Normorix mite

Nycomed Pharma

Diuretikum med kaliumsparende komponent.

ATC-nr.: C03E A01

Reseptgruppe C. Reseptbelagt preparat.T




TABLETTER: Hver tablett inneh.: Hydrochlorothiazid. 25 mg, amilorid. hydrochlorid. 2,5 mg, lactos. 30 mg, const. q.s.


Indikasjoner: 

Sykdomstilstander hvor tiazidbehandling er indisert og hvor profylakse mot kaliumtap er ønskelig: Kardialt betinget ødem, hypertensjon, levercirrhose med ascites og ødem.

Dosering: 

Kan brukes alene eller som tillegg til andre antihypertensiver. Dosereduksjoner kan være nødvendig ved kombinasjonsterapi. Vekttapet, blodtrykksreduksjonen og serumelektrolyttnivået bør bestemme doseringen. Etter initial diurese er vanligvis et vekttap på 0,5-1,0 kg daglig mest tilfredsstillende. Maks. døgndose: 4 tabletter. Kardialt betinget ødem: Initialt: 1-2 tabletter daglig. Dosen kan deretter justeres oppad eller nedad ved behov. Optimal dosering bestemmes av diuresesvaret og serumkaliumnivået. Når initial diurese er oppnådd bør vedlikeholdsdosen reduseres hvis mulig. Doseringen kan være intermitterende. Hos eldre pasienter og pasienter med redusert nyrefunksjon kan 1 tablett daglig gi tilfredsstillende kontroll. Hypertensjon: ½-2 tabletter daglig. Laveste dose for nødvendig respons. Levercirrhose med ascites: Behandlingen bør startes med 1 tablett daglig. Om nødvendig økes dosen gradvis inntil effektiv diurese oppnås (se ovenfor). Vedlikeholdsdose kan være lavere enn den som er nødvendig for å starte diuresen. Den daglige dose bør derfor minskes om mulig når pasientens vekt er stabilisert.

Kontraindikasjoner: 

Hyperkalemi (serumkalium >5,5 mmol/liter), bruk av andre kaliumsparende medikamenter eller kaliumsalter. Anuri, alvorlig nyre- og leversvikt, hyponatremi, hyperkalsemi, behandlingsrefraktær hypokalemi, Addisons sykdom, symptomatisk hyperurikemi. Kjent overfølsomhet for medikamentet. Hypertensjon under graviditet og amming.

Forsiktighetsregler: 

Hyperkalemi (serumkalium >5,5 mmol/liter) kan forekomme særlig hos eldre pasienter, diabetikere, hospitaliserte pasienter med levercirrhose eller kardiale ødemer med kjent nyreaffeksjon. Slike pasienter må kontrolleres nøye med henblikk på laboratoriemessige eller elektrokardiografiske tegn på hyperkalemi. Dødsfall har vært rapportert hos slike pasienter. Behandling av hyperkalemi: Seponer preparatet straks, og hvis «falsk hyperkalemi» er utelukket, iverksett tiltak for å redusere plasmakaliumnivået. Azotemi kan utløses eller forverres av hydroklortiazid. Kumulativ effekt av medikasjonen kan forekomme hos pasienter med dårlig nyrefunksjon. Nyrefunksjonen bør kontrolleres før terapi institueres. Særlig er dette viktig hos eldre. Dersom økende azotemi og oliguri forekommer, bør preparatet seponeres. Diabetes mellitus: Hyperkalemi har oppstått hos diabetespasienter ved amiloridbehandling, særlig ved nyresvikt eller prerenal azotemi. Nyrefunksjonen bør kontrolleres før terapi. Preparatet seponeres minst 3 dager før i.v. glukosetoleranseprøve. Hydroklortiazid kan påvirke insulinbehovet. Latent diabetes kan bli manifest under tiazidbehandling. Metabolsk eller respiratorisk acidose: Hos alvorlig syke pasienter, der respiratorisk eller metabolsk acidose kan opptre, f.eks. pasienter med kardiopulmonale sykdommer og pasienter med dekompensert diabetes, bør antikaliuretisk behandling startes med forsiktighet under nøye overvåkning. Pasienter med leversykdom må følges nøye. Hyponatremi og hypokloremi kan forekomme. Klormangel kan rettes ved bruk av ammoniumklorid (ikke hos pasienter med leversykdom), og forhindres vanligvis ved et nær normalt saltinntak. Reversibel økning av plasmaurinstoff er rapportert hos pasienter med kraftig væskeutskillelse, særlig alvorlig syke pasienter. Nøyaktig kontroll av serumelektrolytter og -urinstoff er anbefalt. Kalsiumutskillelsen kan reduseres av tiazider. Preparatet bør seponeres før parathyreoideatest. Hyperurikemi eller akutt urinsyregikt kan opptre pga. tiazidbehandling. Eksacerbasjon eller aktivering av systemisk lupus erythematosus er blitt rapportert ved bruk av tiazider. Anbefales ikke brukt hos barn, da sikkerhet i denne aldersgruppe ikke er undersøkt.

