TABLETTER: Hver tablett inneh.: Hydrochlorothiazid.
25 mg, amilorid. hydrochlorid. 2,5 mg, lactos. 30 mg, const. q.s.
Indikasjoner:
Sykdomstilstander hvor tiazidbehandling er
indisert og hvor profylakse mot kaliumtap er ønskelig: Kardialt betinget
ødem, hypertensjon, levercirrhose med ascites og ødem.
Dosering:
Kan brukes alene eller som tillegg til andre
antihypertensiver. Dosereduksjoner kan være nødvendig ved kombinasjonsterapi.
Vekttapet, blodtrykksreduksjonen og serumelektrolyttnivået bør bestemme
doseringen. Etter initial diurese er vanligvis et vekttap på 0,5-1,0
kg daglig mest tilfredsstillende. Maks. døgndose: 4 tabletter.
Kardialt betinget ødem: Initialt: 1-2 tabletter daglig.
Dosen kan deretter justeres oppad eller nedad ved behov. Optimal dosering
bestemmes av diuresesvaret og serumkaliumnivået. Når initial diurese
er oppnådd bør vedlikeholdsdosen reduseres hvis mulig. Doseringen
kan være intermitterende. Hos eldre pasienter og pasienter med redusert
nyrefunksjon kan 1 tablett daglig gi tilfredsstillende kontroll.
Hypertensjon: ½-2 tabletter daglig. Laveste dose for
nødvendig respons.
Levercirrhose med ascites: Behandlingen
bør startes med 1 tablett daglig. Om nødvendig økes dosen gradvis
inntil effektiv diurese oppnås (se ovenfor). Vedlikeholdsdose kan
være lavere enn den som er nødvendig for å starte diuresen. Den daglige
dose bør derfor minskes om mulig når pasientens vekt er stabilisert.
Kontraindikasjoner:
Hyperkalemi (serumkalium >5,5 mmol/liter),
bruk av andre kaliumsparende medikamenter eller kaliumsalter. Anuri,
alvorlig nyre- og leversvikt, hyponatremi, hyperkalsemi, behandlingsrefraktær
hypokalemi, Addisons sykdom, symptomatisk hyperurikemi. Kjent overfølsomhet
for medikamentet. Hypertensjon under graviditet og amming.
Forsiktighetsregler:
Hyperkalemi (serumkalium >5,5
mmol/liter) kan forekomme særlig hos eldre pasienter, diabetikere,
hospitaliserte pasienter med levercirrhose eller kardiale ødemer med
kjent nyreaffeksjon. Slike pasienter må kontrolleres nøye med henblikk
på laboratoriemessige eller elektrokardiografiske tegn på hyperkalemi.
Dødsfall har vært rapportert hos slike pasienter.
Behandling
av hyperkalemi: Seponer preparatet straks, og hvis «falsk
hyperkalemi» er utelukket, iverksett tiltak for å redusere plasmakaliumnivået.
Azotemi kan utløses eller forverres av hydroklortiazid. Kumulativ
effekt av medikasjonen kan forekomme hos pasienter med dårlig nyrefunksjon.
Nyrefunksjonen bør kontrolleres før terapi institueres. Særlig er
dette viktig hos eldre. Dersom økende azotemi og oliguri forekommer,
bør preparatet seponeres.
Diabetes mellitus: Hyperkalemi
har oppstått hos diabetespasienter ved amiloridbehandling, særlig
ved nyresvikt eller prerenal azotemi. Nyrefunksjonen bør kontrolleres
før terapi. Preparatet seponeres minst 3 dager før i.v. glukosetoleranseprøve.
Hydroklortiazid kan påvirke insulinbehovet. Latent diabetes kan bli
manifest under tiazidbehandling.
Metabolsk eller respiratorisk
acidose: Hos alvorlig syke pasienter, der respiratorisk eller
metabolsk acidose kan opptre, f.eks. pasienter med kardiopulmonale
sykdommer og pasienter med dekompensert diabetes, bør antikaliuretisk
behandling startes med forsiktighet under nøye overvåkning. Pasienter
med leversykdom må følges nøye. Hyponatremi og hypokloremi kan forekomme.
Klormangel kan rettes ved bruk av ammoniumklorid (ikke hos pasienter
med leversykdom), og forhindres vanligvis ved et nær normalt saltinntak.
Reversibel økning av plasmaurinstoff er rapportert hos pasienter med
kraftig væskeutskillelse, særlig alvorlig syke pasienter. Nøyaktig
kontroll av serumelektrolytter og -urinstoff er anbefalt. Kalsiumutskillelsen
kan reduseres av tiazider. Preparatet bør seponeres før parathyreoideatest.
Hyperurikemi eller akutt urinsyregikt kan opptre pga. tiazidbehandling.
Eksacerbasjon eller aktivering av systemisk lupus erythematosus er
blitt rapportert ved bruk av tiazider. Anbefales ikke brukt hos barn,
da sikkerhet i denne aldersgruppe ikke er undersøkt.
