusjonshastighet (ml/time)
	2 μg/kg/minutt	0,5 μg/kg/minutt
50	6	1,5
60	7	1,8
70	8	2,1
80	10	2,4
90	11	2,7
100	12	3
110	13	3,3
120	14	3,6
130	16	3,9
140	17	4,2

Eldre: Standard startdose som for voksne. Barn og ungdom <18 år: Begrensede data foreligger. Sikker og effektiv dose eller effektivt målområde for APTT eller aktivert koagulasjonstid (ACT) er ikke fastslått. Hos alvorlig syke barn med normal leverfunksjon anbefales innledende kontinuerlig infusjon på 0,75 μg/kg/minutt. Ved nedsatt leverfunksjon anbefales redusert startdose på 0,2 μg/kg/minutt. Dosen justeres til målverdiene for APTT 1,5-3 ganger baseline, ikke over 100 sekunder. Nedsatt nyrefunksjon: Standard startdose som for voksne. Basert på begrensede data kan behandling ved hemodialyse startes med bolus (250 μg/kg) etterfulgt av kontinuerlig infusjon på 2 μg/kg/minutt. Infusjonen stanses 1 time før prosedyreslutt. Målområdet for ACT er 170-230 sekunder (målt med haemotec-enheten). Bolusdose er ikke nødvendig hos pasienter som allerede behandles med argatroban. Nedsatt leverfunksjon: Ved moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad B) anbefales en startdose på 0,5 μg/kg/minutt. APTT bør nøye kontrolleres og dosen justeres etter kliniske indikasjoner. Pasienter med HIT type II etter hjertekirurgi og kritisk syke pasienter: Basert på begrensede data kan behandling av pasienter med HIT type II etter hjertekirurgi og kritisk syke/intensivpasienter med organsvikt (multippel) startes med en infusjonshastighet på 0,5 μg/kg/minutt (maks. 10 μg/kg/minutt) og justeres til målområdet for APTT på 1,5-3 ganger baseline (ikke over 100 sekunder). Hos kritisk syke/intensivpasienter med alvorlig (multippel) organsvikt (SOFA-II APACHE-II eller tilsv.) anbefales redusert vedlikeholdsdose. Klinisk status, særlig akutte endringer i leverfunksjon, må vurderes, og infusjonshastigheten justeres nøye for ønsket APTT. Økt overvåkningsfrekvens anbefales for å sikre målverdier for APTT. Pasienter med HIT type II som gjennomgår perkutan koronar intervensjon (PCI): Basert på begrensede data kan behandling innledes med en bolusdose på 350 μg/kg over 3-5 minutter etterfulgt av infusjonsdose på 25 μg/kg/minutt. ACT sjekkes 5-10 minutter etter fullført bolusdose. Prosedyren kan fortsette hvis ACT er >300 sekunder. Hvis ACT er <300 sekunder, bør ekstra bolusdose på 150 μg/kg administreres, infusjonshastighetene økes til 30 μg/kg/minutt og ACT sjekkes 5-10 minutter senere. Hvis ACT er >450 sekunder, reduseres infusjonshastigheten til 15 μg/kg/minutt og ACT-verdier sjekkes 5-10 minutter senere. Ved oppnådd terapeutisk ACT mellom 300 og 450 sekunder gis infusjonsdosen til prosedyren er fullført. Pasienter med nedsatt leverfunksjon som gjennomgår PCI: Doseringsinformasjon er ikke tilgjengelig, og behandling med argatroban er ikke anbefalt. Overgang til oral antikoagulasjonsbehandling: Bruk av orale antikoagulanter (av kumarintypen) bør utsettes inntil det er vesentlig tilbakegang av trombocytopeni (f.eks. blodplater >100 × 10⁹/liter), for å unngå kumarinassosiert mikrovaskulær trombose og venøs koldbrann i ekstremiteter. Den tilsiktede vedlikeholdsdose bør startes uten bolusdose. Kombinert behandling med argatroban og orale antikoagulantia (av kumarintypen) er anbefalt i minimum 5 dager. INR bør måles daglig ved samtidig administrering av orale antikoagulanter. INR-målinger bør gjentas 4-6 timer etter avsluttet argatrobanbehandling. Dersom INR er under ønsket terapeutisk område, må argatrobaninfusjonen gjenopptas og prosedyren gjentas daglig, inntil ønsket terapeutisk område nås, ved bruk av orale antikoagulanter alene. Ved doser >2 μg/kg/minutt bør argatrobandosen midlertidig reduseres til 2 μg/kg/minutt, for å forbedre forutsigbarheten av INR ved bruk av orale antikoagulanter alene. INR bør måles 4-6 timer etter reduksjon av argatrobandosen. INR bør være innenfor det terapeutiske området (iht. type test) i minimum 2 dager før argatroban seponeres. Quick PT-test: Kombinert administrering med orale antikoagulantia av kumarintypen forårsaker en additiv effekt på INR. INR avhenger både av argatrobandosen og «International Sensitivity Index» (ISI) for tromboplastinreagenset som benyttes. Ved kombinert behandling og argatrobandoser opptil 2 μg/kg/minutt, kan argatrobanbehandlingen vanligvis stoppes når INR kommer opp mot 4. Owren PT-test: Ingen klinisk signifikant effekt på INR ved ca. 2 μg/kg/minutt, høyere konsentrasjon kan resultere i en økning av INR. Målverdiene bør være de samme som er anbefalt når orale antikoagulantia brukes alene, dvs 2-3.