Preparater A-Z
Nitroven, INFUSJONSVÆSKE/OPPLØSNING/KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:
| Styrke | Pakning | Varenr | Pris | Refusjon | SPC |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 mg/ml | 50 ml (hettegl.) | 055475 | kr 105,40 | - |  |
Nitroven
Står ikke på WADAs dopinglisteINFUSJONSVÆSKE/OPPLØSNING/KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Glyseroltrinitrat 1 mg, glukosemonohydrat, saltsyre 10% (for pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner:
Ustabil angina pectoris (truende hjerteinfarkt). Hjertesvikt i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Blodtrykkskontroll før hjertekateterisering, samt før, under og etter «coronar bypass»-kirurgi.Dosering:
Dosering og behandlingstid er individuell. Det hemodynamiske svaret på nitroglycerin er individuelt og den kliniske effekten er bestemmende. Initial infusjonshastighet er 0,2-0,5 μg/kg/minutt. Fortsatt dosering er individuell og baseres på kontinuerlig kontroll av blodtrykk og puls. Om blodtrykk og hjertefrekvens er stabile etter 5 minutter, økes infusjonshastigheten hvert 5. minutt til klinisk effekt oppnås, bivirkninger inntreffer eller til blodtrykket har sunket med 10-15%. Infusjonsdoser over 2,5 μg/kg/minutt behøves sjelden ved angina pectoris og hjertesvikt, og ved kontrollert hypotensjon sjelden mer enn 10 μg/kg/minutt.
| Konsentrasjon | |
| 1 mg/ml | 0,2 mg/ml |
Dose | Infusjonshastighet | Infusjonshastighet |
0,2 | 0,01 | 0,06 |
0,5 | 0,03 | 0,15 |
2,5 | 0,15 | 0,75 |
10 | 0,6 | 3 |
Kontraindikasjoner:
Overfølsomhet for nitrater og relaterte organiske nitratforbindelser. Alvorlig hypotensjon og hypovolemi. Hjertetamponade. Konstriktiv perikarditt. Obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati. Økt intrakranielt trykk. Samtidig behandling med fosfodiesterasehemmere, f.eks. sildenafil (se Interaksjoner).Forsiktighetsregler:
Bør kun gis til sengeliggende pasienter i sykehus. Dosen justeres etter blodtrykket. Ved hypotensjon stanses infusjonen midlertidig, bena heves og ev. gis volumterapi. Hvis behandlingen skal fortsette på tross av lavt blodtrykk, bør en følge timediuresen og bruke sentral hemodynamisk overvåkning. Nitratutløst blodtrykksfall sees ofte ved ferskt hjerteinfarkt. Særlig forsiktighet bør utvises til pasienter med hodetraume og cerebral blødning. Forsiktighet bør utvises ved arteriell hypoksemi som skyldes alvorlig anemi da biotransformasjon av glyseroltrinitrat er redusert. Pasienter med hypoksemi og ubalansert ventilasjon/perfusjon pga. lungesykdommer eller iskemisk hjertefeil skal behandles med særskilt forsiktighet. Hos pasienter med angina pectoris, hjerteinfarkt eller cerebral iskemi kan nitrater forverre balansen mellom ventilasjon/perfusjon og føre til nedgang i arterielt partielt oksygentrykk. Nitrater kan gi blodtrykksfall og kraftig reduksjon av minuttvolumet hos pasienter med aortastenose og mitralstenose. Brukes med forsiktighet til pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon pga. redusert eliminasjon av glyseroltrinitrat. Brå seponering/nedtrapping bør unngås pga. risiko for angina pectoris-anfall og overlappende behandling bør igangsettes.Interaksjoner:
Samtidig bruk av nitrater, (f.eks. glyseroltrinitrat) og visse legemidler (fosfodiesterasehemmere) for behandling av erektil dysfunksjon eller pulmonal arteriell hypertensjon, øker den hypotensive virkningen og samtidig administrering må derfor unngås (se Kontraindikasjoner). Dersom en pasient som behandles for erektil dysfunksjon eller pulmonal arteriell hypertensjon med fosfodiesterasehemmere trenger et nitrat med rask effekt (f.eks. ved et akutt anfall av angina pectoris), må vedkommende straks innlegges på sykehus. Samtidig bruk av trisykliske antidepressiver og alkohol og behandling med vasodilaterende midler, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, betablokkere, diuretika og andre antihypertensiver kan potensere den blodtrykkssenkende effekten av glyseroltrinitrat. Glyseroltrinitrat kan øke biotilgjengeligheten av dihydroergotamin. Hos pasienter med koronar arteriesykdom kan dihydroergotamin antagonisere effekten av glyseroltrinitrat og føre til koronar vasokonstriksjon. Muligheten for at inntak av acetylsalisylsyre og NSAID kan redusere effekten av glyseroltrinitrat, kan ikke utelukkes. Høye doser glyseroltrinitrat kan nedsette effekten av heparin, og dosejustering kan være nødvendig.Graviditet/Amming:
Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier er heller ikke tilstrekkelige til å utrede reproduksjonstoksiske effekter. Skal bare brukes under graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko. Det er ikke klarlagt om barn som ammes kan få skadelige effekter. Bør derfor ikke brukes under amming.Bivirkninger:
De fleste bivirkningene er farmakologisk mediert og doseavhengige. I starten av behandlingen opptrer hodepine hos opptil 50% av pasientene. Dette skyldes preparatets kardilaterende effekt og forsvinner vanligvis i løpet av de første ukene. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Takykardi, hypotoni. Hud: Rødming. Øvrige: Hodepine, svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Methemoglobinemi. Øvrige: Besvimelse. Blodtrykkssenkning kan føre til reflektorisk takykardi, svimmelhet og besvimelse. Ved langvarig infusjon med høy dose kan methemoglobinemi oppstå.Overdosering/Forgiftning:
Symptomer: Hypotensjon med reflekstakykardi og hodepine, svakhet, svimmelhet og søvnighet, flushing, kvalme, brekninger og diaré. Ved høye doser kan man utvikle methemoglobinemi, cyanose, dyspné og takypné grunnet nitrittioner dannet ved metabolisme av glyseroltrinitrat. Ved svært høye doser kan økning i intrakranielt trykk med cerebrale symptomer oppstå. Ved kronisk overdosering er det målt en økning i methemoglobin-nivåer. Den kliniske relevansen er usikker. Behandling: Ved overdose: I tillegg til vanlige prosedyrer som ventrikkelskylling og å la pasienten ligge ned med bena høyt, må pasientens vitale parametre monitoreres under intensivbehandling og korrigeres etter behov. Ved kraftig hypotensjon og/eller sjokk bør volumsubstitusjon utføres. I tillegg kan noradrenalin og/eller dopamin infunderes som kardiovaskulær behandling. Administrering av adrenalin og lignende substanser er kontraindisert. Dersom methemoglobinemi utvikles kan følgende antidoter gis avhengig av alvorlighetsgrad: 1. Vitamin C: 1 g peroralt eller som natriumsalt IV. 2. Metylenblått: Opptil 50 ml av en 1% metylenblåttoppløsning IV. 3. Toluidinblått: Initial dose 2-4 ml/kg kroppsvekt, kun IV. Om nødvendig gjentas dosen 2 ml/kg kroppsvekt etter 1 time. 4. Oksygenbehandling, hemodialyse, utskiftningstransfusjon. Se Giftinformasjonens anbefalinger C01D A02.Egenskaper:
Klassifisering: Kardilaterende middel ved hjertesykdommer. Virkningsmekanisme: Virker avslappende på glatt muskulatur via dannelse av nitrogenoksid (NO) og c-GMP. Venedilatasjon gir økt venekapasitet og redusert tilbakestrøm av blod til hjertet. Spasmer i koronararterier avtar, og perifer karmotstand minker. Dette gir redusert volum- og trykkbelastning på hjertet, øker O2-tilførselen, minsker O2-behovet og bedrer perfusjon av subendokardiale cellelag truet av iskemi. Slagvolum kan bedres. Absorpsjon: Fullstendig. Utstrakt first pass-levermetabolisme så vel som spontan hydrolyse i blodet. Høy erytrocyttbinding og akkumulering til karvegg. Til tross for konstant dosering og konstante nitratnivåer synker effekten. Toleranseeffekten synker innen 24 timer etter seponering. Med intermitterende administrering er toleranse ikke observert. Proteinbinding: 60%. Fordeling: 3 liter/kg kroppsvekt. Halveringstid: 2-3 minutter. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 0,1-3 ng/ml. Metabolisme: Rask denitrering i lever og erytrocytter. Utskillelse: Hovedsakelig i urin (som inaktive metabolitter).Andre opplysninger:
Ved bruk av PVC-infusjonssett kan aktiv substans absorberes til PVC-plasten ved infusjon. Dette kan unngås ved å bruke polyetylen eller polytetrafluoretylentuber til infusjon.Sist endret: 19.08.2010
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
