Forsiktighetsregler: 

Barn som behandles med somatropin bør regelmessig vurderes av spesialist. Stimulering av skjelettvekst hos barn kan kun forventes inntil epifyselukking. Veksthormonmangel hos voksne er en livslang sykdom og bør derfor behandles deretter. Det er imidlertid begrenset erfaring med behandling av veksthormonmangel utover 5 år og hos pasienter >60 år. Hos kortvokste barn født SGA bør andre medisinske årsaker eller annen behandling som kan forklare vekstmangelen utelukkes, før behandling med veksthormon iverksettes. Begrenset erfaring med å begynne behandling av kortvokste barn født SGA, som nærmer seg puberteten. Det anbefales derfor ikke å begynne behandlingen nær pubertetsstart. Erfaring med pasienter med Silver-Russels syndrom er begrenset. Det anbefales å følge veksten av hender og føtter hos pasienter med Turners syndrom som behandles med veksthormon, og dosereduksjon bør vurderes ved økt vekst. Jenter med Turners syndrom har generelt økt risiko for otitis media, og undersøkelse av ørene minst 1 gang i året anbefales. Doseringen til barn med kronisk nyresvikt er individuell og må justeres i samsvar med individuell respons. Vekstforstyrrelser bør klarlegges før behandling iverksettes ved å følge veksten under optimal behandling av nyresykdom i minst ett år. Konservativ behandling av uremi bør fortsettes og om nødvendig bør dialyse opprettholdes under somatropinterapi. Nyrefunksjon hos pasienter med kronisk nyresvikt bør observeres mht. et betydelig fall eller stigning i glomerulær filtrasjonshastighet. Prader-Willis syndrom: Plutselig død er rapportert etter oppstart med veksthormonbehandling hos pasienter med Prader-Willis syndrom, som hadde én eller flere av følgende risikofaktorer: Alvorlig fedme, tidligere øvre luftveisobstruksjon, søvnapné eller uidentifisert luftveisinfeksjon. Malign sykdom: Pasienter som har oppnådd komplett remisjon etter malign sykdom bør følges nøye mht. tilbakefall etter oppstart av somatropinbehandling. Leukemi er rapportert hos en liten gruppe pasienter med veksthormonmangel, og noen av disse ble behandlet med somatropin. Det er imidlertid ikke belegg for at leukemiinsidensen er økt hos de som får veksthormon og som er uten predisponerende faktorer. Intrakraniell hypertensjon: I tilfeller med alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser, kvalme og/eller oppkast anbefales det å utføre fundoskopi med henblikk på papillødem. Ved papillødem bør diagnosen benign intrakraniell hypertensjon vurderes, og hvis mulig bør somatropinbehandlingen avbrytes. Nøye overvåkning av symptomer på intrakraniell hypertensjon er nødvendig dersom somatropinbehandlingen gjenopptas. Pasienter med veksthormonmangel sekundært til intrakraniell lesjon, bør undersøkes regelmessig for progresjon eller residiv av underliggende sykdomsprosess. Thyreoideafunksjon: Veksthormon øker den ekstratyreoidale omdannelsen av T₄ til T₃ og kan med dette avdekke begynnende hypotyreoidisme. Thyreoideafunksjonen bør derfor overvåkes hos alle pasienter. Ved hypopituitarisme må standard substitusjonsbehandling overvåkes nøye ved administrering av somatropinbehandling. Ved progressiv sykdom i hypofysen kan hypotyreose utvikles. Pasienter med Turners syndrom har økt risiko for å utvikle primær hypotyreose, assosiert med antityreoide antistoffer. Hypotyreose påvirker responsen på somatropinbehandlingen, og det bør foretas regelmessige thyreoideafunksjonstester og substitusjon med thyreoideahormon når indisert. Skoliose: Skoliose kan utvikles hos alle barn som vokser fort. Tegn på skoliose bør undersøkes under behandlingen. Behandling med veksthormon øker imidlertid ikke hyppigheten eller alvorlighetsgraden av skoliose. Blodglukose og isulinsensitivitet: Pasienten bør overvåkes for tegn på glukoseintoleranse da somatropin kan redusere insulinsensitiviteten. Ved diabetes mellitus kan det være nødvendig å justere insulindosen etter behandlingsstart med somatropin. Pasienter med diabetes eller glukoseintoleranse bør overvåkes nøye ved somatropinbehandling. Ved Turners syndrom og hos kortvokste barn født SGA anbefales det å måle fastende insulin- og blodglukosenivå før behandling iverksettes og deretter 1 gang årlig. Ved økt risiko for diabetes mellitus (f.eks. familiær diabetes, overvekt, alvorlig insulinresistens, acanthosis nigricans) bør oral glukosetoleransetest (OGTT) foretas. Hvis diabetes konstateres, skal behandling med veksthormon ikke iverksettes. Somatropin har vist seg å påvirke karbohydratstoffskiftet og pasientene bør derfor observeres for tegn på glukoseintoleranse. IGF-1: Ved Turners syndrom og hos kortvokste barn født SGA anbefales det å måle IGF-1 før behandlingsstart og deretter 2 ganger årlig. Hvis IGF-1 ved gjentatte målinger overstiger +2 SD sammenlignet med normale nivåer i forhold til alder og pubertal status, bør dosen reduseres for å oppnå IGF-1 nivå innen normalområdet. En del av den oppnådde vekstøkningen ved behandling av barn født SGA kan gå tapt, dersom behandlingen avbrytes innen slutthøyde er oppnådd. Antistoffer: En liten prosentandel av pasientene kan utvikle antistoffer mot somatropin. Bindingskapasiteten til disse antistoffene er lav og det er ingen effekt på veksthastigheten. Test for antistoffer mot somatropin bør utføres hos alle pasienter som ikke responderer på behandling. Akutt kritisk sykdom: Hos pasienter med akutt kritisk sykdomstilstand som følge av komplikasjoner etter åpen hjerte- eller bukkirurgi, multiple traumer eller akutt respirasjonssvikt, og behandlet med høye doser somatropin (5,3-8 mg/dag), er det sett økt dødelighet, se Kontraindikasjoner. Sikkerheten for fortsatt behandling med veksthormon hos pasienter som får substitusjonsbehandling ved godkjente indikasjoner og som samtidig får ovennevnte komplikasjoner er ikke fastsatt. Potensiell fordel kontra risiko må derfor vurderes ved fortsatt behandling med veksthormon til akutt kritiske syke pasienter.