TABLETTER 5 mg og
10 mg: Hver tablett inneh.: Amlodipin. besylat.
aeqv. amlodipin. 5 mg, resp. 10 mg, const. q.s.
Indikasjoner:
Hypertensjon. Stabil angina pectoris. Vasospastisk
(Prinzmetals) angina.
Dosering:
Voksne: Vanlig
startdose er 5 mg 1 gang daglig. Kan økes til maks. dose på 10 mg
avhengig av individuell respons. Hos hypertensive pasienter er amlodipin
brukt i kombinasjon med et tiaziddiuretikum, alfablokker, betablokker
eller ACE-hemmer. Ved angina kan amlodipin brukes som monoterapi,
eller i kombinasjon med andre legemidler til behandling av angina
som er vanskelig å behandle med nitrater og/eller adekvate doser med
betablokkere. Ingen dosejustering nødvendig ved samtidig bruk av tiazider,
betablokkere og ACE-hemmere.
Barn 6-17 år med hypertensjon: Anbefalt startdose er 2,5 mg 1 gang daglig. Titrer opp til 5 mg 1
gang daglig om ønsket blodtrykk ikke oppnås etter 4 uker. Doser >5
mg daglig er ikke undersøkt.
Barn <6 år: Data er ikke tilgjengelig.
Eldre: Normale doseregimer anbefales, men doseøkninger skal skje med forsiktighet.
Nedsatt leverfunksjon: Anbefalt dosering ved mild til moderat
nedsatt leverfunksjon er ikke fastlagt. Amlodipindosen bør derfor
velges med forsiktighet, og startdosen bør ligge i nedre del av doseringsintervallet.
Farmakokinetikken er ikke undersøkt ved alvorlig leversvikt. Ved alvorlig
leversvikt bør startdosen være lavest mulig og titreres langsomt.
Nedsatt nyrefunksjon: Normal dosering anbefales, da endringer
i plasmakonsentrasjonen ikke samsvarer med grad av nedsatt nyrefunksjon.
Amlodipin er ikke dialyserbar.
Administrering: Tabletten kan ikke deles i to like doser, men kan deles for å lette
svelging. Kan tas med eller uten mat.
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for dihydropyridinderivater,
amlodipin eller øvrige innholdsstoffer. Alvorlig hypotensjon. Sjokk
(inkl. kardiogent sjokk). Venstre ventrikkels utløpsobstruksjon (f.eks.
alvorlig aortastenose). Hemodynamisk ustabil hjertesvikt etter akutt
hjerteinfarkt.
Forsiktighetsregler:
Sikkerhet og effekt ved hypertensiv krise er
ikke fastslått. Pasienter med hjertesvikt bør behandles med forsiktighet.
Amlodipin kan ha liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre
bil eller bruke maskiner, og forsiktighet anbefales, spesielt ved
behandlingsstart.
Interaksjoner:
Kraftige eller moderate CYP 3A4-hemmere (f.eks.
proteasehemmere, azolantimykotika, makrolider som erytromycin eller
klaritromycin, verapamil eller diltiazem) kan gi betydelig økt amlodipineksponering.
Klinisk betydning av disse farmakokinetiske variasjonene kan være
mer uttalt hos eldre. Klinisk monitorering og dosejustering kan være
nødvendig. Samtidig bruk av CYP 3A4-indusere (f.eks. rifampicin, Hypericum
perforatum) kan gi lavere plasmakonsentrasjon av amlodipin og amlodipin
bør brukes med forsiktighet sammen med disse. Inntak av grapefrukt
eller grapefruktjuice anbefales ikke da biotilgjengeligheten av amlodipin
kan øke og gi forsterkede blodtrykkssenkende effekter. Hos dyr er
det observert dødelig ventrikulær fibrillering og kardiovaskulær kollaps
i forbindelse med hyperkalemi, etter administrering av verapamil og
i.v. dantrolen. Samtidig administrering av kalsiumblokkere, slik som
amlodipin, bør unngås hos pasienter som er utsatt for malign hypertermi
og ved behandling av malign hypertermi, pga. risiko for hyperkalemi.
Blodtrykkssenkende effekt av amlodipin kommer i tillegg til blodtrykkssenkende
effekt av andre antihypertensiver. Amlodipin påvirker ikke farmakokinetikken
til atorvastatin, digoksin, warfarin eller ciklosporin.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Fertilitet: Reversible biokjemiske
endringer i sædcelle-hodet er rapportert hos enkelte pasienter behandlet
med kalsiumblokkere. Kliniske data er utilstrekkelige mht. potensiell
effekt av amlodipin på fertilitet. I en studie på rotte, ble det vist
negative effekter på fertilitet hos hannrotter.
Overgang i placenta: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke
fastslått. I dyrestudier er reproduksjonstoksisitet observert ved
høye doser. Bruk under graviditet anbefales bare hvis det ikke finnes
et tryggere alternativ, og når sykdommen i seg selv utgjør en større
risiko for moren og fosteret.
Overgang i morsmelk: Ukjent. Ved beslutning om å fortsette/avbryte
amming/behandling, bør fordelen ved amming/behandling tas i betraktning.
Bivirkninger:
Amlodipin er vanligvis godt tolerert.
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Abdominalsmerter, kvalme.
Hjerte/kar: Flushing, palpitasjoner. Muskel-skjelettsystemet: Ankelhevelser.