Interaksjoner: 

Interagerer med diurektika pga. virkningen på elektrolytter, glukose, urinsyre (tiazider, furosemid, etakrynsyre), og via hemodynamiske, glomerulære og tubulære mekanismer. Reduserer effekten av antidiabetika og urikosurika. Øker virkningen av digitalisglykosider. NSAIDs nedsetter effekten av diuretika (gjelder i begrenset grad sulindak). Stor fare for overdosering under vedlikeholdsbehandling av litium pga. redusert ekskresjon. Litium kan også medføre nedsatt diuretisk effekt og kombinasjonen bør vanligvis unngås. Ved samtidig bruk må litiumverdiene kontrolleres regelmessig. Kaliumsparende diuretika gir hyperkalemi og økt risiko for tetrasyklinindusert ureastigning (neppe doksysyklin) og hemmet tubulær reabsorpsjon av digoksin (spironolakton). Salbutamol og terbutalin kan gi hypokalemi. Økt risiko for hypokalemi når amilorid gis sammen med ACE-hemmere. Ved samtidig bruk bør serumkalium følges nøye.
Vis DRUID-interaksjoner for C03E A01 utvid

Gå til DRUID-analyse


Graviditet/Amming:

Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Hydroklortiazid skal ikke brukes ved preeklampsi. Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling av gravide må bare skje på streng indikasjon. Overgang i morsmelk: Hydroklortiazid går over i morsmelk og kan hemme laktasjonen. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved terapeutiske doser. Preparatet skal derfor ikke brukes ved amming.

Bivirkninger:

Vanligst forekommende er hodepine (ca. 8%) samt kvalme/appetittløshet, svakhet, hudutslett og svimmelhet (samtlige ca. 3%). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, buksmerter. Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Eksantem, kløe. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Smerter i ekstremitetene. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperurikemi. Øvrige: Svakhet, tretthet, nedsatt matlyst, hodepine, svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Mage-tarmforstyrrelser som dårlig smak i munnen, brekninger, metthetsfølelse, obstipasjon, flatulens, hikke, tørste, dyspepsi. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon, takykardi, angina pectoris. Luftveier: Nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, leddsmerter, rygg- og brystsmerter. Nevrologiske: Parestesier. Nyre/urinveier: Nokturi, dysuri, inkontinens. Psykiske: Søvnforstyrrelser, nervøsitet, depresjon, mental forvirring. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, gikt, elektrolyttforstyrrelser inkl. hyponatremi. Øye: Synsforstyrrelser. Øvrige: Impotens. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi, agranulocytose, aplastisk anemi. Gastrointestinale: Mage-tarmblødning. Hud: Rødme, fotosensibilitet, vaskulitt. Lever/galle: Gulsott (gallestase). Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser. Øvrige: Synkope, anafylaktisk reaksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning:

Se Giftinformasjonens anbefalinger C03E A01.

Egenskaper:

Klassifisering: Diuretikum/antihypertensiv som kombinerer den natriuretiske effekt av hydroklortiazid med den kalium- og magnesiumsparende effekt av amilorid. Virkningsmekanisme: Hydroklortiazid hemmer tubulær reabsorpsjon av natrium og klor. Amilorid hemmer utskiftningen av natrium mot kalium i distale tubuli, og reduserer eller hindrer det kaliumtap som hydroklortiazid forårsaker. Økt urinutskillelse av magnesium, som forårsakes av hydroklortiazid, minsker ved samtidig tilførsel av amilorid. Hydroklortiazid og amilorid har motsatt virkning på hydrogenionutskillelsen. Forstyrrelser i syre-baselikevekten forekommer derfor sjeldnere enn om hydroklortiazid gis alene. Natriumutskillelsen øker i overkant av det som er forventet ved ren additiv effekt av de to komponenter. Absorpsjon: Både hydroklortiazid og amilorid absorberes relativt raskt og diuretisk effekt sees innen 2 timer. Maks. effekt nås etter ca. 4 timer. Effektiv diuretisk effekt vedvarer 6-12 timer, og kan påvises i ca. 24 timer. Den kaliumsparende effekten av amilorid er tydelig innen 2 timer, og er maks. etter 6-10 timer og påvisbar i 24 timer. Halveringstid: Hydroklortiazid: 5½-15 timer. Amilorid 6-9 timer. Utskillelse: Begge stoffer utskilles hovedsakelig via nyrene.

Sist endret: 08.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


  

Normorix mite, TABLETTER:

StyrkePakningVarenrPrisRefusjonSPC
100 stk. (boks) 097246kr 53,90C03EA01_1SPC