Interaksjoner:
Interagerer med diurektika pga. virkningen
på elektrolytter, glukose, urinsyre (tiazider, furosemid, etakrynsyre),
og via hemodynamiske, glomerulære og tubulære mekanismer. Reduserer
effekten av antidiabetika og urikosurika. Øker virkningen av digitalisglykosider.
NSAIDs nedsetter effekten av diuretika (gjelder i begrenset grad sulindak).
Stor fare for overdosering under vedlikeholdsbehandling av litium
pga. redusert ekskresjon. Litium kan også medføre nedsatt diuretisk
effekt og kombinasjonen bør vanligvis unngås. Ved samtidig bruk må
litiumverdiene kontrolleres regelmessig. Kaliumsparende diuretika
gir hyperkalemi og økt risiko for tetrasyklinindusert ureastigning
(neppe doksysyklin) og hemmet tubulær reabsorpsjon av digoksin (spironolakton).
Salbutamol og terbutalin kan gi hypokalemi. Økt risiko for hypokalemi
når amilorid gis sammen med ACE-hemmere. Ved samtidig bruk bør serumkalium
følges nøye.
Gå til DRUID-analyse
Graviditet/Amming:
Se Kontraindikasjoner.
Overgang i placenta: Hydroklortiazid skal ikke brukes ved preeklampsi.
Farmakodynamiske effekter som elektrolyttforstyrrelser, redusert plasmavolum
og neonatal trombocytopeni kan være skadelig for fosteret. Behandling
av gravide må bare skje på streng indikasjon.
Overgang i morsmelk: Hydroklortiazid går over i morsmelk og kan
hemme laktasjonen. Det er sannsynlig at barn som ammes påvirkes ved
terapeutiske doser. Preparatet skal derfor ikke brukes ved amming.
Bivirkninger:
Vanligst forekommende er hodepine (ca. 8%)
samt kvalme/appetittløshet, svakhet, hudutslett og svimmelhet (samtlige
ca. 3%).
Vanlige (≥1/100 til <1/10):
Gastrointestinale: Kvalme, diaré, buksmerter.
Hjerte/kar: Arytmi. Hud: Eksantem, kløe. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet:
Smerter i ekstremitetene. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi, hyperurikemi.
Øvrige: Svakhet, tretthet, nedsatt matlyst, hodepine, svimmelhet.
Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Gastrointestinale: Mage-tarmforstyrrelser som
dårlig smak i munnen, brekninger, metthetsfølelse, obstipasjon, flatulens,
hikke, tørste, dyspepsi. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon, takykardi,
angina pectoris. Luftveier: Nesetetthet. Muskel-skjelettsystemet:
Muskelkramper, leddsmerter, rygg- og brystsmerter. Nevrologiske: Parestesier.
Nyre/urinveier: Nokturi, dysuri, inkontinens. Psykiske: Søvnforstyrrelser,
nervøsitet, depresjon, mental forvirring. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering,
gikt, elektrolyttforstyrrelser inkl. hyponatremi. Øye: Synsforstyrrelser.
Øvrige: Impotens.
Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000):
Blod/lymfe: Trombocytopeni, hemolytisk anemi,
agranulocytose, aplastisk anemi. Gastrointestinale: Mage-tarmblødning.
Hud: Rødme, fotosensibilitet, vaskulitt. Lever/galle: Gulsott (gallestase).
Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Stoffskifte/ernæring: Elektrolyttforstyrrelser.
Øvrige: Synkope, anafylaktisk reaksjon.
Rapportering av bivirkninger
Overdosering/Forgiftning:
Se Giftinformasjonens anbefalinger C03E A01.
Egenskaper:
Klassifisering: Diuretikum/antihypertensiv som kombinerer den
natriuretiske effekt av hydroklortiazid med den kalium- og magnesiumsparende
effekt av amilorid.
Virkningsmekanisme:
Hydroklortiazid hemmer tubulær reabsorpsjon
av natrium og klor. Amilorid hemmer utskiftningen av natrium mot kalium
i distale tubuli, og reduserer eller hindrer det kaliumtap som hydroklortiazid
forårsaker. Økt urinutskillelse av magnesium, som forårsakes av hydroklortiazid,
minsker ved samtidig tilførsel av amilorid. Hydroklortiazid og amilorid
har motsatt virkning på hydrogenionutskillelsen. Forstyrrelser i syre-baselikevekten
forekommer derfor sjeldnere enn om hydroklortiazid gis alene. Natriumutskillelsen
øker i overkant av det som er forventet ved ren additiv effekt av
de to komponenter.
Absorpsjon:
Både hydroklortiazid og amilorid absorberes
relativt raskt og diuretisk effekt sees innen 2 timer. Maks. effekt
nås etter ca. 4 timer. Effektiv diuretisk effekt vedvarer 6-12 timer,
og kan påvises i ca. 24 timer. Den kaliumsparende effekten av amilorid
er tydelig innen 2 timer, og er maks. etter 6-10 timer og påvisbar
i 24 timer.
Halveringstid:
Hydroklortiazid: 5
½-15 timer. Amilorid
6-9 timer.
Utskillelse:
Begge stoffer utskilles hovedsakelig via nyrene.
Sist endret: 08.11.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)