Nevrologiske: Søvnighet, svimmelhet, hodepine (særlig i begynnelsen
av behandlingen). Øvrige: Ødem, tretthet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Oppkast, dyspepsi, endrede
tarmforhold (inkl. diaré og forstoppelse), munntørrhet. Hjerte/kar:
Hypotensjon. Hud: Alopesi, purpura, hudmisfarging, hyperhidrose, kløe,
utslett, eksantem. Kjønnsorganer/bryst: Impotens, gynekomasti. Luftveier:
Dyspné, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, muskelkramper,
ryggsmerter. Nevrologiske: Tremor, dysgeusi, synkope, hypoestesi,
parestesi. Nyre/urinveier: Vannlatingsforstyrrelser, nattlig vannlating,
økt vannlatingsfrekvens. Psykiske: Søvnløshet, humørforandringer (inkl.
angst), depresjon. Undersøkelser: Vektøkning, vektreduksjon. Øre:
Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelser (inkl. diplopi). Øvrige: Brystsmerter,
asteni, smerte, utilpasshet.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Psykiske: Forvirring.
Svært sjeldne
(<1/10 000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni.
Endokrine: Hyperglykemi. Gastrointestinale: Pankreatitt, gastritt,
gingival hyperplasi. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, arytmier (inkl. bradykardi,
ventrikulær takykardi og atrieflimmer), vaskulitt. Hud: Angioødem,
erythema multiforme, urticaria, eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons
syndrom, Quinckes ødem, fotosensitivitet. Immunsystemet: Allergiske
reaksjoner. Lever/galle: Hepatitt, gulsott, forhøyede leverenzymer
(oftest sammen med kolestase). Luftveier: Hoste. Nevrologiske: Hypertoni,
perifer nevropati.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Erfaring med tilsiktede overdoser er begrenset.
Tilgjengelig data antyder at store overdoser kan resultere i uttalt
perifer vasodilatasjon og mulig reflekstakykardi. Det er rapportert
om uttalt og sannsynlig forlenget systemisk hypotensjon, inkl. sjokk
med fatalt resultat.
Behandling:
Klinisk signifikant hypotensjon pga. overdose
med amlodipin krever aktiv kardiovaskulær overvåking, inkl. hyppig
overvåking av hjerte- og lungefunksjonen, heving av ekstremitetene
og oppmerksomhet på sirkulerende væskevolum og urinproduksjon. En
vasokonstriktor kan være nyttig for å gjenopprette kartonus og blodtrykk,
forutsatt at det ikke er kontraindisert. Kalsiumglukonat i.v. kan
være nyttig for å reversere effekten av kalsiumkanalblokaden. Mageskylling
kan være effektivt i visse tilfeller. Administrering av aktivt kull
til friske straks eller inntil 2 timer etter inntak av 10 mg amlodipin,
har vist reduksjon i amlodipinabsorpsjonen. Siden amlodipin har høy
grad av proteinbinding, har dialyse trolig ingen virkning.
Se Giftinformasjonens anbefalinger C08C A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Kalsiumantagonist, dihydropyridinderivat.
Virkningsmekanisme:
Hemmer transmembraninfluks av kalsiumioner
til glatt muskulatur i hjerte og blodkar. Antihypertensiv effekt skyldes
en direkteavslappende effekt på glatt muskulatur i blodkar. Nøyaktig
mekanisme for effekt på angina er ikke fullstendig klarlagt, men total
iskemisk belastning reduseres vha. 2 effekter: 1) Dilatasjon av perifere
arterioler, som reduserer total perifer motstand (afterload) som hjertet
arbeider mot. 2) Dilatasjon av hovedkoronararteriene og koronare arterioler,
både i normale og iskemiske områder, som øker myokardoksygenforsyning
ved koronare arteriespasmer (Prinzmetals eller variantangina). Hos
pasienter med hypertensjon gir dosering 1 gang daglig reduksjon av
både liggende og stående blodtrykk over 24-timers intervall. Pga.
langsomt innsettende virkning er det liten fare for akutt hypotensjon.
Hos pasienter med angina gir dosering 1 gang daglig både økt total
arbeidskapasitet, tid til anginaanfall og tid til 1 mm ST-segmentdepresjon,
og reduserer hyppigheten av anginaanfall samt forbruk av nitroglyserin.
Amlodipin har ikke vist metabolske bivirkninger eller forandringer
i plasmalipider, og kan brukes ved astma, diabetes og urinsyregikt.
Bruk hos pasienter med etablert koronarsykdom (CAD) indikerer at amlodipinbehandling
er forbundet med færre sykehusinnleggelser grunnet angina og færre
revaskulariseringsprosedyrer hos pasienter med CAD. Hos hjertesviktpasienter
med NYHA-klasse II-IV forverres ikke arbeidstoleranse, venstre ventrikkel
ejeksjonsfraksjon eller kliniske symptomer. Hos NYHA-klasse III-IV-pasienter
på standardbehandling i tillegg til amlodipin sees ingen forhøyet
risiko for mortalitet eller kombinert mortalitet og morbiditet.
Absorpsjon:
Maks. plasmakonsentrasjon etter 6-12 timer.
Absolutt biotilgjengelighet er estimert til 64-80% og påvirkes ikke
av matinntak.
Proteinbinding:
Ca. 97,5% in vitro.
Fordeling:
Distribusjonsvolum ca. 21 liter/kg.
Halveringstid:
35-50 timer, opprettholdes med 1 dose daglig.
Amlodipinclearance reduseres med påfølgende økning i AUC og halveringstid
ved nedsatt leverfunksjon og hos eldre. AUC øker med ca. 40-60% ved
nedsatt leverfunksjon.
Metabolisme:
Metaboliseres i stor grad i lever til inaktive
metabolitter.
Utskillelse:
10% uforandret og 60% som metabolitter i urin.
Sist endret: 18.95.2012
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV:
27.03.2012
Preparater A-Z
Står ikke på WADAs dopingliste
